Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

gr_vinter

Norges meteorologiske institutt gjorde for ikke lang tid siden den globale oppvarmingen mer konkret, da de lagde et værvarsel som skulle illustrere hva vi kan vente oss i 2050. Den fungerte på meg, for jeg ble skremt. Jeg håper vi kan klare å ta grep om klima, slik at vi ikke ender opp med hetebølger, plenklipping eller å måtte evakuere på grunn av ekstremvær ved juletider, slik statsmeteorolog Bente Wahl varslet.

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

zelda_501

Hei jenter,

Ja, det er slik at samfunnet har høye krav til hva vi skal oppnå. Vi skal oppnå gode resultater på skolen, ha et spennende og sosialt liv utenom skolen, ha en eller flere spennende hobbyer, vi skal trene, se bra ut, ha kule klær, -lista er lang. Likevel tør jeg påstå at disse kravene ikke settes av «samfunnet»som usympatisk skygge over livene våre, men av oss, jenter. Sett av fem minutter til å studere gutter. Mens jenter føler de «aldri er bra nok», er gutter stikk motsatt.

En jente som får tilbake en prøve med et godt resultat vil kanskje tenke «ok fint, nå MÅ jeg trene, hvis ikke blir jeg tykk, stygg og lat». En gutt som får tilbake en prøve med godt resultat vil kanskje tenke: «Jeg er jo bare BEST». Jeg er ikke riktig sikker på hva dette kan komme av, men jenter er ofte mye mer selvkritiske enn gutter.

Hva kan vi gjør for å forandre dette?

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

I dag 1. oktober er det FNs internasjonale dag for eldre. Antallet eldre i verden har aldri vokst raskere. At verdens befolkning blir gamle får betydning for mer enn pensjonsutbetalingene.

I alle verdensdeler – unntatt Afrika – kommer det om noen tiår til å være flere eldre enn det er barn.

Blir det et problem, en utfordring, eller kan det gå bra?

Innen 2060 vil hver femte innbygger i Norge være 70 år eller mer, sier en analyse gjort av SSB. Den økende andelen eldre i Norge er en konsekvens av at de store etterkrigskullene nå legger arbeidshanskene på hylla, samtidig som levealderen har økt. Det blir dermed enda flere eldre å ta vare på i fremtiden.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto: Anne Worner / Flickr / CC BY 2.0

I Norge er problematikken tosidig – på den ene siden: det blir flere gamle og dermed også flere syke som vil trenge tjenester. Samtidig vil flere eldre enn før være stadig friskere i høy alder.

Bør de som eventuelt er friske, tvinges til å arbeide lengre? Og eventuelt dele oppgaven med min generasjon om å ta vare på de gamle?

Norge trekker det lengste strået – igjen…

Selv om Norges befolkning blir eldre, vil ikke eldrebølgen i Norge bli like sterk som i resten av Europa og verden forøvrig. I Norge får vi mange nok barn til å holde balansen i regnskapet, samtidig som vi har hatt en ganske høy innvandring av yngre personer. Nok en gang slår utfordringer mer heldig ut for Norge enn resten av verden.

Nok en gang slår utfordringer mer heldig ut for Norge enn resten av verden.

På Global Age Watch Index 2013 er Norge rangert som det 2. beste landet å være gammel i. Indeksen er basert på helse, økonomisk trygghet, arbeid og utdanning og kollektivtransport.

I verden ser det litt annerledes ut

Økt levealder globalt er et tegn på økt levestandard. En suksess. EU-kommisjonen har likevel, om enn litt pessimistisk, spurt om ikke «Europa er et offer for egen suksess».

Europeere lever mye lengre enn før. Det er forventet at gjennomsnittsalderen i Europa skal stige til 48 år i 2060. I dag er Europa den verdensdelen med den høyeste gjennomsnittsalder; 41 år. Italia, Frankrike og Tyskland, sentrale EU-land, har den eldste befolkningen.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto: Darren Baldwin / Flickr / CC BY 2.0.

Det høye nivået på arbeidsledighet blant unge i Europa kan skape et enda mer alvorlig problem, da flere eldre betyr færre yrkesaktive. Hvis ikke økonomien får en oppsving og flere kommer i arbeid vil inntektene til statene fortsette å falle.

