Anita Skarpås

Nå som vi har gått inn i 2014, betyr det også at det skal komme et nytt ungdomspanel. Derfor kan vi takke alle som har lest innleggene våre og lagt igjen kommentarer!  Vi takker derfor for følge og ønsker det nye ungdomspanelet lykke til 🙂

Anita Skarpås

Det er anslått at utviklingsland betaler utviklede land ni ganger mer i gjeld en det de mottar i bistand. Afrika alene bruker fire ganger mer på å betale tilbake gjeld en det de bruker på helse.  

Hvorfor har dette skjedd undrer du deg kanskje nå. Det som skjedde var at etter den andre verdenskrigen ble det en kamp om innflytelse i utviklingsland og vesten tilbød derfor billige lån til mange land. Uheldigvis ble det en oljekrise og renten ble skutt i været, noe som gjorde at utviklingsland fikk problemer med å betjene gjelden sin. Råvarene ble verdt mindre og oljen kostet mer, noe som skapte mange utfordringer for land som nå hadde mange høye lån som måtte betjenes.

Denne gjelda finnes fortsatt i noen land i dag, selv om et initiativ fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) kalt Heavily Indebted Poor Countries som er et gjeldsslettende initiativ hadde som mål å gjøre det lettere for mange U-land.

Da IMF og Verdensbanken åpnet for dette stilte de strenge krav for landene der gjelden ble slettet, noe som førte til kutt i offentlige utgifter og privatisering.

Vi kan ta Zambia som et eksempel, de hadde masse gjeld og på grunn av at folk protesterte ble gjelden slettet. Det gjorde at myndighetene kunne tilby gratis helsetjenester til de som bodde på landsbygda og det ble ansatt 4.500 nye lærere. Økonomien vokste som resultat av gjeldsslettingen og økt pris for kobber seks prosent i året.

Uheldigvis har Zambia måtte tatt opp et nytt lån av Storbritannia for å kunne tilpasse seg til klimaendringene, siden de er sårbare i Zambia. Det regnes med at lånet på 60 millioner dollar i 2010 kommer til å koste 180 millioner dollar i 2015.

Her kan man selv spørre seg spørsmålet hvor etisk riktig det er av Storbritannia å gi et lån man vet et land som Zambia ikke kan betjene som derfor vil lede til en dårligere utvikling i landet. Jeg syntes ikke det er greit!

Selvfølgelig kan vi ikke bare slette all gjeld som alle land har til hverandre, men jeg tror virkelig dette er et spørsmål som burde bli diskutert, nettopp fordi bistand betyr lite hvis landet må betale så ufattelig mye i renter til land som også historisk sett har utnyttet disse landene.

Vi kan også se urettferdigheten i at Zambia må ta opp et lån for å kunne tilpasse seg til klimaendringen fra Storbritannia der den industrielle revolusjonen startet. Illegitim gjeld burde derfor slettes.

Hva mener du om utviklingslands gjeld til vesten?

Kilder:

http://web.archive.org/web/20041013223801/http://www.debtchannel.org/guide/front.shtml

http://slettgjelda.no/

http://jubileedebt.org.uk/countries/zambia

Anita Skarpås

Malala er et navn de fleste gjenkjenner, hun ble nominert til Nobels fredspris, hun fikk en FN-dag oppkalt etter seg og hun har skapt mye oppmerksomhet rundt jenters rett til utdanning. Hun ble skutt i hodet av Taliban da hun stod opp for sine rettigheter.

Dette er selvfølgelig viktig og jeg er helt enig i at det er betydningsfullt og nødvendig, men her om dagen kom jeg over en interessant artikkel på Al-Jazeera som prater om en jente ved navn Nabila. Høres det ukjent ut? Det gjorde det for meg også.

Nabila er en 8 år gammel jente som ble angrepet av CIAs droner over landsbyen hennes i Pakistan. Nabilas bestemor døde foran øynene hennes, samtidig ble sju andre barn drept. Nabila tok den lange reisen til Washington DC for å fortelle sin historie, reaksjonene var labre. Nabila og familien hennes ble ignorert i kongressen.

