Ulrikke Hugaas

Ulrikke Hugaas

Født på det vakre vestland i forrige årtusen. Engasjert i alt som involverer barn, utdanning eller rettferdighet, helst alle tre. Kardemommeloven er ganske genial.

Illustrasjonsfoto: UN Photo/Rick Bajornas.
Illustrasjonsfoto: UN Photo/Rick Bajornas.

I dag er heldigvis alle skjønt enige om at mobbing er et onde, og ønsker å vie ressurser og tid til å bekjempe dette problemet. Elever sitter på spesialsamlinger, så vel som i vanlige skoletimer, og bedyrer høyt og hellig hvor ille mobbing er og hva de skal gjøre for å passe på at mobbing blir umulig. Dette er uten tvil flott, og en ser tydelig at slik oppmerksomhet hjelper. Omtrent 80 prosent av elevene mener til og med det de sier. Problemet er de 20 prosentene som lyver.

Hvis en har spist en sjokolade, så har en spist en sjokolade. Du kan si så mange ganger du bare vil at du ikke har slukt en sukker- og fettbombe, men sannheten er og blir at sjokoladen er spist. Hvis du har spist en sjokolade er det sannsynlig at du innenfor et visst tidsrom vil spise enda en sjokolade. Slik er livet, og sjokoladespising er virkelig ikke en alvorlig last å ha. Det er verre med mobbing. Hvis en har behandlet et annet menneske dårlig flere ganger, er det sannsynlig at det vil skje igjen. Og uansett hvor mye en angrer, så kan en ikke endre på det at en har påført noen skade. Arket er krøllet og vil aldri bli som nytt igjen. Heftig bruk av et strykejern eller press over tid vil kanskje reparere skadene, men arket vil fortsatt ikke være fullstendig rynkefritt.

Jeg håper, og tror, at personer som mobber, både skoleungdom og voksne, ikke er bevisst på det åpenbare hykleriet når de erkjenner sin avsky overfor mobbing. De har forhåpentligvis ikke forstått hva de egentlig gjør, og hvis de vet hvordan oppførselen deres oppfattes, har de forhåpentligvis planer om å endre seg og gjøre opp for tidligere feil. Forhåpentligvis.

I lys av nylige nyhetssaker har debatten om mobbing og mottiltak blusset opp igjen. En løsning som virker enkel ved første øyekast er at mobbeofferet bytter skole eller arbeidsplass. Det er så mye styr hvis mobberen skal tvinges vekk. Papirarbeid, sinte foreldre, mobberen blir offer for “hersing” fra samfunnet. Mobberen er jo også en person med rettigheter som skal tas hensyn til. En slik løsning vil sannsynligvis ikke fikse alt; hva med alle som sto og så på mobbingen? En kan ikke fjerne en hel klasse. Nei, det enkleste er nok å flytte mobbeofferet. Hvorfor ikke? Starte på nytt. Blanke ark. Alle er fornøyd. Eller?

Problemet med denne løsningen er det som underkommuniseres. Hva gjør en når noe ikke fungerer? En lokaliserer og fjerner problemet.

Hvis mobbeofferet enten blir tvunget til å flytte, fordi skolen forholder seg passiv, eller foreldre i enighet med skolen avgjør at dette er den beste løsningen, så vil mobbeofferet oppfatte seg selv som problemet. Det er ikke greit. Mobbeofferet er ALDRI den som har skyld i mobbingen. Uansett hvor problematisk det er; hvis noen skal flyttes, så er det den som mobber.

Vel så viktig er det at mobbesaker skal håndteres umiddelbart, aller helst før det går så langt at mobbeofferet opplever livet som ødelagt, hvis ikke det er for mye forlangt.

Hvis en lærer sitter og hører på en elev som mobber og samtidig snakker om hvor galt mobbing er, hvorfor griper ingen inn? Ta eleven ut på gangen og informer personen om konsekvensene av mobbingen. Fortell både om hvordan mobbeofferet har det nå og hvilke tiltak som vil bli iverksatt hvis mobbingen ikke stopper med en gang. Dette er fortsatt et menneske; en person som mobber. Tittelen «mobber» er stigmatiserende og bør ikke brukes, da den for mange nesten unnskylder dårlig oppførsel. I barnehagen, hvis du slo noen, så fikk du kjeft. Kanskje du måtte ha en time-out vekke fra de andre barna. Tenåringer er ikke voksne. De trenger fortsatt korreksjon ved dårlig oppførsel.

LES MER: FNs barnekonvensjon gir alle barn rett til en oppvekst fri for mobbing og krenkelser.

Leger, prester og advokater avlegger visse løfter når de trer inn i arbeidet sitt. Dette er fordi de jobber med mennesker og ømtålige saker. De er særs avgjørende for enkeltmennesket og for at samfunnet skal fungere. Gjelder ikke denne beskrivelsen for lærere også? Innfør en lærer-ed! De tar hånd om nasjonens barn, og barna er framtiden. Lærere må være modige og tørre å gripe inn. Elever som mobber må møte konsekvenser. Løsningen er der, en må bare tørre å gå aktivt til verks og gjøre en innsats for alle de stakkars barna som gruer seg til å gå på skolen.

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN
Ulrikke Hugaas

Ulrikke Hugaas

Født på det vakre vestland i forrige årtusen. Engasjert i alt som involverer barn, utdanning eller rettferdighet, helst alle tre. Kardemommeloven er ganske genial.