Tema: Demokrati

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Demonstrantar framfor Stortinget, 28. januar 2015. FOTO: GGAADD
Demonstrantar foran Stortinget, 28. januar 2015. FOTO: GGAADD

Den 28. januar gjekk over ein og ein halv million arbeidarar i Noreg ut i streik mot regjeringas forslag om endring i arbeidsmiljølova. Kvifor skal regjeringa endre på ei lov som er så viktig for så mange i Noreg? Og kven er det eigentleg som vinn på dette?

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

Den sentralafrikanske republikks flagg (Wikipedia)

Etter at Den sentralafrikanske republikk (SAR) fikk sin uavhengighet i 1960 har befolkningen lidd under det ene militærkuppet etter den andre. Landet har blant annet verdens minst økonomisk utviklede land, barnedødeligheten er blant de høyeste i verden, landet har vært styrt av korrupte ledere i flere tiår og 60 år med borgerkrig har ødelagt en allerede nedbrutt og lite utviklet nasjon.

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

I en lengre tidsperiode har FN hatt økonomiske problemer. Dette går spesielt utover flyktninger i Syria. De har gått en elendig desember i vente uten humanitær hjelp fra FN. Barn i Syria utvikler blant annet ikke tenner, på grunn av kalsiummangel. Midt i all pepperkakegomlingen er det provoserende og helt uakseptabelt. Hvorfor har vi glemt Syria?

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

Etter lange uavhengighetsforhandlinger med Storbritannia ble Myanmar selvstendige i 1958. Det startet etterhvert en væpnet konflikt mellom hæren og andre opprørsgrupper i landet. Per dags dato er landet i en demokratisk retning med frie valg og en rekke demokratisk reformer. Men i skyggen av alt dette foregår det en intern heksejakt mot en muslimsk minoritet uten rettigheter.

SISTE BILDE..

Tabellen til venstre viser de mest utbredte religionene i Myanmar i prosent.  Buddhistene utgjør hele 80 % av befolkningen. Mens Mythical creatures in Burmese folklore (folk) er den nest største religionen i landet. Etter Mythical creatures in Burmese folklore (folk) følger protestantene og muslimene som begge utgjør mellom 4 % og 5 % i landet. Muslimene i landet har opplevd undertrykkelse i en lengre periode, men situasjonen har forverret seg kraftig ettersom at flere radikale buddhister forfølger den muslimske minoriteten.

Det har lenge vært uro mellom Rakhine-buddhistene og Rohingya-muslimene i landet som har kostet flere tusen menneskeliv. Konflikteten ble blusset opp igjen i juni 2012 hvor ekstreme buddhister tok livet av 10 muslimer. De mente at muslimene var i modus til å skape opprør og at dette måtte stoppes. Etter dette har en stor del av de ekstreme fløyene Rakhine buddhismen jaktet på muslimer.

Det blir organisert store opptøyer og flere butikker, hoteller og andre næringsvirksomheter blir forsøkt brent ned. Det foregår endeløse voldtekter, fengslinger uten rettsak, tvangsarbeid og tvangsflytting av muslimene i landet. I tillegg til dette har den muslimske minoriteten i en lengre periode blitt fratatt grunnleggende rettigheter. Ifølge FN er de en av verdens mest forfulgte folkegrupper. Undertrykkelsen av muslimene har hatt en liten mediedekning og er ukjent for de fleste rundt om i verden.

Siden juni 2012 har konsekvensene har vært:

  • 16 000 hjem har blitt ruinert.
  • Over 70 000 har blitt hjemløse.
  • Over 80 000 Rohingya-muslimer er drevet på flukt
  • 45 moskeer har blitt ødelagt.

Fremtiden ser ikke særlig lys ut for Rohingya-muslimene. Når en god del av verden har rettet oppmerksomheten bort fra det som skjer i Myammar er det ikke sikkert at Rohingya-folkets rop om hjelp vil kunne nå ut til mange.

