Tema: Barn og unge

Mehmet Inan

Penger - http://sangloftet.no/filarkiv/penger1.jpg

Penger – http://sangloftet.no/filarkiv/penger1.jpg

Arbeidsledigheten blant unge er veldig høy og har økt drastisk siden 2009, viser forskning. Ungdom trenger penger, men har de en arena hvor de kan få jobb?

Ledigheten blant unge i Norge idag er ti ganger så stor som voksne fra 50-54, viser Statistisk sentralbyrå. Ungdommer er verdens fremtid, og de må fra en alder av 13 sette seg inn i arbeidslivet og vite hvordan man jobber. Å få  ungdom inn i arbeidslivet øker kompetanse, ferdigheter og utdanningsvalg.

Mange ungdommer i dag får tilbud fra forskjellige aktører om sommerjobber, men hva med ungdommer som er borte om sommeren og vil jobbe etter skoletid? Det er ikke veldig mange aktører som tilbyr dette og det er veldig synd.

Fra min synsvinkel så synes jeg at ungdommer blir undervurdert i dagens samfunn av voksne og viktige personer. Vi er fremtiden og vi er de som faktisk burde få kunnskapen til de over oss. Det er vi som skal videresende deres budskap til våre barnebarn og de skal sende det videre til deres barnebarn.

Over 73% av ungdommer i dag vil inn i arbeidslivet, viser forskning, men hvor mange av dem får mulighet til det? I dag tenker man at man skal vise engasjement ved å ringe arbeidsgivere og spørre om de har en ledig stilling. Hvorfor kan ikke unge ha det like enkelt som voksne?

Ungdommer er som oftest mennesker med kortere erfaring, mindre kunnskap og lite peiling på arbeidslivet. Voksne idag kan bruke for eksempel finn.no, Adecco og NAV for å få en jobb, men hva bruker ungdommer? Ingenting.

Flere ganger har ungdommen i Norge tatt opp det med å ha en jobbsøkningsnettsted for ungdom, men når vil dette tre i kraft? Flere aktører har blitt kontaktet og vi har blitt lovet og lovet. Vi trenger penger og må inn i arbeidslivet!

Høy arbeidsledighet blant ungdommer kan være grunnet i at unge dropper ut av videregående skole og begynner å «NAVe», da dette er mer lønnsomt for dem. Elevene har rett på en stabil inntekt fra NAV dersom de dropper ut av videregående skole, men de har ikke rett på noe dersom de går på skolen.

Ved å tilrettelegge for at elever kan bli belønnet for å gå på skole og få en utdanning, vil vi få større vekst i samfunnet, ved at flere blir sysselsatt, og fremfor at skattepenger blir brukt til å betale ut velferdsytelser til disse personene, betaler de skatt, og bidrar til fellesskapet.

Konsekvens ved å ikke ta i bruk ungdommen vi har i dag er at ungdommene tilslutt være utenfor arbeidslivet og dette er bekymringsfullt. Dette er en alvorlig sak.

Sources: http://www.aftenposten.no/jobb/Hoy-ledighet–blant-ungdom-bekymrer-5590370.html#.UUxH_RxhVd8

Nepal

En typisk landsby i Nepal på morgenkvisten

Du har sikkert hørt om fjellet Mount Everest, som er nesten 4 ganger så høyt som Galdhøpiggen, men hvor ligger det? I den verdenskjente Himalayafjellkjeden. Der finner vi også det lille Asiatiske landet Nepal.  I en tiårs-periode fra 1996 var landet preget av stor uro, i det maoistene (et kommunistisk parti) prøvde å avskaffe landets eneveldende monarki.

Selv etter fredsavtalen i 2006 har landet vært igjennom en politisk drakamp, og i 2008 ble Nepal offisielt erklært en republikk. Siden da har regjeringen gjennomgått flittige endringer og partier har kommet og gått. Til tross for at regionen fremdeles er ustabil, har befolkningen skyhøye forventinger til det kommunistiske regimet som vant valget i 2011.

Å innvilge disse forventingene vil neppe bli en enkel oppgave. Nepal er definert av FN som et av verdens fattigste land og er rangert på 157-plass av 187 land i listen over land etter HDI (Human Development Index). Omlag 40% av befolkningen i Nepal er underernærte og jordbruk er en veldig viktig ressurs for å overleve.

HDI er en indeks som rangerer land etter menneskelig utvikling. I motsetning til bruttonasjonalprodukt som rangerer land etter økonomisk utvikling, danner HDI-indeksen et komplett bilde og inkluderer blant annet fattigdom, utdanning og andre faktorer.

