Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

En ny, internasjonal klimaavtale har blitt banket gjennom i Paris. Den er ikke perfekt, men den er historisk. Og den forutsetter et politisk paradigmeskifte for oss her hjemme i Norge.

De gode nyhetene først. Etter fiaskoen i København i 2009 fryktet mange at denne forhandlingsrunden ville gå like ille. Heldigvis tok de feil. Paris-avtalen setter ambisiøse mål: Vi skal begrense den globale oppvarminga til godt under to grader (helst under 1,5 for å beskytte øystatene), rike land skal bidra sterkt til å finansiere klimatiltak i utviklingsland og landene forpliktes til å skjerpe sine nasjonale klimamål hvert femte år. Resultatet av klimatoppmøtet er altså bedre enn mange hadde turt å håpe på. Vi har kommet til et punkt hvor de fleste er enige om problembeskrivelsen av klimaendringer, og det er nærmest konsensus om at verden må (og skal) endre kurs.

Så til det kjipe. Den vanskelige delen begynner idet statslederne reiser hjem fra Paris. Klimaforhandlinger er nemlig a piece of cake sammenlignet med reell, praktisk klimapolitikk. Klimamålene er i boks – nå har hvert enkelt land ansvar for å gjøre sitt for å nå dem. Mye tyder på at Paris-avtalen er urealistisk slik den politiske situasjonen i verden ser ut nå. For selv om avtalen har store visjoner og muligens kan kategoriseres som «grønn», er majoriteten av verdens politikere fortsatt deprimerende mørkegrå. En ambisiøs klimaavtale hjelper lite så lenge politikerne ikke er villige til å gjøre grep hjemme.

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

Nei til atomvåpen, er og blir FNs klare beskjed til verdenssamfunnet. Natt til tirsdag ble tre resolusjoner mot kjernefysiske våpen vedtatt med overveldende flertall på FNs hovedforsamling i New York. «Fredsnasjonen» Norge støttet ingen av dem.

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

Er du ung, stemmeberettiget og tviler fortsatt på om du skal stemme ved valget? Her er 5 grunner til å bruke stemmeretten 14. september.

  • Politikk handler om de nære tingene. Hvor ofte skal bussen gå, og hvor mye skal den koste? Skal helsesøster være til stede på skolen? Når skal dagligvarebutikken holde åpent? Skal det være trygt å sykle til jobb? Lokalvalg er din mulighet til å påvirke dine hverdagsomgivelser.
  • Unge er kraftig underrepresentert i folkevalgte organer. Det betyr at våre interesser har større sjanse for å bli overkjørt. Da skulle det bare mangle at vi i det minste stemte, for å sikre at vi får være med å bestemme hvilke saker som skal stå på den politiske dagsordenen. I tillegg er det mulig å gi ”ekstrastemmer” til unge kandidater fra alle partier – grip sjansen og kryss flere unge inn!
  • Å la være å stemme er å godta at de partiene du liker minst, får mer makt. Én stemme til et parti du liker betyr litt mindre sjanse for flertall hos de partiene du helst ikke vil se i posisjon.
  • En forutsetning for at demokratiet skal fungere er at folket faktisk deltar. For hver velger som blir hjemme på valgdagen, blir demokratiet litt svakere. Som stemmeberettiget har du et ansvar for å ivareta det norske demokratiet og sikre at makten blir spredt til hele folket – inkludert deg.
  • Avgjørelsene som tas i dag, har noe å si for hvordan samfunnet kommer til å se ut i fremtiden. Hva slags samfunn og hva slags planet vil vi få overlevert av våre foreldre? Det kan du være med å påvirke!

Føler du likevel at valget ikke angår deg? Det angår i alle fall andre. Hvis du fortsatt tviler på om og hva du skal stemme, hvorfor ikke stemme på vegne av noen som ikke blir hørt ellers? Fremtidige generasjoner, mennesker i andre deler av verden, barn og dyr har ikke stemmerett i Norge, men blir like fullt påvirket av politiske avgjørelser. Våre handlinger her hjemme berører flere enn oss selv! Ved å bruke stemmeretten din er du med på å bestemme hva slags verden vi skal ha.

9863017573_a6561c0f8b_o

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

Bærekraftig utvikling
cartoon-redistribute-wealth

Det norske forbruket har doblet seg de siste 30 årene. Vi opplever en konstant vekst i økonomien, og vi kjøper mer og mer. Mens vestlige politikere øyensynlig betrakter konstant forbruksvekst som politikkens overordnede mål, blir verdens fattige lenket til sin elendighet når de rike nekter å dele kaken.

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

Bærekraftig utvikling
2015 er FNs jordvernsår. Hvert år bygges det ned 10 000 dekar matjord i Norge. Foto: Gideon Chilton
2015 er FNs jordvernsår. Hvert år bygges det ned 10 000 dekar matjord i Norge. Foto: Gideon Chilton

Sult er en av de største og mest skremmende humanitære katastrofene vi står ovenfor. Det er verdenstragedien vi lærer om fra vi er små. Nødstilstanden som preger livene til over 8 millioner mennesker og dreper 3 millioner barn hvert år.

Likevel glemmer mange av oss at vår tids største problem – klimaendringene – vil få mer hungersnød som en direkte konsekvens. Mens fokuset i miljødebatten ofte ligger på økonomi og energi, har vi en tendens til å overse at verden med klimaendringene risikerer en global matkrise.

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

Klimakampen kjempes over hele verden. Her fra en klimamarsj i London i fjor.
Foto: Garry Knight
Klimakampen kjempes over hele verden. Her fra en klimamarsj i London i fjor. Foto: Garry Knight

Denne teksten ble først publisert i Aftenposten. Originalen finner du her

Det går en rød, blodig tråd fra dødsstraff til oljeutvinning.

Det var en februarmorgen i 1876 og en spesiell dag på jobben for bøddel Theodor Larsen. Den dødsdømte var Kristoffer Svartbækken, domfelt for drapet på en ung bondegutt. Vel 3000 tilskuere var møtt frem. Den allmenne fascinasjonen for offentlige henrettelser var ennå et mektig fenomen.

Klokken 07.55 la Svartbækken hodet på blokken.

Et hvitt tørkle ble knyttet for øynene hans idet bøddelen hentet frem øksen.

Klokken 08.00 var det over. Hode og kropp ble adskilt ved første hugg.