Produktiviteten vil gå ned, hvis ikke man skal rekruttere Europas ungdommer inn i eldreomsorgen alle som en? Europa er i ferd med å bli verdens gamlehjem.

Hvem vil betale for å hjelpe bestemor?

Det er positivt at vi lever lengre i dag. Det tyder på at utviklingen går framover, både med tanke på helse og økonomi. Likevel kan eldreboomen slår tilbake på oss som en boomerang.

Hvis vi som er unge i dag ønsker å gå av med pensjon tidlig, kanskje er vi utslitte av et hektisk liv, vil vi kanskje ikke ha råd til det? For å unngå at velferdsstaten går i underskudd med den kommende eldrebølgen, vil pensjonsalderen bli hevet samtidig som pensjonsutbetalingene må senkes.

Du og jeg vil med andre ord «betale» for eldrebølgen.

Du og jeg vil med andre ord «betale» for eldrebølgen.

Flere eldre på sykehjem betyr sannsynligvis også at flere av oss må studere oss inn helse -og omsorgssektoren. Flere analyser hevder at én av tre unge i framtiden vil måtte velge denne utdannelsen. Det er et urealistisk mål – vi trenger arbeidskraft i andre sektorer også.

Jeg synes det er et godt alternativ å la pensjonister med kompetanse og erfaring fra et langt arbeidsliv jobbe deltid eller frivillig i eldreomsorgen. Faktisk har langt flere eldre de siste årene valgt å stå i arbeidslivet etter nådd pensjonsalder. I 2001 sto 29 000 nordmenn over 67 år i arbeidslivet. I 2011 økte antallet til 72.934, viser tall fra SSB.

Kanskje burde den absolutte aldersgrensen på 70 år fjernes, slik at flere friske og motiverte eldre kan jobbe etter fylte 70? Og de som velger å stå lenge i jobb burde samtidig belønnes i form av høyere pensjonsutbetalinger.

En dag blir vi gamle og vi har alle et ønske om en verdig alderdom. Kanskje er det på tide å slutte å snakke om «de eldre» og «samfunnet», kanskje er det på tide å slutte å snakke om de eldre som én gruppe, som er ferdig med arbeidslivet og ikke har noe mer å bidra med til samfunnet.

Det er viktig å snakke både med og om de eldre – hvis ikke ignorer vi 20 prosent av verdens befolkning. De eldre er en ressurs vi ikke har råd til å ignorere. Kanskje de kan resirkuleres og bidra på en ny måte?

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Klimaendringene fører allerede i dag til store skader. Vi får mer flom, mer tørke og flere og mer ødeleggende stormer. Matproduksjonen reduseres, og havene er surere og varmere enn før. Forskjellene mellom fattig og rik vil øke, og endringer i klima fører til at flere og flere må flytte fra hjemmene sine.

Det er spesielt mennesker i fattige områder som rammes hardt. Det er vi i rike land som er skylden i den klimakrisen vi ser i dag, og vi i Norge er nødt til å kutte kraftig ned på utslipp og forbruk.

Torsdag 5. juni er verdens miljødag, der FN i år retter fokus mot SIDS-land (Small Island Developing States). Som et resultat av global oppvarming vil isen i polområdene smelte, og havet vil som konsekvens stige betraktelig.

Dette er en kjent fare ved global oppvarming, og noe de fleste har hørt fra før av. Ikke fullt så mange vet hvilke konsekvenser en stigning i havnivået faktisk vil ha for verden.

Hvis FNs miljøprogram (UNEP) sine prognoser slår rett, kan 80 % av øygruppen Maldivene ende opp med å bli liggende under vann.

TEMA: Øystater trues av havstigning

Som vi kan se har store deler av polisen allerede smeltet, og mer vil komme til å smelte. Kilde: flick.com, tilhører Climasafety.

Som vi kan se har store deler av polisen allerede smeltet, og mer vil komme til å smelte. Kilde: flick.com, tilhører Climasafety.

I henhold til Flyktninghjelpen var det i 2012 sjokkerende 32,4 mllioner mennesker som måtte flytte fra hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer.

TEMA: På flukt fra klima

Det er ikke først og fremst Norge som vil bli hardest rammet av klimaendringer. Det er fattige land, der man gjerne er avhengig av egne avlinger, som er ekstremt sårbare dersom det skjer endringer i klimaet.

