Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

En forbinder ofte barnearbeid med tekstilindustrien, som til en stor grad stemmer. Mange glemmer likevel at disse barnearbeiderne bare utgjør en liten prosent av alt barnearbeid i verden. Foto: ILO/A. Khemka
En forbinder ofte barnearbeid med tekstilindustrien, som til en stor grad stemmer. Mange glemmer likevel at disse barnearbeiderne bare utgjør en liten prosent av alt barnearbeid i verden. Foto: ILO/A. Khemka

«Lyden av det rennende vannet og hender som skrubbet skitne tøybiter var det første jeg hørte hver morgen. En lignende skrubbelyd på badegulvet var det siste jeg hørte før øyelokkene ikke lenger klarte å holde seg oppe om kvelden. Hun så gammel ut, men flere faktorer fortalte meg at hun var relativt ung. Det lange mørke håret, de bare mørke føttene hennes og det tomme blikket gav meg en vond følelse av ikkeeksisterende valgfrihet. Hun var alt annet enn lykkelig, det var det eneste jeg virkelig visste. Helt til jeg en dag ikke lenger klarte å vente. Jeg måtte vite. Og når jeg først fikk vite: det var den første gangen jeg kjente på følelsen av blodig urettferdighet i livet.»

– Utdrag fra personlig dagbok
under utvekslingsår i Latin Amerika

Det eksisterer nærmere 200 millioner barnearbeidere i verden i dag. Nye globale anslag tyder også på at hele 120 millioner barn mellom bare 5 og 14 år tvinges til barnearbeid. Likevel vet vi at mørketallene er store, da risikoen for barnearbeid i uformell sektor som hjemmearbeid og annen uregistrert næringsvirksomhet er høy. Av slavearbeidere er en tredjedel barn, og sammenhengen mellom tvunget arbeid og barnearbeid er nær. Kun et av fem barnearbeidere får betalt, på grunn av at flere er ubetalte «familiearbeidere». Så derfor spør jeg deg – mener du at forebygging av barnearbeid har en høy nok prioritet på den internasjonale dagsorden?

1 av 6 barn i verden arbeider. Foto: ILO/Flickr

1 av 6 barn i verden arbeider. Foto: ILO/Flickr

Fattigdom og mangel på sosial beskyttelse er både hovedårsaken og konsekvensen av barnearbeid i flere av verdens områder, og bare 20 til 30 prosent av barn i lavinntektsland fullfører skolegang. Sett fra et helhetlig perspektiv har faktisk nærmere 61 millioner barn i barneskolealder aldri vært på innsiden av et klasserom, og det samme gjelder cirka 71 millioner ungdommer. Dette er noen av grunnene til at FN og deres arbeidsorganisasjon International Labour Organization nå har rettet kursen og oppmerksomheten mot kvalitet i utdanningen som et viktig skritt i kampen mot barnearbeid. Dette gjøres for å mobilisere økt politisk vilje for å nå FNs tusenårsmål, samt de nye bærekraftsmålene, og for å oppnå tilgang til kvalitets- og grunnskoleutdanning i skoler over hele verden.

Til tross for at det globale antallet barnearbeidere har sunket med en tredjedel siden 2000, fra 246 millioner til 168 millioner, bedriver fortsatt over halvparten av disse barna hva som betegnes som farlig barnearbeid. Flere er utsatt for farlige kjemikaler, manglende sikkerhetstiltak eller ulykker fra utstyr de ikke har lært å bruke. Mange er også tvunget til prostitusjon eller jobber som hushjelper under slavelignende forhold.

Dersom de er betalt, er de i flere tilfeller bare betalt med mat nok til å holde dem i live.

