Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

Oda Bjerkan. Foto: Ørjan Andreassen
Oda Bjerkan. Foto: Ørjan Andreassen

Ikke god nok til å skrive, tenker noen. Jeg mener ikke nok, tenker andre. Jeg er ikke så opptatt av politikk og sånn, sier du til deg selv. Eller kanskje du føler deg for ung, og derfor lite egnet.

 Vet du hva?

Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

Bærekraftig utvikling

(Foto: World Food Program)

Hver femte handlepose i Norge går i søpla og butikkene
kaster 54 brød i minuttet – nesten et brød hvert sekund.

Her er 10 grunner til at du skal bry deg:

 

Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

Igår, den 20. Mars ble den internasjonale dagen for lykke markert. Foto: UN Photo CC BY-NC-ND 2.0
Igår, den 20. Mars ble den internasjonale dagen for lykke markert. Foto: UN Photo CC BY-NC-ND 2.0

Lykke har alltid vært et enkelt svar på et mer problematisk spørsmål. Hva skal du bli når du blir stor? “Jo, jeg skal bli lykkelig” har jeg alltid svart, med et formål om å unngå forpliktelser hos forventningsfulle fremtidspensjonister. Men hva vet vi egentlig om lykke, og hvor problematisk er begrepets subjektivitet? Er en tykkere lommebok det mest grunnleggende for økt lykkefølelse hos den enkelte? 

Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

Tobias Gaulke © Flickr
Tobias Gaulke © Flickr

«Det må være lov til å være redd»,
sier de. Så jeg sier det.

Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

Foto: Model United Nations
Foto: Model United Nations

Jeg tror på fremtiden

Er hva jeg har å si etter ukens begivenheter i København. Du skulle bare visst hvor mange ressurssterke, kloke, velorienterte og talentfulle unge mennesker det finnes der ute. Og hvorfor er jeg så skråsikker på akkurat det? Jo, fordi jeg har fått gleden av å møte flere av dem denne uken.

 

Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

Bærekraftig utvikling
"Jo mer utdannet en kvinne er, desto sunnere vil barna hennes bli." Foto: Nithi Anand/Flickr.com/CC-BY-2.0.
"Jo mer utdannet en kvinne er, desto sunnere vil barna hennes bli." Foto: Nithi Anand/Flickr.com/CC-BY-2.0.

I dag, den 11. oktober, feires den internasjonale jentedagen for fjerde gang. Dagen markeres for å øke den globale innsatsen for å sikre en verden fri for diskriminering av unge kvinner og jenter. Ikke bare har jenter  og unge kvinner rett på et trygt, utdannet og sunt liv – de sitter også inne med et potensial for å bli morgendagens ledere, både som mødre, arbeidstakere, gründere, mentorer og politiske ledere. Å investere i jenter, er å investere i et enormt mektig redskap for å møte verdens utfordringer i fremtiden. Jenter er fremtiden.

Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

© Nate Beeler/The Colombus Dispatch
© Nate Beeler/The Colombus Dispatch

I løpet av de følgende linjene kommer jeg til å tråkke i en tabubelagt salat de aller færreste i det hele tatt er villige til å smake på. Jeg kommer til å stille flere spørsmål enn svar, og målet mitt er at du svarer meg på noen av de følgende spørsmålene, eller i det minste stiller de videre.

Er demokratiet alltid det beste?

”Folkestyre” svarte jeg stolt da læreren ba om en definisjon av et demokrati i begynnelsen av niende klasse på ungdomsskolen. Lite visste jeg da om betydningen av ordet, og enda mindre visste jeg om at jeg akkurat hadde oppgitt tidenes snevreste definisjon av noe veldig mye mer komplekst enn som så. Det er likevel denne jeg har valgt å forholde meg til her og nå, da den tar opp de to viktigste elementene av det jeg har tenkt å snakke med deg om.

Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

En forbinder ofte barnearbeid med tekstilindustrien, som til en stor grad stemmer. Mange glemmer likevel at disse barnearbeiderne bare utgjør en liten prosent av alt barnearbeid i verden. Foto: ILO/A. Khemka
En forbinder ofte barnearbeid med tekstilindustrien, som til en stor grad stemmer. Mange glemmer likevel at disse barnearbeiderne bare utgjør en liten prosent av alt barnearbeid i verden. Foto: ILO/A. Khemka

«Lyden av det rennende vannet og hender som skrubbet skitne tøybiter var det første jeg hørte hver morgen. En lignende skrubbelyd på badegulvet var det siste jeg hørte før øyelokkene ikke lenger klarte å holde seg oppe om kvelden. Hun så gammel ut, men flere faktorer fortalte meg at hun var relativt ung. Det lange mørke håret, de bare mørke føttene hennes og det tomme blikket gav meg en vond følelse av ikkeeksisterende valgfrihet. Hun var alt annet enn lykkelig, det var det eneste jeg virkelig visste. Helt til jeg en dag ikke lenger klarte å vente. Jeg måtte vite. Og når jeg først fikk vite: det var den første gangen jeg kjente på følelsen av blodig urettferdighet i livet.»

Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

For 70 år siden ble FN stiftet i San Francisco, USA. Hva har skjedd, når vi ser tilbake, og hva vil skje, når vi ser frem? © FN-sambandet/Fatima Elkadi
For 70 år siden ble FN stiftet i San Francisco, USA. Hva har skjedd, når vi ser tilbake, og hva vil skje, når vi ser frem? © FN-sambandet/Fatima Elkadi

Da sola stod på sitt sterkeste torsdags morgen, løp to unge jenter rundt i Oslos travle gater for å finne hverandre. På planen stod det først et cafébesøk så koselig at forsinkelsene til dagens høydepunkt, resulterte i en spurt lignende Usain Bolts gullmedaljeseier under OL i Beijing i 2008. Det var takket være skobyttet fra høye hæler til joggesko, at vi kom oss inn på Ingeniørenes Hus ved Slottsparken, tidsnok til å ikke gjøre en enda flauere entré enn nødvendig.

Høydepunktet på timeplanen var FN-sambandets landsmøte for 2015 holdt annethvert år, samt en flott markering av 70-åringen vår FN som en avslutning på dagen. Vi var først og fremst tilstede for å holde en motivasjonsappell til de fremmøtte, men fikk også et godt påfyll av både god læring og glimrende erfaring. Appellen om hvordan vi mener ungdom engasjeres ble tatt godt imot, og samspillet ved å fullføre hverandres setninger ble av noen ansett som noe annet og usedvanlig kreativt. Det var gøy å høre.

Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

Hele Kenya er rammet av terrorangrepet på torsdag, men det virker de alene om å være. // Zoriah, Flickr.com
Hele Kenya er rammet av terrorangrepet på torsdag, men det virker de alene om å være. // Zoriah, Flickr.com

Mens regndråpene faller fra hustaket og hestehoven strekker seg opp gjennom asfalten sitter jeg med en tekopp i hånden og ser ut av vinduet. Jeg ser ikke på utsikten over vannet, fjellene eller synet av de flotte nabohusene denne gangen. Ikke på industrianlegget som kan skimtes i det fjerne, og heller ikke damene som tramper forbi i sine nye treningsdrakter for å få bort påskefettet. Denne gangen tenker jeg på hvordan landet jeg vokser opp i hadde sett ut, og hvordan menneskene hadde oppført seg, dersom ikke velferdspolitikken hadde gått som den gikk etter andre verdenskrig, eller dersom ikke Jens Evensen hadde lurt til seg gullkista med olje som EU vedtok i havrettstraktatet i 1982. Hvordan hadde vi levd da? Og hvem hadde vi vært? Og ikke minst, hva hadde vært våre verdier?