Mehmet Inan

Den rette styreform. Målet vårt med en verden, hvor alle land er demokrati. Hvor vi velger personer som skal styre for oss, hvor vi er med på å bestemme.

Det høres flott, ut gjør det ikke? Den 15. september er FNs internasjonale dag for demokrati.

600-500 år før Kristus ble det oppfunnet. Solon, som blir regnet som demokratiets oppfinner; var den geniale mannen bak det flotte systemet. Systemet baserer seg på at beslutninger blir tatt direkte opp av folket, som kan vise til folkeavstemninger i dagens system.

Demokratiet vi lever på moderne tid baserer seg på form for ytringsfrihet, politisk frihet, likestilling og eiendomsrett. Det er disse grunnleggende rettighetene vi får i et demokratisk system og at vi stemmer inn representanter i en riksforsamling.

Det er et slikt samfunn vi ønsker, hvor alle bidrar til fellesskapet.

Stortinget har lovgivende makt, et tegn på demokrati. http://www.eidsvoll1814.no/arch/_img/w797/9068204.jpg

Valget 2013 i Norge var et godt eksempel på hvordan et demokrati skal være. Velgerne stemte på et parti og Oslos befolkning kunne stemme på om de ville ha OL i sin hjemby.

Litt over halvparten av befolkningen stemte ja til OL, noe de fleste av oss ikke kunne se for oss. Demokrati kan gi oss resultater vi ikke kan tenke oss til, men det er ofte flertallet som bestemmer.

I et demokrati er det viktig å tenke på mindretallet, for det er også mennesker som har behov og deres meninger må bli hørt.

I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Kvinner som levde for over 100 år siden jobbet dag og natt for kvinnelig stemmerett. Kvinner var nedprioritert i datidens samfunn.

Det er en seier at vi har klart å få stemmerett, og det er veldig bra at vi har klart å oppbevare den tradisjonen. Kvinnelig stemmerett er et nærmere skritt det demokratiet vi ønsker.

Norge var en av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn.

De kvinnene vi kan takke for allmenn stemmerett er blant annet Camilla Collett, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Fernanda Nissen. Disse kvinnene kunne ofret livet sitt for kvinnelig stemmerett.

Fire kvinner som jobbet for allmenn stemmerett for både menn og kvinner. http://g.api.no/obscura/API/image/r1/escenic/978x1200r/1352220702/archive/04584/kvinnesak1_4584342a.jpg

I valget 2013 deltok 70 prosent av de som er myndige, det er veldig lav valgdeltakelse sammenliknet med stortingsvalg for over 30 år siden.

I verden i dag så dør folk for å få stemmerett, mens i Norge så sitter folk hjemme og velger å ikke stemme. Det er et dårlig tegn på demokrati.

Det er viktig at alle bruker sin stemmerett for å kunne påvirke samfunnet de lever i. Man kan ikke klage etter valget på hvor dårlig samfunnet er, hvis man ikke har brukt stemmeretten sin.

 

Mehmet Inan

Valget 9. september bestemmer om Norge går borgerlig eller på sosialistisk vis. Din enkelte stemme kan gjøre en forskjell. Vil du at menn kledd i dress på 50 år skal bestemme over Norge? Vær med å bestemme!

Fra 12. august har man mulighet til å forhåndsstemme dersom man ikke er i Norge eller ikke kan stemme 8 eller 9. september. Mange førstegangsvelgere er usikre på hva de skal stemme, og veldig mange nettaviser har laget sine egne valgomater, hvor du enkelt krysser av på svar til et spørsmål; og utifra dine svar skal valgomaten hjelpe deg med å finne ditt ståsted.

Erna Solberg, Høyres partileder. http://www.klasserom.net/131/elev13102/hoyre/erna.jpg

Valget i år står mellom 12 år med rødgrønt regjering, eller 4 år med borgerlig regjering. Eller som Erna ville likt å si – «Årets valg står mellom 12 år med rødgrønn regjering, eller en borgerlig regjering med nye ideer og bedre løsninger.»

De siste dagene har media skrevet veldig masse om valget, temaer som «formueskatt», «skattelettelser» og «pappaperm» er temaene som det blir mest snakk om dette valgåret. Høyresiden er imot formueskatt, valgfrihet til familiene når det gjelder permisjon og for skattelettelser til de fattigste. Venstresiden er for formueskatt, for pappaperm og imot skattelettelser.

Karl Johansgate i Oslo har blitt malt blått, rødt og grønt. Valgbodene står klare, politikerne deler ut brosjyrer og unge politikere går fra dør til dør. Dette gjør de for at DU skal bruke stemmeretten din.