Til de få som møtte opp sa faren til Nabila:

«Datteren min har ikke ansiktet til en terrorist og det hadde ikke moren min heller. Det gir bare ikke mening for meg, hvorfor dette skjedde… som en lærer, ville jeg utdanne amerikanere og fortelle dem at mine barn har blitt skadet»

Samtidig som oversetteren brøt ut I gråt mens historien ble fortalt, bestemte de amerikanske myndighetene seg for å ignorere denne saken. Nabila stilte et enkelt spørsmål

«Hva gjorde bestemoren min for å fortjene dette?»

Ingen hadde noe svar, enda færre valgte å faktisk bry seg. Hvorfor var Nabila så forskjellig fra Malala, de var begge ofre for forferdelige forbrytelser. Malala ble en helt, Nabila ble ignorert?

Hvor er sympatien og annerkjennelsen for ødeleggelse krigen har påført utallige sivile som henne? spør artikkelen. Svaret er at de som blir anerkjent, er de som er offer for fienden.

Etter min mening er dette helt feil og noe vi burde spørre oss selv om oftere, er vi utsatt for det tradisjonelle vestlige synspunktet på krigene som foregår rundt om i verden? Der vi hyller heltene som kjemper for den «riktige siden» og demokratiet, mens vi glemmer de andre synspunktene?

Det er ingen som har rett eller galt i krig, så hvorfor later vi som det er det.  Jeg syntes hvertfall at å bli skutt i hodet av Taliban og angrepet av CIAs droner er like forferdelig, ofrene for slike forbrytelser fortjener å bli anerkjent. Det starterogså viktige diskusjoner om hvordan mediene fremstiller ting og hvordan det former meningene våre. Er vi kritiske nok eller svelger vi bare nyheten som blir servert oss?

En ting er sikkert, jenter som Nabila vil bli glemt, de vil ikke få en FN-dag oppkalt etter seg eller bli nominert til Nobels fredspris. 

Hva er din mening om saken?

Les artikkelen på Al-Jazeera her. 

Anita Skarpås

Vi har stor valgfrihet i Norge. Vi kan velge alt fra hvilket språk vi ønsker å lære på ungdomsskolen, hva slags pålegg vi smører på matpakka – til enda viktigere valg som å kunne hente kondomer hos helsesøster eller dra på helsestasjonen for å få p-piller. Dessverre er ikke denne valgfriheten til stede i samme grad rundt om i verden. Denne mangelen fører blant annet til at en av fem tenåringer blir gravide, noen mot sin egen vilje. Disse jentene har ikke samme valgmulighetene som det vi har. Hva gjør man da?

Hvert år føder 7,3 millioner jenter under 18 år. To millioner av disse fødslene er det jenter under 14 som står for. En av grunnene til dette er blant annet at det i mange land fortsatt arrangeres barnebryllup. Andre grunner er fattigdom, mangel på utdanning og tilgang til prevensjon og seksualopplysning. Det er tydelig at disse jentene da går fra å være barn til å måtte være mødre utrolig fort. Dette fører til at noen kanskje må droppe ut av skolen, gi opp sine mål og endre sine egne fremtidsplaner.

Når ni av ti av disse jentene som føder er gift eller i et forhold, forteller dette oss at jenter verden over blir tvunget til å vokse opp alt for fort. Alle burde ha en mulighet til å gå på skole, få utdannelse og senere bidra i arbeidslivet. Dette kan derimot være vanskelig når man blir mamma i så ung alder.

Å være både mor og barn på samme tid grunnet mangel på valgmuligheter, leder til en sirkel med lite utvikling. En jente med en utdanning venter nemlig ofte med å få barn, og har mer å investere i dem. Sånn skaper man en god utvikling for alle.

Effekten av å investere i jenter har blitt bevist om og om igjen. Derfor burde vi fokusere på å styrke jenters rettigheter, og endre det sosiale presset fra familie og lokalsamfunn. Når 70 000 tenåringer dør på grunn av komplikasjoner knyttet til graviditet og fødsler, må noe endres. Jenter over hele verden fortjener denne valgfriheten til å bestemme, og de fortjener å få kontrollen over fremtiden sin tilbake.