Tørke, som fører til mangel på vann, er ikke bare et problem med tanke på avlinger og husdyr. Tilgangen på rent drikkevann blir også et stadig mer kritisk problem.

Mest sårbare er land ved lavtliggende kystområder, SIDS-land. Her vil man få problemer med å beskytte seg mot det stigende havnivået, og mange er ikke i stand til til å gjennomføre kostbare tiltak for å redusere effekten av klimaforandringene. Å flykte kan bli eneste muligheten.

Vi i rike land kan ikke fortsette slik som nå, samtidig som vi ikke er villige til å slippe flere flyktninger inn til landet. Desto lengre tid det tar før vi iverksetter tiltak, desto flere klimaflyktninger må vi gi innpass.

I september 2013 var det rekordlite sjøis i Arktis. 70 % har smeltet bort på de siste 30 årene, i følge Greenpeace Norge. Norge og Statoil er store pådrivere for oljeboring i Arktis. Generalsekretær for WWF Norge, Nina Jensen, mener at å åpne for petroleumsvirksomhet i iskanten av Barentshavet kan føre til en arktisk oljekatastrofe.

Utslipp av olje i disse områdene vil få økologisk ødeleggende konsekvenser for dyrelivet i havområdet, og allerede er dette området utsatt på grunn av global oppvarming og havforsuring.

Den smeltende isen er ironisk nok også grunnen til at vi nå kan bore etter olje i dette området. Dette er olje som verken naturen eller klimaet har råd til at vi henter opp.

Norge burde stille seg som et godt eksempel og gått vekk fra denne planen. Oljevirksomhet er per dags dato svært viktig for norsk økonomi, men konsekvensene av miljøødeleggelsene og stigende havnivå må først og fremst SIDS-landene ta.

Det er vi som bor i rike land som må iverksette tiltak for å få bukt med klimaforandringene. Utviklingslandene håper å få oppnå samme nivå av forbruk og velstand som oss, og dersom de gjør det ser det mørkt ut for klima fremover.

Vi i Norge må være villige til å kutte kraftig ned på forbruk og utslipp, være gode forbilder, og vi må vi si oss villige til å ta imot en stadig økende mengde klimaflyktninger. Å bore etter olje i Arktis er definitivt det siste vi burde finne på.

 

 

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Klimaendringene fører allerede i dag til store skader. Vi får mer flom, mer tørke og flere og mer ødeleggende stormer. Matproduksjonen reduseres, og havene er surere og varmere enn før. Forskjellene mellom fattig og rik vil øke, og endringer i klima fører til at flere og flere må flytte fra hjemmene sine. Det er spesielt mennesker i fattige områder som rammes hardt. Det er vi i rike land som er skylden i den klimakrisen vi ser i dag, og vi i Norge er nødt til å kutte kraftig ned på utslipp og forbruk. Vi må også tillate at klimaflyktninger får slippe inn i landet. Desto lengre tid det tar før vi iverksetter tiltak, desto flere flyktninger må vi gi innpass.

En flyktning defineres i følge Flyktningkonvensjonen som en person som ”har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse”. Klimaflyktninger har med andre ord ikke krav på internajsonal beskyttelse. I henhold til Flyktninghjelpen var det i 32,4 mllioner mennesker i 2012 som måtte flytte fra hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer. Klimaflyktninger får gjerne status som «internt fordrevne» fordi de ikke krysser noen landegrense, og da er det opp til myndighetene i landet deres å passe på dem. Ofte verken kan eller vil myndighetene ta dette ansvaret, og de som flytter fra hjemmene sine og også krysser landegrenser, defineres som «økonomiske migranter».

Kart over naturkatastrofer som følge av klimaforandringer:

Natural_disasters_caused_by_climate_change

Kartet viser hvor vi kan vente klimaflyktninger fra. Som vi ser er det først og fremst fattige land som rammes. Kilde: wikipedia.com, juli 2011

Mennesker i fattige land rammes mye hardere av klimaendringene enn mennesker i rike land. Er man avhengig av egne avlinger er man ekstremt sårbar dersom det skjer endringer i klimaet, og situasjonen kan lett bli akutt. Mangel på vann er ikke bare et problem med tanke på avlinger og husdyr, men tilgangen på rent drikkevann blir et stadig mer kritisk problem. Mest sårbare er folk i fattige land ved lavtliggende kystområder. Her vil man få problemer med å beskytte seg mot stigende havnivå, og mange er ikke i stand til til å gjennomføre kostbare tiltak for å redusere effekten av klimaforandringene. Å flykte kan bli eneste muligheten.