Det jeg tror alle partiene har noe til felles er at alle har en visjon om at alle som har stemmerett, skal bruke den. I det siste har det vært snakk om at veldig mange unge ikke har peiling på hva partiene står for, og det er bare å sette seg ned og vandre på det politiske programmet til de forskjellige partiene.

Jens Stoltenberg, Arbeiderpartiets partileder. http://bellona.no/imagearchive/Jens%20Stoltenberg.jpg

Et parti med under 2 prosent for noen år tilbake, har gått over sperregrensen per dags dato; Miljøpartiet De Grønne. Partiet har overbevist veldig mange velgere med miljø- og klimapolitikken sin. De har stjålet velgere fra Arbeiderpartiet og for det meste sofavelgere som har blitt overbevist om at miljø er en viktig sak. Nå er spørsmålet om hva slags annen politikk de har.

Nylig la FN-sambandet ut informasjon om hvordan de forskjellige partiene stiller seg ovenfor FN og utenrikspolitikk. Der har de forskjellige partilederne skrevet svar på spørsmål FN-sambandet har stilt dem. Hvilket parti som kommer best ut får du selv bedømme ved å lese mer på denne lenken:

http://www.fn.no/Tema/Valg-2013

Øverst til venstre: Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet de grønne, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Høyre, Kristelig folkeparti og Kystpartiet.

Det har vist seg slik at de forskjellige partiene slenger skremselpropaganda til hverandre. Budskap som ”matkrise”, ”pressekrise” og ”brunosten blir to kroner dyrere med borgerlig regjering” har blitt spyttet ut. Jeg, som ungdom mener at partiene heller børe passe på egen politikk og heller prøve å dele budskapet dens, ikke hva andre partier gjør dårlig.

Bruk stemmeretten din den 9. september!

 

Mehmet Inan

«Det eneste de vil er å ødelegge meg, styret mitt og det fantastiske Tyrkia.» sa Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan under en pressekonferanse 18. juni 2013. 

Natten 4. juni samlet en gjeng med demonstranter seg utenfor Taksimplassen i Istanbul. Demonstrantene satte seg rundt hele Taksimplassen de to første timene den natten. Politiet reagerte sterkt på dette og demonstrantene ble hisset opp. Til slutt endte det med at demonstrantene brukte våpen og molotovcocktails mot politiet. Dette var en gjeng på rundt 30 mennesker.

Tyrkisk politi reagerte veldig sterkt etter de ble angrepet av demonstrantene. De reagerte ved å kaste tåregass og vannkanon mot demonstrantene. Det var bare om natten demonstrantene demonstrerte. Politiets reaksjon mot demonstrantene vekket oppsikt i internasjonale medier, i og med at politiet rett og slett bare slo ned demonstranter de så. Natten var over, og demonstrantene fortsatte i flere dager til.

Veien til Taksimplassen. Foto: Mehmet Kaan Inan.

Det som var veldig sprøtt og veldig tankevekkende i internasjonale medier var at tyrkisk media ikke skrev eller kringkastet om disse hendelsene før dag 10 etter at internasjonale medier snakket om dette.

Tyrkisk media pleide heller å skrive og kringkaste om matprogrammer, nyheter uten disse hendelsene og ekteskapsprogrammer. Dette var et bevis på at tyrkisk media blir styrt av den tyrkiske regjeringen.

2 mennesker ble drept under demonstrasjonene de ti første dagene, og demonstrasjonene økte bare for hver dag som gikk. Demonstrasjonene startet på grunn av at den tyrkiske statsministeren viste fram et prosjekt hvor de skulle bygge et kjøpesenter i midten av Taksim-plassen. Taksimplassen har vært et historisk sted for veldig mange mennesker i Tyrkia og i Europa, og eldre borgere var imot dette prosjektet.

Alle politimenn var rustet med gevær. Foto: Mehmet Kaan Inan.

Erdogan kunngjorde at «Uansett hvor mye dere demonstrerer og hvor mange som blir skadet og dør; så skal dette prosjektet realiseres. Dette er et skritt fram for moderniseringen av Tyrkia.» Demonstrasjonen som startet på grunn av byggingen av et kjøpesenter, endret seg mer til å bli demonstrasjon mot styret til Erdogan.

Türk Komünist partisi (Det tyrkiske kommunistiske parti) og CHP (frihetspartiet) antas å være en stor del av demonstrantenes ståsted. Nedover Taksimplassen er det en lang gate med veldig mange internasjonale butikker. Denne gaten blir brukt til at demonstrantene går rundt med aviser kalt «Sol» som er de venstreradikale, de holder også taler med musikk inne mellom som handler om frihet. Flere plakater er hengt opp rundt i området hvor det står «Recep Tayyip Erdogan er diktator. Vi har rett til å si vår mening!»

