Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

Bærekraftig utvikling

(Foto: World Food Program)

Hver femte handlepose i Norge går i søpla og butikkene
kaster 54 brød i minuttet – nesten et brød hvert sekund.

Her er 10 grunner til at du skal bry deg:

 

  1. Den spiselige maten du er med på å kaste i Norge, kunne mettet 900 000 mennesker.
  2. Det er mat nok til alle på kloden, men skjev fordeling fører til matmangel hos andre, og overflod hos deg.
  3. FNs organisasjon for ernæring og landbruk konkluderer med at det globale økonomiske tapet fra matsvinn er på 750 milliarder dollar, som tilsvarer svimlende 6,2 billioner norske kroner.
  4. Kasting av mat har et globalt ”klimafotavtrykk” på 4,4 milliarder tonn CO2. – Hadde matkasting vært et lang, ville det kun vært Kina og USA som hadde hatt høyere utslipp, skriver FIVH.
  5. Årlig fører norsk matsvinn til like store utslipp som 375 000 bensin- og dieselbiler.
  6. Ikke bare forekommer utslipp. Det norske matsvinnet er estimert til å ha en verdi på hele 18 og 20 milliarder kroner.
  7. Å kaste mat gir 75% av nordmenn dårlig samvittighet. Likevel ser mengden mat som går i søpla ut til å øke.
  8. 30% av jordbruksareal i verden brukes til å produsere mat som aldri blir spist.
  9. Beregninger utført av Fremtiden i Våre Hender (FIVH) viser at det ca. 210 000 poteter, 80 000 tomater og 60 000 bananer i Norge hver dag. Bidrar du til dette?
  10. Innen 2030 skal all matsvinn som kastes per innbygger i verden halveres. Vi kan like godt starte med det samme.

 

Prylarer CC0 Public Domain

(Foto: Prylarer CC0 Public Domain)

Det siste året har FNs medlemsland iverksatt bærekraftsmålene og vår egen statsminister Erna Solberg har av generalsekretær Ban Ki-Moon, blitt utnevnt som en av lederne for pådrivergruppene. I motsetning til de 8 Tusenårsmålene som var rettet mot forhold i utviklingsland, er de 17 Bærekraftmålene ment å gjelde for alle land, også Norge.

Bærekraftsmål #12:

”… Matsvinnet per innbygger skal på verdensbasis halveres innen 2030.”

Bærekraftsmålene er ambisiøse og nødvendige for vår felles framtid, har Solberg uttalt. I Norge kastet vi 361 000 tonn spiselig mat i 2013. Mesteparten av matsvinnet i Norge kommer fra husholdninger, dagligvarebutikker og matprodusenter. For å nå målet må vi kaste 180 500 tonn mindre mat i året. Men hvordan kan det være mulig?

Det tolvte bærekraftsmål innehar tittelen "ansvarlig konsumering og produksjon". (UN Photo)

Det tolvte bærekraftsmål innehar tittelen «ansvarlig konsumering og produksjon». (Foto: UN Photo)

Frankrike vedtok i mai 2015 enstemmig en matkastelov. Det er en lov som pålegger matprodusenter og dagligvarebutikker å gi bort mat de ikke får solgt til veldedige formål. I år har loven blitt innført. Fremtiden i Våre Hender mener Norge bør innføre en lignende lov. Til nå har de samlet inn nærmere 18 500 underskrifter. Deres forslag baserer seg på en lov som:

  • Pålegger dagligvarebutikker og matprodusenter å gi bort spiselig mat til veldedige formål
  • Pålegger dem å sortere ut matavfall, og rapportere åpent på matsvinn
  • Avgift på kasting av mat som ikke omfattes av forbudet
Det kastes 361 000 tonn med spiselig mat i Norge hvert år. Frukt og grønnsaker blir kastet aller mest. (Foto: Sydsvenskan)

Det kastes 361 000 tonn med spiselig mat i Norge hvert år. Frukt og grønnsaker blir kastet aller mest. (Foto: Sydsvenskan)

Næringslivet har til nå derimot virket kritiske til en matkastelov. – Jeg tror bransjen er inne i en god utvikling med tanke på å unngå unødvendig matkasting. Å lovregulere bransjen på dette området, er ikke veien å gå, har konserndirektør for kommunikasjon og samfunn i Norgesgruppen Per Roskifte til Dagbladet.

Mette Fossum Beyer, kommunikasjonsdirektør og samfunnskontakt i Rema 1000 er også kritisk til en ny lov, og mener det er viktigere med god og forståelig informasjon om holdbarhetsdato og generell matkunnskap.

Det politiske partiet KrF er på den andre siden mer positive, og har uttalt at de kommer til å foreslå en matkastelov som ligner den Frankrike allerede har, når Stortinget åpner igjen 3. oktober. De mener en slik lov vil redusere matsvinnet fra dagligvarebutikker og matprodusenter og samtidig være et signal til norske forbrukere.

Det er mat nok til alle i verden, men fordelingen av maten kan sies å ha blitt gjort grådig urettferdig. (Foto: Wikimedia)

Det er mat nok til alle i verden, men fordelingen av maten kan sies å ha blitt gjort grådig urettferdig. (Foto: Wikimedia)

Loven som vil treffe industri og dagligvarehandel vil i stor grad kunne ha en positiv påvirkning på matsvinn i Norge. En kommer likevel ikke unna faktumet om at forbrukere i dag står for 67 prosent av all matkasting i Norge, mens dagligvarebutikker og matprodusenter kun står for de resterende 36 prosentene.

En matkastelov vil ikke alene oppfylle bærekraftsmålet om å halvere norsk matsvinn innen 2030, men kan antakeligvis fungere som et kraftig signal til norske forbrukere om at matsvinn er et alvorlig miljø- og ressursproblem.

Les mer om forslaget til en matkastelov her.

Og for alt i verden,
IKKE kjøp mer enn du klarer å spise.

 

 

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN
Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.