Orkanen Katrina førte til at mange måtte flytte fra hjemmene sine:

KatrinaNewOrleansFlooded_edit2

Orkanen Katrina traff USAs sydøstkyst 29. august 2005. Katrina er den mest kostbare naturkatastrofen som har truffet USA noen sinne. Kilde: wikipedia.com

Høsten 2013 bestemte regjeringen å ta imot 1000 syriske flyktninger på grunn av den svært alvorlige situasjonen i Syria. Denne tilleggskvoten på 1000 flyktninger kommer i tillegg til Norges ordinære årlige kvote på omtrendt 1200 overføringsflyktninger fra UNHCR. Det er ikke til å legge skjul på at å ta inn ekstra flyktninger har skapt debatt og misnøye blandt nordmenn. Dersom vi skal åpne for flere flyktninger, som per definisjon ikke engang er flyktninger, hvor mange debatter vil ikke det starte? Varaordfører Helge Ringli fra FrP i Meldal sa i oktober 2013 til Aftenposten «Det er bare en brøkdel som kommer fra krig og katastrofer, og de er velkommen som kvoteflyktninger gjennom FN. De andre er økonomiske flyktninger, eller snyltere som jeg kaller dem, som aldri har betalt ei krone til den norske staten». Vi kan ikke møte klimaflyktninger med slike holdninger. Vi må innse at klimakrisen, som vi i Norge selv har vært med på å skape, vil føre med seg at vi må slippe inn adskillig flere flyktninger enn de kvoteflyktningene vi allerede slipper inn.

Det er vi som bor i rike land som må iverksette tiltak for å få bukt med klimaforandrigene. Utviklingslandene håper å få oppnå samme nivå av forbruk og velstand som oss, og dersom de gjør det ser det mørkt ut for klima fremover. Vi i Norge må være villige til å kutte kraftig ned på forbruk og utslipp, være gode forbilder, og vi må vi si oss villige til å ta imot en stadig økende mengde klimaflyktninger. Vi kan ikke fortsette som nå, og samtidig debattere til det uendelige om hvorvidt vi er villige til å slippe flere inn til landet.

 

 

 

http://www.fn.no/Tema/Klima/Paa-flukt-fra-klima
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ud/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2013/syria_flyktninger.html?id=735913
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Varaordforer-fra-Frp-kaller-flyktninger-for-snyltere-7335311.html#.U00pE9xWs48

 

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Ukraina er den nest største staten i Europa, og landet ble uavhengig i 1991 etter Sovjetunionens fall. Landet er preget av politisk krise og har store utfordringer knyttet til korrupsjon. Omtrent en tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Nå har tidligere president Janukovitsj rømt, og en ny regjering står ovenfor svært vanskelige oppgaver.

Uroen i landets hovedstad Kiev begynte da EU og Ukraina forhandlet om en avtale om frihandel og samarbeid, da landets tidligere president Viktor Janukovitsj gikk ut og sa han ikke ville undertegne avtalen i november 2013. Istedenfor inngår landet en avtale med Russland, som tilbyr dem billigere lån og gass.

Helt siden begynnelsen av desember har demonstranter protestert mot regjeringen, med ønske om et nærere forhold til EU framfor Russland. Sammenstøtene mellom politi og demonstranter har blitt mer og mer voldelig siden den gang. Landet er splittet i to, der den ene halvparten støtter EU og den andre halvparten støtter Russland.

Janukovitsj opprettet en lov som forbød demonstrasjoner på offentlig plass, og opprørspolitiet i Kiev stormet Uavhengighetsplassen, tungt væpnet i forsøk på å fjerne demonstrantene. Politiet har blant annet brukt vannkanoner for å spre demonstrantene, som svarer med å kaste stein, fyrverkeri og bensinbomber tilbake. Trolig er flere av demonstrantene bevæpnet, og situasjonen i Kiev er kritisk.

Folkevalgte i Ukraina har vedtatt en resolusjon der de vil ha tidligere president Viktor Janukovitsj stilt for Den internasjonale straffedomstolen. De mener han er skyldig i at over 100 mennesker ble drept og over 2000 skadd i uroen i Kiev.

