Tema: Barn og unge

Kirsten

Hat eller trend?

AV 22. september 2011 Barn og unge

Hvis jeg sier Justin Bieber, da sier de fleste jentene: Å han er sååå søt, mens guttene sier: Gay, eller æsj. Hvorfor er det sånn? Er det fordi han er en gutt og dere gutter er sjalue på at han får så mye oppmerksomhet fra all verdens jenter? Eller er det fordi det er en trend å “hate” han? Eller er det faktisk fordi dere ikke liker han, enten pga utseende eller sangstemmen eller gud vet hva annet. Å jentene, hvorfor er det sånn at all verdens jenter er helt hektet på denne ene artisten? Er det fordi akkurat du like han eller fordi det er en trend? Å dette er bare ett av mange tusen eksempler. Er det faktisk din mening eller bare en trend?

Hvilken artist du hører på eller hvilken TV-serie du ser på eller hvordan spill du gamer har nå til dags utrolig stor innvirkning på om du er kul eller ikke. Det er nesten sånn at den ene dagen synes den kule gjengen at du er bare så utrolig teit og den neste så utrolig kul fordi de har fått vite at du game FIFA. Hvem er det som har bestemt at FIFA er kult? Er det du selv eller alle andre?

Det er ikke mange ungdommer som tør å stå frem å si at de liker noe eller noen etter at en hel haug andre folk nettopp har stått og snakket nedlatende om det. Det synes jeg er temmelig dumt. At hva du liker skal ha en innvirkning på om du er kul eller ikke. Om du er verd å bli snakket til. Hvorfor er det sånn? At du blir dømt med tanke på dine interesser. Det er nesten det samme som å bli dømt fordi du er jøde eller farget. Det er ikke store forskjellen bortsett fra at du kan skjule og lyve om dine interesser. Hvem er det egentlig som har bestemt at det er kult, og det der, det er helt mega ukult? Hvorfor er det sånn at det skal være en karakter på kjendiser og hobbyer? Holder det ikke å få karakterer å bli dømt etter ferdigheter på skolen? Skal man i tillegg måtte gjøre sitt beste etter skolen og i lag med venner? Når jeg sier å gjøre sitt beste da mener jeg ikke å være en så god venn som mulig, men å måtte gjøre sitt beste for å følge med på moter og trender. Er det ikke bedre og bare å være seg selv? Å få like hva man vil uten at alle andre skal kommentere det?

Bare det høres ut som en bedre verden spør du meg…

Habon Beegsi

I flere måneder har FN varslet om den kritiske tørkesituasjonen ved Afrikas horn. Med Ban Ki-Moon uttalte seg om situasjonen og sa «Hver dag med utsettelse koster flere liv.»Allerede i vinter ble det forutsett at Somalia kommer til å møte den verste tørkeperioden på 60 år. Det er frustrerende at det har tatt så lang tid for at norsk medier og det internasjonale samfunnet å reagere på denne naturkatastrofen! I løpet av våren har somaliere i Oslo og over hele verden holdt selv innsamlingsaksjoner for å hjelpe familie og slektninger i hjemlandet.

Trenger FN virkelig å fastslå at det er hugersnød før man griper inn og sender nødhjelp? Det er viktig å huske at sist gang dette ordet ble brukt i sammenheng med sult og tørke var i 1984 i Etiopia. Er vel en del folk som har hørt om Live Aid konserten i 1985? Så til norske samfunnsengasjerte artister som sang for Haiti fjor og Japan i år, det er flere millioner mennesker som trenger hjelp ved Afrikas horn. Jeg er sikker på at de 27 000 Norsk-Somalierne som bor i Norge, som ser hva skjer i deres hjemland hadde virkelig satt pris på et slikt intiativ.

Det er sant at Somalia har vært et land som har vært preget av krig, konflikt, fattigdom og sult de siste 20 årene og det gjør det nettopp enda mer kritisk. Det er faktisk elleve millioner mennesker er rammet av sult, tørke, krig og er på flukt. Elleve millioner mennesker som allerede lever i et krigsherjet område som trenger hjelp.

Det gjør faktisk en forskjell om du gir noen mynter til en bøssebærer eller donerer en sum til en organisasjon. Du bidrar til å hjelpe mennesker og det har verden vist er mulig. Enten om det er til Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, UNICEF eller Flykninghjelpen som er på plass i Somalia for å hjelpe mennesker i nød.

