FN-rollespill er en simulert situasjon av FN hvor ungdommer kan delta aktivt i internasjonalt debatt og i multilateralt diplomati. Deltakerne gjør research på det landet de representerer, tar på seg roller som diplomater, undersøker internasjonale spørsmål, debatterer, konsulterer med hverandre, og deretter utvikler resolusjoner på verdensproblemer. Dette blir arrangert årlig over hele verden og jeg har vært så heldig med å delta på Model United Nations of Seoul i år.

Jeg var delegat for Kina i GA3 og var nødt til å delta aktivt innenfor alle problemstillinger. Særlig ang. Kyoto-protokollen. Jeg lærte mye om internasjonale spørsmål, konflikter, FN systemet og dets organer. Les mer om FN rollespill her.

Agenda i General Assembly 3:

  1. Evaluating responsibility to protect post-Kyoto policy choices and framework
  2. Social development relating to youth, the aging, disabled persons and the family
  3. Eliminating sexual violence in conflict and related situations
  4. Comprehensive implementation of and follow up to the Vienna Declaration and Programme of Action.

Mer om MUNOS 2010 agenda kan du lese om her.

I den forbindelse valgte jeg å intervjue tre delegater som imponerte dette FN rollespillet betraktelig høyt.

Fra venstre: Jung Hyun Bae (14), Jae Won Yu (16) og Shim Gawoon (14).

Delegat for Frankrike i GA3:
Navn: Jung Hyun Bae
Alder: 14 år
Er det første gang du deltar på MUNOS?
– Det er min første gang, og jeg er glad for å være her.
Hvorfor deltar du på MUNOS?
– Fordi drømmen min er å bli FNs general sekretær, og det er morsomt å oppleve en simulert FN situasjon.
Hvilket felt er du interessert i på internasjonalt basis?
– Kampen for kvinner, rettigheter for ungdommer i u-land og kampen mot fattigdom.
Hva er dine erfaringer innenfor MUNOS?
– Jeg er imponert over alle som deltar, fordi de setter seg inn i debatten. De prøver å finne en resolusjon sammen, uansett nasjon og konflikter. Dette er godt internasjonalt samarbeid. Delegatene her vil bli fremtidenes general sekretærer.
Hva er dine tanker rundt konflikten mellom Nord Korea og Sør Korea?
– Politikerne må sette seg mer inn i konflikten. President Lee innser ikke at vi må finne en løsning for uenigheten. Økonomiske problemer burde ikke påvirke Koreas enighet. Tragedien mellom de delte familien må få mer oppmerksomhet og stemmene deres må bli hørt.
Hva er dine fremtidsplaner?
– Jeg skal jobbe hardt for bli Koreas neste general sekretær.

Delegat for Storbritannia i GA3:
Navn: Jae Won Yu
Alder: 16 år
Er det første gang du deltar på MUNOS?
– Dette er faktisk min tredje gang at jeg deltar, og jeg er alltid glad for å være tilbake.
Hvorfor deltar du på MUNOS?
– Dette er en fabelaktig sjanse for ungdommer å snakke foran et stort publikum. Hvor vi debattere internasjonale konflikter og overtaler mange nasjoner for å støtte den beste resolusjonen.
Hvilket felt er du interessert i på en internasjonal basis?
– Diplomati, men jeg er spesielt interessert i internasjonalt shipping. Utvikle økonomien i u-land. Håndtere alvorige konflikter og dermed inspirere andre land.
Hva er dine erfaringer innenfor MUNOS?
– Jeg syntes det er fantastisk, fordi det er veldig sofistikert. Ungdommene blir hørt og vi diskuterer viktige spørsmål på et svært internasjonalt nivå.
Hva er dine fremtidsplaner?
– Jeg har tenkt å gå på et universitet i USA, også bli internasjonal diplomat.
Hva er dine tanker om konflikten mellom Nord og Sør Korea?
– Det er et veldig sensitivt spørsmål. Forholdet mellom Nord og Sør er overdrevet. Jeg går på skole i USA og rektoren på skolen min ville samle oss til å gudstjeneste for å be om at vi kom trygt tilbake, da jeg og mine koreanske klassekamerater skulle reise til hjemlandet vårt. Dette er faktisk en tradisjon på skolen vår som har vart i 60 år. Sør Koreas første president har alltid vært hyggelig ovenfor Nord Koreanere. Sør Korea har alltid prøvd å hjelpe dem, og for Nord Korea kan det virke som at vi dominerer. Det er kanskje derfor de provoserer Sør Korea…

