Kaisa Haugen

Kaisa Haugen

Norsk-amerikaner med stor interesse for politikk, samfunn og menneskerettigheter. Går på Bybroen VGS i Trondheim, bor i Stjørdal.

Bilde av: Finn Magnus Haugen
Bilde av: Finn Magnus Haugen

16. desember 2016 signerte president Obama under på en lovendring i ”The Frank R. Wolf International Religious Freedom Act.” som gjorde at også ateister og ikke religiøses rett på å tro det vil skulle bli beskyttet på lik linje med religiøse minoriteter. Dette var et historisk skritt i riktig retning og hadde stor betydning for en gruppe folk som ofte blir oversett i slike sammenheng.

 

Jeg og mange andre i verden identifiserer som ateister, dette vil si at vi ikke tror på noen form for gud eller teologi. Noen av oss er født ikke troende mens andre starter religiøse og blir ateister. Men det vi har til felles er at vi hverken tror på gud eller tilhører noen religion.

 

Dette høres kanskje ikke spesielt rart ut for oss som lever i et sekulært land som Norge, der veldig mange identifiserer seg som ateister, agnostikere, religions-skeptisk, ikke-troende osv.  Men i mange land er dette synspunktet sett på som ekstremt radikalt, og er i noen tilfeller også ulovlig.

Akkurat som religiøse minoriteter kan bli diskriminert og undertrykt så kan dette også skje med ateister.

 

I alle land som ikke har religionsfrihet er det ikke bare religiøse minoritetsgrupper som blir rammet men også ateister og religions skeptikere.

 

I hele 13 land kan det å være ateist straffes med døden. Et av disse landende er Saudi Arabia som i 2014 dømte den ateistiske bloggeren Raif Badawi til 1,000 piskeslag og 10 års fengsel.

 

Siden så mange land i verden ikke respekterer rettighetene til ateister/ikke troende, så finnes det ironisk nok folk som flykter på grunn av religion uten at de tilhører noen religion.

Bilde av: Finn Magnus Haugen

Bilde av: Finn Magnus Haugen

Til og med i land som USA som har lovfestet religionsfrihet så bærer begrepet ateist mye stigma. I 2014  var det fortsatt 7 delstater i USA der det var ulovlig for en ateist å stille til offentlig valg. Ateister blir sett på som syndige, umoralske og ikke til å stole på. En studie uført av University of British Columbia viste faktisk at folk har like lite tillit til ateister som de har til voldtektsmenn.

 

Denne holdningen stammer ofte fra ideen at ateister ikke har noen religiøse retningslinjer i forhold til etikk og moral, eller at folk oppfører seg bedre når de tror at det er en gud som ser på.

 

Men nå vil jeg oppklare noe. Jeg er ateist og jeg tror ikke at det finnes noen form for gud. Jeg lever livet mitt uten religiøse retningslinjer, men jeg som de fleste andre vil gjøre det som er riktig, som for eksempel å støtte kampen mot religiøs undertrykkelse og diskriminering, noe som skader alle, ikke bare religiøse minoriteter.

 

Det er en menneskerettighet og tro på det man vil. Dette inkluderer også det å ikke tro på noen ting. Man skal ikke være utsatt for diskriminering eller undertrykkelse på grunnlag av religion, heller ikke på grunnlag av mangel på religion.

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Kaisa Haugen

Kaisa Haugen

Norsk-amerikaner med stor interesse for politikk, samfunn og menneskerettigheter. Går på Bybroen VGS i Trondheim, bor i Stjørdal.