La barn være barn! Det er det beste for hele samfunnet.

Special Representative for Children and Armed Conflict Visits DRC

 

Dette innlegget er også på Aftenposten sine sider : http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Nar-barn-blir-foreldre-7356663.html

Anita Skarpås

Vår nye regjering har denne uken introdusert det nye faget KRLE, «Kristendom, religion, livssyn og etikk», faget må inneholde minst 55 prosent kristendom.

Det som er interessant i denne saken er at i 2007 ble Norge innkalt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fordi faget var i strid med menneskerettighetene og FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter. Grunnen til dette var at faget var forkynnende.

Spørsmålet jeg sitter igjen med nå er hvorfor går vi imot FNs menneskerettigheter og tilbake i tid? 

 

Jeg likte RLE veldig godt og jeg syntes det absolutt er viktig for kulturforståelse og vår globaliserte verden. Det jeg ikke syntes er riktig er at en religion skal favoriseres med å gis mer plass i pensum. Grunnen til dette er at skolen burde være en institusjon der det oppfordres til å finne ut av religion og livssyn selv.

Det er ikke skolens oppgave å forkynne et budskap til elevene, skolens oppgave er å lære alle elever om religioner, forskjellige livssyn og etikk. På den måten får vi som elever kunnskap i alle religioner, som er svært nyttig senere i livet.

Ærlig talt syntes jeg at religion og stat burde være adskilt, for meg har disse to ingenting til felles. På den måten hadde vi sluppet saker som denne der staten tar på seg oppgaven med å gi en religion, i dette tilfellet kristendommen, fortrinn over andre religioner.

For meg er religion en veldig personlig sak, derfor burde ikke staten ha noen innflytelse i religion eller omvendt. Det er sant at Norge har historisk hatt innflytelse fra Kristendommen, likevel betyr ikke dette at det skal diktere framtiden.

For meg er dette på samme måte som å ha et fag kalt politikk men med et krav om 55 prosent sosialisme? Høres ikke veldig objektivt ut i mine ører.

Etter min mening bør en statlig institusjon være religionsnøytral, hva mener du?

Anita Skarpås

Denne uken viste det seg at en 8 år gammel barnebrud døde av indre skader i Jemen. Hun ble giftet bort til en mann som var fem ganger så gammel som henne. Dette er sjokkerende nok  helt vanlig i Jemen!

Jemen har en kultur der kvinner spiller en underordnet rolle, det er til og med tillatt med flerkoneri. I 1999 ble aldersgrensen for når kvinner kan gifte seg satt ned fra 15 år til begynnelsen av puberteten, som etter min mening er avskyelig.

Et land der dette synet ikke er uvanlig, får meg til å grøsse. Hadde jeg bodd i Jemen hadde jeg mest sannsynlig vært gift nå, mest sannsynlig mot min egen vilje og til en mann flere ganger min egen alder. 

Denne sommeren leste jeg om en veldig inspirerende jente, Nujood. Boken het «I am Nujood, Age 10 and divorced». Så vidt jeg vet er ikke boken oversatt til norsk.

Boken handler om en modig jente som ble giftet bort av familien som kjempet for sin rett til utdannelse og frihet ved å søke om skilsmisse.

Regelmessig ble hun slått av familien til sin ektemann og voldtatt av mannen sin, hun tok derfor saken i egne hender og søkte om en skilsmisse. Selv om det ikke er imot Jemens lov å bli giftet bort, forbyr loven likevel sex før man regnes som «egnet».

Selv om retten foreslo å gi henne fem år før hun måtte tilbake til ektemannen, nektet både Nujood og advokaten for dette forslaget og tilslutt fikk hun skismissen sin, i en alder av 10 år.

Nujood Ali

Høres kanskje ikke ut som noe som skjer i vår tid, men det gjør det uheldigvis. Selv om inntektene fra Nujoods biografi skulle betale for skolegangen hennes er det imot loven i Jemen å gi pengene direkte til henne. Dette har ført til at hun ikke har mottatt noe penger og nå er også lillesøsteren hennes lovet bort. Drømmen om å få en utdannelse og bli en advokat har hun ikke gitt opp.