Konfliktene mellom de etniske og religiøse grupperinger i Myammar er en gigantisk ripe i lakken for den demokratiske utviklingen i landet. Det gir den militære regjeringen et dårlig rykte blant det internasjonale samfunnet. Omverden har vent seg til forestillingen om at buddhister i Myammar er fredelige og ikke-voldelige. Men i det siste året så virker som at den voksende bevegelsen med det som omtales som radikale og ekstreme buddhister ikke har blitt lagt merke til. Dette er fordi saken har fått lite mediedekning i vesten og fordi man ikke føler seg berørt av det som skjer i Myammar.

Det må skapes oppmerksomhet rundt det som skjer i Myanmar og alle kan være med ved å bruke sosiale medier til å spre all informasjon som de selv mottar. De som har andre nettverk bør spre informasjon gjennom sine nettverk. Om man har kanaler hvor man kan sende økonomisk støtte til de rammede. Rohingya-muslimene opplever grufulle og brutale hendelser, mens staten begrenser deres rettigheter ytterligere for hver dag som går.

De 800.000 Rohingya-muslimene som bor i Myammar fortjener bedre. Den antimuslimske bevegelsen må stoppes og vi har et ansvar for å bidra til dette.

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

FNs generalforsamling har bestemt at 18. juli, datoen for Mandelas fødselsdag, skal hedre hans bidrag til fred, forsoning og menneskerettigheter i verden.

Mandela regnes for å være en av vår tids absolutt største politikere, kanskje den aller største. Kampen både Mandela og resten av den Sør Afrikanske befolkningen førte er muligens det beste eksempelet på et ikkevoldelig politisk opprør.

Deputy Secretary-General Signs Mandela Condolence Book

UN Photo/Paulo Filgueiras

En sterk inspirator

Nelson Mandela sto for menneskeverd, solidaritet og antirasisme. Dette var noen av hans viktigste verdier da han sto opp mot apartheid. Som leder av et samlet ANC sto Mandela opp mot at de svarte måtte bo på egne områder, gå på egne skoler, ta egne busser, bruke egne doer, være på egne strender og at offentlige institusjoner ble delt opp i to (for hvite og svarte). Et annet forbud han kjempet mot var ekteskap og seksuelle forhold mellom mennesker fra forskjellige «raser» ikke var lov. Deres tro og håp om et samfunn uten diskriminering og undertrykking er en inspirasjon for mange.

Store ødeleggelser

Pr. dags dato ser vi en verre undertrykking enn det som skjedde i Sør-Afrika. Vi ser Gazastripen bli rammet av utallige israelske luftangrep og droneangrep. Israel har sluppet flyveblader over områder nord i Gaza og bedt om lag 70.000 palestinere evakuere. FN sier at 80 prosent av palestinerne drept i den siste israelske militæroffensiven mot Gazastripen er sivile. 36 av de drepte er barn. Over 1100 personer ble såret den siste uken, og nærmere 1000 hjem er ødelagt.

Undertrykkingen må opphøre

Konsekvensene har vært enorme for den palestinske befolkningen. Det må være en stor belastning å høre bomber regne ned der man bor. Undertrykkingen av palestinere må opphøre, og vi må kjempe sammen mot okkupanten som lar dette skje. Vi må fortsette kampen til Mandela. Kampen om å ikke la andre mennesker lide og bli sett ned på, på grunnlag av særinteresser. Nå må det internasjonale samfunnet få en slutt på de israelske luftangrepene mot Gaza og beskytte det palestinske folk.

Schoolgirls in Gaza

UN Photo/John Isaac

Jeg håper at vi på denne dagen kan se tilbake på Nelson Mandela sitt lange liv preget av undertrykkelse og urettferdighet. Systemet i Sør-Afrika førte til stor internasjonal motstand, og flere boikottet økonomisk handel med Sør-Afrika. Det samme må skje med den israelske staten.

