Harald Seland Myhre

Harald Seland Myhre

17 år gammel språknerd fra Jessheim, for tiden på utveksling i Uruguay. Opptatt av menneskerettigheter, ytringsfrihet og miljø.

En kvinne koster bakken etter terrorangrepet i Mogadishu, Somalia Foto: AMISOM Photo / Tobin Jones (CC0 1.0)
En kvinne koster bakken etter terrorangrepet i Mogadishu, Somalia Foto: AMISOM Photo / Tobin Jones (CC0 1.0)

På lørdag sprengte en lastebilbombe i den somaliske hovedstaden Mogadishu. Mer enn 300 mennesker ble drept og minst 275 ble skadet. Ingen har tatt på seg ansvaret for angrepet, men alt tyder på at det var terrorgruppen Al-Shabaab som sto bak. Til tross for at dette var det dødeligste terrorangrepet i Somalias historie, og det dødeligste i verden hittil i 2017, har angrepet nesten ikke vært omtalt i norsk media. Hvorfor bryr vi oss ikke om Somalia?

Kaisa Haugen

Kaisa Haugen

Norsk-amerikaner med stor interesse for politikk, samfunn og menneskerettigheter. Går på Bybroen VGS i Trondheim, bor i Stjørdal.

Ikkevold skulptur utenfor FNs hovedkvarter i New York. Kilde: un.org
Ikkevold skulptur utenfor FNs hovedkvarter i New York. Kilde: un.org

Hvis du leser dette så betyr det sannsynligvis en ting, at det har skjedd enda en skyteepisode i USA. 

 

Denne teksten har jeg nemlig forberedt på forhånd fordi jeg som mange andre amerikanere, tror at vi kommer til å fortsette å ha slike voldelige hendelser frem til vi gjør noe med våpenkontrollen i landet vårt (eller rettere sagt mangelen på våpenkontroll).

 

Som de fleste av oss allerede vet, så står det lovfestet i den amerikanske grunnloven at vi amerikanere har rett til å bære våpen. Eller som vi kaller det ”our right to bear arms”.

Dette står i det andre avsnittet av grunnloven, altså ”The 2nd amendement”.

 

Og det er gjennom denne paragrafen folk med ekstreme holdninger eller mentale lidelser som ønsker å gjøre skade på andre får tilgang på våpen.

 

Den historiske bakgrunnen for ”The 2nd amendement” og hvordan det skal tolkes er det mye uenighet om.

Men uansett hvorfor den er der og uansett hvordan du vil tolke den så er det en ting jeg vil få frem.

 

Det amerikanske samfunnet har kommet veldig langt siden grunnloven trådde i kraft. Vi lever veldig annerledes i dag en vi gjorde da The 2nd amendement ble skrevet, og den har for lenge siden gått ut på dato.

Vi har nå et nytt samfunnsproblem, nemlig skyteepisoder.

 

Ja ,jeg vet hva du kommer til og si, ”but guns don’t kill people! People do!” og det er for såvidt sant, men det er også en veldig forenklet måte å se ting på.

 

Jeg er fullt klar over at det er mange andre faktorer som kan påvirke forekomsten av skyteepisoder i USA, men jeg tror fortsatt at våpen er et meget farlig redskap som er utviklet først og fremst for å gjøre skade, og dermed skal det ikke være verken min eller noen andre amerikaneres ”rett” til og bære våpen, det burde være et privilegium, kun gitt til folk som har bedre grunn til og bære våpen en at de ”teknisk sett har lov”.  Slik at vi som et samfunn klarer å hindre at individer som ønsker å gjøre skade på seg selv eller andre, ikke har lett tilgang på redskaper spesielt utviklet til og gjøre nettopp det.

 

Og hvis ikke dette er et godt nok til og overtale mine landsmenn så må de tenke på hvor mange amerikanere som mister livet sitt hvert år, ikke bare i skyteepisoder, men også i uhell som skyldes at barn eller folk som ikke har noe kunnskap om våpen får tilgang til dem.

 

Så blir vi nødt til og stille oss spørsmålet, hvis vi gjennom bedre regulering av våpen, potensielt kan forhindre at folk blir skadet eller mister livet sitt, er vi ikke pliktig til å i det minste prøve?

 

Og til de amerikanerne som fortsatt tror at dette er et for grovt inngrep i deres lovfestede rettigheter. vil jeg gjerne minne dere på noen av de første ordene skrevet i ditt kjære 2nd amendment er ”well regulated”.

 

Og for å være helt ærlig så er det ingen av oss sivile som faktisk trenger en Assault-rifle.