«Compared to dreams, reality can be cruel,»

«But it can also come up with beautiful surprises.» – Nujood

Provoserer dette deg? 

Kilder: 

http://ngm.nationalgeographic.com/2011/06/child-brides/gorney-text 

http://www.viralnova.com/8-year-old-child-bride-dies/#.UjGCEYEZXac.facebook

http://www.theguardian.com/world/2013/mar/12/child-bride-father-cash-spend

 

Anita Skarpås

Vår ungdomsgenerasjon er den største verden har sett, og ungdom i dag utgjør 18 prosent av verdens befolkning. Jeg har kanskje ikke vært alene om å høre, «Ungdommen i dag…» eller «Da jeg var ung…».  Men hvordan er egentlig ungdom nå til dags og er vi så annerledes fra tidligere generasjoner? Hva er poenget med en internasjonal dag for ungdom?

Ungdoms deltagelse er viktig for verdens fremgang. Foto: UN Photo.

Statistisk sett bor de fleste ungdom i utviklingsland og har en hardere fremtid i møte enn det vi som norske ungdommer har. Der ungdom sliter med å få jobb og når de først får det er ikke lønningene bra. Finanskrisa har rammet ungdommen i verden hardest.

Men i bunn og grunn er vi jo ikke så forskjellige fra ungdommen som vokste opp for 30 år siden eller ungdommene som vokser opp på andre siden av kloden. Vi er alle i den samme båten, fulle av under for hva fremtiden kommer til å bringe. Likevel er vi også en generasjon som har mange store utfordringer i møte, klimaforandringer, arbeidsledighet og befolkningsvekst. Utfordringer som vår generasjon må løse i årene som kommer.

Kanskje det er derfor vi har en ungdomsdag, for å minnes om at ungdommen er viktig.

Ta for eksempel Malala, en ung jente som ble skutt av Taliban for å ha kjempet for jenters rett til utdanning.  Det spekuleres til og med i om hun kan bli den yngste fredsprisvinneren noen gang. Det viser igjen at du trenger ikke være godt oppe i trettiårene med en mastergrad for å kunne utgjøre en forskjell. Malala ble ansiktet på de tusenvis av jenter som ikke har det så lett, nettopp fordi deres grunnleggende rettigheter blir tatt fra dem, deres rett til utdanning.

Malala fikk sin egen dag i FN for å sette fokus på det hun brenner for. Foto: UN Photo.

Et annet eksempel er 14 år gamle Rachel Parent fra Canada som lagde sin egen organisasjon som fokuserer på at vi har rett til å vite hva som er i maten vi spiser og om maten er genmodifisert. Hun har deltatt i debatter svært engasjert, selv om hun har fått tilbake av voksne mennesker at hun ikke forstår, og at om noen år ville hun kanskje ha en bedre forståelse.

Hva med de tusenvis av engasjerte ungdom vi har bare her i Norge, som engasjerer seg i forskjellige organisasjoner og er politiske aktive. Eller hva med de mange millioner av ungdom over hele verden som prøver å få frem sine meninger og som er aktive for å være med å påvirke sin egen fremtid.

Jeg mener at ungdom er utrolig viktige. For det første har ungdom ofte et annet perspektiv og en annen glød enn det voksne har. Det viktigste etter min mening er at ungdom til større grad bør tillates å delta og tillates å være med å ta beslutninger. Ungdom kan om de vil, så spørsmålet er, hva ønsker du av fremtiden og har du tenkt til å gjøre noe med det ? 

I dag er den internasjonale ungdomsdagen, og derfor vil jeg gratulere alle ungdom i hele verden med denne viktige dagen. Du er viktig, ditt engasjement er viktig og dine meninger er viktige! Fremtiden er i våre hender.

