Charlotte Wahedi

Charlotte Wahedi

16 år fra Notodden. Jeg er født i Iran men oppvokst i Norge. Svært glad i å diskutere menneskerettigheter, og er veldig opptatt med å innføre menneskerettigheter i ALLE land, spesielt midt-østen. Ellers driver jeg med streetdance og kjører motorsykkel.

http://www.nrk.no/mp3/2014/09/hoross/
http://www.nrk.no/mp3/2014/09/hoross/

20. november fyller FN’s barnekonvensjon 25 år. I den anledning har UNICEF Norge og NRK kommet med en utfordring til nettopp DEG. Dette er en kampanje som går ut på å høre de unges stemmer og meninger.

Hva er det egentlig vi ønsker oss av samfunnet og nærmiljøet, men som vi ikke føler blir fulgt opp?

Charlotte Wahedi

Charlotte Wahedi

16 år fra Notodden. Jeg er født i Iran men oppvokst i Norge. Svært glad i å diskutere menneskerettigheter, og er veldig opptatt med å innføre menneskerettigheter i ALLE land, spesielt midt-østen. Ellers driver jeg med streetdance og kjører motorsykkel.

I følge oppdateringene fra FN kontorers humanitære saker blir det drept et barn hver time i Gaza. Krigen som pågår nå mellom Israel og Hamas har en historie bak seg, som bare vil forværre seg dersom det ikke blir tatt tak i.

Photo: Shareef Sarhan/UNRWA

Photo: Shareef Sarhan/UNRWA

Etter førsteverdenskrig gikk FN med på en deling av Palestinamandatet; en jødisk og en arabisk.  Den arabiske delen bekreftet ikke denne delingen, men 14.mai 1948 erklærte Israel sin uavhengighet. ( den Jødiske delen)

Hamas (fra den arabiske delen), som er Islamsk motstandsbevegelse som ble opprettet i 1987, Hamas bevegelsen har blitt dannet av muslimer i det muslimske brorskapet. Hamas har aldri «godtatt» staten Israel.

Etter seksdagers krigen i 1967 tok Israel makten over Gazastripen som var bebodd av arabere. Det er her konflikten pågår i dag.  I 2005 Trakk Israel seg ut av området og etter tilbaketrekningen, men etter Oslo avtalen i 1993 som hadde blitt inngått fra begge parter hadde Israel fortsatt kontroll over Gazastripens luftrom, sjøfartsveier og tillegg til vannanleggene.

Når Hamas gruppen ble opprettet startet konflikten med at unge palestinske studenter demonstrerte mot israelske soldater. Mer 20,000 mennesker blir drept/skadet i løpet av demonstrasjonene.

Hamas vinner i det palestinske parlamentsvalget i 2006 og med det får makt over Gazastripen. 19.juni 2008 inngår Hamas og Israel en  6- måneders våpenhvile, denne avtalen blir ikke holdt lenge. Fem månder sendere sender Hamas en rekke raketter  inn til Sør- Israel. Talsmannen for Hamas forteller at dette var et hevnagrep for de stengte grenseovergangene i Gaza.

Over 700 palestinere er drept under konflikten, og 170 av disse er barn, halvparten av disse er under 10 år!

Mitt spørsmål er hvor er omsorgen, beskyttelsen og ivaretakelsen for barna under denne forferdelige krigen?

 

http://www.irinnews.org/middle-east Photo: Annie Slemrod/IRIN

Photo: Annie Slemrod/IRIN

kilder:http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtoesten/derfor-er-det-krig-i-gaza-naa/a/539543/

 http://www.irinnews.org/report/100397/practicing-peace-in-wartime

Charlotte Wahedi

Charlotte Wahedi

16 år fra Notodden. Jeg er født i Iran men oppvokst i Norge. Svært glad i å diskutere menneskerettigheter, og er veldig opptatt med å innføre menneskerettigheter i ALLE land, spesielt midt-østen. Ellers driver jeg med streetdance og kjører motorsykkel.