Det som har skjedd er fryktelig! Jeg trenger neppe å presisere hva jeg mener. Det er kvalmende å tenke på alle som har dødd, alle som er skadet og alle pårørende. Det er helt fryktelig å tenke på de andre ungdommene som var på Utøya og som klarte å flykte eller gjemme seg, fryktelig å tenke på hva de har opplevd. Det de har opplevd vil de huske hele deres liv. De vil nok ha mareritt og fæle bilder i hodet og horrible lyder i minnet i lang tid fremover. Men de vil ikke være ødelagte. De vil komme seg. Det virker ikke sånn nå, men dette varer ikke evig. Alle må være sterke. Alle vil være sterke! For seg selv og for de omkommende og pårørende. Vi holder sammen! Norge holder sammen! Det viser at vi er en sterk nasjon som ikke vil la seg slå av en enkel hatefull person. Vi skal ikke la han vinne, eller hans tankegang. Det er ikke riktig, og det vet vi.

Jeg står her nå og skriver og kjenner hatet og raseriet boble i meg. Jeg kjente det ikke sånn for to dager siden når dette skjedde. Jeg skjønte ikke hvor fælt dette var! Men jeg fikk nylig vite at en person jeg kjenner og bryr meg om var på Utøya og flyktet for livet mens en jævel skøyt etter ham. Han klarte å flykte, og har det heldig vis (så) bra (han kan ha det) nå. Men tanken på at han kunne ha dødd, eller blitt skadet, er der. Nå skjønner jeg hvor fælt dette egentlig er. Jeg føler med alle som har mistet noen og tenker på alle som var der og husker alle som har dødd. Men den ene tingen som gjør at jeg ikke roper ut, hyler og skriker ut alt hatet mitt og lar det gå ut over andre, er denne tanken:

“VI SKAL SLÅ TILBAKE, IKKE MED TERROR, MEN MED KJÆRLIGTET, KJÆRLIGHET OSS IMELLOM, KJÆRLIGGET TIL ALLE”

Habon Beegsi

Jeg forstår at folk er i sjokk, lei seg, er i sorg og forstår ikke hvordan dette kan ha skjedd. I likhet med mange ungdommer fra hele Norge har jeg vært selv på Utøya, kan forestille meg beskrivelsene og vet hvor kaldt vannet er. Ord kan ikke beskrive hvordan det er å være bortreist i USA og tenke på alle ungdommene som døde på fredag og ofrene etter bomben i hjembyen min Oslo.

Jeg ønsker bare å si at det er utrolig respektløst og det hjelper ikke å bruke Facebook til å diskutere måter å drepe eller torturere gjerningsmannen. Norge er et lite land og alle kjenner noen som er berørt på en eller annen måte. Vis respekt ovenfor de som var tilstede og forsøker å bearbeide hva de har gått igjennom.

Vi lever i et demokrati og har et rettferdig rettsystem.Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist og får den straffen du fortjener. Fokuset vårt burde være på samhold, støtte familiene og vennene til ofrene.

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen» – Jens Stoltenberg.

Jeg kondolerer, men synes det er beundringsverdig å se hvordan Norge som en nasjon takler dette.

Fra og med i dag og til 24. juli foregår Tromsø Dialog 2011. Dette er verdens største amatørteaterfesatival som arrageres rund om kring i verden. Dette er 2. gang den arrangeres i Norge der første gang var for 20 år siden. Under frestivalen skal 18 land fra rund omkring i verden oppre på Kulturhuset, KULTA og Hålogaland Teater. Det er land som Frankriket, Cuba, U.S.A, Argentina, Monaco ect. Hvert land vil opptre to ganger.

Tromsø Dialog 2011 har et spesielt fokus på fattigdomsproblematikken og kulturutøvelsen. Et av festivalens hovedmål er å oppfordre til dialog og handlekraft. En stor del av dette skjer selvsagt via forestillinger og sosiale arrangementer, men det skal også arrangeres et symposium Brød og sirkus, der deltakerne skal drøfte hvorvidt kulturell deltakelse kan hindre sosial eksklusjon. Brød og Sirkus er et symposium om fattigdomsproblematikk i tilknytning til FNs tusenårs mål. http://www.tromsodialog2011.no/nb/symposiet_brod_og_sirkus_forbered_deg_pa_a_bli_engasjert_og_inspirert

Den verdensomspennende teaterorganisasjonen IATA (International Amateur Theatre Association) står bak den internasjonale teaterfestivalen Tromsø Dialog 2011 som arrangeres i Tromsø 14. til 24. juli. Festivalen arrangeres hvert andre år, sammen med en internasjonal kongress. I år er det Norsk teaterråd og HATS som er vertskap for festivalen.

VI ØNSKER ALLE VELKOMMEN OG HÅPER DETTE BLIR EN MINNEVERDIG FESTIVAL!