Delegat for D. P. R. K (Nord Korea) i GA3 :
Navn: Shim Gawoon
Alder: 14 år
Er det første gang du deltar på MUNOS?
– Det er min første gang og dette er en fantastisk mulighet for at stemmer blir hørt.
Hvorfor deltar du på MUNOS?
– Jeg ville delta på denne internasjonale konferansen fordi jeg ville sette meg inn i en annen nasjons sko, og bli en stolt delegat for den.
Hvilket felt er du interessert i på internasjonal basis?
– Økonomiske konflikter mellom U- land og I- land.
Hva er dine inntrykk så langt av MUNOS?
– Jeg er litt skuffet fordi hver nasjon skulle snakke fra sitt representative nasjon, men det var mer deres personlige mening. I tillegg til at President panelet for avdelingen vår ikke har gitt så god informasjon, slik at mange delegater ikke vet hva vi snakker om.
Hva er dine fremtidsplaner?
– Jeg vil ta en mastergrad innenfor internasjonale studier (økonomi), det er en av grunnene jeg kom hit for.
Hva er dine tanker om konflikten mellom Nord og Sør Korea?
– Jeg syntes Nord Korea føler seg truet av Amerikanske soldater som er i Nord Korea. Og jeg tror at Nord Korea vil ha oppmerksomhet, men dette går ikke bra. Derfor har de så mange problemer. Det er opp til Sør Korea og USA til å finne en kompromiss til denne konflikten.

FN rollespill er en fantastisk mulighet for ungdommer å samarbeide på et internasjonalt nivå. Ungdommer får oppleve en simulert FN situasjon og får veldig gode og nyttige erfaringer ut av det. Rollespillet legger vekt på offentlige taler, gruppe kommunikasjon, research, politisk analyse, aktiv lytting, forhandlinger, konfliktløsing, notatskriving, og teknisk skriving. Rollespillet er profesjonelt, og ungdommer lærer mye om verden. Ikke minst er FN rollespill veldig gøy og sosialt!

MUNOS har vart i 7 år nå og populariteten øker bestandig. Derfor ønsker MUNOS å invitere internasjonal ungdommer til å delta. Mer om MUNOS kan du lese om her.


Alt i alt har dette vært en fantastisk opplevelse!

Verdens korrupsjonsindeks anno 2009. Jo mørkere rødfarge, jo mer korrupt; jo mørkere grønnfarge, jo mindre korrupt.

Et av verdens store problemer, og et av verdens store problemer som nærmest går ubemerket, er korrupsjon. Korrupsjon kommer i mange former – alt fra at en mann i Hellas som skal skilles sørger for at dommeren i skilsmissesaken er en venn av hans familie, til at diktatorer samler milliarder av dollar til personlig bruk.

I 2003 vedtok FN en konvensjon imot politisk korrupsjon. Denne konvensjonen fulgte opp konvensjoner som var blitt laget på 90-tallet i EU, Organisasjonen av amerikanske stater og den afrikanske union. Dessverre har ikke denne konvensjonen hatt sin ønskede effekt. Noen av de største korrupsjonsbombene; Kina, Russland og Brasil, har alle gjennomgått en eksplosiv økonomisk vekst det siste tiåret. Tilsvarende har korrupsjonen i disse landene forblitt på et stabilt nivå eller blitt verre. På skalaen Corruption Perceptions Index (CPI) – som riktignok ikke skal tas bokstavelig, ettersom korrupsjon er vanskelig å måle, har ni land rykket fra nest verste grad (gul) til verste (oransje) i løpet av det siste året. Tilsvarende har bare fem gått motsatt vei.