Barn under 18 år representerer mellom 40-50% av alle arbeidere tvunget til arbeid. Foto: Zoriah/Flickr

Barn under 18 år representerer mellom 40-50% av alle arbeidere tvunget til arbeid. Foto: Zoriah/Flickr

 «Jeg, akkurat som besteforeldrene mine etter tv’en ble alminnelig, da folk plutselig fikk se hva som fantes i andre deler av verden fra stua, har nesten alltid visst at mennesker har hatt det verre enn meg selv. Jeg, som andre barn i barnehagen, fikk også som liten høre «men tenk på barna i Afrika da, Oda». Og likevel har jeg, som resten av denne patetiske og idiotiske verden, vært for ignorant og isolert i min egen lille boble til å rett og slett forstå at «shit happens». Barn dreper og blir drept som soldater. Unge jenter blir både tvunget til å sy klærne våre og til å jobbe som prostituerte i thailandske gater hvor det florerer av norske turister. Flere millioner barn jobber som slaver, noe som også noen vil kalle «hushjelper», og vet du hva?

I realiteten bryr ikke en jævla sjel seg. Vi ser blindt på det og later som det ikke skjer. For det er slik vi har vokst opp. Vi skal være konfliktskye også må vi for alt i verden også huske på at vi har problemer her i Norge også, som alle andre steder i verden. For den lille jenta som jobber livet av seg, og som aldri får sjansen til å skimte en skolegang i det fjerne, hun kan sammenlignes med de «arbeidsløse» norske ungdommene ikke får seg sommerjobb. Kan de ikke?!»

– Utdrag fra personlig dagbok
under utvekslingsår i Latin Amerika
Pakistan ble i 2012 kåret til et av de ti verste landene med barnearbeid av Maplecroft. Her er en ung, pakistansk gutt fotografert i løpet av arbeidsdagen. Foto: Jamal Afzal/Flickr

Pakistan ble i 2012 kåret til et av de ti verste landene med barnearbeid av Maplecroft. Her er en ung, pakistansk gutt fotografert i løpet av arbeidsdagen. Foto: Jamal Afzal/Flickr

Hva skyldes barnearbeid? Og hvorfor eksisterer det? Hvem har ikke forstått at barn ikke er miniatyrfigurer av voksne og hvorfor har de ikke forstått det? Takket være de lave lønningene er barn attraktive arbeidstakere, og etterspørselen etter billigere og billigere forbruksvarer fortsetter på sin støe kurs. Det fryktes også at myndigheter med en økonomi under sterkt press vil nedprioritere både styrking av skolesystemer, og konvensjoner som ILOs konvensjon nr. 138 om minstealder for adgang til sysselsetting. Bolivia er et godt eksempel på nettopp dette, da de i Juli 2014 reduserte minimumsalderen for arbeid til bare 10 år. Normal skolegang i Bolivia foregår frem til elevene fyller 15 og 16 år. Så hvordan kan dette dermed gå overens med barnekonvensjonens artikkel 32, spør jeg da meg selv.

Partene anerkjenner barnets rett til beskyttelse mot økonomisk utbytting og mot å utføre ethvert arbeid som kan være farlig eller til hinder for barnets utdanning, eller skadelig for barnets helse eller fysiske, psykiske, åndelige, moralske eller sosiale utvikling.

FNs konvensjon for barnets rettigheter er en menneskerettighetskonvensjon med flere rettigheter enn noen annen menneskerettighetskonvensjon. Både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er nedfelt i dokumentet, og konvensjonen gjelder for alle barn som bor i et land tilsluttet konvensjonen. Det er derfor med en stor glede jeg kan meddele at barnekonvensjonen er menneskerettighetskonvensjonen ratifisert av flest land i verden. Hele 195 land har sluttet seg til barnekonvensjonen.