Konsekvensene av Israels militæroffensiv er urovekkende og vi er nødt til å reagere. Vi må kjempe sammen mot det nye apartheid. I tillegg må vi bekjempe urettferdighet rundt om i verden. La oss gjenskape den sosiale mobiliseringen vi så under apartheid, og stå opp for verdiene Mandela trodde på. Nemlig menneskeverd og solidaritet.

Anita Skarpås

Malala er et navn de fleste gjenkjenner, hun ble nominert til Nobels fredspris, hun fikk en FN-dag oppkalt etter seg og hun har skapt mye oppmerksomhet rundt jenters rett til utdanning. Hun ble skutt i hodet av Taliban da hun stod opp for sine rettigheter.

Dette er selvfølgelig viktig og jeg er helt enig i at det er betydningsfullt og nødvendig, men her om dagen kom jeg over en interessant artikkel på Al-Jazeera som prater om en jente ved navn Nabila. Høres det ukjent ut? Det gjorde det for meg også.

Nabila er en 8 år gammel jente som ble angrepet av CIAs droner over landsbyen hennes i Pakistan. Nabilas bestemor døde foran øynene hennes, samtidig ble sju andre barn drept. Nabila tok den lange reisen til Washington DC for å fortelle sin historie, reaksjonene var labre. Nabila og familien hennes ble ignorert i kongressen.

Til de få som møtte opp sa faren til Nabila:

«Datteren min har ikke ansiktet til en terrorist og det hadde ikke moren min heller. Det gir bare ikke mening for meg, hvorfor dette skjedde… som en lærer, ville jeg utdanne amerikanere og fortelle dem at mine barn har blitt skadet»

Samtidig som oversetteren brøt ut I gråt mens historien ble fortalt, bestemte de amerikanske myndighetene seg for å ignorere denne saken. Nabila stilte et enkelt spørsmål

«Hva gjorde bestemoren min for å fortjene dette?»

Ingen hadde noe svar, enda færre valgte å faktisk bry seg. Hvorfor var Nabila så forskjellig fra Malala, de var begge ofre for forferdelige forbrytelser. Malala ble en helt, Nabila ble ignorert?

Hvor er sympatien og annerkjennelsen for ødeleggelse krigen har påført utallige sivile som henne? spør artikkelen. Svaret er at de som blir anerkjent, er de som er offer for fienden.

Etter min mening er dette helt feil og noe vi burde spørre oss selv om oftere, er vi utsatt for det tradisjonelle vestlige synspunktet på krigene som foregår rundt om i verden? Der vi hyller heltene som kjemper for den «riktige siden» og demokratiet, mens vi glemmer de andre synspunktene?

Det er ingen som har rett eller galt i krig, så hvorfor later vi som det er det.  Jeg syntes hvertfall at å bli skutt i hodet av Taliban og angrepet av CIAs droner er like forferdelig, ofrene for slike forbrytelser fortjener å bli anerkjent. Det starterogså viktige diskusjoner om hvordan mediene fremstiller ting og hvordan det former meningene våre. Er vi kritiske nok eller svelger vi bare nyheten som blir servert oss?

En ting er sikkert, jenter som Nabila vil bli glemt, de vil ikke få en FN-dag oppkalt etter seg eller bli nominert til Nobels fredspris. 

Hva er din mening om saken?

Les artikkelen på Al-Jazeera her. 

Ellinor Strandheim

Fra 1960 til 1994 steg prosenten over antall ekteskap som vil ende i skilsmisse fra 9,5 til 47,4 (SSB, 2012). Denne prosenten endrer seg hvert år, men den er generelt veldig høy. Det snakkes mye om hvordan den industrielle revolusjonen endret familiestrukturen og den er stadig i endring.

Endringene i familien har på mange måter styrket de voksnes rettigheter, bl.a. pga. kvinnefrigjøringen på 70-tallet. Ingen er tvunget til å forbli i et ulykkelig forhold lenger og ofre for psykisk og fysisk vold i nære relasjoner har fått en noe lettere vei ut av den forferdelige situasjonen de er i. Dessverre er det mange som glemmer barnas rettigheter ved samlivsbrudd.

