Hvilken galskap ligger bak angrepet på FN-kontorene i Mazir-i-Sharif som drepte minst syv FN-ansatte, en av dem norske Siri Skara?

Fredag 1. april ble FNs kontorer i Mazir-i-Sharif i Afghanistan angrepet av rasende afghanere. Minst 12 personer ble drept i et av de blodigste angrepene på FN i verdensorganisasjonens historie. Bakgrunnen for angrepet var at en amerikansk pastor, kristenfundamentalisten Terry Johns, 20. mars brente islams hellige bok Koranen etter å ha «dømt» den til døden for å stå bak mord, voldtekt og terror. Dette ble lagt ut på Youtube og fanget opp av afghanske medier.

I dypt religiøse land som Afghanistan går det ikke upåaktet hen om vesten spotter deres religiøse verdigrunnlag! Etter fredagsbønnen i Mazir-i-Sharif ble tilhørerne angivelig oppildnet til å straffe USA… og i mangel på amerikanere i umiddelbar nærhet, tok de for seg det nest beste eksempelet på vestlig tilstedeværelse, nemlig FN-kontorene. Et bevæpnet mindretall av de mange tusen demonstrantene stormet bygningen og syv FN-arbeidere ble brutalt drept, blant dem den norske oberstløytnanten Siri Skara.

Handlinger som den utført av intolerante fanatikere som pastor Johns må selvsagt fordømmes på det sterkeste så afghanerne forstår at han ikke er representativ for USA, men ingen religiøs krenkelse afghanere føler seg utsatt for rettferdiggjør voldshandlinger. Ved siden av å vise hvor fortvilet afghanere er over den internasjonale tilstedeværelsen og dårlige levekår, viser saken også hvilken galskap ekstremistiske krefter kan føre til. I denne saken ga amerikanske fanatikere afghanske ekstremister et påskudd til å angripe vesten. Men et angrep på FN er ikke et angrep på vesten, men et angrep på den afghanske befolkningens framtid!

Til ettertanke, når vår kjære pastor først er så godt i gang med å brenne religiøse tekster kan han vel like godt fortsette med sin egen Bibel? Er ikke den «skyld i» korstogene, heksebrenning, kvinneundertrykking og et utall andre forbrytelser kristne har utført i «Guds navn»? På samme måte som muslimske ekstremister i dag utfører terror i «Guds navn»? Det å brenne Koranen faller på sin egen urimelighet!

Libya.

AV 26. mars 2011 Konflikt og fred

Nå har det gått over en måned siden protestene i Libya startet. Etter hvert utviklet demonstrasjonene seg gradvis i retning et fult opprør. Utgangspunktet for protestene var bølgen av fredlige demonstrasjoner som har sveipet over Midtøsten og Nord-Afrika siden sent i desember i fjor.

Noen steder har protestene gått over i ”relativt” fredelige revolusjoner der autoritære regimer har falt, som i Egypt og Tunisia. Andre steder har regimene kommet opp med reformer for å blidgjøre folket. I noen land har utenlandske tropper intervenert. I Libya har en koalisjon med FN-mandat gått inn på opprørernes side mot Gaddafi. Mens i Bahrain har utenlandske tropper fra Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater gått inn på kongens side i kampen mot demonstrantene. Det er trist at det som avgjør hvordan man skal forholde seg til demonstrantene i hvert enkelt land er om vi liker regimet som sitter eller ikke..

Uansett, i den arabiske verden forstetter kampen mot det etablerte systemet.

Det at koalisjonen har et FN-mandat i ryggen, pluss støtte fra den arabiske liga gjør denne intervensjonen i Libya ”legitim” i mye større grad enn f. eks Irak-krigen.Men hvis nå opprørerne kommer til makten i Libya med utenlandske makters støtte, vil ikke disse maktene sitte med et moralsk ansvar for de handlingene et fremtidig Libysk regime vil kunne gjennomføre. Og hva vil skje med alle de som støtter Gaddafi? Norge har valgt side og deltar aktivt på en side i denne konflikten. Foreløpig er opprørerne så løst sammensatt at vi ikke kan være helt sikre på hvem vi støtter.

Bare framtiden kan vise oss hvordan det kommer til å gå i Libya. La oss håpe at vi får en lykkelig slutt, hvis ikke vil kanskje Norge og andre sitte igjen som de som hjalp noe enda verre enn Gaddafi til makten.