 

Harald Seland Myhre

Harald Seland Myhre

17 år gammel språknerd fra Jessheim, for tiden på utveksling i Uruguay. Opptatt av menneskerettigheter, ytringsfrihet og miljø.

Politi i Barcelona under folkeavstemningen Foto: Beverly Yuen Thompson (CC BY-NC 2.0)
Politi i Barcelona under folkeavstemningen Foto: Beverly Yuen Thompson (CC BY-NC 2.0)

I går, den 1. oktober, gikk innbyggerne i den spanske regionen Catalonia til valg i en folkeavstemning om selvstendighet. Regjeringen i Madrid hadde på forhånd erklært valget ulovlig og i strid med den spanske grunnloven. Da den katalanske regjeringen likevel valgte å gjennomføre valget, førte det til at spanske politistyrker gikk inn for å stoppe folkeavstemningen med makt.

Bani Singh

Bani Singh

Oslojente og Midtøsten-entusiast med brennende engasjement for både samfunns- og realfagsspørsmål. Mine hjertesaker dreier seg om flyktnings-, og sikkerhetspolitikk. Tyr som oftest til tastaturet når jeg blir forbanna.

En hjemløs kvinne som kaller seg selv "U" som ligger rett ved San Franciscos rådhus. Bilde: Brant Ward / The Chronicle
En hjemløs kvinne som kaller seg selv "U" som ligger rett ved San Franciscos rådhus. Bilde: Brant Ward / The Chronicle

Det er litt over en måned siden jeg flyttet til San Francisco. Storbyen byr på så mye, og som en ny borger prøver jeg å få med meg alt. Observasjoner, lukter, mennesker, lyder og andre sanser. Det er dog en ting jeg har lagt ekstra godt merke til, og det er situasjonen for hjemløse mennesker. Mens jeg sitter og skriver dette er det en hjemløs kvinne som står rett utenfor og tigger om penger. De fleste som går forbi ser hun ikke. Hun har vært her like lenge som meg: 6 timer. Hun står der med koppen i hånda og prøver å varme hendene i en halv genser. Det er umulig å ignorere, men ser man bare noen meter bort er det enda en, og enda en… Hvordan kan man endre noe som helst?

Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Girls wave and flash victory signs at a passing helicopter during a military parade in the western city of Zawiya, Libya, held to mark the anniversary of an uprising last year that cleared the way for the anti-Qadhafi forces' march on Tripoli. Foto: United Nations Photo   (CC BY-NC-ND 2.0)
Girls wave and flash victory signs at a passing helicopter during a military parade in the western city of Zawiya, Libya, held to mark the anniversary of an uprising last year that cleared the way for the anti-Qadhafi forces' march on Tripoli. Foto: United Nations Photo (CC BY-NC-ND 2.0)
I en urolig verden har landets to ledende politikere, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, vist liten politisk vilje til å se på migrasjonskrisens bakenforliggende årsaker. Selv under sist ukes generalforsamling i FN har ikke Norges statsminister Erna Solberg løftet konkrete løsninger på den brysomme flyktningekrisen.
I 2011 slapp norske F16-fly over 500 bomber over Libya, flere av disse i tettbygde strøk. I Libya-krigen handlet daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre og Høyres parlamentarisk leder Erna Solberg i god tro.
Mariat Pashaeva

Mariat Pashaeva

Er ei jente fra Lyngdal, med stor interesse for både barns-og kvinners rettigheter. Smiler for det meste, men slår meg vrang hvis noe er urettferdig. Bruker for det meste av fritiden på masse latter og venner.

//UN Photo/Devra Berkowitz
//UN Photo/Devra Berkowitz

Noe vi mennesker kanskje ikke tenker over i hverdagen, er at vi i Norge fortsatt er preget av en ujevn maktfordeling. De aller fleste liker tanken om at Norge er et likestilt land, hvor både menn og kvinner har de samme rettighetene. Men spørsmålet er jo; er det virkelig slik i Norge? Er det slik i andre land? Har menn og kvinner lik lønn og like muligheter? Er det ikke rart at det fortsatt den dag i dag, i 2017, er kjønnsdelt når det blant annet kommer til arbeidsmarkedet?

Zuhayr Abdi

Zuhayr Abdi

17 år gammel, svært samfunnsengasjert jente som går på Elvebakken VGS. Brenner for en bedre hverdag for alle og et samhold i det store mangfoldet vi har i verden. Hjertesaker er bla. kvinners rettigheter, utdanning og flyktningger.