 

Anita Skarpås

Hva skal til for at verden og Ola Nordmann begynner å ta klimatrusselen på alvor? Både FN og mange andre internasjonale organisasjoner, aktivister og forskere har lenge jobbet for at klimaforandringene skal bli prioritert av regjering og mennesker i verden. Likevel møter jeg stadig en holdning der folk rister på hodet og sier at det finnes viktigere utfordringer i verden og i Norge. Dette har ofte ledet meg til spørsmålet, når skal vi begynne å ta klimatrusselen på alvor? Skal vi begynne med det når tusenvis av arter er dødd ut, når Nederland er dekket av vann eller når millioner flykter og dør på grunn av ekstremt vær?

En bærekraftig utvikling er til og med inkludert i FNs tusenårsmål. Der det er fokus på å tilfredsstille behovene til menneskene i dag og i generasjonene som kommer. Toppmøter blir holdt, partier både i Norge og andre land har klima som kampsak, men likevel ser ikke klimatrusselen ut til å bli tatt på alvor. Noe som jeg sikkert ikke er alene om å syntes er utrolig synd.

Det er ofte også en pågående debatt om hvordan man kan være mest mulig miljøvennlig, skal man bruke pisk eller gulerot for å oppnå de målene FN og blant annet den norske regjeringen vil se. Da tenker jeg at den viktigste måten å få klimatrusselen til å bli tatt på alvor på er at mennesker som du og jeg viser at vi syntes det er en viktig sak. Spesielt syntes jeg at ungdom burde ha dette i tankene, det er tross alt vi og de neste generasjonene som kommer til å se mest av hva klimaendringene kommer til å føre med seg.

Dette bildet er tatt på Svalbard, der en forsker har funnet ut at denne isbjørnen døde på grunn av klimaendringene og fordi det var for lite is til at isbjørnen kunne jakte på sel, derfor sultet den til døde. (http://www.theguardian.com/environment/picture/2013/aug/06/polar-bear-climate-change-sea-ice#

 

Jeg tror det er på tide at alle skjønner at vi burde handle og gjøre noe med denne forferdelig utviklingen hvis vi vil beholde det biologiske mangfoldet på jordkloden.  Jeg minner også om hva som stod i Juni utgaven av «Bistandsaktuelt», Klimakrisen truer alt som er oppnådd. Økonomisk vekst og politisk handlingslammelse gjør at verden kan mislykkes i å begrense den globale oppvarmingen. FN advarer om at «klimaendringer, forørkning og forutrensing av vannkilder kan sette en stopper for alt som er oppnådd i verdens fattigste land» 

Status: Tusenårsmål 7

(UN Photo/Eric Kanalstein)

Mange tror at om vi kjemper for klimaet så betyr det at man nedprioriterer andre viktige saker, men jeg mener dette er feil. Den ene saken behøver ikke nødvendig å utelukke den andre. Som det også stod i «Bistandsaktuelt» ville alt som er oppnådd gå til spille hvis klimakrisen ikke blir tatt på alvor. Derfor tror jeg at dette er noe som er viktig at blir prioritert,  spesielt for de mest sårbare her i verden, nemlig de fattige.  (http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter-og-reportasjer/arkiv-nyheter-og-reportasjer/x-grader-pluss, Les hele artikkelen her)

De fleste har sikkert hørt om det internasjonale målet om å begrense oppvarmingen til to grader, i dag er verden 0,8 grader varmere enn i før-industriell tid. Sporet vi befinner oss i nå vil mer trolig føre til en temperaturøkning på mellom 3,6 og 5,3 grader, sier IEAs direktør Maria van der Hoeven i artikkelen til Bistandsaktuelt.

Det vises også til en sterk sammenheng mellom klimaendringer og ekstremnedbør, og det er også kommet en sterkere kobling mellom global oppvarming og tørke. Igjen vises det til taperne når en sånn temperaturøkning vil slå til, for det er som sagt tidligere de fattige.

 I 2050 vil anslagsvis 150-200 millioner mennesker være klimaflyktninger som følge av stigende havnivå, tørke og ekstremvær.

Dette er en kjempe utfordring som det MÅ gjøres noe med, statusen for tusenårsmålet som dreier seg om bærekraftig utvikling sier at det har vært en midlertidig nedgang i Co2 utslipp på grunn av finanskrisen, men alt tyder på at dette er kortsiktig og at utslippene sannsynligvis vil øke når økonomien forbedres.