Habon Beegsi

Med tanke på at det er verdens flyktningsdag i dag, kommer det til å være et massivt fokus på de 43 millioner menneskene som er på flukt i verden. I år går mine tanker spesielt til de enslige mindreårige asylsøkere i Norge. Flere millioner barn og ungdom på verdensbasis er på flukt fra deres hjem og alt de holder kjært på grunn av krig, naturkatastrofer og fattigdom. Noen hundre av dem har søkt opphold i Norge.

Dette er en sårbar gruppe som har krav på beskyttelse på lik linje med alle barn under 18 år i Norge ifølge FN’s barnekonvensjon. Desverre er det ikke slik idag, barnevernet er bare ansvarlig for enslige mindreårige asylsøkere inntil de er 15 år gamle. I flere år har det blitt sagt at ansvaret skal overføres fra Utlendingsdirektoratet (UDI) til barnevernet, men på grunn av kapasitet har ikke dette blitt gjort enda.

Så hva er det som skjer når enslige mindreårige asylsøkere er i mellom 15 og 18 år? Hvert år forsvinner det barn fra asylmottakkene her i Norge uten at politet vet hva som skjer med disse barna eller hvor de blir av. De kan være i stor fare for å bli utsatt for alvorlige overgrep eller for menneskehandel.

Det er ikke god nok omsorg for disse barna i Norge, for du er vel fremdeles et barn når du er imellom 15 og 18 år? Barn og unge fortjener å bli tatt vare på og få den hjelpen de trenger uansett om de er barn som søker asyl eller er barn som er født og oppvokst i Norge.

I dag, den 12. juni, er det Verdens dag mot barnearbeid. Det er over 200 millioner barnearbeidere under 14 år i verden i dag, de fleste lever i Asia, og en stor del av dem er mellom 5 og 11 år. Ofte jobber de med jordbruk, fiske eller i gruver og fabrikker, og mange jenter, helt ned i 5-årsalderen, jobber som hushjelper. Arbeidet går utover lek og skolegang for barna, og mye av arbeidet kan føre til alvorlige helseskader; de jobber med farlige maskiner, de kan få brannskader, pådra seg lungesykdommer ved å puste inn farlige gasser, og å bli funksjonshemmet ved å gjøre altfor tungt arbeid. Arbeidsgiverne ansetter barn fordi de er billigere enn voksne, og fordi de ikke protesterer dersom de ikke blir behandlet bra.

Her må vi som forbrukere ta vår del av ansvaret; vi vil ha så billige varer som mulig, og varer produsert av barnearbeidere vil ofte være veldig billige, fordi barna får dårlig betalt.

Ingen foreldre ønsker å utsette barna sine for fare eller å hindre dem i å leke eller å gå på skolen, men foreldrene til barnearbeidere er tvunget til å sende barna på jobb på grunn av fattigdom. Familien er rett og slett avhengig av at også barna tjener penger for å klare seg!

Dette er en ond sirkel! Barna må arbeide på grunn av fattigdom, men det at de arbeider og ikke får utdannelse vil bare føre til enda mer fattigdom. Uten utdanning blir det vanskelig for dem å få en jobb som er så godt betalt at de kan forsørge sin fremtidige familie, og det betyr at deres barn igjen også må jobbe istedenfor å få utdannelse, og så videre.

Barnearbeid er et brudd på menneskerettighetene, men løsningen er ikke bare å forby alle former for barnearbeid med én gang. Da vil jo ikke barna og deres familier overleve. Til å begynne med er det viktig at forholdene på arbeidsplassene blir forbedret, og at barna kan få litt utdannelse ved siden av arbeidet. Det aller beste er at foreldrene tjener nok, for da vil det jo ikke være nødvendig at barna må jobbe. I tillegg er det mange land som ikke har skikkelige lover som beskytter barn mot økonomisk utnytting eller som ikke håndhever lovene, og dette må det også gjøres noe med!

Har du lyst til å hjelpe barnearbeidere, er ikke nødvendigvis løsningen å slutte å kjøpe produkter produsert av barn; da tjener de ingenting, og familien vil sulte. Men støtt gjerne organisasjoner som kjemper for barns rettigheter, for eksempel UNICEF!

Mina Hennum Mohseni

Jeg er veldig klar over at verden ikke er svart-hvitt – ingen er bare snille eller bare slemme – men allikevel blir jeg like skuffet og lei meg, av og til nesten kvalm, når jeg ser hvor slemme folk kan være. Jeg kjenner mennesker som kjemper mot rasisme, for menneskerettigheter og flyktningers rettigheter, og som er engasjert i verden rundt seg og gjerne vil «redde» den – altså folk som på alle mulige måter fremstår som gode, snille og kanskje til og med fornuftige mennesker, og allikevel har jeg sett gang på gang at mange av dem kan være så utrolig slemme.

