Mina Hennum Mohseni

Etter at stortingsrepresentant og leder i Oslo FrP, Christian Tybring-Gjedde, skrev kronikken «Drøm fra Disneyland» i fjor, ble han invitert av redaktøren av den islamkritiske nettsiden Document.no, Hans Rustad, til å holde et foredrag i foreningen Documents Venner. I kronikken «Drøm fra Disneyland» rakker Tybring-Gjedde ned på Arbeiderpartiet og de flerkulturelle sidene ved Norge, og uttrykker bekymring med tanke på at Norge blir mer og mer flerkulturelt, og at vi derfor vil risikere å miste vår egen, norske kultur til fordel for den nye «flerkulturen», som han kaller det.

I foredraget sitt hos Documents Venner kom Tybring-Gjedde med flere veldig drøye uttalelser, blant annet at regjeringen undergraver norsk kulturarv med sin innvandringspolitikk. I tillegg påsto han at innvandringen til Norge og Europa er enorm, og at kampen mot trusselen mot den norske kulturararven, det vil si kampen mot islam, er verre enn situasjonen på 30-tallet! Tybring-Gjedde sammenlikner altså islam med nazismen!

Hva er det som feiler denne mannen? På hvilket grunnlag er det han har uttalt seg? Hvor mange muslimer kjenner han? Vet han hva islam er? Eller hva nazisme er? Det går ikke an å si noe sånt! Og hvorfor i all verden skulle Arbeiderpartiet eller norske muslimer, eller noen i det hele tatt, ønske å ødelegge norsk kulturarv? Det er en helt vanvittig uttalelse! Det skal litt til å ødelegge et samfunns kulturarv – kulturarven er en naturlig del av samfunnet og folks liv. Men alle kulturer forandrer seg med tiden, og man kan ikke desperat forsøke å holde på det gamle dersom det ikke er naturlig for folk. Det er også helt utrolig sprøtt å tenke at muslimer eller andre innvandrere kommer til Norge med den hensikten å ødelegge kulturarven vår!

Hva er det Tybring-Gjedde vil når han kommer med slike uttalelser? Hvorfor kaster han bort ytringsfriheten sin på å komme med rasistiske uttalelser og skape splid og unødvendig frykt? Og hvorfor kaster nordmenn bort stemmeretten sin på å velge et menneske med slike rasistiske holdninger? Vil man virkelig at han og hans meningsfeller skal få spre sitt hat?

Er det ikke litt skummelt at det eksisterer et forum som Document.no og Documents Venner, som gir islamkritikere og høyreekstreme en mulighet til å oppmuntre hverandre og gi hverandre støtte for sine fordreide syn? Jeg forstår ikke hva de er så redde for – jeg synes det faktum at slike fora eksisterer er mye skumlere enn det disse menneskene frykter så veldig – nemlig et flerkultrelt samfunn. At det eksisterer mennesker i Norge med forskjellig bakgrunn og kultur er jo så positivt på så mange måter!

Folk som Christian Tybring-Gjedde og Hans Rustad gjør meg kvalm! De bidrar ikke med noe positivt – de bidrar ikke til en seriøs debatt om norsk innvandringspolitikk – det eneste de bidrar med er å skape helt unødvendig og ubegrunnet splid og hat.

Christian Tybring-Gjedde, Hans Rustad og deres meningsfeller gjør meg så sint! Hvorfor rotter de seg sammen på den måten uten å forsøke å se ting i perspektiv? Dette skjer i Norge i dag! Det går jo ikke an! Tror de virkelig at muslimene prøver å «ta over» landet? Det er tåpelig! Nå må de slutte å snakke om ting de ikke vet noe om – for det er åpenbart at de ikke kjenner mange muslimer når de kan mene det de gjør. Og norske velgere må ikke la rasister få komme til makta! Det er vi som bestemmer hvem som skal styre, så nå må vi bruke stemmeretten vår til noe positivt!

 

Mina Hennum Mohseni

Jeg er veldig klar over at verden ikke er svart-hvitt – ingen er bare snille eller bare slemme – men allikevel blir jeg like skuffet og lei meg, av og til nesten kvalm, når jeg ser hvor slemme folk kan være. Jeg kjenner mennesker som kjemper mot rasisme, for menneskerettigheter og flyktningers rettigheter, og som er engasjert i verden rundt seg og gjerne vil «redde» den – altså folk som på alle mulige måter fremstår som gode, snille og kanskje til og med fornuftige mennesker, og allikevel har jeg sett gang på gang at mange av dem kan være så utrolig slemme.