Det er ikke lett for barn når foreldrene krangler, og iblant er det nok en lettelse når mor og far går fra hverandre, men barn ønsker generelt at mor og far skal bo sammen. For noen barn vil noe annet være utenkelig! Under en skilsmisse vil de fleste barn være et kaos av følelser og det er lett å føle at fordi foreldrene er mindre glad i hverandre så er de også mindre glad i dem.

UN Photo/Evan Schneider

Det ble gjennomført 13451 meklinger i 2012. Alle foreldre som bor sammen, og har barn under 16 år, må til en obligatorisk meklingstime i forbindelse med samlivsbrudd, men hvorfor er barn og ungdom så sjelden med i disse samtalene? Så mye som 1 av 5 norske barn bor ikke med begge foreldrene og da må det tas valg om bosted og samvær.

Det er blitt slik at foreldre har fått et slags eierskap til denne beslutningen, og mange foreldre velger nok å i holde barna utenfor denne beslutningen fordi de ikke ønsker å gi barnet enda mer å tenke på, men det er nok ikke alltid slik at foreldre i konflikt med hverandre er i stand til å ivareta barnets rett til medbestemmelse ved slike valg.

Paragraf 12 i FNs barnekonvensjon sier at alle barn har rett til å uttale seg og bli hørt i spørsmål som har vesentlig påvirkning på deres liv. Barn vet selv hvor de har best og hvor de ønsker å være og hvis foreldre ikke klarer å ta hensyn til dette så må det offentlige inn å sikre at barna blir hørt.

Pappa flyttet til en annen kommune for en del år tilbake. Vi fortsatte med den samme ordningen som tidligere, men det ble fort slitsomt. Jeg husker jeg snakket med mamma om at jeg ville endre på ordningen lenge før jeg sa noe til pappa. Det var veldig tungt å fortelle pappa at jeg bare ville bo der i helgene, fordi jeg følte at jeg valgte han bort til fordel for mamma. Det var et tungt valg, og jeg følte som sagt at jeg sviktet pappa, men han respekterte det. Jeg tror også han forsto at dette egentlig ikke var et valg min søster og jeg tok, men et valg han tok da han flyttet til en annen kommune. – Gutt, 17

UN Photo/Marcia Weistein

Det kan være utrolig slitsomt å være skilsmissebarn og man har lett for å føle seg som en pakke som sendes fram og tilbake.

Uansett hvor mye det tilrettelegges for samvær eller delt bosted så vil det være slitsomt å flytte mellom to hjem, spesielt om en av foreldrene bor i et annet område og for eldre barn vil det etterhvert bli naturlig å ha mindre samvær med en av foreldrene, da de blir mer selvstendige og er mer avhengig av venner enn egen familie. Det er utrolig vondt å føle at man velger mellom foreldrene sine, men enda verre å ikke bli hørt. Å ikke få valget!

Et samlivsbrudd er foreldrenes valg, og jeg sier ikke at mennesker ikke skal skille seg, men en skal ikke tvinge konsekvensene av dette valget over på barnet. Har man valgt å få barn så har man også valgt å være ansvarlig for dette barnet fram til det er voksent og klarer seg selv. Det er foreldrene som har det siste ordet ved beslutninger om hvor barn skal bo og samvær, men det virker som om mange foreldre forveksler sine behov med barnas beste og det er ikke greit.

Det er rett og slett litt egoistisk og det har man verken råd til, eller lyst til å være ovenfor sine egne barn. Husk å spørre barna!

Anita Skarpås

Denne uken viste det seg at en 8 år gammel barnebrud døde av indre skader i Jemen. Hun ble giftet bort til en mann som var fem ganger så gammel som henne. Dette er sjokkerende nok  helt vanlig i Jemen!

Jemen har en kultur der kvinner spiller en underordnet rolle, det er til og med tillatt med flerkoneri. I 1999 ble aldersgrensen for når kvinner kan gifte seg satt ned fra 15 år til begynnelsen av puberteten, som etter min mening er avskyelig.