Barnekonvensjonen artikkel 27: "Every child has the right to a standard of living that is good enough to meet their physical, social, and mental needs. Government must help families who cannot afford to provide this." Foto: ILO/Hoang Dihn Chieu

Barnekonvensjonen artikkel 28: «Alle barn har rett til utdanning.» Foto: ILO/Hoang Dihn Chieu

Likevel eksisterer det nærmere 78 millioner barnearbeidere i Asia. Over 21% av afrikanske unge barn boende sør for Sahara er arbeidende. I Latin-Amerika er 8,8% av befolkningens barn barnearbeidere, og i Nordøst Afrika 8,4%. Det er altså ikke en selvfølge at barn blir regnet som barn. Det blir ikke alltid tatt hensyn til at de både er fysisk og mentalt annerledes enn et ferdig utvokst menneske. Eller at de f. eks. har tynnere hud, som fører til at giftige stoffer absorberer lettere. At barn puster både raskere og dypere, som fører til at luftårene inhalerer mer støv og flere farlige stoffer enn voksne, og at de behøver mer søvn for riktig utvikling. Det finnes med andre ord ingen stopp på listen over argumenter for hvorfor barn ikke skal arbeide slik de i store deler av verden gjør. Og øverst på listen står: barn hindres til skolegang og en trygg fremtid.

Så hva må gjøres? Og hvem må gjøre det? Myndighetene i hvert land må ta det første steget, og ivareta barns rettigheter gjennom etablering og håndtering av lovverk, men de må også tilrettelegge for forebygging, som bl.a. innebærer å styrke tilgang til skole og utdanning, samt å stille etiske krav til egne leverandører ved innkjøp. Frivillige organisasjoner og fagbevegelser må fremme barns rettigheter gjennom både formidling av informasjon og kartlegging, samt ved å fremme konkrete prosjekter for forebygging. Næringsvirksomhet er nødt til å respektere barns rettigheter, og ivareta de i egen leverandørkjede. De må gjennomgå retningslinjer for både systemer når barnearbeid forekommer, og retningslinjer for etisk handel. Forskere må både kartlegge og overvåke barnearbeid, både antall barn i arbeid og de mange ulike formene barnearbeid. Og investorer må også ha retningslinjer i tråd med internasjonale standarder for barnearbeid og ta opp risiko med barnearbeid i møter med styrer og på generalforsamlinger.

Skal vi fortsette å la barnearbeid være hindret for utdanning i store deler av verden? Foto: ILO/Flickr

Skal vi fortsette å la barnearbeid være hinderet for utdanning i store deler av verden? Foto: ILO/Flickr

Og du som forbruker?

Du burde støtte forbrukerkampanjer, stille spørsmål i butikken, og be bedrifter om mer informasjon om hvordan virksomheten jobber for å både unngå og håndtere barnearbeid.

«Denne jenta og jeg bor i samme hus. Vi har noen måneder som skiller oss, men vi har to forskjellige liv. Hun vet ikke om Europa er et land eller en verdensdel, og hun vet ikke hva presidenten i USA heter. Hun har aldri gått på skole, og trodde livet hennes et resultat av hva hun fortjente. Mens jeg, jeg vet ikke hvordan man vasker klær for hånd eller lager forskjellige middager hver dag i en hel uke. Jeg har hele livet fått ting på gullfat, og har ikke engang vært klar over at noen ikke eier et fat. Jeg har tatt de første årene på skole som en selvfølge, og det vet jeg dere hjemme også gjør. – Hun er på min alder, hun skal ikke ligge på alle fire og vaske et gulv. Hun skal ikke tro at hun ikke har håp i livet. Hun skal ikke vaske opp for meg, eller re opp sengen min. Denne jenta fortjener alt jeg har og mye mer. Men slik er det ikke. Kan noen være så snille å fortelle meg hvorfor?»

– Utdrag fra blogginnlegg 
under utvekslingsår i Latin Amerika

Er det ikke tid for å slipe ned alle barrierer for barn som er satt til et arbeid som hindrer dem utdanning og en trygg fremtid? Forebygging av barnearbeid skal ikke bare prioriteres, det skal være den viktigste saken på den internasjonale dagsorden. Det sies at barnekonvensjonen gir alle verdens barn de samme rettighetene, dersom også USA ratifiserer konvensjonen. Er det ikke på tide at «land of the free» eller «land of opportunity» også gjør det samme som resten av verdens land? Og er det ikke på tide at det legges mer enn et ratifisert dokument og et par tynne retningslinjer på pulten til statsoverhoder verden over?

Jo, det er det.

 

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.