Fem engasjerte ungdommer vil i 2011 blogge for FN-sambandet. De ønsker å skape debatt rundt verdens mange problemstillinger ved å skrive om FN-relaterte temaer og internasjonale spørsmål. De fem ungdommene er:

Kirsten Lia (15) fra Tromsø

Habon Beegsi (17) fra Oslo

Andreas Aksnes Karmhus (19) fra Verdal

Mina Hennum Mohseni (19) fra Eidsvoll

Mads Danielsen (18) fra Bærum

– Det er viktig at ungdom kjenner til hvordan verdenssamfunnet samarbeider i FN-systemet. De som er unge i dag vil måtte håndtere fremtidens utfordringer med tanke på klima, fattigdom og konflikter. Kunnskap om FN og samarbeid på tvers av landegrensene vil gjøre dem bedre rustet til å ta fatt på dette arbeidet, sier generalsekretæren i FN-sambandet Kari Solholm

Iran har lenge blitt mistenkt for å ha atomvåpen, og landet har blitt sett på som en trussel på grunn av dette. Nå har det kommet frem av Wikileaks-dokumentene at Iran lenge har drevet en verdensomspennende jakt etter teknologi og råstoffer til en atombombe. Hvis de skulle lykkes, vil vi med høy sannsynlighet stå overfor en ny krig i Midtøsten. Det som nå har kommet frem, gjør at Iran seiler opp som en stor trussel. Jeg vet ikke hva Iran har tenkt å bruke denne tiltenkte atombomben på, men hvis de skulle greie å utvikle den, vil de med en gang få større makt.

Situasjonen blir ikke bedre når Israel erklærer at de vil stoppe Iran før de får en atombombe. Spørsmålet er derfor ikke om det blir konflikt på grunn av dette, men hvor kraftig konflikten blir. Derfor er det viktig at Iran ikke skaffer seg teknologien for å lage en atombombe. Siden de ikke kan skaffe dette uten hjelp fra andre land, er det opp til resten av verden å ikke hjelpe Iran. Land med atomteknologi står øverst på listen, og de kan redde verden fra en ny storkrig i Midtøsten ved å ikke lekke opplysninger om teknologien.

Dårlig samvittighet fordi du har spist mye godt de siste dagene opp mot jul og lagt på deg et par kg? Ikke fortvil, løsningen er her! En bevart hemmelighet, lenge bruk av modeller og kjendiser over hele verden. Den er bedre enn slankepiller, karbohydrat- og fettkurer, slankebelter og treningsstudio. Løsningen er her; Og den heter Adobe Photoshop…

Du har vel handlet en del den siste tida, og da har du kanskje lagt merke til at en del av reklameplakatene fra H&M, Cubus, Dior osv har fått en liten ”tilleggsopplysning” limt på seg. I hele desember har aksjonister rundt om i Norge fra nettverket ”Ungdom Mot Retusjert Reklame” vært ute og merket reklameplakater med påteksten ”Denne reklamen er retusjert og gir et feil bilde av hvordan modellen ser ut”. Vi har trosset kulle, sludd og snø for og henge opp disse plakatene, og hvorfor har vi gjort det?

Hvert år dør det jenter av sult i Norge. Disse jentene utgjør noen av de over femti tusen jentene her i landet som til en hver tid lider av spiseforstyrrelser. De sulter seg til døde fordi de aldri blir pene nok, tynne nok eller sexy nok. Og det er ikke bare femti tusen jenter som har disse tankene, mange jenter sliter med forholdet til sin egen kropp og utseende. Og hvorfor er det egentlig slik, hvorfor blir vi aldri pene nok?

Hver dag går vi forbi store plakater av modeller med perfekt hud, skinnende hår og perfekte Barbie-lignende kropper. Det samme ser vi på tv, i blader og over alt ellers i samfunnet. Den samme dama og mannen. De har kanskje ulike hudfarger eller ulikt hår, men er alltid like tynn og alltid like perfekt. De er skjønnhetsidealet vi alle strever etter og grunnen til at over femti tusen jenter sulter seg fordi de aldri blir tynne nok.

Og det er derfor ”Ungdom Mot Retusjert Reklame” ønsker å lovfeste merking av retusjert reklame. Kun en liten påtekst der det informeres om at reklamen er retusjert. Slik at du husker at ”menneskene” du ser på reklameplakatene ikke er ekte, de er et falskt ideale – men du er ekte, og du er flott akkurat som du er. Vi vil merke retusjert reklame, fordi du fortjener det!