Jeg har opplevd at folk i det ene øyeblikket kan snakke om hvor forferdelig rasisme er, og i det neste kan de le av, mobbe og stenge ute folk i deres egen klasse. Er ikke dette veldig dobbeltmoralsk? Er det bedre å mobbe en i klassen din fordi du synes han eller hun sier rare ting, gjør rare ting eller ser rar ut, enn å mobbe en annen på grunn av hans eller hennes hudfarge eller religion? Er det greit å i det ene øyeblikket gråte over at det er krig i verden, for så å latterliggjøre en medelev når han eller hun åpner munnen? Som sagt er jeg fullstendig klar over at verden ikke består av mennesker som enten er bare snille eller bare slemme, men allikevel synes jeg det er forferdelig at mennesker ikke klarer å tenke lenger – at de ikke klarer å se hvordan de selv oppfører seg.

Jeg synes det er latterlig at det finnes mennesker som dette som ønsker å «redde verden»! Litt selvinnsikt må man ha!

Mina Hennum Mohseni

Jeg har for tiden praksis i Amnesty, og i den anledning vil jeg sette fokus på situasjonen for slumbeboerne i Kenyas hovedstad Nairobi, som Amnesty skal jobbe med denne våren.

I Nairobi bor 2 millioner mennesker, ca halvparten av byens befolkning, i slummen. De lever på 1 % av byens areale. Slumbeboerne har ikke tilgang til rent vann, sykehus, skoler og andre grunnleggende offentlige tjenester, og i gatene ligger det søppel og poser med avføring, fordi mange kvinner ikke kan gå ut på do når det er mørkt, i frykt for å bli voldtatt. Det er også begrenset tilgang til offentlige tjenester som elektrisitet, offentlige veier og søppeltømming, og det er dårlige sanitære forhold og mye kriminalitet. Slummen har blitt holdt utenfor byens planlegging og budsjett, og Kiberaslummen, hvor det bor ca 1 million mennesker, står ikke engang på kartet. Slumbeboernes liv er preget av frykt; frykt for å bli utsatt for vold og overgrep fordi politiet ikke våger seg inn i slummen, frykt for å bli syke på grunn av forurenset vann, dårlige hygieniske forhold og mangel på helsetjenester og frykt for at barna ikke skal få gå på skole slik at de kan komme seg ut av fattigdommen. I tillegg til dette er de også redde for å bli utsatt for tvangsutkastelser.

Myndighetene i Kenya har startet et oppgraderingsprogram, The Kenya Slum Upgrading Programme. Dette innebærer at 5,3 millioner slumbeboeres hjem skal rives ned og bygges opp igjen. Det er veldig bra at myndighetene ønsker å forbedre standarden på boforholdene i slummen, men oppgraderingen har også negative konsekvenser. Hvert år blir tusenvis av slumbeboere i Kenya, ikke bare i Nairobi, tvangsutkastet fra sine egne hjem, og de har ikke noe sted å gjøre av seg. De får beskjed kun et par dager på forhånd, bulldoserne kommer ofte om natten, og de får ingen kompensasjon. Prisen på de nye boligene som skal bygges vil også være mye høyere enn det slumbeboerne har råd til, og det finnes heller ingen planer for offentlig støtte som skal sikre at de som bodde i slummen før oppgraderingen kan få flytte tilbake igjen.

Tvangsutkastelsene fører ikke bare til at hjem blir ødelagt; folk mister også arbeidsplassene sine, og dermed også levebrødet sitt, de mister sine sosiale nettverk, familier kan bli splittet og de kan få store traumer.

Kenyansk lov forbyr ikke tvangsutkastelser, men flere tilfeller har blitt tatt til Høyesterett, og de har kommet frem til at utkastelsene har vært ulovlige. Ifølge internasjonale menneskerettigheter er tvangsutkastelser ulovlige, men allikevel foregår dette i Kenya.

Det kan ikke fortsette sånn. Myndighetene må sikre slumbeboerne tilgang til rent vann og andre offentlige tjenester og beskytte dem mot vold, og de må inkludere dem i planleggingen av oppgraderingsprogrammet!