Korrupsjon rammer dessverre på mange områder. Det mest vanlige her i Europa er ulovlige utbetalinger til politiske partier, dommere, politikere etc – dette skjer også i Norge. I f.eks Russland og Ukraina er det også vanlig at politifolk er helt åpenlyst korrupte. Trafikkpolitiet i Moskva kalles ”Europas mest korrupte institusjon”. Den korrupsjonen det blir satt mest fokus på, foregår derimot i Afrika og Asia. U-hjelp ender gjerne i feil hender – det trenger ikke være diktatoren, det kan godt bare være den lokale ordføreren, eller han som skal bokføre u-hjelpen. Dessuten rammer det lokalbefolkningen ved at ressurser blir feil fordelt. Ekvatorial-Guinea, et land med noen av verdens høyeste oljeforekomster, lever 70% av befolkningen på mindre enn to dollar om dagen.

Verdensøkonomien, spesielt i utviklingsland mener jeg hadde vært i en vesentlig bedre tilstand dersom færre penger, mindre u-hjelp og mindre ressurser brukes til å smøre de nødvendige personene. Demokratisk innsyn er en viktig del av dette – stater burde tvinges til å avsløre større deler av sine budsjetter, det må bli lettere å få innsyn i offentlige tjenestemenns lønn. Selv om dette problemet først og fremst rammer Afrika, Latin-Amerika og Asia er det også å finne i f.eks Norge. Det var faktisk kun i 2003 at korrupsjon som begrep kom med i den norske straffeloven, og så seint som i 1996 kunne norske selskaper trekke fra smøring av utenlandske kunder i bokføringen. Vannverksaken på Romerike er et godt eksempel. Mens oljebobla Norge er i vokser, burde vi også være på vakt for at politikere mottar ”kreative” pengegaver.

”Noen forskere hevder at klimaendringene ikke er menneskeskapte, og at vi kun står for under 1 % av de totale utslippene” ”Jasså? Noen sier at Elvis lever, Paul McCartney er død og at månen er av ost. Hva er egentlig poenget ditt…?”

Nå er jeg lei av å høre at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Jeg er lei av alle disse ”skeptikerne” som sier vi ikke bør tro på denne nye forskningen før vi har håndfaste beviser. Jeg er lei av dem, og jeg blir sint!

For det første er det ikke ny forskning vi snakker om her. Allerede på 60 tallet begynte forskere å uttale seg om dette, da ble det riktignok ofte avfeid som hippie-sosialistisk vas og sludder, ikke noe å henge seg opp i. Nå har det mer tyngde, men dessverre ikke nok. Det forskes kanskje ikke nok på dette, men når nittiåtte av hundre forskere sier seg enige i at klimaendringene med stor sannsynlighet er menneskeskapte er vel prosentsjansen for at det er det tilsvarene stor?

”Jordkloden har vært gjennom lignende epoker før” Ja, det har den, alle husker vel istider og heteperioder fra naturfagstimene. Det eneste jeg tror disse ”skeptikerne” har glemt er at i alle disse periodene kom det store endringer – disse endringene påvirket livet på jorda ekstremt. Mange arter døde ut, store naturresurser ble ødelagt osv. Da var de ikke menneskeskapte, det er de nå. Da hadde ingen mulighet til å verken bremse eller stoppe dem, det har vi nå. Våre utslipp utgjør overhodet ingen stor prosent av de totale utslippene, men det er vi som har tippet lasset over. Det er vi som har hugget ned skog, bygget fabrikker, avlet fram kyr til kjøttproduksjon og produsert biler og fly, og nå er det vi som må rydde opp.

Så er det dette med beviser da. Har vi ikke nok av dem? Malaria mygg flytter høyere opp i fjellene, der de skaper katastrofe og hundre på hundre med dødsfall i områder hvor befolkningen ikke er vant til dem. Isbreene smelter, ikke bare merkbart, men med en fart som er så økende at Jostedalsbreen kun har få år igjen. Det samme gjør polene, og isen fra syd sammen med molekylutvidelser i vannet grunnet temperaturen gjør at havet stiger. Nei, strandhyttene til norske politikere er ennå ikke oversvømt – det er sant, men i India og andre steder sør for Sahara har øyer som før var bebodd blitt ubeboelige, avlinger ødelagte og ekstremværet blitt hyppigere, men det skjer ikke i Norge. Men det skjer ikke her, og lite eller ikke i resten av vesten.