Når noen sier Afrika, tenker jeg fattigdom. Jeg er nok ikke den eneste som tenker dette, mye på grunn av at det er kontinentets største problem. Vi mennesker husker ofte det som er negativt med noe, og glemmer ofte det positive. Dette ser vi tydelig gjennom media. Hver eneste reportasje eller artikkel jeg ser i media om Afrika, er negativt ladet. Det er veldig sjeldent jeg får vite noe om hvilken positiv utvikling Afrika har, og derfor tror jeg at det ikke eksisterer annet enn fattigdom og fordervelse der. Disse «vrangforestillingene» har jeg lagt fra meg. Etter at Aftenposten begynte med artikkelserien «Det vellykkede Afrika», har jeg fått et helt nytt syn på kontinentet.

I forrige uke sto det om veksten til den afrikanske middelklassen, og hvordan storbyene begynte å vokse frem i Afrika. Bildene i artikkelen var av afrikanske familier som bor i helt ordinære hus, sett fra et vestlig perspektiv. Denne middelklassen er i kraftig utvikling, og stadig flere afrikanere blir en del av den. Dette betyr at stadig flere tar steget vekk fra fattigdommen, og etablerer seg i samfunn som ligner mer og mer på de vestlige samfunnene vi har i dag.
I denne ukens artikkel sto det om Kinas investering i Afrika. Kina er faktisk den største handlingspartneren til Afrika, og har flere store prosjekter gående på kontinentet. I byggeprosjektene er det Kina som står for kunnskapen og kapitalen, mens afrikanerne står for arbeidskraften. De fleste prosjektene går på infrastruktur som veier osv. Gjennom disse prosjektene skapes det nye arbeidsplasser, og resultatene går i favør afrikanerne selv. Dette synes jeg er viktig å legge vekt på når man skal fortelle om Afrika. Det fins så mye mer enn fattigdom på dette flotte kontinentet.

Bilde: http://www.miller-mccune.com

Menneskerettigheter er rettigheter som alle individer er født med, uavhengig av kjønn, religion eller rase. Rettighetene er basert på naturrett – universelle rettsprinsipper som er nødvendige for å regulere forholdet mellom individet og staten. Stikkord som ytringsfrihet, stemmerett, religionsfrihet og rettsikkerhet er noen få av mange universelle rettigheter som definerer menneskerettigheter.

For akkurat 62 år siden, 10. desember 1948 vedtok FN Verdenserklæringen om Menneskerettighetene med tanke på de grusomme menneskehetsforbrytelsene som ble begått under den andre verdenskrig.

Etter vedtakelsen ble menneskerettighetserklæringene lest og forklart for hele verden. FN håpet at alle individer og nasjoner hele tiden ville ha erklæringen i tankene. Dette for å gi grunnlag for å fremme respekt, både gjennom utdanning og oppdragelse. Siden 1950 har Menneskerettighetsdagen blitt feiret hvert eneste år. Dagen er en tankevekker for å verdsette rettighetene og frihetene som vi alle er født med.

I år fokuserer menneskerettighetsdagen på menneskerettsforkjempere og dissidenter om sin kamp for å få slutt på diskriminering. Hver dag kjemper de for menneskerettighetene og utsetter seg selv og sine nærmeste for fare.

Våre moderne helter forteller om sine møter med diskriminering, vold, krenkelser og undertrykkelse, daglige brudd på menneskerettighetene. De kjemper for å fremme rettferdighet og vil beskytte de svakeste i et samfunn som oftest blir utsatt for grove menneskerettighetsbrudd. I land hvor det er mangel på et ordentlig rettssystem, ønsker de at staten skal ta ansvar for å straffe gjerningsmenn som bryter menneskerettighetene. Menneskerettsforkjempere finner du i alle verdenshjørner og sammen har de ett felles mål: Å få slutt på diskriminering.

I dag blir våre moderne helter hyllet og anerkjent verden rundt. Uten dem hadde menneskerettighetene, våre rettigheter, vært svekket. Dagen i dag fokuserer på hva de har oppnådd og hva de vil oppnå fremover i tid. Det viktigste er at staten må ta ansvar for å fortsette å opprettholde menneskerettighetene, spesielt i nasjoner som virkelig trenger det. Denne dagen er også en fantastisk mulighet for å inspirere fremtidige generasjoner til å fortsette kampen mot diskriminering!

Respekten for menneskerettighetene og mennesket er grunnlaget for rettferdighet, frihet og fred som vi ikke kan leve uten. Menneskerettighetserklæringen er ikke bare et dokument. Den er en del av oss og tilhører oss alle. Kampen mot diskriminering er lang, men dette er begynnelsen:

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Artikkel 1 av mennenskerettighetserklæringen.