Jeg har opplevd at folk i det ene øyeblikket kan snakke om hvor forferdelig rasisme er, og i det neste kan de le av, mobbe og stenge ute folk i deres egen klasse. Er ikke dette veldig dobbeltmoralsk? Er det bedre å mobbe en i klassen din fordi du synes han eller hun sier rare ting, gjør rare ting eller ser rar ut, enn å mobbe en annen på grunn av hans eller hennes hudfarge eller religion? Er det greit å i det ene øyeblikket gråte over at det er krig i verden, for så å latterliggjøre en medelev når han eller hun åpner munnen? Som sagt er jeg fullstendig klar over at verden ikke består av mennesker som enten er bare snille eller bare slemme, men allikevel synes jeg det er forferdelig at mennesker ikke klarer å tenke lenger – at de ikke klarer å se hvordan de selv oppfører seg.

Jeg synes det er latterlig at det finnes mennesker som dette som ønsker å «redde verden»! Litt selvinnsikt må man ha!

Hvis du er 15 år og knekker beinet ditt, så må du fremdeles gå på skolen. Men hvis du er 35 år og knekker beinet ditt, så blir du sykemeldt. Hvis du har en jobb som veiarbeider, tur guide, butikk arbeider eller andre yrker der du går mye og bruker hele kroppen, da skjønner jeg det. Men hvis du har en jobb der du bare sitter på et kontor hele dagen og bare reiser deg for å gå på do eller til et pauserom for å ha pause. Da skjønner jeg det ikke.

Når man går på skole så må man jo gå mye mer enn en som har en kontorjobb. Man går mellom timene, hvis man har timer i forskjellige rom. Man går for å hente bøker i skap eller hyller og man går for å hente/kjøpe lunsj. Da klarer man det når man er voksen og. Jeg har aldri skjønt hvorfor voksene blir sykemeldt hvis de knekker noe eller skader seg annet fysisk sånn at man faktisk fortsatt klarer å gå eller hoppe på krykker. Hvis man bare jobber på PC eller med div papirer så blir det jo enda enklere. Det er ikke rettferdig dette. Er det slik fordi noen mener at man på passe mer på kroppen sin når man er eldre og sitte mer i ro? Man bruker kanskje litt lengere tid på å leges jo eldre man blir men det er da ikke så stor forskjell å sitte i en kontorstol enn i en lenestol!

Er dette aldersdiskriminerende?

 

Habon Beegsi

Barnesoldater er ikke bare tilstede i ulike borgerkriger i Afrika! Bruken av barnesoldater er globalt problem som man kan finne i både Asia og Latin-Amerika.

Forestill deg at du blir vekket av opprørere midt på natta og familien din blir drept foran øynene dine. Du blir overtalt til å jobbe som barnesoldat for å hevne familien din. Uten husly, vann eller trygghet har du ikke noen andre valg enn å bli med disse menneskene. Du blir presset til å ruse deg, til å være fryktløs i møte med dine fiender. Klar for å kjempe en krig som ikke i utgangspunktet var din.
Dette skjer akkurat nå!

Som ungdom her i Norge klager vi oftest om lekser, foreldre og kjipe lærere. Når en tenker over det så tilbringer vi mesteparten av tiden vår på ting vi liker. Vi har tilgang på gratis skole, vi har rent drikkevann og ungdom flest trenger ikke å bekymre seg over når de får sitt neste måltid. Vi er ute med venner, drar på trening og sløser bort tid på facebook. Har du noen gang tenkt på barn som blir tvunget til å være soldater? Det kan diskuteres hvor frivillig det er å være barnesoldat med tanke på all den fattigdommen som preger bildet. Hvert eneste barn har sin egen historie.

Forsøk å tenke at du som jente kan du bli kidnappet og misbrukt som sexslave. 40% av alle barnesoldater er jenter. En barnesoldat er ikke bare de som er ute i feltet og begår de samme handlingene som en soldat. En barnesoldat er et barn under 18 år som er involvert i hvilken som helst del av krigsvirksomheten. Hushjelper, kokker og vakter, alle disse kan klassifiseres som en barnesoldat.

Barn kan begå de grusomste krigsforbrytelser, men de er jo barn. Er det riktig å kalle dem gjerningsmenn, når de er selv ofre av krigens grusomheter?

Hvor står DU i denne saken?

Lørdag den 12. februar er Red hand day. Dette er en global kampanje for å få slutt på bruken av barn i krig. Jeg vet at jeg kommer til å markere denne internasjonale dagen mot bruken av barn i krig! Dette kommer tusenvis av andre til å gjøre ved å dedikere sitt profilbilde og facebook status til denne dagen. Gjør det samme du også!

Blogglisten