Fotograf: Steve Gumaer
Lisens: 
Attribution-NonCommercial 2.0 Generic (CC BY-NC 2.0)
Fotograf: Steve Gumaer Lisens: Attribution-NonCommercial 2.0 Generic (CC BY-NC 2.0)

I skrivende stund renner elver av blod, og hjem er satt i brann i Myanmar. Flere hundretusener av mennesker er tvunget til å flykte. Gråtende mødre. Forsvunne fedre. Spedbarn som må vokse opp uten foreldre. Mennesker som er tvunget til å rømme fra alt de kjenner til. Alt dette fordi rohingyaene tilber en annen Gud og har annen etnisitet enn majoriteten av myanmarere. Hvorfor ser resten av verden på denne etniske rensingen og folkemordet med bind for munnen, og hvorfor har dette vært et tema fredsvinneren og landsoverhode Aung San Suu Kyi mer eller mindre unngått å omtale seg om?

Kaisa Haugen

Kaisa Haugen

Norsk-amerikaner med stor interesse for politikk, samfunn og menneskerettigheter. Går på Bybroen VGS i Trondheim, bor i Stjørdal.

Engasjement og deltakelse blant ungdom er viktig for å oppnå et godt samfunn og en god utvikling i fremtiden.  Kilde: ndla.no // Fotograf: Øyvind Nordahl Næss
Engasjement og deltakelse blant ungdom er viktig for å oppnå et godt samfunn og en god utvikling i fremtiden. Kilde: ndla.no // Fotograf: Øyvind Nordahl Næss

I år har jeg for første gang brukt  min stemmerett, et privilegium som ikke alle har.

Vi i Norge bor i et demokrati. Det vil si at vi, det norske folk har lov til å ytre vår mening og være med på å bestemme hvem som skal styre vårt land og dermed være med på å skape vår egen fremtid.

 

Men dette er ikke bare et privilegium, dette er også et ansvar. Vårt politisk system er avhengig av at folket benytter sin stemmerett.

 

Og det er spesielt viktig at vi som er dagens ungdom er med på å skape fremtiden. Det er tross alt vi som skal arve verden.

 

Vi er nødt til å delta i den demokratiske prosessen.  Dersom vi i det hele tatt bryr oss om den verden vi lever i, eller har noen som helst mening om hvordan samfunnet skal være i de neste fire årene.

 

Vi som er unge må utnytte vår stemmerett, en stemmerett som vi er heldige at vi har. En stemmerett som folk har kjempet og dødd for, og som mange enda ikke har oppnådd.

 

Vi må bruke vår ytringsfrihet til å skape den fremtiden vi ønsker for oss selv, og for de generasjonene som kommer etter oss.

 

I år har jeg brukt min stemmerett. Jeg har tatt del i det norske demokratiet.  Uansett om jeg er enig med valgets utfall så vet jeg at jeg har brukt min stemmerett for å påvirke landets framtid. Har du?

Bani Singh

Bani Singh

Oslojente og Midtøsten-entusiast med brennende engasjement for både samfunns- og realfagsspørsmål. Mine hjertesaker dreier seg om flyktnings-, og sikkerhetspolitikk. Tyr som oftest til tastaturet når jeg blir forbanna.

Fra Baba Raghav Das Medical College i Gorakhpur, India.
Fra Baba Raghav Das Medical College i Gorakhpur, India.

I India dør et barn yngre enn 5 år hvert minutt. Et annet eksempel er fra et sykehus i byen Gorakhpur (Nord-India) hvor 70 barn døde på 5 dager. Det er ganske forferdelig statistikk, men likevel er ikke helsetjenester et viktig valgspørsmål for de fleste indiske velgere.

Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Internt fordrevne fra Sudan, som har flyktet fra sine hjem i Fanga og Taraba. De bor nå i en leir i Nord-Dafur, nær FN-leiren til UNAMID. Dette bildet er fra 2010. Foto: UN Photo/Albert González Farran
Internt fordrevne fra Sudan, som har flyktet fra sine hjem i Fanga og Taraba. De bor nå i en leir i Nord-Dafur, nær FN-leiren til UNAMID. Dette bildet er fra 2010. Foto: UN Photo/Albert González Farran

Sultkatastrofe i det 21. århundre burde egentlig være en helt utenkelig humanitær krise. Hvem kunne forutse at verdenssamfunnet i 2017 står på randen av den verste sultkatastrofen på 70 år.

La det være klart, årets humanitære sultkatastrofe i Nordøst-Nigeria, Sør-Sudan, Somalia og Jemen skyldes ikke overbefolkning eller at Afrika ikke kan produsere egen mat. Sultkatastrofen skyldes hungersnød. Tørken har revet bort livsgrunnlaget og borgerkrig har drevet dem på flukt fra hjemmene sine.