Kilde: Wikipedia.org

Omlag 80% av Nepals befolkning er hinduer, og religion har spilt en stor rolle i deres samfunn i en en rekke århundre. Tradisjonell hinduisme er kjent for sitt nådeløse kastesystem, der daliter regnes som «kasteløse» og urene. Hele 13% av Nepals befolkning er daliter, og de står ovenfor en enda større utfordring i det landet som allerede er preget av fattigdom. De slås, voldtas, trakkaseres, ignoreres og diskrimineres, til tross for at kastesystemet ble offisielt avskaffet i 1963.

En kasteløs arbeider på søppeldynga i hovedstaden Katmandu. De kasteløse ender oftest opp med å ta de mindre betalte jobbene.

I de siste årene har den internasjonale oppmerksomheten rundt de kasteløse økt kraftig, og mennesker verden rundt prøver å bidra til å hjelpe daliter. Årets formål med Operasjon Dagsverk er å samle penger til kasteløse ungdommer i Nepal som er uten utdanning. Samtidig prøver OD å informere nordmenn om problemstillingen.

Det ser ut til at det er lys i enden av tunnelen for kasteløse i Nepal i og med at veien videre vil være enkelere med bistand fra årets OD-aksjon. Mest sannsynlig så vil regjeringen opprettholde utdanningstilbudet til de kasteløse også i fremtiden. Til tross for at kasteløse fortsatt blir sett ned på, så har diskrimineringen minket de siste årene og kastesystemet har blitt mindre praktiskert i storbyer. Men problemet er fortsatt til stede og forhåpentligvis vil oppmerksomheten som er skapt i år føre til total eliminering av systemet.

Nepal ligger til i Asia mellom Kina og India

Les mer om Nepal:

Globalis.no
Amnesty.no

Twitter:

@Fawziwarsame


Mina Hennum Mohseni

AIDS. Foto: UN Photo

To foreldreløse i Gikongo, Rwanda. Begge foreldrene døde av AIDS og barna må nå passe på seg selv. Foto: UN Photo.

Det er en trend i dag at ungdom fra Nord drar til Sør for å «redde verden», for å gjøre en forskjell. Mange velger å utgjøre denne forskjellen ved å jobbe på et barnehjem i noen uker, og Facebook fylles opp med bilder av dem selv med små barn på armen, og stadige oppdateringer om hvor søte barna er og hvor gøy det er å leke med dem. Og så kommer de hjem med enda flere bilder og historier om de søte barna de lekte med, som gråt så mye da de dro hjem, og hvilken fantastisk opplevelse det var å føle at man faktisk gjorde noe for andre. Og hva ser vel ikke bedre ut på en CV enn at en rik ungdom fra Europa har ofret en måned av sommerferien sin for å jobbe på et barnehjem på andre siden av verden?

Selv om det er åpenbart at denne frivillige arbeidskraften trengs på barnehjem rundt om i verden, er det allikevel noe i meg som synes at denne måten å «redde verden» på ikke er helt riktig. Barn som bor på barnehjem er som regel barn som ikke har foreldre, eller barn som ikke har muligheten til å leve sammen med foreldrene sine, og derfor tidlig i livet har opplevd å bli skilt fra noen de var veldig knyttet til. Er det da riktig at de skal utsettes for å bli knyttet til nye folk hele tiden; at det stadig skal komme nye folk som forsvinner etter noen uker, og blir byttet ut med nye ungdommer som igjen blir borte etter bare en liten stund?

Barn er sårbare, og særlig barn som ikke har foreldre å forholde seg til, men bare ansatte som har altfor mange barn å ta seg av, og ungdommer som forsvinner etter kort tid. Selv om disse ungdommene gjør en viktig jobb, så synes jeg det er like viktig å tenke på om denne trenden bare er positiv. Hvilke konsekvenser får det for barna at de hele tiden knytter seg til nye voksenpersoner, som så forlater dem, og så måtte begynne på nytt og på nytt med nye mennesker? Dette har selvfølgelig ikke bare med ungdommene som jobber frivillig å gjøre; det handler også om organisasjonene som tilbyr de ulike prosjektene.

Dette er helt klart et spennende mål med en reise, en interessant erfaring, en kortsiktig måte å hjelpe på, og veldig kult å sette på CVen, men jeg synes det er viktig å tenke på at selv om man gjør en innsats som frivillig i noen uker, så har det ikke nødvendigvis bare positive konsekvenser på lang sikt. Selv om det uten tvil også er positivt! Ellers hadde ikke folk gjort det – de vil jo hjelpe. Jeg vet ikke om noe fullgodt alternativ til denne praksisen, for det er ikke tvil om at den frivillige arbeidskraften er nødvendig, men det er allikevel ikke dermed sagt at alle sider ved dette er bra!

