Ulrikke Hugaas

Ulrikke Hugaas

Født på det vakre vestland i forrige årtusen. Engasjert i alt som involverer barn, utdanning eller rettferdighet, helst alle tre. Kardemommeloven er ganske genial.

I 2004 ble Burundis hær nedrustet i regi av FN, et tiltak for å fremme fred i landet. UN Photo/Martine Perret
I 2004 ble Burundis hær nedrustet i regi av FN, et tiltak for å fremme fred i landet. UN Photo/Martine Perret

Ett liv frastjålet kan vi forstå. Ti personer drept er mulig å begripe. Kanskje vi til og med kan fatte det når nyhetene rapporterer om flere hundre døde, men 300 000 mennesker som blir slaktet ned? En kvalme som eter deg opp innenifra fordi du ikke aner annet enn at dette er grusomt, er det nærmeste en kan komme hvis en prøver å ta inn virkeligheten. «Det skal aldri skje igjen» er det eneste håpet en har, et håp det er ufattelig viktig å huske, nå når historien er i ferd med å gjenta seg.

I 1972 ble 120 000 mennesker drept i Burundi, på grunn av et opprør mot datidens tutsi-styrte regime. Forholdene forble urolige, og den etniske konflikten i landet mellom tutsier og hutuer kulminerte i 1993 i nok et folkemord. Nok en gang ble uskyldige sivile drept. Denne gangen var det omtrent 300 000 døde. Det er vanskelig å forstå annet enn at dette er mer enn en dobling av de allerede ubegripelige 120 000 fra 1972. Året etter var det nabolandet Rwanda som fikk lide, her ble 800 000 myrdet.

Les mer om Burundis historie her.

I april 2015 annonserte Burundis president at han aktet å stille til valg for en tredje periode. President Pierre Nkurunziza ble opprinnelig dømt til døden i 1998 for hans medvirkning til folkemordet i 1993. Han mottok benådning, slapp ut av fengsel og ble i 2005 utnevnt til landets president. Ifølge Burundis offisielle nettsider er President Nkurunziza en dypt religiøs mann, som ser det som sin livsoppgave å sørge for positiv utvikling i Burundi, da han mener Gud har skjenket ham makten i landet. Han framstilles som en jordnær familiemann; han planter avokadotrær, spiller fotball og vasker undersåtters føtter ved offentlige tilstelninger.

Presidentens store drøm er tydeligvis fred, velstand og utvikling i Burundi, men det er mildt sagt pussig hvordan han velger å gå fram for å oppnå dette. Zeid Ra’ad Al-Hussein, FNs høykommissær for menneskerettigheter, er en av mange som har uttrykt bekymring over den farlige situasjonen i landet, og det var før Nkurunziza bestemte seg for å kvitte seg med det siste snevet av demokrati i Burundi.

I mai 2015 ble det bestemt at President Nkurunziza fikk lov til å stille til valg igjen. To måneder senere var han gjenvalgt. Rapporter om valgfusk, utpressing av dommere og andre forsøk på å knuse all motstand ble hysjet ned. I løpet av 2015 eskalerte konflikten i landet ytterligere; ifølge BBC er minst 400 drept. Over 240 000 har rømt til nabolandene, blant annet til Rwanda, der en mistenker at flyktningene blir forsynt med våpen og trent til kamp.

I januar 2016 rapporterte Amnesty International om satellittbilder av det som mest sannsynlig er massegraver i Burundi. Situasjonen ligner mer og mer på det som på 90-tallet førte til borgerkrig. Aldri igjen?

400 døde kan en begripe. Tusen døde kan en frykte. Et folkemord MÅ forhindres.

 

Videre lesning:

http://www.nrk.no/urix/burundi-kommer-til-a-oppleve-folkemord_-tror-overlevende-fra-rwanda.-1.12774740

 

 

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN
Ulrikke Hugaas

Ulrikke Hugaas

Født på det vakre vestland i forrige årtusen. Engasjert i alt som involverer barn, utdanning eller rettferdighet, helst alle tre. Kardemommeloven er ganske genial.