Jordkloden har feber, og vi gjør ikke nok, hvorfor? Har ikke menneskeheten stor interesse av at vi snur dette, om ikke akkurat du akkurat nå, så i hvert fall bonden i India som ser åkrene sine flomme over? Selvfølgelig har han det. Men så var det Vesten mot resten igjen da, for hvem tjener på å stanse utslippene og hvem gjør ikke? Hvem eier fabrikkene og selskapene som produserer billigere om de slipper å ta hensyn til miljøet, og hvem kjenner klimaendringene på kroppen? Hvem tjener på å stille seg ”skeptiske”?

Makten er ikke ønskelig fordelt, men det gjør det ikke umulig å kjempe mot klimaendringene. Allikevel må man stille seg spørsmålet – er skeptikerne skeptiske fordi de ikke stoler på forskningen, eller fordi det ganger dem? Igjen; Hvem tjener på å være ”skeptiske”?

http://news.bbc.co.uk/2/hi/northern_ireland/10320609.stm

Det tok 38 år og seks måneder, men Storbritannia har endelig innrømmet all skyld ovenfor Bloody Sunday-massakren i Derry i 1972.

Den 30. januar 1972 blei 27 ubevæpnede demonstranter skutt under en demonstrasjon for borgerrettigheter i Bogside-nabolaget i byen Derry i Nord-Irland. Massakren blei utført av den britiske hæren, drepte 13 og såret de gjenværende 14. Britiske soldater og myndigheter har lenge sagt at de hadde all grunn til å mistenke at det var IRA-soldater i demonstrasjonen, men med rapporten som blei lagt fram i dag kunne statsminister David Cameron komme med en offentlig unnskyldning.

Rapporten legger all skyld på militæret for massakren, som endte opp med å bli tidenes beste rekrutteringskampanje for IRA. Forhåpentligvis vil dette hjelpe fredsprosessen i Nord-Irland videre, nå som det faktisk er en fungerende regjering er fredsprosessen på sitt mest kritiske punkt.

Et av demokratiets grunnleggende egenskap er trykkefriheten, som er en del av ytringsfriheten og innebærer retten til å trykke og spre informasjon. Internasjonale nyheter hjelper oss til å holde oss oppdaterte av hva som skjer rundt omkring i verden. Dette er veldig nyttig for mennesker, for å utvikle nye ideer og utvide egne horisonter. Adgang til informasjon og politisk virksomhet er rettigheter som hører til trykkefriheten.

I 2003 ble den populære dagsavisen The Daily News stengt ved bruk av AIPPA loven (Access to Information and Protection of Privacy Act) i Zimbabwe. AIPPA ble etablert av presidenten Robert Mugabe og hans parti ZANU- PF, og siden det har kun ZANU- PFs avis The Herald vært alene på markedet.

Dette har medført til streng pressesensur i landet. I tillegg har mange zimbabwiske journalister flyktet fra landet og lever nå i eksil.
President Mugabe, som har gått fra å være en frigjøringshelt til å bli en korrupt og tyrannisk leder, har blitt anklaget for å ha ødelagt det tidligere Zimbabwe med sitt autoritære styreform.

Nå har ZMC (Zimbabwes mediakommisjon) gjort et gjennombrudd og gitt lisens til 4 uavhengige aviser, blant annet The Daily News. Utvidingen av massemediene har skapt stor oppmerksomhet fra begge parter.
Kilden til dette gjennombruddet er menneskrettskjempere og i-land, som har presset på denne positive utviklingen.
Avisredaktørene i Zimbabwe er overlykkelige over gjennombruddet og håper at dette kan skape åpent debatt som er viktige for innbyggerne. De ser frem til videreutviklingen av massemediene i Zimbabwe og håper at AIPPA loven vil bli avskaffet en dag. Dette vil medføre at pressen vil få bedre arbeidsvillkår, utenom å se seg konstant over skulderen hele tiden.