Kirsten

Hat eller trend?

AV 22. september 2011 Barn og unge

Hvis jeg sier Justin Bieber, da sier de fleste jentene: Å han er sååå søt, mens guttene sier: Gay, eller æsj. Hvorfor er det sånn? Er det fordi han er en gutt og dere gutter er sjalue på at han får så mye oppmerksomhet fra all verdens jenter? Eller er det fordi det er en trend å “hate” han? Eller er det faktisk fordi dere ikke liker han, enten pga utseende eller sangstemmen eller gud vet hva annet. Å jentene, hvorfor er det sånn at all verdens jenter er helt hektet på denne ene artisten? Er det fordi akkurat du like han eller fordi det er en trend? Å dette er bare ett av mange tusen eksempler. Er det faktisk din mening eller bare en trend?

Hvilken artist du hører på eller hvilken TV-serie du ser på eller hvordan spill du gamer har nå til dags utrolig stor innvirkning på om du er kul eller ikke. Det er nesten sånn at den ene dagen synes den kule gjengen at du er bare så utrolig teit og den neste så utrolig kul fordi de har fått vite at du game FIFA. Hvem er det som har bestemt at FIFA er kult? Er det du selv eller alle andre?

Det er ikke mange ungdommer som tør å stå frem å si at de liker noe eller noen etter at en hel haug andre folk nettopp har stått og snakket nedlatende om det. Det synes jeg er temmelig dumt. At hva du liker skal ha en innvirkning på om du er kul eller ikke. Om du er verd å bli snakket til. Hvorfor er det sånn? At du blir dømt med tanke på dine interesser. Det er nesten det samme som å bli dømt fordi du er jøde eller farget. Det er ikke store forskjellen bortsett fra at du kan skjule og lyve om dine interesser. Hvem er det egentlig som har bestemt at det er kult, og det der, det er helt mega ukult? Hvorfor er det sånn at det skal være en karakter på kjendiser og hobbyer? Holder det ikke å få karakterer å bli dømt etter ferdigheter på skolen? Skal man i tillegg måtte gjøre sitt beste etter skolen og i lag med venner? Når jeg sier å gjøre sitt beste da mener jeg ikke å være en så god venn som mulig, men å måtte gjøre sitt beste for å følge med på moter og trender. Er det ikke bedre og bare å være seg selv? Å få like hva man vil uten at alle andre skal kommentere det?

Bare det høres ut som en bedre verden spør du meg…

Habon Beegsi

I flere måneder har FN varslet om den kritiske tørkesituasjonen ved Afrikas horn. Med Ban Ki-Moon uttalte seg om situasjonen og sa «Hver dag med utsettelse koster flere liv.»Allerede i vinter ble det forutsett at Somalia kommer til å møte den verste tørkeperioden på 60 år. Det er frustrerende at det har tatt så lang tid for at norsk medier og det internasjonale samfunnet å reagere på denne naturkatastrofen! I løpet av våren har somaliere i Oslo og over hele verden holdt selv innsamlingsaksjoner for å hjelpe familie og slektninger i hjemlandet.

Trenger FN virkelig å fastslå at det er hugersnød før man griper inn og sender nødhjelp? Det er viktig å huske at sist gang dette ordet ble brukt i sammenheng med sult og tørke var i 1984 i Etiopia. Er vel en del folk som har hørt om Live Aid konserten i 1985? Så til norske samfunnsengasjerte artister som sang for Haiti fjor og Japan i år, det er flere millioner mennesker som trenger hjelp ved Afrikas horn. Jeg er sikker på at de 27 000 Norsk-Somalierne som bor i Norge, som ser hva skjer i deres hjemland hadde virkelig satt pris på et slikt intiativ.

Det er sant at Somalia har vært et land som har vært preget av krig, konflikt, fattigdom og sult de siste 20 årene og det gjør det nettopp enda mer kritisk. Det er faktisk elleve millioner mennesker er rammet av sult, tørke, krig og er på flukt. Elleve millioner mennesker som allerede lever i et krigsherjet område som trenger hjelp.

Det gjør faktisk en forskjell om du gir noen mynter til en bøssebærer eller donerer en sum til en organisasjon. Du bidrar til å hjelpe mennesker og det har verden vist er mulig. Enten om det er til Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, UNICEF eller Flykninghjelpen som er på plass i Somalia for å hjelpe mennesker i nød.