Det har blitt flere naturreservater, men uheldigvis er det fortsatt mange utdøende arter. Drikkevannsmålet er nådd på grunn av stor framgang i India og Kina.  Likevel er det fortsatt 783 millioner mennesker som mangler tilgang til drikkevann.  Det er langt igjen for sanitære forhold, men andelen av mennesker som bor i slum har sunket.

(http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Sikre-miljoemessig-baerekraftig-utvikling/Status-Tusenaarsmaal-7, lese mer om statusen til tusenårsmålet «Sikre miljøessig og bærekraftig utvkling»)

Til tross for at klimaendringene har gjort det vanskeligere, har Tusenårsmål 7 som omfatter ulike sider av miljøutfordringene, allerede oppfylt noen av målene. Likevel må vi huske at hvis vi ikke handler nå, da har vi kun oss selv å takke for konsekvensene det vil bringe med.

Sikre miljømessig bærekraftig utvikling

Syntes du klimakrisen er viktig? 

Anita Skarpås

Er du en av dem som har ristet oppgitt på hodet etter å ha satt noen av forsidene til Norges største aviser denne sommeren? Da er du hvert fall ikke alene. Selv har jeg gjentatte ganger sett nyheter om været, sex og dietter pryde forsiden til noen av landets mest leste aviser, er dette fordi det er det eneste Ola Nordmann bryr seg om eller er dette noe folk ender opp med å bry seg om fordi det er det de blir servert.

Ærlig talt, det er ikke noe galt i å ville vite hvordan været i sommerferien ser ut til å bli, men jeg trodde VG stod for «Verdens gang» ikke «Værets gang». På samme måte som jeg trodde journalister ønsket å bli journalister for å gjøre samfunnet vårt bedre, være kritiske og gjøre en forskjell til det bedre. Selvfølgelig trenger ikke avisene å være fylt med dype artikler om krisen i Syria eller oppdateringer på tusenårsmålene hver dag, men det hadde vært fint og faktisk kunne kalle en avis en avis og ikke «Se & Hør» nummer to. Avisene har jo en klar rolle i samfunnet og sist jeg sjekket var ikke det å tilby en ny diett hver dag en av dem. «Orientere allmenheten» sier Institutt for Journalistikk at en avis skal gjøre, det betyr at det er opp til avisene selv å bestemme hva de ønsker å orientere oss om.  Etter min mening så er ikke Ola Nordmann bare interessert i disse håpløse artiklene om kjendisene, men om viktigere temaer både i Norge og utlands. Klart får alle en større interesse for det som de vet om og leser om. Det viser også stereotypen om den vanlige amerikaner, de vet ikke så mye om hva som skjer utenfor deres landegrenser, men skal vi skylde på amerikaneren eller de som velger å prioritere nyheter i hjemlandet over den store verden? Hvis norske aviser tilbyr en variasjon og utvalg av gode artikler vil det påvirke  og opplyse den norske befolkningen positivt.

Illustrerende bilde: kampanje.com)

Det er nok av viktige nyheter å ta fra, det er det ingen tvil om. Derfor, til alle Norges journalister, redaktører, fotografer og alle i pressen, husk at makten dere har er uvurderlig og den bør brukes på riktig måte. Dere blir ikke kalt den fjerde statsmakt uten grunn. Leger uten grenser prøvde blant annet å sette fokus på dette gjennom sin» glemte kriser kampanje», den viser at oppmerksomhet fra media kan redde liv. Spørsmålet er da, skal dere sløse bort denne verdifulle spalteplassen som kan redde liv til at Rihanna gikk på shopping i badedrakt?

 

 

Anita Skarpås

Et sted utenom det vanlige

Mostar, en by preget av konflikter har vært mitt hjem det siste året.  De fleste har sikkert lært om krigen i Bosnia-Herzegovina fra historie timene, men har du noen gang tenkt på hvordan det er i et land etter en konflikt og i hvilke retning utviklingen i disse landende går?

