Ulrikke Hugaas

Ulrikke Hugaas

Født på det vakre vestland i forrige årtusen. Engasjert i alt som involverer barn, utdanning eller rettferdighet, helst alle tre. Kardemommeloven er ganske genial.

Barn skal kunne leke og lære, men viktigst av alt føle seg trygge.(cc/US Navy)
Barn skal kunne leke og lære, men viktigst av alt føle seg trygge.(cc/US Navy)

Å være barn i Norge er i de aller fleste tilfeller en drømmesituasjon. Vi får gratis skolegang, medisin når vi er syk og blir ellers tett fulgt opp på de fleste områder. Barndommen skal sikres og alle Norges barn skal ivaretas av staten. Kudos til Norge.

Eller?

Norge er virkelig verdens beste land på mange områder, men på ett punkt svikter både politikerne våre og systemet: barns rettssikkerhet.

EN LOV FOR VÅRE, EN LOV FOR ANDRE

Det verste som kan skje et barn er å se foreldrene sine være livredde. Det skader barna. De tar også skade av å være lenge i angstsituasjoner.

Willy-Tore Mørch, psykolog og professor ved UiT, uttalte seg til NRK i januar 2016 i forbindelse med en sak som omhandlet tilstanden på norske asylmottak. Han uttrykte bekymring for måten asylbarna ble behandlet og påpekte at traumatiserende opplevelser kan ha ettervirkninger som varer livet ut.

I lys av dette er det nærmest pussig at barneminister Solveig Horne går hen og presenterer et lovforslag som skal regulere omsorgssentre for enslige asylsøkere i stedet for barnevernloven. Dette lovforslaget er en klar trussel mot asylbarnas rettssikkerhet, da det ganske enkelt gjør det mulig for regjeringen å senke standarden på den behandlingen barn som har mistet foreldrene sine får i møte med et fremmed land.

Målet med Hornes lovforslag er å øke fleksibiliteten i asylapparatet. Det er mildt sagt rart at punktet hun velger å gjøre dette på berører de som har størst behov for ekstra omsorg. Noen av endringene som er foreslått er større avdelinger, lavere krav til bemanning og kompetanse, fjerning av krav på egne utearealer til lek og fritid og mulighet til å flytte barnet over til mottak etter fylte 15 år.

Det eneste lyspunktet i lovforslaget er innføringen av en ordning der enslige asylbarn får muligheten til å bo hos norske familier i stedet for på omsorgssenter. Det skal legges til rette for at disse midlertidige fosterfamiliene kan gå over til å være permanent bosted ved innvilgelse av oppholdstillatelse. Det kan framstå som om Horne baserer seg på en eller annen sær «give some, take some»-strategi. Hun bør innse at det er fullt mulig å innføre tiltak som bedrer forholdene for asylbarna uten å samtidig redusere tryggheten deres på andre punkter.

TILFELDIGHETER AVGJØR

Randi Sigurdssen, som skrev doktoravhandlingen sin om tvangsplassering av barn med utfordrende atferd, får støtte fra Trude Haugli, professor ved juridisk fakultet på UiT, når hun påpeker et alvorlig problem.

Sigurdsen setter et viktig og krevende tema på dagsorden. Hun skriver om barn i svært sårbare situasjoner. Felles for barna er at de på ulike vis har en atferd som er utfordrende, og at de på grunn av atferden blir møtt med frihetsberøvelse i form av tvangsplassering.

I dag finnes det tre ulike regelverk; barnevernloven, loven om psykisk helsevern og helse- og omsorgsloven. Disse skal henholdsvis gjelde i saker der barnet har alvorlige atferdsproblemer, psykiske lidelser eller psykisk utviklingshemming. Problemet er at disse lett overlapper. I mange tilfeller er det helt vilkårlig hvilket lovverk som blir brukt og hvilken institusjon som håndterer saken.

Rapporten Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner (2015), som undersøkte den psykiske helsen til 400 barn og ungdommer, forteller om et tilfelle der en ungdom har blitt flyttet hele 25 ganger i regi av barnevernet. 14% hadde blitt flyttet mer enn fem ganger. Tvangsplassering er et alvorlig tiltak, og jurister har etterlyst en felles lovgivning som ikke gir rom for ulik behandling for like behov. Ifølge Sigurdsen bryter dagens lovverk med FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Dette er ikke annet en pinlig for Norge og tragisk for de barna som blir berørt.

BARNA FØRST

Alle har rett på en trygg oppvekst og i en ideell verden ville barndommen vært et fredet stadium. En del av statens ansvar er å beskytte de som er ute av stand til å beskytte seg selv. Slik jeg ser det trumfer den grunnleggende plikten vi har til å ta vare på uskyldige barn alle politiske hensyn.

Utenriksminister Børge Brende ledet delegasjonen fra Norge i FNs menneskerettighetshøring i 2014. Her fikk Norge først og fremst kritikk for barnas rettssikkerhet. Svaret kom i klar tale fra Brende:

Vi kan aldri kompromisse om at barnets beste skal stå fremst.

Hvis Brende skal stå for sine ord bør han være førstemann til å kritisere Hornes lovforslag. Det er på høy tid at regjeringen iverksetter tiltak som bedrer situasjonen til både norske barn som blir ivaretatt av staten og til asylbarna. Plutselig er de voksen, og da er det for sent.

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Ulrikke Hugaas

Ulrikke Hugaas

Født på det vakre vestland i forrige årtusen. Engasjert i alt som involverer barn, utdanning eller rettferdighet, helst alle tre. Kardemommeloven er ganske genial.