Et land der dette synet ikke er uvanlig, får meg til å grøsse. Hadde jeg bodd i Jemen hadde jeg mest sannsynlig vært gift nå, mest sannsynlig mot min egen vilje og til en mann flere ganger min egen alder. 

Denne sommeren leste jeg om en veldig inspirerende jente, Nujood. Boken het «I am Nujood, Age 10 and divorced». Så vidt jeg vet er ikke boken oversatt til norsk.

Boken handler om en modig jente som ble giftet bort av familien som kjempet for sin rett til utdannelse og frihet ved å søke om skilsmisse.

Regelmessig ble hun slått av familien til sin ektemann og voldtatt av mannen sin, hun tok derfor saken i egne hender og søkte om en skilsmisse. Selv om det ikke er imot Jemens lov å bli giftet bort, forbyr loven likevel sex før man regnes som «egnet».

Selv om retten foreslo å gi henne fem år før hun måtte tilbake til ektemannen, nektet både Nujood og advokaten for dette forslaget og tilslutt fikk hun skismissen sin, i en alder av 10 år.

Nujood Ali

Høres kanskje ikke ut som noe som skjer i vår tid, men det gjør det uheldigvis. Selv om inntektene fra Nujoods biografi skulle betale for skolegangen hennes er det imot loven i Jemen å gi pengene direkte til henne. Dette har ført til at hun ikke har mottatt noe penger og nå er også lillesøsteren hennes lovet bort. Drømmen om å få en utdannelse og bli en advokat har hun ikke gitt opp.

«Compared to dreams, reality can be cruel,»

«But it can also come up with beautiful surprises.» – Nujood

Provoserer dette deg? 

Kilder: 

http://ngm.nationalgeographic.com/2011/06/child-brides/gorney-text 

http://www.viralnova.com/8-year-old-child-bride-dies/#.UjGCEYEZXac.facebook

http://www.theguardian.com/world/2013/mar/12/child-bride-father-cash-spend

 

Mehmet Inan

Den rette styreform. Målet vårt med en verden, hvor alle land er demokrati. Hvor vi velger personer som skal styre for oss, hvor vi er med på å bestemme.

Det høres flott, ut gjør det ikke? Den 15. september er FNs internasjonale dag for demokrati.

600-500 år før Kristus ble det oppfunnet. Solon, som blir regnet som demokratiets oppfinner; var den geniale mannen bak det flotte systemet. Systemet baserer seg på at beslutninger blir tatt direkte opp av folket, som kan vise til folkeavstemninger i dagens system.

Demokratiet vi lever på moderne tid baserer seg på form for ytringsfrihet, politisk frihet, likestilling og eiendomsrett. Det er disse grunnleggende rettighetene vi får i et demokratisk system og at vi stemmer inn representanter i en riksforsamling.

Det er et slikt samfunn vi ønsker, hvor alle bidrar til fellesskapet.

Stortinget har lovgivende makt, et tegn på demokrati. http://www.eidsvoll1814.no/arch/_img/w797/9068204.jpg

Valget 2013 i Norge var et godt eksempel på hvordan et demokrati skal være. Velgerne stemte på et parti og Oslos befolkning kunne stemme på om de ville ha OL i sin hjemby.

Litt over halvparten av befolkningen stemte ja til OL, noe de fleste av oss ikke kunne se for oss. Demokrati kan gi oss resultater vi ikke kan tenke oss til, men det er ofte flertallet som bestemmer.

I et demokrati er det viktig å tenke på mindretallet, for det er også mennesker som har behov og deres meninger må bli hørt.

I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Kvinner som levde for over 100 år siden jobbet dag og natt for kvinnelig stemmerett. Kvinner var nedprioritert i datidens samfunn.

Det er en seier at vi har klart å få stemmerett, og det er veldig bra at vi har klart å oppbevare den tradisjonen. Kvinnelig stemmerett er et nærmere skritt det demokratiet vi ønsker.

