Fredrik Methi

Fredrik Methi

18 år fra Haugesund. For tiden går jeg tredje året ved Skeisvang Videregående Skole. På fritiden driver jeg med fotball og musikk, samt sitter i elevrådsstyret på skolen. Politisk uavhengig, men engasjerer meg stadig vekk i forskjellige saker. Over middels interessert i historie, geografi og sport.

I over 30 år har ebola-viruset herjet i Vest-Afrika. I løpet av det siste året har over 10.000 mennesker blitt smittet av viruset, og nesten halvparten av de smittede har mistet livet. Den siste tiden har viruset satt sine ben også utenfor Afrika – i den vestlige verden.

Fredrik Methi

Fredrik Methi

18 år fra Haugesund. For tiden går jeg tredje året ved Skeisvang Videregående Skole. På fritiden driver jeg med fotball og musikk, samt sitter i elevrådsstyret på skolen. Politisk uavhengig, men engasjerer meg stadig vekk i forskjellige saker. Over middels interessert i historie, geografi og sport.

I morgen, torsdag, sparkes årets største begivenhet for fotballentusiaster i gang. Årets fotball-VM blir det desidert dyreste noen sinne, og kritikken har haglet – både mot årets vertsnasjon og mot arrangøren. 

Brasil betegnes i dag som den ledende økonomiske makten i Sør-Amerika, men den økonomiske fordelingen er imidlertid svært skjev. Den skjeve fordelingen kommer tydeligst til syne i storbyene. Rocinha er den største favelaen i Rio de Janeiro og huser over 70 000 innbyggere, og opptil flere hus og boliger i nærheten av fotballstadion Maracanã har måttet rives i forbindelse med mesterskapet.

Rocinha, Rio de Janeiros største favela. Foto: Flickr.com

Rocinha, Rio de Janeiros største favela.
Foto: Flickr.com/Scott Hadfield

Den store fotballfesten som nå skal arrangeres har kostet opp i mot 100 milliarder kroner(!) Penger som mange mener burde vært investert på en mer fornuftig måte. Mange innbyggere mangler både helse- og utdanningstilbud. Mange kritiserer også det internasjonale fotballforbundet (FIFA) for deres urealistiske krav til mesterskapet.

 

Brasil er et land som lenge har slitt med korrupsjon og kriminalitet. Mye av korrupsjonen har funnet sted i offentlig sektor. I 2011 måtte flere statsråder gå av grunnet korrupsjonsanklager og i 2012 ble over 60 politimenn arrestert for korrupsjon. Det hjelper heller ikke at FIFA i senere tid har slitt med korrupsjonsanklager.

Et gjennomgangstema for de siste mesterskapene, både fotball-VM og OL, er at de har blitt arrangert i BRIKS-land. BRIKS er en fellesbetegnelse på landene Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, og landene opplever en stor økonomisk fremgang. Myndighetene i landene har blitt kritisert for å bruke mesterskapene som utstillingsvinduer.

Ved tidligere mesterskap, VM i Sør-Afrika i 2010 og OL i Russland i 2014, så vi eksempler på lignende demonstrasjoner som de vi nå ser i Brasil. Til tross for demonstrasjonene klarte både Sør-Afrika og Russland å lage folkefest med idretten i fokus.

Et verdensmesterskap i fotball eller olympiske leker trenger verken koste mange milliarder eller ramme de fattigste.

Maracanã, Brasils største fotballstadion. Foto: Flickr.com

Maracanã, Brasils største fotballstadion.
Foto: Flickr.com/Pedro Vásquez Colmenares

Samtidig som det er viktig at andre verdensdeler enn Europa tar på seg oppgaven å arrangere både VM og OL, ser jeg på det som et etisk ansvar for en velferdsstat som Norge å bidra til å senke standarden til disse arrangementene. Et verdensmesterskap i fotball eller olympiske leker trenger verken koste mange milliarder eller ramme de fattigste.

Om to år skal Brasil arrangere sommer-OL. Er dette virkelig en fornuftig bruk av landets økonomi?

Fredrik Methi

Fredrik Methi

18 år fra Haugesund. For tiden går jeg tredje året ved Skeisvang Videregående Skole. På fritiden driver jeg med fotball og musikk, samt sitter i elevrådsstyret på skolen. Politisk uavhengig, men engasjerer meg stadig vekk i forskjellige saker. Over middels interessert i historie, geografi og sport.

Mandag 28. april ble Norge for andre gang eksaminert under den såkalte Universal Periodic Review i FNs menneskerettighetsråd. Hele 91 land kom med spørsmål og anbefalinger, og Børge Brende måtte svare på noe uventet kritikk.

Universal Periodic Review (UPR) i FNs menneskerettighetsråd gir alle medlemsstater anledning til å komme med spørsmål og anbefalinger om hvordan Norge kan bedre situasjonen for menneskerettighetene i landet.