Den 23. november 2010: Nord-Korea angriper den sørkoreanske øya Yeonpyeong som blir liggende i flammer. To soldater dør, flere sivile såres, og USA er rasende. Kina derimot, erklærer seg nøytral og vil ikke fordømme angrepet. Sør-Korea reagerer forståelig nok med selvforsvar, noe som ikke var så vanskelig da de hadde 1000 soldater der fra før av. Forholdet mellom de to statene har lenge vært kaldt, men kan dette angrepet føre til en ny kald krig mellom øst og vest?

Hovedårsaken til at dette er et mulig utfall, er Kinas reaksjon på angrepet. Ser vi tilbake på Koreakrigen for ca 60 år siden, kjempet kinesiske styrker mot USA og FN-styrkene. Det som bekymrer meg med Kina i dag, er at de ikke har sagt spesifikt hvem de støtter. Hvis Kina støtter Nord-Korea, og de kommer i krig med Sør-Korea som støttes av USA, vil det få fatale konsekvenser. Sør-Koreas nylig ansatte forsvarsminister har sagt at hvis Nord-Korea angriper mer, vil de svare med samme mynt. Hvis dette mot formodning skulle skje, vil både USA og Kina ha argument for å delta i krigen. I så fall vil verden stå overfor tredje verdenskrig hvor de to supermaktene i verden vil være fiender.
Dette er det verst tenkelige scenarioet som kan komme ut av den siste tidens hendelser. Jeg håper for all del ikke at dette skjer, men det er en mulighet. For at vi skal unngå dette er vi avhengige av at organisasjonen hvor både USA og Kina er medlemmer, gjør jobben sin. Det er ekstremt viktig at FN forener partene og prøver å få til en fredsavtale på Korea-halvøya.
Porno er ikke noe man snakker om. Det er et tabu som for eksempel i sex- og samlivsundervisningen knapt blir nevnt. Dette er på tross av at porno industrien er verdens tredje største industri og at 80 % av gutter i alderen 13-16 oppgir at de ser porno på nettet. Mange vil kanskje hevde at porno er ”helt greit”, noen hevder til og med at det er seksuelt frigjørende. Jeg kan ikke akkurat hevde at jeg har sett mye porno, kun hva jeg har sett av bilder og klipp på innledninger, men det lille jeg har sett har gjort meg både kvalm og sint. For porno er galt, det er overhodet ikke frigjørende – derimot bidrar det til å undertrykke halve jordas befolkning samt ødelegge livene til mange unge jenter verden over.

Porno er sterkt kvinnediskriminerende. Det er jentene, eller burde jeg si kvinnekroppen som er i fokus i pornoen. Mannen er knapt en sixpack eller en pikk som kommer inn fra et hjørne – ofte uten ansikt. Dette er for å gjøre det enklere for mannen som bruker pornoen å leve seg inn i det han ser. Jentene i pornofilmer er dessuten konstant kåte, de har såkalt ”perfekte” Barbie-lignende kropper og det virker som om de bare er til for å tilfredsstille menn. Er det virkelig et slikt bilde av kvinner vi har i dag – har vi kommet så kort? I en diskusjon med en gutt i klassen, da jeg spurte ham om ikke porno gjorde at han så på oss jentene på en annen og gal måte svarte han; ”Nei, det gjør det vel ikke! For dere jentene i klassen er jo ekte jenter, jeg vet jo at virkeligheten ikke er som en pornofilm”. Er ikke kvinnene som blir filmet ekte jenter som oss andre? Er de redusert fra å være kvinner og mennesker til å kun være objekter?

Når kvinnene i pornofilmene sier nei så mener de ja, og om de hyler av smerte betyr det at de nyter det mannen gjør mot dem. Kanskje forstår menn at jentene rundt dem ikke kommer til å oppføre seg akkurat som i en pornofilm, men jeg tror allikevel at pornoen sender ut tydelige bilder av hvordan menn og kvinner skal være. Og disse bildene er ikke til fordel for oss jenter.