Politibil som gjør seg klar til å møte demonstrantene. Foto: Mehmet Kaan Inan.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg, Mehmet var på Taksimplassen den 23. juni. Over 30 busser stod på rekke og rad, full av politimenn. Flere polititanks gikk rundt i området og vi hørte rykter om at demonstrasjonen startet klokken 19.00. Klokken nærmet seg syv og politimenn gikk ut av bussene for å kle på seg skuddsikre vester og beskyttelse. Politiet hadde alltid gevær i hånden.

Politite valgte å sperre området rundt Taksimplassen grunnet de visste at demonstrantene ville komme tilbake. Det de gjorde var flere hundre politimenn holdt hender og gikk mot folkemassen slik at de gikk ut av området. Vi ble varslet av politiet om å dra og de sa at vi kunne få konsekvenser av å være der lenger. Politiet stod med skjold rundt hele området og ventet på demonstrantene.

Demonstrantene har ødelagt store deler av området. Foto: Mehmet Kaan Inan.

Jeg slo deretter på tyrkisk tv for å se hva som skjer på Taksimplassen akkuratt nå, og det jeg så var at tanksene skjøt med vannkanon og tåregass mot demonstrantene. En slektning av meg er politi og var med oss under oppholdet til Taksimplassen. Han sa at regjeringen var nødt til å hente politimenn fra andre byer i Tyrkia, grunnet demonstrantmassene bare økte og økte.

Recep Tayyip Erdogan holdt pressekonferanse lørdag ettermiddag i Ankara. Sitater som «Hva er det dere driver med? Vil dere gi oss dårlig rykte? Er det landet vårt dere vil ødelegge? Svar meg kjære venner.» startet han talen sin med. «Uansett hvor mye dere skriv repå Twitter, så må dere huske at vi står sammen uansett hva og Twitter kan ikke redde noen» sa han.

Taksim-meydani, hvor demonstrasjonene startet og pågår per dags dato. Foto: Mehmet Kaan Inan.

Jeg valgte å gå rundt i området og spørre tyrkere om hva de mener om saken. Svar som «Tyrkia har blitt en av verdens beste land etter Recep tok over. Han kan ikke gå av» og «De prøver for hardt. Sånn jeg kjenner Recep så er han en sterk og modig mann, og han kommer aldri til å gi opp med å gjøre Tyrkia til Tyrkia».

Politistyrkene som var tilstede under demonstrasjonene har fått honorar på ca. 3000 norske kroner og noen av de har i tillegg fått 7 dagers ferie med hotell.

 

 

Mehmet Inan

Den 20. april holdt Amnesty International Norge et seminar om netthets og digital aktivisme. Seminaret holdt sted i Rockefeller, Oslo. Seminaret var fra klokken 9 til 16.

 

Amnesty International Norge la ut et arrangement på sine nettsider om et seminar kalt «Anonyme feiginger». På dette arrangementet kunne alle organisasjoner og privatpersoner melde seg på. Flere forskjellige aktører var representert som Kors På Halsen, Barneombudet, Mobbing Dreper etc.

Amnesty har tatt initiativet ved å ta opp et viktig tema som angår veldig mange mennesker. Vårt sosiale liv foregår jo på nettet. De forskjellige aktørene som var representert hadde et foredrag om erfaringer og kort om hvordan man kan løse slike problemer.

 

Yousef Assidiq var en av de som holdt et foredrag om personlige erfaringer. Han startet ved å debattere om ekstremisme, islam og romfolket. Han ble mobbet av anonyme feiginger som kommenterte under hans innlegg og kronikker. Han mente at han rett og slett bare ble kastet ut i medielivet. I dag får han et stort antall med trusler, samt får også mange av hans nære trusler.

 

Etter hvert foredrag så hadde vi korte pauser hvor vi hadde tilgang til frukt og drikke. Neste foredragsholder er Elisabeth Staksrud.

 

Elisabeth er førsteamanuensis for Medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Elisabeth har hatt lang erfaring med å jobbe med barn og unges nettbruk. I lang tid har hun prøvd å få nettet til å være tryggest mulig. Hun har vært med på flere forskjellige konferanser ang. temaet om trygg nettbruk.

Elisabeth har tidligere skrevet en doktorgradsoppgave om nettsamfunnet goSupermodel. goSupermodel er et spill som tilhører watAgame. Dette spillet går ganske enkelt ut på at du kan lage en modell og style den. Du kan kjøpe klær og sminke til modellen din med virtuelle penger. Uansett om dette spillet er gratis å spille, bruker norske barn over 650.000 kroner for å kjøpe virtuelle penger slik at de kan style modellen sin. Problemet med dette er at dersom det kommer ny kolleksjon med klær på spillet, så vil de gamle klærne dine forsvinne.