Når krigen er over og tv kameraene trekker seg tilbake er det lett å tenke at det nå kommer til å bli bedre og selvfølgelig dabber interessen av for de fleste og bistanden synker, men av å bo i dette interessante landet har jeg forstått og lært så mye mer. For å være helt ærlig hadde ikke konflikten som skjedde for omtrent 2o år siden noen påvirkning på meg og var aldri av spesiell interesse, men jeg har fått et annet perspektiv fordi selv om en krig, en konflikt eller en feide er over, betyr ikke det at alt er bra og vil løse seg av seg selv.

Mostar som er en av byene som var sterkt preget av krigen og du kan fortsatt se dette av forlatte bygninger og kulehull i leilighetsbygninger. En by som ikke har hatt et budsjett i hele 2013 fordi de ikke kan bli enige, en by der skolen og pensum er delt inn etter hvilken etnisitet du har og noen har aldri krysset broen som deler den kroatiske og bosniske siden av byen. Siden februar har nyfødte ikke fått personnummer i BiH. Jeg vil derfor påstå at Mostar er et sted utenom det vanlige og et utfordrende miljø og bo i, samtidig er det en vakker by som mange turister reiser til når de for eksempel er på kysten i Krotia, enten i Split eller Dubrovnik. En by fylt med intellektuelle ungdom og mye potensiale, det er sikkert og visst.

Hva vi kaller «gamle banken» som ble bombet 2 eller 3 dager etter den åpnet. 

 Kulehull i en bosnisk bygning. 

 Inne i den gamle banken.

Av å jobbe som frivillig i leiren for internt fordrevne og snakke med venner, lærere og utenforstående er det klart at Mostar og Bosnia-Herzegovina generelt er sterkt preget av krigen. Ofte har jeg fundert over fremtiden og hvordan landet kommer til å utvikle seg når landet fortsatt er sterkt preget og ikke engang klarer å lage et budsjett som har resultert i at ingen i det offentlige har fått lønninger siden desember.  Personlig er jeg kjent for å være utålmodig til tider og derfor er det vanskelig for meg å se at utviklingen til tider går så sakte hemmet av et byråkrati uten like og korrupsjon i de fleste institusjoner. Hva gjør man egentlig med et land som Bosnia-Herzegovina, befolkningen er jo verken i en umiddelbar fare eller sultkrise. Det er jo et av disse mellomlandene, ikke et utviklingsland eller et industriland.

Opp til flere ganger har jeg spurt mine venner som bor her om deres fremtid og hvor de mener landet kommer til å være. Noen tror en krig er uunngåelig, andre sier at de ser en utvikling som går for sakte og andre at det er bedre en noen gang.

Etter min mening kanskje som naiv nordmann fra et heldigvis fredelig land, har jeg forstått at for de som opplevde krigen og de som sitter igjen at dette er ikke noe man kan ta lett på, samtidig som jeg syntes det er trist å se et land så vakkert som Bosnia-Herzegovina være så preget og den noe negative innstillingen til noen av de lokale, på den andre siden som nordmann er det veldig vanskelig å få et helhetlig reelt bilde av et land jeg bare har bodd i ett år.  Likevel står jeg ved mitt og kall meg gjerne naiv, men jeg tror landet har all mulighet til å ha framgang, etter min mening er de viktigste i denne prosessen de unge.

I alle land preget av konflikter i fortid eller nåtid er det de unge er de som har mulighet til å endre perspektiv og de som kan være løsningen for å slutte en ond sirkel. Hvis de unge slutter å bry seg om etnisitet og jobber sammen. Selvfølgelig er ingenting så svart og hvitt, og det er ikke det enkleste landet å vokse opp i, men det er klart de som opplevde krigen har et annet syn på situasjonen og for å sørge for å ikke la historien prege landet er det en mulighet ungdommen har makt over.

Ungdommen har muligheten og er fremtiden, i de fleste land her i verden og det er et ansvar og en mulighet man ikke bør ta for lett på. Både ungdom i Norge og i Bosnia-Herzegovina!

Hva tenker du om situasjonen og utvkilingen i et land som Bosnia-Herzegovina? 

 

Bilder: Erika Batiz