Foto: flickr.com / Ivan Bandura.  Protest i Kiev 28. februar

Foto: flickr.com / Ivan Bandura.
Protest i Kiev 28. februar

Ingen vet hvor Janukovitsj befinner seg nå, etter han forlot Kiev sist fredag. Nå er han etterlyst for massedrap. Sist lørdag ble hjemmet hans åpnet for besøkende, og folket er sjokkert over hvilken luksus han har veltet seg i, mens en tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

På Janukovitsjs eiendom skal han ha hatt en egen privat dyrehage med utrydningstruede dyr, samt en golbane han betalte 15-20 millioner for å få bygt. Mye tyder på at Janukovitsj har brukt skattebetalernes penger til å betale for palasset sitt, noe han nekter for. I årevis har han vært mistenkt for å bruke statens penger på seg og sine nærmeste.

Et medlem av det ukrainske parlamentet opplyser til nyhetsbyrået AFP at en ny ukrainsk regjering er klar, og vil bli presentert på Uavhengighetsplassen i hovedstaden Kiev i dag, den 26. februar. Landet står nå ovenfor enda større økonomiske problemer enn før, og Ukrainas framtid er usikker.

Ukrainas nye lederes oppgave blir ikke bare å danne en ny regjering, men også stabilisere landet, finne tidligere president Viktor Janukovitsj, og forhindre en økonomisk katastrofe. De må også forandre den grunnleggende måten landet og økonomien styres på.

Stortinget i Norge bør sende en parlamentarisk delegasjon til Ukraina, for å ta opp menneskerettigheter med myndighetene og observere det som foregår.

http://www.nrk.no/verden/nye-harde-sammenstot-i-kiev-i-kveld-1.11551780

http://www.nrk.no/verden/slik-levde-janukovitsj-i-sus-og-dus-1.11563477
http://www.news.com.au/world/what-you-need-to-know-about-the-protests-in-kiev-ukraine/story-fndir2ev-1226808390931

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Hovedpunktene i FNs nye rapport konstanterer at Nord-Korea har begått grusomme menneskerettighetsbrudd. De har begått forbrytelser mot menneskeheten som kan måle seg med grusommhetende nazistene begikk, sier Michael Kirby, leder for FN-kommisjonen som nylig la fram en rapport om menneskerettighetsbrudd i Nord-Korea.

Kommisjonen ble i 2013 opprettet for å avklare Nord-Koreas brudd på menneskerettighetene, og sist mandag ble utredningen presentert i Genève. Det ble i rapporten konkludert med at norkoreanske styresmakter har begått alvorlige overgrep mot landets innbyggere. Videre mener kommisjonen at Kim Jong-un, som er landets leder og sjef for de militære styrkene, kan stilles ansvarlig for forbrytelsene.

Kirby sammenligner forbrytelsene gjort av nordkoreansk ledelse med nazistenes gjerninger under andre verdenskrig. Han sier «Det er en enstemming konklusjon om at det har blitt begått forferdelige forbrytelser mot mennesker på en organisert måte. Disse bruddenes alvor, omfang og karakter avslører en stat som ikke har noen parallell i vår samtid».

Kommisjonens rapport er basert på nordkoreanske flyktninger sine historier, og den grusomme situasjonen i straffeleirene kommer fram. Vitner forteller om tortur, henrettelser, seksuelle overgrep, innskrenkninger på matrasjoner og ekstrem politisk undertrykking.

Kvinner blir voldtatt av leirledelsen, og deretter drept for å fjerne alle bevis. Nylig fortalte den nordkoreanske avhopperen Jee Heon-a under en FN-høring at en mor ble tvunget til å drukne sin egen baby i en bolle med vann.

En ny Amnesty-rapport om Nord-Korea hevder landets innbyggere lever som i en skrekkfilm. Landets største fangeleir holder minst 100 000 mennesker, på et område som er større enn Oslo i utstrekning. Mange vet ikke engang hvorfor de sitter der, men trolig blir hele familier sendt til fangeleirer dersom ett familiemedlem er en potensiel trussel mot regimet.

De fleste som sitter i fangeleire er politiske fanger, kristne og andre religiøse, de som har prøvd å rømme, samt nordkoreanere som har hatt kontakt med utenomverdenen.