 

Når Elisabeth brukte makt og krefter for å få orden i dette spillet så fikk hun et stort antall med trusler. «Du skal dø!» stod det i en SMS. Anonyme feiginger. Elisabeth hevder at hun ikke hadde vært redd dersom det samlet seg en gjeng med 6-åringer foran huset hennes en kveld.

 

En annen ting som vekket min oppmerksomhet under seminaret var en jente kalt Juliane Asdal. Juliane startet en anti-mobbekampanje som ble en suksess for veldig mange. På en alder av 15 engasjerer hun seg om mobbing. Anti-mobbekampanjen hennes heter «Stop it!»

Media skriver heller om «Justin Bieber» enn viktige samfunnsproblemer hevder Sandra Borch, leder for Senterungdommen. Sandra Borch er en av foredragsholderne som holdt et foredrag om hennes erfaring med mobbing. Hun har ofte blitt mobbet pga. hennes størrelse. «Toppbloggerne i Norge har et ansvar med å ha det forbildeanvaret» sier Sandra.

 

Det ble holdt veldig mange foredrag og en som også vekket min interresse var Heidi Nordby Lunde. Hun er i dag Høyre-politiker og tidligere blogger med navnet «VamPus». Navnet «VamPus» var hennes anonyme navn på bloggen sin. Anonymitet er en bra ting, så lenge det ikke misbrukes. Et sitat som jeg synes var veldig tankevekkende fra VamPus var; «Hvis det eneste de kommer med er om at jeg er stygg, feit og dum; så har jeg rett.»

 

I løpet av dette seminaret så lærte jeg veldig masse; takket være de fantastiske foredragsholderne.

 

Tusen takk til Amnesty International Norge for et vidunderlig lærerikt seminar.

 

(Bilder tatt av Mehmet Kaan Inan)

Mehmet Inan

Penger - http://sangloftet.no/filarkiv/penger1.jpg

Penger – http://sangloftet.no/filarkiv/penger1.jpg

Arbeidsledigheten blant unge er veldig høy og har økt drastisk siden 2009, viser forskning. Ungdom trenger penger, men har de en arena hvor de kan få jobb?

Ledigheten blant unge i Norge idag er ti ganger så stor som voksne fra 50-54, viser Statistisk sentralbyrå. Ungdommer er verdens fremtid, og de må fra en alder av 13 sette seg inn i arbeidslivet og vite hvordan man jobber. Å få  ungdom inn i arbeidslivet øker kompetanse, ferdigheter og utdanningsvalg.

Mange ungdommer i dag får tilbud fra forskjellige aktører om sommerjobber, men hva med ungdommer som er borte om sommeren og vil jobbe etter skoletid? Det er ikke veldig mange aktører som tilbyr dette og det er veldig synd.

Fra min synsvinkel så synes jeg at ungdommer blir undervurdert i dagens samfunn av voksne og viktige personer. Vi er fremtiden og vi er de som faktisk burde få kunnskapen til de over oss. Det er vi som skal videresende deres budskap til våre barnebarn og de skal sende det videre til deres barnebarn.

Over 73% av ungdommer i dag vil inn i arbeidslivet, viser forskning, men hvor mange av dem får mulighet til det? I dag tenker man at man skal vise engasjement ved å ringe arbeidsgivere og spørre om de har en ledig stilling. Hvorfor kan ikke unge ha det like enkelt som voksne?

Ungdommer er som oftest mennesker med kortere erfaring, mindre kunnskap og lite peiling på arbeidslivet. Voksne idag kan bruke for eksempel finn.no, Adecco og NAV for å få en jobb, men hva bruker ungdommer? Ingenting.

Flere ganger har ungdommen i Norge tatt opp det med å ha en jobbsøkningsnettsted for ungdom, men når vil dette tre i kraft? Flere aktører har blitt kontaktet og vi har blitt lovet og lovet. Vi trenger penger og må inn i arbeidslivet!

Høy arbeidsledighet blant ungdommer kan være grunnet i at unge dropper ut av videregående skole og begynner å «NAVe», da dette er mer lønnsomt for dem. Elevene har rett på en stabil inntekt fra NAV dersom de dropper ut av videregående skole, men de har ikke rett på noe dersom de går på skolen.

Ved å tilrettelegge for at elever kan bli belønnet for å gå på skole og få en utdanning, vil vi få større vekst i samfunnet, ved at flere blir sysselsatt, og fremfor at skattepenger blir brukt til å betale ut velferdsytelser til disse personene, betaler de skatt, og bidrar til fellesskapet.

Konsekvens ved å ikke ta i bruk ungdommen vi har i dag er at ungdommene tilslutt være utenfor arbeidslivet og dette er bekymringsfullt. Dette er en alvorlig sak.

Sources: http://www.aftenposten.no/jobb/Hoy-ledighet–blant-ungdom-bekymrer-5590370.html#.UUxH_RxhVd8