1. mai er en gammel merkedag for alle arbeidere. Dessverre er det ikke alle som kan ha en fredfull og rolig protest. Både i Kambodjsa og i Tyrkia ble det slått hardt ned på demonstrantene, med blant annet batonger og tåregass.

Atter en gang, har arbeidernes dag kommet. I Norge blir den feiret av folk som går i tog med plakater på Youngstorget og som kommer frem med saker som kan være viktige å sette fokus på.

Istanbul , 2013

Istanbul , 2013. Foto: Wikipedia.

Men slik er det ikke for alle arbeidere. I blant annet hovedstaten i Kambodsja, Pnom Penh, og i Istanbul i Tyrkia, har det vært demonstranter som har prøvd å få sin stemme hørt, men som ikke har lykkes med det.

Tyrkiske medier har fortalt at det vil være over 40 000 politier i byen, 1. mai.

Yorm Sothea, en arbeider i Kambodsja, som var med på å protestere mot regjeringen, og dette er budskapet hennes til regjeringen:

Vi ønsker at regjeringen skal gi oss svar på sikkerhets tilstedeværelsen og hever lønnen vår. Dagens situasjon er en krenkelse på våre rettigheter, vi er tvunget til å ta flere jobber, slik at vi kan ta vare på familien vår.

Myndighetene i Pnom Penh har avslått en felles søknader fra mer en ti fagforeninger, i følge Dagbladet.

Mens i Tyrkia har statsministeren tidligere advart folk om at de skulle «gi opp all håp» om å samle seg ved Taksim-plassen.  Taksim-plassen er en viktig  plass til Tyrkias fagorganiserte. Protester mot regjeringer i fjor mai startet også her. Igjen da prøvde myndighetene seg med et forbud mot å demonstrere.

Skal virkelig mennesker kjempe så mye, bare for å si sin mening?

 

Charlotte Wahedi

Charlotte Wahedi

16 år fra Notodden. Jeg er født i Iran men oppvokst i Norge. Svært glad i å diskutere menneskerettigheter, og er veldig opptatt med å innføre menneskerettigheter i ALLE land, spesielt midt-østen. Ellers driver jeg med streetdance og kjører motorsykkel.

Nå er kvinnedagen rett rundt hjørnet. I mange år har kvinner kjempet for sine rettigheter, men selv så lenge etter har fortsatt ikke alle kvinner fått sine rettigheter. Det blir innført strengere og strengere regler for kvinner rundt om i verden; om hvordan de skal kle seg, hvordan de skal snakke og rett å slett hvordan de skal leve livet på.

Kvinnedagen ble etablert av FN i 1977.  Denne dagen var og er om kvinner, det skal handle om deres rettigheter og deres meninger. I flere århundre har det vært store forskjeller mellom kvinner og menn.

I fjor hadde Afghanistan en rapport økning på 28 % om vold mot kvinner. I en artikkel fra National Geographic News skriver Lynsey Addario om den nye loven i Afghanistan, som er hårreisende sjokkerende. Det loven sier i grunn er at slektninger og familie ikke kan vitne om voldtekt eller vold. Og i de fleste tilfeller er det en av de nærmeste som begår slike forbrytelser.

Lynsey Addario gjorde om lag 300 intervjuer i løpet av to år, med afghanske kvinner, og hun forteller at en høy andel av disse kvinnene, var blitt slått og misbrukt. Hun forteller videre at etter fallet av Taliban i 2000- 2001 har det vært store diskusjoner og forsøk på å få rettigheter for afghanske kvinner, men dessverre har mange av disse «forsøkene» ikke blitt gjennomført. Det er ingen steder disse kvinnene kan gå til for å oppsøke hjelp.

Afghanske kvinner har blitt, å blir ennå satt under et enormt press. De har ingen ytringsfrihet eller rettighet. Det er nesten som om de ikke blir regnet som et menneske. Frykten for å forårsake skam i familien er stor, disse kvinnene må gjøre alt de får beskjed om.