22. mars hvert år markeres Verdens vanndag, og fokus i år er vann i storbyer. Mer enn halvparten av verdens befolkning lever i byer, og over en milliard mennesker har ikke tilgang til rent vann; flere land har problemer med tilgang til ferskvann og bruker faktisk opp vannet. Verdens byer vokser i kjempefart, særlig i Asia og Afrika, og nesten 40% av veksten skjer i slummen. Det investeres for lite i vann- og avløpstjenester, slik at det største problemet i mange byer er forvaltningen av disse tjenestene. Noen mener at løsningen på problemet er å privatisere vannressursene, men private selskaper ønsker å investere for å tjene penger, og for at de skal det, må prisen på vann være så høy at de fattigste ofte ikke har råd til å betale. Flere steder har også kvaliteten og tilgangen til vann blitt dårligere etter at vannressursene ble privatisert. Eksempler på land hvor vannprivatisering ikke har fungert, er Bolovia, Argentina, Filippinene, Tanzania og Sør-Afrika.


En annen utfordring er klimaenderingene. Det er mer og mer som tyder på at vannressursene vil bli vesentlig påvirket av klimaendringer, både mengden og kvaliteten, særlig på grunn av flom, tørke og ekstremvær. Klimaendringene vil også skape problemer når det kommer til levering av vann- og avløpstjenester, og klimaendringer og katastrofer vil føre til at flere flytter til byer, noe som igjen vil øke kravene til systemene for vann og avløp, som mange steder ikke er gode nok.

Vi har bare det vannet som er her i dag, så vi må ta godt vare på det. Alle trenger vann for å overleve, og derfor må alle mennesker ha lik tilgang til vannressursene på jorda. Vannet tilhører oss alle! Det investeres for lite i vann- og avløpstjenester, men det virker som privatisering ikke er løsningen. Inntekt skal ikke gå på bekostning av andre menneskers livsgrunnlag! Derfor må de myndighetene som ikke har råd til å investere nok i disse tjenestene, få hjelp på andre måter, for eksempel gjennom overføring av teknologi og erfaringer fra andre offentlige vannprodusenter. Dette må skje nå! Det samme gjelder klimaendringene; vi må gjøre noe nå, mens vi ennå har muligheten! Har vi først skadet vannressursene våre, er det vanskelig å gjøre noe med det.

Jeg håper at alle har en fin vanndag, og at dere nyter det gode vannet vårt!

(Foto: FN-foto, Logan Abassi)

For 51 år siden på denne dagen, altså i 1960 ble 69 mennesker drept i Sharpville i Sør-Afrika. De ble drept i sammenhengen at befolkningen med fredelige midler demonstrerte mot apartheid. Apartheid er navnet på den regjeringsinitierte rasistiske politikken som ble praktisert i Sør-Afrika fra 1948-1994. Befolkingen ble da delt inn i fire “rasekategorier”. Av de fire “kategoriene”, var det bare den “kategorien” der de hvite var, som fikk lov til å stemme og som ikke ble diskriminert. Alle de andre “kategoriene” ble diskriminert på den ene eller den andre måten, men hovedsakelig pga. den hudfargen de hadde.

I 1966 bestemte generalforsamlingen at denne dagen skulle rette fokus mot kampen om å bekjempe all rasediskriminering. Og siden da har vi kommet langt i kampen men ikke langt nok!

I år er det 42 år siden den Internasjonale konvensjonen mot rasediskriminering ble vedtatt. Det var den første menneskerettighetskonvensjonen som ble vedtatt av FN. Men selv om det er så lenge siden dette ble vedtatt er det fortsatt rasediskriminering rundt omkring i verden. Det er heldigvis ikke sånn at folk med annen hudfarge må sitte bakerst i bussene eller stå. Eller at de ikke kan ha samme jobb som de hvite. Men de blir fortsatt diskriminert. Dette er ikke bra! Folk må begynne å fatte at selv om folk ser forskjellige ut så er de fremdeles mennesker, og alle mennesker bør ha de samme rettighetene. Rasediskriminering er like dumt som å skille svarte og hvite labradorer, eller svarte og oransje gullfisker. Og du må være enig med meg, det er bare teit!

Dette året er den internasjonale dagen for avskaffelse av rasediskriminering viet til å bekjempe diskriminering som personer med afrikansk avstamning møter. Det betyr at folk som er fra Afrika, eller har foreldre, eller besteforeldre fra Afrika skal få slutte å bli diskriminert bare fordi de er fra Afrika.

Så hvis du vil hjelpe dette “prosjektet” trenger du ikke gjøre mer enn å spre dette videre. Sammen kan vi skape et bedre samfunn for alle J

Kvinnedagen har blitt feiret siden 1909, men ble offisielt etablert som en merkedag av FN i 1975. I anledning kvinnedagen tirsdag 8. mars 2011 tenkte jeg at det er interessant for mange å vite på hvordan to av historiens mest innflytelsesrike filosofer så på kvinner. Jeg har derfor valgt å skrive om Platon og Aristoteles syn på kjønnsroller. Platon var Aristoteles læremester og begge levde i antikken for ca 2000 år siden.

