Marius Hansen

Marius Hansen

Det er jeg som er nordlendingen i denne utgaven av FN-sambandets ungdomspanel. Jeg er 18 år. Engasjementet mitt bæres på muligheten til å utgjøre en forskjell til det bedre i samfunnet. Klima og miljø står sterkt i fokus, men engasjerer meg også for menneskerettigheter og velferd.

verdensdagen3 barn og angst

FNs barnekonvensjon har som mål å sørge for en trygg og god oppvekst for verdens barn etter at den ble vedtatt i 1990. Den har klare mål når det gjelder fysiske rettigheter som alle barn har, men psykisk er det store hull. Problemet ligger i at det ikke finnes en fellesbetegnelse på hva som må til for å sikre barnets psykiske helse.

For å kunne følge barnekonvensjonens artikler, må hvert enkelt land som har ratifisert konvensjonen se i sitt eget samfunn hva de største problemene er. Stadig flere barn lever med psykiske vansker.

Marius Hansen

Marius Hansen

Det er jeg som er nordlendingen i denne utgaven av FN-sambandets ungdomspanel. Jeg er 18 år. Engasjementet mitt bæres på muligheten til å utgjøre en forskjell til det bedre i samfunnet. Klima og miljø står sterkt i fokus, men engasjerer meg også for menneskerettigheter og velferd.

Vi har mange globale utfordringer i dagens verdenssamfunn i henhold til menneskers levestandard og velvære. Blant annet lever en enorm andel av verdens befolkning under ekstrem fattigdom. Fattigdom har lenge vært et problem, men med en global befolkningsvekst blir dette problemet bare større jo lengre det ligger urørt. Det viser seg at fattige deler av verden også sliter med andre problemer som ikke nødvendigvis er knyttet direkte til fattigdom, som for eksempel brudd på menneskerettigheter.

Utdanning spiller en avgjørende rolle for enkeltpersoners fremtidige økonomi, men også for gjellende staters økonomi. Utfordringen er hvordan man skal distribuere en god utdanning til så mange mennesker, og om det er mulig å gi alle en god utdanning. 

Fattige barn står ovenfor valget mellom et liv på gata eller barnearbeid. Foto: Wikipedia / Tanvirul Islam.

Vi ser som regel at de fleste menneskerettighetsbrudd forekommer i stater hvor en stor andel av befolkningen er fattig, eller hvor staten selv er fattig. Mangel på penger i en stat gjør det vanskelig å tilby sikkerhetstjenester som for eksempel politi, og dermed enda vanskeligere å tilby utdanning til hele befolkningen. Når sikkerheten i et samfunn er svekket, er det lettere å slippe unna med menneskerettighetsbrudd.

Uutdannede mennesker tvinges til å ta jobber som ofte er risikofylte med minimal lønn, bare for å brødfø seg selv og familien. Dette gjelder også for barn. Barnearbeid er vanlig mange steder for å hjelpe familiens økonomi. I stedet for å gå på skole må flere millioner barn presse seg til det ytterste hver dag for at familien skal overleve.

Utdanning er ikke bare viktig for å skaffe kompetanse til et yrke, men også for å vite sine rettigheter.

I Norge lærer vi tidlig hvilke rettigheter vi har og hvilke krav vi kan stille. Disse rettighetene bygger videre opp vår utdanning. Uten de mest primære rettighetene og en simpel form for utdanning, vil det være vanskelig å gi en god kompetanse.

Det er viktig å legge til rette for et godt læringsmiljø for å gi en god utdanning. Foto: Wikimedia / Ikiwaner.

En av tankene om hvordan man kan føre utviklingen i hensyn til utdanning i riktig retning er å rette ekstra fokus mot et spesifikt område. På denne måten er det ment at de menneskene som utdannes der skal kunne bidra videre med å skape en positiv utvikling andre steder i nærheten.

Før denne prosessen kan starte må folk fra den velstående delen av verden sende personer med ekspertise og kompetanse for å opprette et tilfredsstillende læringsmiljø. Derfor krever det at også vi i Norge legger til rette for å utdanne mennesker som kan starte denne prosessen.

Det finnes ingen simple løsninger på kompliserte og omfattende problemer. Et problem i verden fører nærmest bestandig til et annet. Kun å tilby utdanning vil ikke være nok, men det er en start på et omfattende opprydningsarbeid. Utdanning er i tillegg den faktoren som spiller størst rolle for enkeltindividets fremtid.

Det vil alltid være behov for utdanning ettersom verden og utfordringene vi står ovenfor vil endre seg med tiden.