Det viktigste ved dette gjennombruddet er at innbyggerne får mangfold. Dette er veldig bra, for stemmer blir hørt og alle har en mulighet til å bli hørt. Samfunnet vil få ulike grunnsyn og disse vil eksistere sammen. Første skritt har vært avisene, nå håper også Zimbabwere på at radiostasjonene skal bli uavhengig. Likevel, er det uvisst om alle Zimbabwere vil få tilgang til disse uavhengige mediene fremover.

Kampen for pressefrihet har vist positive resultater til nå, retten til å utgi aviser og magasiner uten forhåndssensur er en viktig egenskap for et demokrati. Dette er spennende å følge videre med på. En slik positiv utvikling fører til nyere tider, som kommer sakte men sikkert.

Når det i dag er den internasjonale miljødagen, syns jeg det er viktig å tenke på miljøstatusen til jorda i dag. Har vi klart å redusere klimagass-utslippene nok? Vil vi klare å få en omfattende internasjonal klimaavtale etter fiaskoen i København? Har jeg selv gjort nok for å bedre miljøet og redusere mine egne utslipp av drivhusgasser? Dette er spørsmål vi alle må stille oss på denne dagen som omhandler noe av det mest aktuelle i dagens verdenssamfunn.
Det jeg bekymrer meg mest over med tanke på miljøet i dag er mangelen på en oppfølger til Kyoto-avtalen som i år har blitt 13 år gammel. FN skal i år, som i fjor, kalle inn til et nytt klimatoppmøte i håp om at en ny avtale skal signeres. København skulle bli et vendepunkt for verdens miljøpolitikk, men i stedet ble vi stående der vi startet. Nå håper jeg virkelig at statslederne har lært fra sist gang, og reiser til Mexico i desember med en innstilling om å kutte i klimagass-utslippene. Selv om slike kutt antagelig vil skade næringslivet i de fleste nasjoner, er det en risiko dagens ledere bør ta. Jeg mener at jordas fremtid er viktigere enn hvert enkelt lands økonomiske fremtid.
Det er i dag høyst sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapte, og hvis vi fortsetter med samme utslippsnivå fremover, vil temperaturene stige ytterligere. Økt temperaturøkning vil blant annet gi høyere havnivå, mer ekstremvær og redusert dyreliv. Dette er harde fakta som selv miljøskeptikere må ta inn over seg. Hvis vi ikke gjør noe med klimaproblemet i dag, vil det høyst sannsynlig betale seg i den nærmeste fremtid.
Derfor ber jeg både miljøaktivister og skeptikere til å tenke over hva de selv har gjort for å redde miljøet på jorda. Så vil jeg at alle skal tenke ut en måte å bli enda flinkere til å handle miljøbevisst i fremtiden. For at klimaproblemet skal løses må enkeltpersoner handle, og jo flere som er med på laget, jo større effekt gir det. La denne dagen bli den dagen du ble mer miljøbevisst!

Jeg har ett lite spørsmål fra samfunnsfagboka mi, som jeg gjerne vil spørre dere om!

«Norsk fisk sendes til Kina for å fileteres og pakkes, og deretter tilbake til Norge for å selges fra frysedisken. Vil du være villig til å betale mer for fisk som ikke er transportert fram og tilbake – for miljøets skyld?»

Er du villig til å betale mer for fisk som ikke er transportert?

Regner med at flere kjenner til Palestina/Israel konflikten og at dere også har fått med dere det som skjedde i Gaza nå natt til i dag (31.05). Et felles internasjonalt prosjekt der flere båter med totalt over 10 000 tonn med nødhjelp som mat, leker og andre varer og fredsaktivister fra over 50 land om bord endte i natt med tragedie og blodbad da israelske styrker angrep skipene. På grunnen av at Israel i natt kuttet all kontakt med omverden via satellitter osv er det vanskelig å vite hvor mange som er drept, men man regner med opptil 19 personer(16 i følge Al Jazeera) drept og over 30 hardt sårede. Tre nordmenn var ombord på skipene, heldigvis har i hvert fall en av disse (og Henning Mankell) fått kontakt med den svenske ambassaden og fortalt at han er uskadet, men som sagt er største delen av kontaktmuligheten med omverden via satellittnettet kuttet.