Porno gir dessuten et helt skrudd bilde av sex. Av gutter i alderen 9 – 12 år har 35 % sett porno på nettet, og som sagt er tallet for det samme hele 80 % av gutter i alderen 13-16, tilsvarende 9 % og 34 % for jenter – dette betyr at størsteparten av unge får sitt første møte med sex gjennom porno. Og porno gjenspeiler virkelig ikke sex. For i pornoens verden er alt lov. Der kan man ha sex med stedatteren sin, en servitør på en restaurant eller sekretæren sin når og hvor som helst – hun er alltid med på det. Gjerne også flere jenter på en gang. Men selv dette blir kjedelig etter hvert, forbrukeren går lei av disse fantasiene – og da presser pornoindustrien det enda lengre.

Som i alle markeder vil forbrukeren ha mer og selgeren pusher grensene. Voldtekt har etter hvert blitt et vanlig innslag på pornofilmer, men selv det har nå blitt gammelt nytt. Nå kles jenter gjerne ut med skoleuniform, rosa og musefletter for å etterligne småjenter – og så knulles de av eldre menn. Dette er både imot loven (både barnepornografi og pornografi som skal etterligne barnepornografi er ulovlig i Norge) og helt grotesk. Det verste er at vi ikke vet hvor langt det vil gå – for markedet for porno er stort og det er stor konkurranse. Derfor presses hele tiden hva som er ”akseptabelt” for porno industrien å produsere enda lengre som for eksempel nå at deler av industrien har begynt å senke aldersgrensen på jentene de bruker ned til seksten.

Og hva skiller egentlig porno fra prostitusjon? Om prostitusjon er definert som kjøp og salg av en kvinnes (eller manns) kropp til seksuell utnyttelse? Er det ikke akkurat det porno er? Og om jeg skal ta det enda lengre – er det virkelig så mye som skiller voldtekt fra prostitusjon? En prostituert kvinne har ikke noe ønske om å ha sex med den mannen hun har samleie med – hun gjør det for penger, penger hun trenger. Det hevdes at alle har et fritt valg, men hvem velger å bli prostituert? Det å gå inn i prostitusjon er ikke noe valg, ingen vokser opp med drømmen om å prostituere seg når de blir store – å gå inn i prostitusjon er tvang. Enten fysisk tvang fra halliker og bakmenn eller økonomisk tvang – men det er ikke et fritt valg!

Som sagt er det mye penger å hente i porno, og disse pengene går i lomma på bakmenn. Ønsker vi virkelig at noen skal kunne tjene penger på salg av andres kropp? Hallik virksomhet har lenge vært forbudt i Norge – hva skiller dette fra pornografi? Når man snakker om pornoindustrien er det også på sin plass å nevne verdens raskest voksende industri – human trafficking. Human trafficking er ”menneskehandel” til både arbeid, sexslaveri osv over landegrensene. For mange av de kvinnene norske menn ser på pornofilmer fra nettet eller butikker ”eier” ikke sin egen kropp. De er solgt som slaver for å prostitueres eller ”spille” i pornofilmer.

Porno er galt. Det gir et feil bilde av oss jenter, et feil bilde av sex og det er del av en voksende industri som hver dag utnytter, skader og ødelegger livene til jenter verden over. Derfor kan vi ikke godta porno, verken på nett eller i blader. Så lenge markedet for porno er der vil bakmennene fortsette å presse grensene lengre og lengre for å få økt profitt. Vi må gå imot pornoen og endre holdningene til den i samfunnet, fordi vi ikke kan godta at noen tjener på å selge andres kropp.

Jeg vil gjerne vite hva dere mener om porno og pornoindustrien? Er du enig eller uenig med meg og hvorfor?

Tror du på Fred?

AV 21. september 2010 Konflikt og fred

Tror du på verdensfred? At det er mulig at mellom de ca 204 landene i verden skulle det ikke eksistere én eneste voldelig konflikt? Men fred er vel mer enn det også. Verdensfred vil også innebære at ingen skal måtte frykte for sin sikkerhet og at alle land skal respektere de grunnleggende menneskerettighetene. I dag er den internasjonale fredsdagen, men er verdensfred i virkeligheten kun et utopi – jeg spør igjen; tror du på fred?

På skolen som små lærer vi mye fint, vi lærer blant annet at det aldri er greit å bruke vold for å oppnå noe, at når noen dør er det trist og at å drepe noen aldri er riktig. I voksenverden derimot gjelder litt andre regler. Da lærer vi plutselig at det kan være nødvendig med tap av liv. Det er bare det at vi stiller så altfor få spørsmål. Vi kjøper så lett det samfunnet sier oss og godtar både krigen i Irak, Afghanistan og at når vi selv kommer inn i militæret er det naturlig å skyte på en blink formet som et menneske. Er det bare meg som synes dette er helt galt?