Det som har skjedd er fryktelig! Jeg trenger neppe å presisere hva jeg mener. Det er kvalmende å tenke på alle som har dødd, alle som er skadet og alle pårørende. Det er helt fryktelig å tenke på de andre ungdommene som var på Utøya og som klarte å flykte eller gjemme seg, fryktelig å tenke på hva de har opplevd. Det de har opplevd vil de huske hele deres liv. De vil nok ha mareritt og fæle bilder i hodet og horrible lyder i minnet i lang tid fremover. Men de vil ikke være ødelagte. De vil komme seg. Det virker ikke sånn nå, men dette varer ikke evig. Alle må være sterke. Alle vil være sterke! For seg selv og for de omkommende og pårørende. Vi holder sammen! Norge holder sammen! Det viser at vi er en sterk nasjon som ikke vil la seg slå av en enkel hatefull person. Vi skal ikke la han vinne, eller hans tankegang. Det er ikke riktig, og det vet vi.

Jeg står her nå og skriver og kjenner hatet og raseriet boble i meg. Jeg kjente det ikke sånn for to dager siden når dette skjedde. Jeg skjønte ikke hvor fælt dette var! Men jeg fikk nylig vite at en person jeg kjenner og bryr meg om var på Utøya og flyktet for livet mens en jævel skøyt etter ham. Han klarte å flykte, og har det heldig vis (så) bra (han kan ha det) nå. Men tanken på at han kunne ha dødd, eller blitt skadet, er der. Nå skjønner jeg hvor fælt dette egentlig er. Jeg føler med alle som har mistet noen og tenker på alle som var der og husker alle som har dødd. Men den ene tingen som gjør at jeg ikke roper ut, hyler og skriker ut alt hatet mitt og lar det gå ut over andre, er denne tanken:

“VI SKAL SLÅ TILBAKE, IKKE MED TERROR, MEN MED KJÆRLIGTET, KJÆRLIGHET OSS IMELLOM, KJÆRLIGGET TIL ALLE”

Habon Beegsi

Jeg forstår at folk er i sjokk, lei seg, er i sorg og forstår ikke hvordan dette kan ha skjedd. I likhet med mange ungdommer fra hele Norge har jeg vært selv på Utøya, kan forestille meg beskrivelsene og vet hvor kaldt vannet er. Ord kan ikke beskrive hvordan det er å være bortreist i USA og tenke på alle ungdommene som døde på fredag og ofrene etter bomben i hjembyen min Oslo.

Jeg ønsker bare å si at det er utrolig respektløst og det hjelper ikke å bruke Facebook til å diskutere måter å drepe eller torturere gjerningsmannen. Norge er et lite land og alle kjenner noen som er berørt på en eller annen måte. Vis respekt ovenfor de som var tilstede og forsøker å bearbeide hva de har gått igjennom.

Vi lever i et demokrati og har et rettferdig rettsystem.Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist og får den straffen du fortjener. Fokuset vårt burde være på samhold, støtte familiene og vennene til ofrene.

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen» – Jens Stoltenberg.

Jeg kondolerer, men synes det er beundringsverdig å se hvordan Norge som en nasjon takler dette.

Fra og med i dag og til 24. juli foregår Tromsø Dialog 2011. Dette er verdens største amatørteaterfesatival som arrageres rund om kring i verden. Dette er 2. gang den arrangeres i Norge der første gang var for 20 år siden. Under frestivalen skal 18 land fra rund omkring i verden oppre på Kulturhuset, KULTA og Hålogaland Teater. Det er land som Frankriket, Cuba, U.S.A, Argentina, Monaco ect. Hvert land vil opptre to ganger.

Tromsø Dialog 2011 har et spesielt fokus på fattigdomsproblematikken og kulturutøvelsen. Et av festivalens hovedmål er å oppfordre til dialog og handlekraft. En stor del av dette skjer selvsagt via forestillinger og sosiale arrangementer, men det skal også arrangeres et symposium Brød og sirkus, der deltakerne skal drøfte hvorvidt kulturell deltakelse kan hindre sosial eksklusjon. Brød og Sirkus er et symposium om fattigdomsproblematikk i tilknytning til FNs tusenårs mål. http://www.tromsodialog2011.no/nb/symposiet_brod_og_sirkus_forbered_deg_pa_a_bli_engasjert_og_inspirert

Den verdensomspennende teaterorganisasjonen IATA (International Amateur Theatre Association) står bak den internasjonale teaterfestivalen Tromsø Dialog 2011 som arrangeres i Tromsø 14. til 24. juli. Festivalen arrangeres hvert andre år, sammen med en internasjonal kongress. I år er det Norsk teaterråd og HATS som er vertskap for festivalen.

