Erle Nyhus

Erle Nyhus

Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.

Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported
Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported

For noen uker siden hang mamma et kart over Afrika på kjøleskapet.

«Hæ? Hvorfor?» Jeg skjønte ikke hvordan det passet inn mellom innkallinger til foreldremøter, handlelister og takkekort fra konfirmasjoner.

«Fordi jeg kan skremmende lite om landene i  Afrika. Dere også. Hvor mange land kan du plassere, for eksempel?» Jeg prøvde. Egypt, Sør-Afrika og Marokko. Og Madagaskar, da! Det var bare fire land, det. Hun hadde rett; jeg kunne altfor lite om det afrikanske kontinent. Men det er jeg ikke alene i.

Forfatter og TV-serieskaper Francis Tapon skrev: “There’s a bunch of countries in between the Kenyas and Somalias of Africa. What do you know about Comoros, Togo, or Benin? Do you have a clue about the differences between these three African countries: Guinea, Guinea Bissau, and Equatorial Guinea?”

Generalisering av og uvitenhet om Afrika er et utbredt fenomen i den vestlige verden. Dette er  skadelig for utvikling i området, og vi kan heller ikke være bekjent av å kunne for lite om dette rike og mangfoldige kontinentet. Så i dette innlegget skal jeg prøve å ta livet av fem  myter om Afrika, og kanskje kan jeg plassere flere enn fire land mot slutten av teksten.

  1. Afrika er et land, og afrikansk er et språk.

Enda de aller fleste er klar over at Afrika er et kontinent og ikke et land, omtales det veldig ofte som ett område med ett språk og samme kultur. Kontintet består av 61 land med over en milliard mennesker som snakker over 2000 ulike språk. Det hindrer utvikling og selvstendighet for de enkelte landene når dette ikke anerkjennes. Afrika er ikke et land, og afrikansk er ikke et språk, på samme måte som at Europa ikke er et land og europeisk ikke et språk.

  1. Alle i Afrika er fattige, lider av sult og bor i hytter.

Hva er det første du assosierer når noen sier «Afrika»? Et alvorlig underernært barn? En mor som vugger på sitt døende spedbarn? Falleferdige hytter fylt opp av Ebola-rammede mennesker?

Vi har skapt oss et bilde av et kontinent som bare består av elendighet, fattigdom og sult. Tenk på utsagnet «barna i Afrika sulter». Veldig, veldig mange barn i afrikanske land sulter, men langt ifra alle, og langt ifra overalt. Ja, at 47% av av befolkningen sør for Sahara lever under 1,25 dollar om dagen er en tragedie. Men visste du for eksempel at 1/3 av afrikanere er definert som en del av middelklassen, eller at seks  av  verdens ti  raksest voksende økonomier er afrikanske?

  1. Et teknologisk tomrom.

Dersom det første du tenker på når Afrika blir nevnt,  ikke er fattigdom, vedder jeg på at det er dansende, halvnakne mennesker med maling i ansiktet og som ikke vet hva en mobil eller en TV er. Namibiske Christine Vrey skrev at folk alltid blir så overrasket når hun sier at hun eier en PC. Sannheten er at kontinentet har et teknologisk marked som vokser svært raskt, og at mange internasjonale aktører investerer store summer i ulike land. I 2013 hadde 80% av alle afrikanere tilgang til en mobiltelefon. Det hadde du vel ikke trodd?

  1. Alle afrikanere er fargede.

For alle som tror at alle afrikanere er svarte – er alle amerikanere innfødte? I hundrevis av år har europeiske oppdagere, nybyggere og erobrere utviklet og satt spor i landene de har besøkt – både i Afrika og i alle andre kontinenter. For 400 år siden bosatte portugisere seg i Namibia, nederlenderne dro til Sør-Afrika og franskmennene til Angola. Det finnes hvite afrikanere, og det finnes afrikanere med opphav fra hundrevis av land. Akkurat som i alle andre kontinenter. Afrikansk er ikke en rase, og Afrika er ikke isolert fra resten av verden.

  1. Alle statene har korrupte og dårlige styresett, og for å utvikle seg positivt, må Afrika bli mer som Vesten.

Myten om at alle afrikanske styresett er dårlige, kan vi ta livet av ved ett eksempel; Ellen Johnson Sirleaf. Den liberianske presidenten gjenreiser for øyeblikket landet etter en ødeleggende borgerkrig, hun vant Nobels fredspris i 2011 for sin kamp for kvinners rettigheter, og hun ble oppført av Time som en av verdens ti beste og viktigste kvinnelige ledere. En annen oppfatning er at Afrikas utvikling avhenger av at de blir mer som vestlige land, at de er nødt til å lære av «oss». Ett eksempel på at dette ikke stemmer, er hvordan Kenya får over 50% av sin energi fra den bærekraftige kilden hydroelektrisitet. USA og Storbrittania henter bare 11% av sin energi fra fornybare kilder.

Klima og miljø er vår tids store utfordring – kanskje vi bør se til Kenya? Er det de som har løsningen?

Etter litt research på nett og studering av kartet på kjøleskapsdøra, kan jeg nå plassere både Togo, Benin og Guinea Bissau. Comoros er en liten øy, og Equatorial Guinea grenser til Gabon. Men det er ikke nok. Vi har alle et ansvar for at Afrika skal bli anerkjent for det det er; et kontinent bestående av forskjellige land, mennesker, språk og kulturer.

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN
Erle Nyhus

Erle Nyhus

Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.