Etter kun få klikk på nettet finner man mange skrekkelige bilder fra hendelsen. Flere skuddscener osv. Man ser også skadede aktivister som transporteres til sykehuset med sammenlenkede hender. Ryktene sier at mange av de 500 aktivistene som var om bord allerede er sendt ut av landet, mens brorparten er arrestert.

Angrepene fra de israelske soldatene bryter med folkeretten. Skipene befant seg i internasjonalt farvann da de ble angrepet og var på vei inn til en havn Israel betegner som ikke-okkupert jord. Selv forsvarer Israel dette med at soldatene som ble senket ned på skipet ble angrepet, og derfor har retten til å forsvare seg.

Jeg er nettopp kommet hjem fra demo utenfor Israels ambassade i Parkveien i Oslo. Flere hundre mennesker var møtt opp for å vise sin sympati og støtte med fredsaktivistene og den Palestinske befolkningen – og demonstrasjonen endte fredlig uten at en eneste stein var kastet. Lignende demoer ble også holdt i Stavanger, Trondheim, Bergen og i mange andre byer rundt om i hele verden. Den palestinske befolkningen skal ikke kjempe denne kampen alene.

Verden kan ikke lengre godta Israels brudd på menneskerettigheter, folkeretten, ytringsfriheten og deres apartheid politikk. Denne hendelsen er ikke verre enn fjordårets bombinger, men den er som Petter Eide sa i appellen sin ”Enda en handling fra Israel som viser at det er på tide for verden å reagere og handle – nå”. Vi kan ikke godta dette, og denne gangen må det gjøres mer enn bare å internasjonalt fordømme Israels handlinger – vi trenger en handels- og våpenboikott av Israel, både fra Norge og resten av Europa og USA må våkne til live og sammen med EU, FN og andre internasjonale organer ta et ansvar for denne konflikten istedenfor å gi politisk støtte til et apartheidregime!

Og det du kan gjøre som meg – kjempe for det Palestinske folket og boikott Israel!

En ny undersøkelse viser at andelen barn som dør før de fyller fem år har falt med 60 prosent siden 1970. I år vil 7,7 millioner barn under fem år dø, mens tallet i 1970 var 11,9.

Selv om tallet på barnedødsfall har falt, går utviklingen likevel alt for sakte til at man kan ha håp om å nå FNs tusenårsmål om å kutte barnedødeligheten med 66 prosent fra 1990 til 2015.

[vg.no]

Hva kan man si om dette? Det at barnedødeligheten er på vei nedover er jo kjempebra! Likevel er det som et skår i gleden at FNs tusenårsmål ikke kommer til å bli nådd i denne farten. Hva mener dere?

Atomvåpen er ikke ukjent i dagens verdenssamfunn, og flere land sitter på store mengder av det. Hvert femte år samles de store atomvåpenmaktene(Storbritannia, USA, Kina, Frankrike og Russland) til tilsynskonferanser om Ikkespredningsavtalen(NPT). I 2005 ble konferansen totalt mislykket uten et eneste vedtak om nedrustning. Jeg håper at på konferansen som holdes i mai 2010 kan være et skritt mot en atomvåpenfri verden.

Det finnes i dag 23 000 atomvåpen i verden. Disse tilhører for det meste atomvåpenmaktene, men det fins også et titalls stater som har potensial til å utvikle atomvåpen. Jeg tenker i den sammenheng mest på Iran som har et skjult atomprogram. Allikevel er det ikke dette som er det mest negative slik jeg ser det. India, Pakistan, Israel og Nord-Korea, som alle har atomvåpen, er ikke en del av NPT. Dette betyr at man ikke vil ha alle land med atomvåpen til stede på tilsynskonferansen. Jeg ser dette som hovedproblemet til nedrustningen i verden i dag.

USA og Russland vedtok nylig en avtale om kraftig nedrustning av sine atomvåpen. Barack Obama uttalte også at han ønsker en verden uten atomvåpen. En atomvåpenfri verden vil gjøre verden til et tryggere sted for alle mennesker på jorda. Dette forutsetter at stormaktene samarbeider, og blir enige om en avtale om fullstendig nedrustning. Med tanke på nasjonenes interesser er dette lite realistisk, men jeg mener det er det som skal til for å sikre fred og sikkerhet i verden.