Platon

Platon var opptatt av fellesskap, rettferdighet i samfunnet og at alle skal leve i harmoni med hverandre. Han mente at fokuset på kjønn var irrelevant når det kommer til det å gjøre det beste for fellesskapet. Hvem som helst kan bli hva de vil så lenge man var kvalifisert til det. Platon la dermed stor vekt på likestilling mellom menn og kvinner. Hans moderne kvinnesyn hang sammen med at han som idé-filosof ikke så på det kroppslige som viktig, de biologiske forskjellene mellom kjønnene hadde liten betydning for han. På denne tiden (og til dels fram til i dag…) var det vanlig å se på mannen som den ledende og Platons meninger om likestilling skapte derfor mange reaksjoner.

Aristoteles

Aristoteles syn på kvinner ble i stor grad påvirket av hans tanker om menneskets rangordning i naturen. Han rangerte verdien av mennesket ut fra hvilken funksjon mennesket fyller. Aristoteles så på kvinner som en «ufullkommen mann» og mente derfor at kvinner er mindre verdt enn menn fordi kvinnen ikke var like fullt utviklet som mannen og manglet viktige evner. Det at kvinner ikke kunne fylle alle de funksjonene en mann kan fylle betydde «selvsagt» at de ikke kunne ha de samme posisjonene som menn, som f. eks å delta i styre og stell av landet (politikk). Det ekstremt konservative kvinnesynet kom også til uttrykk i hjemmet, der han mente at mannen skulle bestemme over både hustruen og barna.

Platon vs Aristoteles = seier til Platon?

Selv om Platon og Aristoteles var enige på mange områder, hadde de et svært ulikt syn på kjønn og kjønnsroller. Det kan virke som at Aristoteles ikke har blitt særlig påvirket av sin læremesters syn på dette området. Det var Aristoteles negative syn på kvinnen som i størst grad ble ført videre, og som har hatt stor innflytelse helt fram til våre dager. Mange mener derfor at Aristoteles er skyld i at kvinner i lang tid har hatt en underordnet stilling i samfunnet. I Norge og mange andre land i dag er vi derimot langt på vei enige med Platon, og godt er det!

Hvis du er 15 år og knekker beinet ditt, så må du fremdeles gå på skolen. Men hvis du er 35 år og knekker beinet ditt, så blir du sykemeldt. Hvis du har en jobb som veiarbeider, tur guide, butikk arbeider eller andre yrker der du går mye og bruker hele kroppen, da skjønner jeg det. Men hvis du har en jobb der du bare sitter på et kontor hele dagen og bare reiser deg for å gå på do eller til et pauserom for å ha pause. Da skjønner jeg det ikke.

Når man går på skole så må man jo gå mye mer enn en som har en kontorjobb. Man går mellom timene, hvis man har timer i forskjellige rom. Man går for å hente bøker i skap eller hyller og man går for å hente/kjøpe lunsj. Da klarer man det når man er voksen og. Jeg har aldri skjønt hvorfor voksene blir sykemeldt hvis de knekker noe eller skader seg annet fysisk sånn at man faktisk fortsatt klarer å gå eller hoppe på krykker. Hvis man bare jobber på PC eller med div papirer så blir det jo enda enklere. Det er ikke rettferdig dette. Er det slik fordi noen mener at man på passe mer på kroppen sin når man er eldre og sitte mer i ro? Man bruker kanskje litt lengere tid på å leges jo eldre man blir men det er da ikke så stor forskjell å sitte i en kontorstol enn i en lenestol!

Er dette aldersdiskriminerende?

 

I dag er det kvinnedagen, og derfor vil jeg sette fokus på hvordan situasjonen er for kvinner i Nicaragua.

I Nicaragua er voldtekt et stort problem, og ofte er det slektninger eller personer i maktposisjoner som står bak disse overgrepene. Voldtektene resulterer i mange tilfeller i gravididtet; altså kan jenter gå gravide med sine egne søsken! Mellom 1998 og 2008 ble det anmeldt over 14 000 voldtekter i Nicaragua, men voldtekt og incest er veldig underrapportert, så det faktiske antallet voldtekter er nok mye høyere. Undersøkelser fra 2005 – 2007 viser at 198 av 1247 jenter som var utsatt for overgrep ble gravide. 172 av disse jentene var mellom 10 og 14 år! Disse jentene er barn! Og dette er bare de tilfellene av voldtekter som er registrert, så det er sannsynligvis store mørketall.