VI ØNSKER ALLE VELKOMMEN OG HÅPER DETTE BLIR EN MINNEVERDIG FESTIVAL!

Habon Beegsi

Med tanke på at det er verdens flyktningsdag i dag, kommer det til å være et massivt fokus på de 43 millioner menneskene som er på flukt i verden. I år går mine tanker spesielt til de enslige mindreårige asylsøkere i Norge. Flere millioner barn og ungdom på verdensbasis er på flukt fra deres hjem og alt de holder kjært på grunn av krig, naturkatastrofer og fattigdom. Noen hundre av dem har søkt opphold i Norge.

Dette er en sårbar gruppe som har krav på beskyttelse på lik linje med alle barn under 18 år i Norge ifølge FN’s barnekonvensjon. Desverre er det ikke slik idag, barnevernet er bare ansvarlig for enslige mindreårige asylsøkere inntil de er 15 år gamle. I flere år har det blitt sagt at ansvaret skal overføres fra Utlendingsdirektoratet (UDI) til barnevernet, men på grunn av kapasitet har ikke dette blitt gjort enda.

Så hva er det som skjer når enslige mindreårige asylsøkere er i mellom 15 og 18 år? Hvert år forsvinner det barn fra asylmottakkene her i Norge uten at politet vet hva som skjer med disse barna eller hvor de blir av. De kan være i stor fare for å bli utsatt for alvorlige overgrep eller for menneskehandel.

Det er ikke god nok omsorg for disse barna i Norge, for du er vel fremdeles et barn når du er imellom 15 og 18 år? Barn og unge fortjener å bli tatt vare på og få den hjelpen de trenger uansett om de er barn som søker asyl eller er barn som er født og oppvokst i Norge.

I dag, den 12. juni, er det Verdens dag mot barnearbeid. Det er over 200 millioner barnearbeidere under 14 år i verden i dag, de fleste lever i Asia, og en stor del av dem er mellom 5 og 11 år. Ofte jobber de med jordbruk, fiske eller i gruver og fabrikker, og mange jenter, helt ned i 5-årsalderen, jobber som hushjelper. Arbeidet går utover lek og skolegang for barna, og mye av arbeidet kan føre til alvorlige helseskader; de jobber med farlige maskiner, de kan få brannskader, pådra seg lungesykdommer ved å puste inn farlige gasser, og å bli funksjonshemmet ved å gjøre altfor tungt arbeid. Arbeidsgiverne ansetter barn fordi de er billigere enn voksne, og fordi de ikke protesterer dersom de ikke blir behandlet bra.

Her må vi som forbrukere ta vår del av ansvaret; vi vil ha så billige varer som mulig, og varer produsert av barnearbeidere vil ofte være veldig billige, fordi barna får dårlig betalt.

Ingen foreldre ønsker å utsette barna sine for fare eller å hindre dem i å leke eller å gå på skolen, men foreldrene til barnearbeidere er tvunget til å sende barna på jobb på grunn av fattigdom. Familien er rett og slett avhengig av at også barna tjener penger for å klare seg!

Dette er en ond sirkel! Barna må arbeide på grunn av fattigdom, men det at de arbeider og ikke får utdannelse vil bare føre til enda mer fattigdom. Uten utdanning blir det vanskelig for dem å få en jobb som er så godt betalt at de kan forsørge sin fremtidige familie, og det betyr at deres barn igjen også må jobbe istedenfor å få utdannelse, og så videre.

Barnearbeid er et brudd på menneskerettighetene, men løsningen er ikke bare å forby alle former for barnearbeid med én gang. Da vil jo ikke barna og deres familier overleve. Til å begynne med er det viktig at forholdene på arbeidsplassene blir forbedret, og at barna kan få litt utdannelse ved siden av arbeidet. Det aller beste er at foreldrene tjener nok, for da vil det jo ikke være nødvendig at barna må jobbe. I tillegg er det mange land som ikke har skikkelige lover som beskytter barn mot økonomisk utnytting eller som ikke håndhever lovene, og dette må det også gjøres noe med!

Har du lyst til å hjelpe barnearbeidere, er ikke nødvendigvis løsningen å slutte å kjøpe produkter produsert av barn; da tjener de ingenting, og familien vil sulte. Men støtt gjerne organisasjoner som kjemper for barns rettigheter, for eksempel UNICEF!