Det er Taliban USA kjemper mot sies det, og de kjemper for sivilbefolkningen, men blir det etisk riktig av den grunn? Landet blir fortsatt ødelagt, sivile dør fremdeles, og når gikk vi i Norge egentlig inn for dødsstraff? For hva annet er egentlig en krig. Norge har soldater i Afghanistan og støtter USA som bomber spesielt rettet mot Taliban, disse menneskene som dør blir dømt til døden, bare

uten lov og dom.

I Afghanistan sier USA og NATO at de kjemper for folkets frihet, men får folket frihet med tjue tusen sivile dødsfall? Jeg forstår ikke hvordan å bombe et land sønder og sammen vil gjøre det mer demokratisk. Hva så om man hadde forsøkt å bygge opp istedenfor å bombe ned? Det finnes ikke én oppskrift på hvordan et land skal bygges opp, men det finnes alternative metoder til krig.

Verdensfred kan ikke være umulig. Det er kanskje en utopi, men ikke umulig. Jeg får ofte høre at jeg er idealist, men er det ikke nettopp det dette handler om? Vi vil forandre verden, ja – men ikke fordi vi tror på fantasier og drømmer. Nei, fordi vi vet at vi må endre noe. Det dør mennesker i krig, hjem ødelegges og utslettes for godt, fattigdom og nød oppstår, i dag vil 18 000 barn dø av sult. Dette går ikke, det er tid for endring. Jeg vil ikke kalle det ”å tro” engang, bare å se realiteten i øynene. Mennesker lider og systemet fungere ikke, hvorfor i all verden skal det da ikke være mulig å endre det?

Planene til «pastor» Terry Jones om å brenne koraner på niårsdagen for 11.september-angrepene ble heldigvis forpurret. Istedenfor skal han fly til New York og ha et symbolsk møte med en imam der, for å forsøke å rette opp sitt image. Dette er sannsynligvis fordi han er klar over at mange av hans egne (de fundamentalistiske kristne) ikke støtter ham.

Men en del av skaden har allerede skjedd. Irans president Mahmoud Ahmedinejad har helt bensin på bålet ved å si at «Koranbrenning framskynder Israels fall». Hva forsøker de å oppnå? Som president Obama sa, så kan dette fort bli en rekrutteringsfest for Al-Quaida. Alt slike forsøk på å provosere gjør, er å fortsette den sirkelen med hat som ser ut til å ha bredd seg mellom radikal islam og radikal kristendom. Kanskje er det akkurat det «pastoren» prøvde å oppnå?

Flommen i Pakistan er karakterisert av FN som en større krise enn både tsunamien i 2004 og jordskjelvet i Haiti tidligere i år. Det er estimert at rundt 15 til 20 millioner mennesker er rammet av flommen, som startet etter et kraftig regnvær i juli måned. Katastrofen har vært et faktum i snart en måned, og det er derfor jeg spør meg selv: Hvor blir det av det omfattende hjelpearbeidet og verdensengasjementet som vi så da Haiti ble rammet tidligere i år?

Det første som faller meg inn ved dette spørsmålet er faktumet at Pakistan er et mye rikere land enn Haiti. Derfor forundrer det meg ikke at resten av verdensamfunnet er skeptiske til å sende hjelpearbeid til et land som også har tilknytning til terroristgrupper som Taliban og Al-Qaida. Den pakistanske politiske elite har heller ikke vist særlig engasjement overfor de flomrammede, noe jeg synes er det mest tragiske med hele katastrofen. Når Pakistans president, Asif Ali Zardari, velger å fortsette sin Europa-ferie når flommen rammer folket han «styrer», er det ikke mye som tyder på et brennende engasjement for landet. Det blir heller ikke lettere når uavhengige islamistiske grupper hindrer myndighetene i Pakistan i å utføre hjelpearbeid.
Foreløpig er det USA som er den viktigste bidragsyteren i hjelpearbeidet. FN har bedt verdensamfunnet om 460 millioner dollar til nødhjelpsarbeidet, men kun 20-25 % av dette er samlet inn så langt. Mange tror at denne katastrofen er mindre enn det den blir omtalt som, og giverviljen svekkes av den grunn. Faktum er at denne flommen er på vei til å bli den største humanitære krisen på tiår! Regnværet har enda ikke gitt seg, og vannet kan etter hvert dekke større områder av Pakistan f. eks. handelsentrumet Karachi, hvis vi ikke handler nå. Givergleden bør, i henhold til katastrofens omfang, være større nå enn ved jordskjelvet i Haiti. Pakistan trenger vår hjelp mer enn noen gang.