Frem til 2006 var det mulig å ta abort hvis morens liv var i fare eller hvis hun hadde blitt voldtatt, men i 2006 ble dette forbudt. I 2008 ble det også forbudt for helsepersonell å gi jenter og kvinner med alvorlige sykdommer, for eksempel kreft, HIV/AIDS eller malaria, behandling hvis dette truer fosteret. Resultatet av dette er at barn føder barn, kanskje til og med sine egne søsken! Jentene kan få store livsvarige skader hvis de er for unge når de føder, og i verste fall kan de dø. De får ingen økonomisk støtte eller hjelp til seg selv og barnet, og hvis jentene tar abort kan både de og de som hjalp dem med å ta abort få fengselstraffer på flere år. Mange jenter slutter på skole eller jobb, eller prøver å begå selvmord.

Dette handler ikke om at jeg er for eller mot abort; det handler om at alle mennesker har rett til liv og helse, og Nicaraguas totale abortforbud krenker kvinners rett til nettopp liv og helse. Dette kan vi ikke akseptere! Incest- og voldtektsofre og kvinner hvis liv og helse er i fare på grunn av graviditeten må få lovlig abort nå, og kvinner som er alvorlig syke må få den behandlingen de trenger for å overleve! Er du enig? Gå inn på http://www.amnesty.no/ og signér aksjonen!

IDIOTI!

AV 20. februar 2011 Menneskerettigheter

JEG.HATER.DEG

Du ynkelige ufyselige sjel som bruker jøde, same, muslim osv., osv. som skjellsord!
Det er så utrolig dumt. Jeg skjønner ikke at det går an å være så forferdelig paff i hodet at man gjør sånt. Det er diskriminering eller rassisminering eller noe sånt. Når jeg hører andre kalle meg eller andre det har jeg bare lyst å gi den personen en rett høyre. Det er barnslig, dumt, teit. Det er rett og slett forbanna irriterende.

Se for deg at det kommer en eller annen fyr kommer til deg å roper:
“Hey, din forbanna jøde”
1. Hva gjør du da?
2. Hva hvis en som er jøde hører det, hva gjør du da?

Tenk på dette neste gang du føler for å kalle noen for det, eller hører andre gjøre det!

Hvis du hadde vært en gift dame eller mann, og den du var gift med hadde blitt drept. Hvis dine barn/venner også hadde blitt drept av den samme personen og du er redd du er neste.

Se for deg at den personen som har myrdet de du er glade i ble arrestert og stilt for retten. Der får han dommen “dømt til døden”.

Blir du lettet da? Ville du ha føle en glede over at et til menneske må dø? Eller ville du følt ubehag, siden det var du som vitnet mot han/hun? Ville du også blitt en morder da?

Dette er vanskelige spørsmål å svare på, ikke sant?

I 2004 ble det utført 3797 henrettelser i til sammen 25 land. Men er det riktig å drepe folk, uansett forbrytelsen de har begått? Selv vet jeg egentlig ikke hva jeg skal tro. Men hvis jeg måtte velge side, ville jeg nok velge imot dødsstraff. Grunnen er at jeg synes mennesker dreper nok allerede. Mennesker dreper hverandre i krig, mord og også for å rettferdiggjøre en dom. Det er ikke riktig.

Skal rettsalen gjøre de som vitner til delaktige i et drap. Nei, det bør de ikke.

Hvis det var en i familien din som hadde drept noen. Ville du synes det var greit at han/hun også skulle bli drept da?
Jeg tror ikke det nei……

Mubarak må gå!

AV 7. februar 2011 Demokrati

Jeg er så lei av han dusten Mubarak! Kan han ikke bare trekke seg helt? Han har blitt presset fra skanse til skanse i to uker nå, og likevel klynger han seg til den siste rest av makt han har. Så langt har demonstrantene fått viljen sin i alt, unntatt det at han fortsatt sitter som president. Denne udemokratiske juksepaven burde trekke seg og gi plass til et virkelig demokrati.

I det siste har han fått støtte fra en kanskje noe uventet alliert, nemmelig Israel. Israel som Midtøstens eneste demokrati burde vell egentlig støtte kampen for demokrati, men neida.Mubarak har vært relativt Israelvennelig og har i stor grad samarbeidet med Israel.Israels frykt kommer nok i stor grad fra at hvis det Muslimske brorskapet skulle få makt i Egypt, så ville nok muligens den politiske situasjonen i området forandre seg betydelig.Jeg tror at Israel må huske at det langt fra bare var tilhengere av det Muslimske brorskapet som demonstrerte mot Mubarak, men også mange koptiske kristne som jeg vil tro at ikke har noe særlig interesse av at en islamistisk organisasjon skulle komme til makten i Egypt.

I det siste har også USA kommet på banen. USA sier at de støtter demokratiet, men foreløpig har de vært veldig vage i sin kritikk av Mubarak, som dog er/var en viktig alliert av USA. Det er kanskje ikke så lett å kritisere diktatoren når han er din diktator?