Det var spesielt tre spørsmål som var tilbakevendende under dagens høring. Kommer Norge til å ratifisere tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen? Kommer Norge til å endre sin praksis når det gjelder varetektsfengsling? Og blir minoriteter og migranter behandlet bra nok?

Norges utenriksminister Børge Brende sammen med FNs generalsektretær Ban Ki-moon. Foto: UN Photo/Mark Garten

Norges utenriksminister Børge Brende sammen med FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Foto: UN Photo/Mark Garten

Den nye tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon skal sikre barn en individuell klagerett ved brudd på Barnekonvensjonen. Til tross for et enstemmig Storting, har regjeringen fortsatt ikke ratifisert tilleggsprotokollen. Kritikken kom fra land som Tyskland, Albania og Portugal.

Kritikken mot bruk av isolasjon under varetektsfengsling og for lange opphold i politiarresten, kom fra Italia og Nederland. Den samme kritikken kom også forrige gang Norge ble hørt i menneskerettighetsspørsmål i FN, for fire år siden.

Når det gjelder behandlingen av minoriteter og migranter, pekte blant annet Venezuela og Hviterussland på den nåværende situasjonen til romfolket i landet vårt.

Det meste av kritikken og anbefalingene var relativt forventet, men blant annet Iran og Saudi-Arabia kom med noe uventede anbefalinger til vår utenriksminister. Iran ba Norge gjøre mer for å hindre diskriminering av religiøse minoriteter, spesielt muslimer. Mens Saudi-Arabia gikk enda lenger og ba Norge kriminalisere kritikk av religioner og profeter.

Ba Norge kriminalisere kritikk av religioner og profeter.

I etterkant av høringen signerte Børge Brende en avtale som forplikter Norge til å bidra med 250 millioner kroner til FNs menneskerettighetsarbeid de tre neste årene.

Kilder:

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Ber-Norge-sette-fart-i-arbeidet-med-uavhengig-menneskerettssenter-7548998.html#.U144Nvl_sto

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Direkte-Borge-Brende-blir-grillet-om-menneskerettigheter-i-Norge-7546809.html#.U145mfl_sto

http://www.fn.no/Aktuelt/Nyheter/Norge-under-lupen-i-Menneskerettighetsraadet

http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2014/04/28/norge-ker-bidraget-til-menneskerettsarbeid

Fredrik Methi

Fredrik Methi

18 år fra Haugesund. For tiden går jeg tredje året ved Skeisvang Videregående Skole. På fritiden driver jeg med fotball og musikk, samt sitter i elevrådsstyret på skolen. Politisk uavhengig, men engasjerer meg stadig vekk i forskjellige saker. Over middels interessert i historie, geografi og sport.

For over åtte tusen år siden sluttet menneskene å vandre rundt, og slo seg ned i områdene som i dag ligger i, og rundt, Syria. I dag er vandringen tilbake igjen, men denne gangen er det ikke frivillig.

2,5 millioner syrere har flyktet til nabolandene og 6,5 millioner er internt fordrevne, noe som tilsvarer 40 prosent av landets befolkning.

Syria har blitt styrt av Assad-familiens autoritære regime i over 40 år. Baath-partiet, som Assad representerer, er sjiamuslimer og er en religiøs minoritet i landet. Partiet får støtte fra Russland, Iran og Hizbollah i Libanon. På motsatt side står sunnimuslimene i landet (som utgjør 75 prosent av landets befolkning), i tillegg til store deler av det internasjonale samfunnet.

Da den arabiske våren nådde Syria i 2011 tok konflikten virkelig form. Det hele begynte med fredelige demonstrasjoner i flere byer i landet. Da regimet svarte med å slå hardt ned på protestene, blusset konflikten for alvor opp.

Borgerkrigen har skapt store ødeleggelser i landet. Foto: Wikipedia

I dag er Syria delt inn i forskjellige områder som styres av forskjellige parter, og de tre største byene (Aleppo, Damaskus og Homs) er delt mellom regimet til president Bashar al-Assad og opposisjonen.

Opposisjonen er så splittet og fragmentert at konflikten minner mer om Thomas Hobbes ”alles krig mot alle”.

Konflikten er ikke en krig hvor partene står og skyter mot hverandre, men en strategisk kamp som i all hovedsak rammer de sivile. Myndighetene gjør det de kan for å gjøre livet så fælt som mulig for innbyggerne som bor i opposisjonens områder ved å bombe skoler og sykehus, stenge veier og hindre adgang til nødhjelp.

I februar i år ble FNs Sikkerhetsråd enig om en resolusjon som åpner for fri adgang til humanitær bistand. I skrivende stund har regjeringen i Syria kun åpnet én av åtte grenseoverganger for FN.