Nord-Koreas myndigheter har uttalt at de avviser kommisjonens rapport, og mener alle påstander om at de har begått menneskerettighetsbrudd er forfalsket og oppdiktet. Kirby mener landet burde slippe inn FN-observatører for å motbevise kommisjonens påstandet, men Nord-Korea ønsker ikke å sammarbeide med kommisjonen.

Nordkoreansk sikkerhetsvakt speider etter uro

Foto: wikipedia/U.S. Army, Installation Management Command, Korea Region, Public Affairs Office. Nordkoreansk sikkerhetsvakt speider etter uro

Kina har vetorett i FNs sikkerhetsråd, og er lite trolig villig til å følge opp rapporten ytteligere. Lenge har Kina vært en nær alliert med Nord-Korea, og de frykter sansynligvis at sanksjoner mot Nord-Korea vil føre til konflikter med nabolandet. Dermed kan det være urealistisk å få stille Nord-Koreas ledere ansvarlig i Den internasjonale straffedomstolen. Likevel kan ulike tiltak utføres fra verdenssamfunnets side for å sanksjonere landets ledere mest mulig, men samtidig skåne innbyggerne.

Det er for sent å gripe inn i nazityskland anno 1940 i dag. Det er ikke for sent å gripe inn i Nord-Koreas totalitære regime, det er ikke for sent å redde befolkningen der fra styresmaktenes systematiske forbrytelser.

http://www.nrk.no/verden/nord-korea-raser-mot-fn-rapport-1.11549568
http://www.ohchr.org/Documents/HRBodies/HRCouncil/CoIDPRK/Report/coi-dprk-q-and-a.pdf
http://www.theguardian.com/world/2014/feb/17/torture-executions-rapes-north-korea-human-rights

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

De fleste har vel vært med på assosiasjonsleken der man skal si et ord, og nestemann skal si hva han/hun assosierer med det ordet. La oss prøve det nå, jeg begynner.

«Nord-Korea!»

…Du ville svare atombomber, ikke sant?

Det er nemlig her medias fokus har vært de siste årene. Stadig hører vi om Nord-Korea, hvorvidt de er en trussel for verdenssamfunnet eller ikke. Sjeldent, nesten aldri, leser vi om nordkoreanske flyktningers situasjon.

Det er ikke et mysterium hvorfor mange ønsker å flykte fra Nord-Korea. Omtrent en million nordkoreanere har sultet ihjel siden 1990-tallet. Landet er preget av økonomisk tilbakegang, og de er fullstendig avhengige av å importere mat for å unngå hungersnød. Befolkningen lever under ekstrem undertrykkelse fra regimet, og fluktforsøk kan resultere i dødsstraff eller straffearbeid på livstid.

Foto:flickr.com/ Retlaw Snellac Photography. Nordkoreansk propagandaplakat, der landets leder går hånd i hånd med sitt smilende folk. Det er langt fra virkeligheten.

Foto:flickr.com/ Retlaw Snellac Photography. Nordkoreansk propagandaplakat, der landets leder går hånd i hånd med sitt smilende folk. Det er langt fra virkeligheten.

Våren 2013 var det stort internasjonalt fokus på Nord-Koreas atomtrusler. Samtidig ser det ut til at sivilbefolkningens situasjon har falt i skyggen. I dag, nesten et år siden Nord-Koreas prøveoppskytinger, er trusselen ikke lenger så aktuell for den vestlige verdens media. Dette resulterer samtidig i at sivilbefolkningen i Nord-Korea blir glemt. De lever fremdeles under ekstrem politisk undertrykking, men vi hører lite om det her i Norge.

I 2011 var det 2700 nordkoreanske flyktninger, og tallet sank ned til 1500 i 2012 (flyktningehjelpen.no). I følge sørkoreanske menneskerettighetsaktivister skyldes ikke nedgangen i antall flyktninger økt levestandard, men en kraftig sikkerhetsoppstramming ved Nord-Koreas grenser. Årsakene til at folk flykter, som for lite mat, politisk undertrykking og en svært vanskelig hverdag, er altså ikke forbedret.