I en artikkel fra The guardian, skriver de om den unge jenta Sahar Gul, som ble brent, pisket og sultet i hjel, fordi hun ikke ville jobbe som en prostuert for menn i familien.

Foto: Wikimedia / Robert D. Ward.

Afghanistans president, Hamid Karzai. Foto: Wikimedia / Robert D. Ward.

Direktør for den afghanske kvinne og barn sentret Selay Ghaffar sier «Vi vil spørre presidenten Hamid Karzai om å ikke skrive under denne loven og vi vil legge masse press på han» Hun fortsatte denne utalen med å si at hun ønsker å oppnå den samme suksessen som de hadde i 2005, når de fikk presidenten til å «mykne» en lovfesting om  ekteskapelig voldtekt.

Afghanistan har et krisesenter «Woman for Afghan Woman», som ikke engang er godkjent i Afghanistan, og krisesenteret har fått flere trusler om at den skal bli angrepet og lagt ned.

Det store spørsmålet nå er hva blir FNs rolle i denne sammenheng? Vi kan ikke bare sitte her og se på våre medmennesker bli behandlet slik.

Kvinner er verdifulle, de er ikke eiendom eller slaver. De har like stor stemme som menn, og de er like sterke.

Kilder:   http://news.nationalgeographic.com/news/2014/02/140208-afghanistan-women-addario-law-karzai/?rptregcta=reg_free_np&rptregcampaign=20131016_rw_membership_n1p_intl_ot_w#finished

http://www.theguardian.com/world/2014/feb/04/afghanistan-law-victims-violence-women

Charlotte Wahedi

Charlotte Wahedi

16 år fra Notodden. Jeg er født i Iran men oppvokst i Norge. Svært glad i å diskutere menneskerettigheter, og er veldig opptatt med å innføre menneskerettigheter i ALLE land, spesielt midt-østen. Ellers driver jeg med streetdance og kjører motorsykkel.

I løpet av to uker etter det nye året har 40 mennesker blitt henrettet i Iran.  Det sies at de fleste har blitt henrettet grunnet mord og narkotikasmugling, men hvor sikkert er det at disse grunnene er sanne?

Den iranske staten har i mange år sett ned på innbyggerne, alle deres rettigheter har blitt krenket og spyttet på. Deres ytringsfrihet er rett og slett borte!

Foto: Iran Human Rights

Hver dag blir iranske studenter anholdt for propaganda mot systemet. Hvordan kan man leve i et land hvor konsekvensene av politisk engasjement kan føre til døden?

Hassan Rouhani som nylig ble valgt som president i Iran, sa i slutten av august 2013 at han skulle lette restriksjoner på borgerrettighetene, men etter denne uttalelsen har mer enn 300 mennesker blitt henrettet ifølge Iran Human Rights Documentation Center (IHRDC).

Amnesty Internationals visedirektør for Midtøsten og Nord-Afrika, Hassiba Hadj Sahraoui, sier at Iran prøver å lage et image som skal være et tegn av frykt.

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter sier at medlemslandene skal sikre innbyggernes grunnleggende sivile og politiske rettigheter, som retten til ytringsfrihet og valgfrihet.

Siden Iran er medlem av FN, mener jeg personlig at FN skal gripe inn, siden regimet velger å ikke gjøre noe, og innbyggerne ikke har mulighet.

Tenk deg at du står rundt et minefelt, det er miner rundt deg og du kan verken gå fram eller tilbake, du blir stående på den samme plassen hele tiden. Og for å komme deg fremover må du dø, for å få din frihet.

Vi forteller historier om fæle monstre i eventyr, om hvordan de er slemme og ekle. Hvordan de ikke klarer og at de gjør hva som helst for å få det de vil ha. Men beskriver ikke vi egentlig oss selv bare?