Syria-konflikten har vært et mørkt kapittel i FN og Sikkerhetsrådets historie. Vetomaktene har i stedet for å jobbe sammen i fellesskap for å få fred, valgt å fremme egne nasjonale interesser. Tre ganger har Sikkerhetsrådet prøvd å komme til enighet om en resolusjon angående situasjonen, men Russland og Kina har lagt ned veto.

Til nå har over 140 000 mennesker måtte bøte med livet, hvorav 10 000 er barn. Hvor mange flere martyrer må falle før verdensamfunnet virkelig åpner øynene?

Kilder:

http://www.aljazeera.com/programmes/insidesyria/2014/03/syria-conflict-three-years-2014315134035659865.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Nye-bonner-om-hjelp-til-a-bli-kvitt-Assad-7442719.html#.UygOv615Mkc

http://www.aljazeera.com/indepth/opinion/2014/03/three-years-conflict-syria-no-p-201431411423566230.html

http://www.washingtonpost.com/blogs/worldviews/wp/2014/02/12/this-map-of-syria-shows-why-the-war-will-be-so-difficult-to-end/

Fredrik Methi

Fredrik Methi

18 år fra Haugesund. For tiden går jeg tredje året ved Skeisvang Videregående Skole. På fritiden driver jeg med fotball og musikk, samt sitter i elevrådsstyret på skolen. Politisk uavhengig, men engasjerer meg stadig vekk i forskjellige saker. Over middels interessert i historie, geografi og sport.

Da Jacques Rogge og resten av Den internasjonale olympiske komité (IOC) i 2007 offentliggjorde at Sotsji skulle være vertsby for OL 2014, jublet vi i Norge. I dag er det ikke den samme begeistringen.

Året som skulle bli en folkefest for det russiske folk, begynte med det stikk motsatte. I løpet av to dager omkom 34 personer i to separate selvmordsangrep i byen Volgograd. I den siste tiden har en islamistisk gruppe fra Nord-Kaukasus ved navn «Vilayat Dagestan» stått frem og påtatt seg skylden. Nå truer de også med å slå til under de olympiske lekene.

Bildet er laget Vasily Slonov. Hans utstilling ble stengt sommeren 2013.

Bildet er laget Vasily Slonov. Hans utstilling ble stengt sommeren 2013.

Sotsji ligger i Nord-Kaukasus, like ved Svartehavet, på grensen til Georgia. Nord-Kaukasus har helt siden oppløsningen av Sovjetunionen vært et konfliktområde. Området er preget av mye fattigdom, høy kriminalitet og andre voldelige hendelser.

Flere av Russlands delrepublikker i området kjemper for løsrivelse og eget selvstyre. To av de mest kjente delrepublikkene i Nord-Kaukasus er Tsjetsjenia og Dagestan. Sistnevnte hvor nettopp «Vilayat Dagestan» holder til. Disse republikkene ligger snaue 30 mil fra årets vertsby.

Russlands president Vladimir Putin har beordret lokale myndigheter om å skjerpe sikkerheten, og lover et sikkert og lukket arrangement, hvor terroraksjoner i praksis skal være umulig. Men når verdens øyne i februar rettes mot Russland, gir det terroristene klarsignalet de har ventet på.

At et terrorangrep skal ramme Sotsji under de olympiske lekene, ses på som lite sannsynlig, men det er ingen garanti for at ikke opprørsgruppene peker seg ut andre mål.

 Hva kan FN og verdenssamfunnet gjøre for å forhindre en reprise av OL i München i 1972?

Siden 1992 har FN og IOC hatt et tett samarbeid. Olympic Truce er et eksempel på et slik samarbeid. Olympic Truce er en våpenhvile som trer i kraft syv dager før de olympiske lekene begynner og varer til syv dager etter de paralympiske lekene er over.

Men det er ikke statlige aktører og FN sine medlemsland som truer årets leker. Terroristene vi har sett i forkanten av lekene representerer ikke en anerkjent stat, men derimot en autonom region som ønsker løsrivelse.

La oss krysse fingrene og håpe at når de olympiske leker i Sotsji blir nedskrevet i historiebøkene, er det fordi de sportslige prestasjonene vant frem, og ikke terroren.

Hva kan FN og verdenssamfunnet gjøre for å forhindre en reprise av OL i München i 1972? Bør Russland gi opprørsgruppene et mandat i parlamentet mot at terroren stoppes?

 

Kilder:

http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article1871405.ece#.Ut_6qhDsSCo

http://www.ft.com/cms/s/0/dfe71a8c-81b2-11e3-87d5-00144feab7de.html#axzz2r9HYguNR

http://www.vg.no/sport/artikkel.php?artid=10120559

http://www.landsider.no/land/russland/reise/sikkerhet/

http://www.idrett.no/nyheter/Sider/FN.aspx

http://www.olympic.org/Documents/Olympic_Truce/A-RES-68-L8-Olympic%20Truce-eng.pdf

http://russiatrek.org/blog/society/exhibition-welcome-sochi-2014-banned-by-the-authorities/