Marta Binelli

Marta Binelli

18 år gammel jente fra Italia. Har bodd i Norge i 16 av dem. I fjor var jeg på utveksling i USA. For tiden går jeg på Blindern VGS i Oslo. Er elev på International Baccalaureate noe jeg trives godt med. Blir det tid til overs etter skolearbeidet er jeg enten på jobb, trening, frivillig i AFS eller sammen med venner og familie.

Foto: Hendrik Wieduwilt Flickr
Foto: Hendrik Wieduwilt Flickr

Jeg mener det er viktig å finne en balanse. En balanse mellom rett og galt. En balanse mellom det som er snilt og det som er slemt. En balanse mellom ditt og mitt. En balanse mellom det vi mener og det som er sant.

Ytringsfrihet, det er en menneskerett. Det vet vi alle. Friheten til å mene og si det vi vil ligger i kjernen av et demokrati. Ytringsfriheten er et hjelpemiddel, et verktøy vi alle bruker og trenger. Vi her i Norge tar den ofte for gitt. Vi tenker ikke så mye over det. Så klart har vi rett til å si det vi vil. Synes jeg den filmen jeg så på kino var forferdelig kan jeg si det høyt og tydelig. Mener jeg politikerne er helt ute på jordet kan jeg skrive det og sende det inn til avisa. Dette kan gjøres uten mange konsekvenser. Jo da, det kan hende noen skriver tilbake til meg og sier de er uenige, og det er helt greit. Fordi vi begge har retten til å ikke mene det samme.

 ”Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.”

 Tar vi bort ytringsfriheten, bor vi ikke lengre i et demokrati. Tar vi bort meningene våre, er vi ikke lengre oss selv. Vi identifiserer oss selv med det vi sier, leser, mener og tenker. Det er ikke sikkert vi tenker så mye over det fordi vi bare er sånn. Men hvem du stemmer på ved stortingsvalget, eller hvilken avis du velger deg når du drikker morgenkaffen på jobben har mye betydning. Vi har alle en innflytelse på samfunnet vi lever i og verden rundt oss, selv om vi ikke alle er statsministeren eller generalsekretæren i FN.

Ytringsfriheten åpner opp mange dører. Den gir oss alle en mulighet til å delta, til å bli hørt. Men dessverre, i likhet med så mange andre ting, bringer ytringsfriheten ikke bare positive bivirkninger . Disse negative bivirkningene har i den siste tiden blitt sett altfor ofte.

7. januar 2015 ble tolv mennesker drept. Åtte av disse ble drept fordi de ytret sine meninger, de hadde tatt i brukmenneskerettigheten sin, ytringsfriheten. Attentatet på Charlie Hebdo i Paris satte dype sår i Frankrike, Europa og resten av verden. I ukene som fulgte var vi alle Charlie.

Selv om det er en rett til å si det man vil, er det ikke alltid lurt å gjøre det.  Kilde: commons.wikimedia.org

Selv om det er en rett til å si det man vil, er det ikke alltid lurt å gjøre det.
Kilde: commons.wikimedia.org

Personlig mener jeg at ytringsfriheten er noe av det viktigste vi har. Allikevel blir denne retten ofte misbrukt. Selv om du har ”rett” til å mene at personen ved siden av deg på bussen er stygg, så oppnår du ikke noe ved å si det. Det eneste du gjør er å såre den personen, og gir muligheten til at den tendensen sprer seg.

Å finne den riktige balansen mellom ytringsfrihet og blasfemi er noe som må gjøres. Å tegne karikaturer av profeten Mohammed er lov, men er det nødvendig? Å latterliggjøre en hel religion for å få fram et poeng, er det riktig?

Religionskritikk bør ikke forbys. Religionen rundt om kring i denne verden må tåle å bli kritisert på områder der menneskerettighetene blir ignorert. Men det må da finnes en balanse mellom å kritisere og å latterliggjøre dem.

 ”Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.”

Tegninger, sitater eller artikler kan bli sett på som våpen. De gjør skader på samfunnet som vi ikke innser. De provoserer, setter ting på spissen, fornærmer. Og konsekvensene er store. Hvor mange uskyldige må bli skutt før vi forstår det? Hvor mange må miste sine kjære før vi innser at å fremme et politisk poeng ikke er det viktigste her i verden?

Selvfølgelig er det viktig å ta avstand og vise avsky mot terrororganisasjoner. Selvfølgelig er det ikke greit at ISIL dreper sivile, og tar vekk deres menneskerettigheter. Selvfølgelig er en tegning en bedre måte å krige på enn en bombe. Men vi vet hva reaksjonen er. Vi vet at en eller flere vil ta et gevær, gå ut blant folk og skyte.

 Har du ikke noe snilt å si, så ikke si noe.

Barn får høre dette støtt og stadig fra foreldrene sine. Det er forståelig at man ikke kan følge dette fullt ut. Men ordtaket har vel et poeng? Hvis det du sier eller mener eller skriver gjør mer vondt enn godt, er det verdt det?

 

 

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Marta Binelli

Marta Binelli

18 år gammel jente fra Italia. Har bodd i Norge i 16 av dem. I fjor var jeg på utveksling i USA. For tiden går jeg på Blindern VGS i Oslo. Er elev på International Baccalaureate noe jeg trives godt med. Blir det tid til overs etter skolearbeidet er jeg enten på jobb, trening, frivillig i AFS eller sammen med venner og familie.