Mange rømmer fra Nord-Korea til Kina for å skaffe mat til familiene sine, noe som innebærer en livsfarlig risiko. Kineserne ser på nordkoreanerne som illegale økonomiske migranter, og dersom de blir tatt, blir de deportert tilbake i Nord-Korea der de kan bli sendt til arbeidsleirer og utsatt for tortur. I Kina står de helt uten rettigheter, og mange kvinner og barn er utsatt for menneskehandel og tvangsgifting med kinesiske menn. Nordkoreanere som blir sendt tilbake, blir utsatt for tvangsarbeid, nektet tilgang på mat, utsatt for tortur, og offentlige henrettelser finner jevnlig sted. Ofte benytter de seg av kollektiv straff, der tre generasjoner av en familie blir avstraffet fordi én motstilte seg regimet. Dette gjøres for å ‘renske ut’ alle som stiller seg skeptiske til Nord-Koreas ledelse.

Bilde fra en protest i London 2007. Protestantene vil åpne Nord-Koreas grenser og la det undertrykte folket flykte fra landet.

Bilde fra en protest i London 2007. Protestantene vil åpne Nord-Koreas grenser og la det undertrykte folket flykte fra landet.

I Kina må nordkoreanere komme i kontakt med menneskesmuglere, og på den måten komme seg til et tredje land for å søke asyl der. Heller ikke FNs flyktningeorgan UNHCR har rett til å operere fritt i Kina, slik at de kan gi flyktningene nødvendig hjelp. I 2009 ble to kristne kineserne, Li Mingshun og Zhang Yonghu, dømt til 10 og 7 års fengsel, fordi de ga flyktninger fra Nord-Korea humanitær hjelp og hjalp dem med å komme seg ut av landet.

Å flykte fra Nord-Korea er en desperat handling. De som tar sjansen er inneforstådt med konsekvensene av å bli oppdaget, og det sier noe om hvor grusomme leveforhold det er i Nord-Korea. Det må legges press på kinesiske myndigheter slik at de slutter å tvangsreturnere nordkoreanske flyktninger og gir FN tilgang til flyktningene, samt at de løslater kinesere som har forsøkt å hjelpe flyktningene. For å oppnå dette, må medias oppmerksomhet rettes mot Nord-Koreas flyktninger.

http://www.globalis.no/Land/Nord-Korea
http://www.flyktninghjelpen.no/?aid=9095253

Alle bilder hentet fra flickr.com

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

FNs nye klageordning for barn trer i kraft i april i år, og norske barn blir stående utenfor. For at norske barn skal kunne klage på menneskerettighetsbrudd, slik som for eksempel barn i Tyskland, Spania og Portugal kan, må regjeringen vedta loven.

Over 600 menneskerettighetsorganisasjoner står bak initiativet som har ført til dagens vedtak. Dersom denne tilleggsprotokollen blir vedtatt, gir det barn rett til å ta en sak
videre fra det norske rettssystemet til FNs barnekomité. Det gir barn rettigheter på lik linje med voksne til å klage på menneskerettighetsbrudd. Viktigst er det kanskje for barn med funksjonshemninger, de som er minoriteter, og urfolk. Flere millioner barn lever i land som ikke prioriterer barn og deres rett til skolegang og beskyttelse. En klagemulighet vil få stor betydning for disse barna.

BTBATT-illustrasjon25D5CDA-e1316785589784

 

Støtt og stadig skryter vi av det velutviklede norske demokratiet. Likevel klarer vi ikke å sikre

barn en individuell klagerett ved brudd på Barnekonvensjonen.
Regjeringen hevder de må utføre «en grundig analyse om konsekvensene av en slik tilslutning» først.

Og ja, det vil bli konsekvenser dersom FNs tilleggsprotokoll blir vedtatt. For eksempel vil det føre til at vi sikrer rettighetene til asylbarn, barn som mener de ikke har fått tilstrekkelig helsehjelp, mobbeoffer og rettighetene til barn i forbindelse med barnevernssaker.

Hva kan Norge ha å tape på å vedta en lov som sikrer barns rettigheter?

Stortinget ønsker at regjeringen i Norge skal ratifisere, altså vedta, denne tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen. Likevel har ikke Norge gjort dette ennå, og dermed har ikke norske barn rett til å klage.
Det eneste regjeringen har å gjøre er å vedta FNs tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonene. Da vil barn i Norge få rettigheter på lik linje med barn i andre land, der protokollen er vedtatt.

Er det slik at regjeringen ikke ønsker at norske barn skal ha denne rettigheten?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

VG: Enstemmig Storting sier ja til klageordning for barn

FN.no: Norske barn får ikke klage til FN

Redd Barna: Håper Norge ratifiserer klageordning