Marius Hansen

Marius Hansen

Det er jeg som er nordlendingen i denne utgaven av FN-sambandets ungdomspanel. Jeg er 18 år. Engasjementet mitt bæres på muligheten til å utgjøre en forskjell til det bedre i samfunnet. Klima og miljø står sterkt i fokus, men engasjerer meg også for menneskerettigheter og velferd.

Det ligger en tykk tåke over Beijing i Kina. Ulikt fra det vi er vant med, består denne tåken av forurenset luft fra biler og industri. Beijing er en av verdens mest befolkede byer, og befolkningen utsettes nå for et svært helseskadelig miljø. Situasjonen har blitt verre og verre gjennom årene uten

Forurensningen ligger som en tett tåke i Nord-Kina. Folk går med munnbind for å ikke bli syke.

at det til nå er gjort noe for å bremse dette. Det er nå på tide at Kina tar ansvar.

 

Luftforurensningen i Beijing er per dags dato 20. ganger høyere enn maks-grensen satt av verdens helseorganisasjon. Dette problemet svever ikke bare over Beijing, men det finnes også andre store deler av Nord-Kina hvor situasjonen er mye verre. Sykehusene melder at stadig flere kommer inn med luftveis-sykdommer, og antallet stiger daglig. Folk går i gata med masker for å redusere sjansene for å bli syke. Mange barn holdes innendørs ettersom de er spesielt utsatt for den skadelige luften. Det å huske å slå luftrenserne i leilighetene på full styrke kan faktisk vise seg å være livs viktig for å kunne leve i Beijing. Folk er sinte og frustrerte for at det ikke er satt i gang tiltak.

 

Kina har satt seg et mål med å redusere energi utvunnet av kull. De ønsker å redusere den kullbaserte energien fra 70% til 65% innen 2017. For å begrense de globale utslippene burde målet vært langt mer ambisiøst, men det er i alle fall spor til forbedringsvilje. Problemet med denne meldingen er at det nevnes lite om hvordan Kina skal gjennomføre dette, noe som kan bety at de heller tar i bruk annen fossil energi som olje eller gass i stedet for fornybar energi.

 

Kinas myndigheter melder at de har en plan for å få kontroll på dette stadig økende problemet. Det er uvisst hvor lang tid det vil ta for å få luften tilbake på et tilfredsstillende nivå, men det regnes med å kunne ta lang 10-20 år. Det er helt klart hva det er som må forbedres. Den største utslipps-posten er den kullfyrte industrien som herjer i Nord-Kina. Kullpartikler som svever i luften er en av hovedårsakene til luftveissykdommene som nå kommer frem. Kina må i langt større grad ta i bruk alternative energikilder for å i det hele tatt ha en sjanse til å forbedre seg, og arbeidet med dette må starte så snart som mulig for å forhindre en kommende helse krise for fremtidige generasjoner.

 

 http://www.nrk.no/verden/kineserne-flykter-fra-forurensning-1.11573625

http://e24.no/energi/kina-kutter-i-bruken-av-kull/21606093

Marius Hansen

Marius Hansen

Det er jeg som er nordlendingen i denne utgaven av FN-sambandets ungdomspanel. Jeg er 18 år. Engasjementet mitt bæres på muligheten til å utgjøre en forskjell til det bedre i samfunnet. Klima og miljø står sterkt i fokus, men engasjerer meg også for menneskerettigheter og velferd.

Vi lever i en verden hvor de aller fleste eier eller har tilgang på en telefon. Mye av kommunikasjonen foregår i dag over en telefon eller andre elektroniske gjenstander for kommunikasjon, både i arbeid og privat.

Er vi på vei mot en retning hvor man er skyldig til det motsatte er bevist? Illustrasjon: IU Privacy

Det har nå vist seg at den kommunikasjonen lar seg avlytte og lagres som et middel for å forhindre kriminalitet og terror.

Er privatlivet noe en vanlig person vil ønske å gi delvis slipp på for å hjelpe i kampen mot terror og kriminalitet? Terror og kriminalitet er et overgrep og en krenkelse av menneskets frihet, og må derfor forhindres.

Det spekuleres i om dette kan gjennomføres med å avlytte og lagre kommunikasjon som foregår elektronisk, men vil ikke også dette i seg selv være en krenkelse av menneskets frihet?

Som eksempel skal nå det mye omstridte vedtaket om datalagringsdirektivet (DLD) innføres i Norge. DLD tillater myndighetene å lagre kommunikasjon vi foretar oss elektronisk. Dette vil bli lagret over en periode på to år, og kan brukes som bevismateriale. I en etterforskning hvor dette blir brukt, vil flere et titalls om ikke hundretalls av personers privatliv ransakes før man eventuelt finner noe av interesse for etterforskningen.

Her kan sensitiv informasjon fra uskyldige gås gjennom uten den personens samtykke.