Norge var en av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn.

De kvinnene vi kan takke for allmenn stemmerett er blant annet Camilla Collett, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Fernanda Nissen. Disse kvinnene kunne ofret livet sitt for kvinnelig stemmerett.

Fire kvinner som jobbet for allmenn stemmerett for både menn og kvinner. http://g.api.no/obscura/API/image/r1/escenic/978x1200r/1352220702/archive/04584/kvinnesak1_4584342a.jpg

I valget 2013 deltok 70 prosent av de som er myndige, det er veldig lav valgdeltakelse sammenliknet med stortingsvalg for over 30 år siden.

I verden i dag så dør folk for å få stemmerett, mens i Norge så sitter folk hjemme og velger å ikke stemme. Det er et dårlig tegn på demokrati.

Det er viktig at alle bruker sin stemmerett for å kunne påvirke samfunnet de lever i. Man kan ikke klage etter valget på hvor dårlig samfunnet er, hvis man ikke har brukt stemmeretten sin.

 

Mehmet Inan

Valget 9. september bestemmer om Norge går borgerlig eller på sosialistisk vis. Din enkelte stemme kan gjøre en forskjell. Vil du at menn kledd i dress på 50 år skal bestemme over Norge? Vær med å bestemme!

Fra 12. august har man mulighet til å forhåndsstemme dersom man ikke er i Norge eller ikke kan stemme 8 eller 9. september. Mange førstegangsvelgere er usikre på hva de skal stemme, og veldig mange nettaviser har laget sine egne valgomater, hvor du enkelt krysser av på svar til et spørsmål; og utifra dine svar skal valgomaten hjelpe deg med å finne ditt ståsted.

Erna Solberg, Høyres partileder. http://www.klasserom.net/131/elev13102/hoyre/erna.jpg

Valget i år står mellom 12 år med rødgrønt regjering, eller 4 år med borgerlig regjering. Eller som Erna ville likt å si – «Årets valg står mellom 12 år med rødgrønn regjering, eller en borgerlig regjering med nye ideer og bedre løsninger.»

De siste dagene har media skrevet veldig masse om valget, temaer som «formueskatt», «skattelettelser» og «pappaperm» er temaene som det blir mest snakk om dette valgåret. Høyresiden er imot formueskatt, valgfrihet til familiene når det gjelder permisjon og for skattelettelser til de fattigste. Venstresiden er for formueskatt, for pappaperm og imot skattelettelser.

Karl Johansgate i Oslo har blitt malt blått, rødt og grønt. Valgbodene står klare, politikerne deler ut brosjyrer og unge politikere går fra dør til dør. Dette gjør de for at DU skal bruke stemmeretten din.

Det jeg tror alle partiene har noe til felles er at alle har en visjon om at alle som har stemmerett, skal bruke den. I det siste har det vært snakk om at veldig mange unge ikke har peiling på hva partiene står for, og det er bare å sette seg ned og vandre på det politiske programmet til de forskjellige partiene.

Jens Stoltenberg, Arbeiderpartiets partileder. http://bellona.no/imagearchive/Jens%20Stoltenberg.jpg

Et parti med under 2 prosent for noen år tilbake, har gått over sperregrensen per dags dato; Miljøpartiet De Grønne. Partiet har overbevist veldig mange velgere med miljø- og klimapolitikken sin. De har stjålet velgere fra Arbeiderpartiet og for det meste sofavelgere som har blitt overbevist om at miljø er en viktig sak. Nå er spørsmålet om hva slags annen politikk de har.

Nylig la FN-sambandet ut informasjon om hvordan de forskjellige partiene stiller seg ovenfor FN og utenrikspolitikk. Der har de forskjellige partilederne skrevet svar på spørsmål FN-sambandet har stilt dem. Hvilket parti som kommer best ut får du selv bedømme ved å lese mer på denne lenken:

http://www.fn.no/Tema/Valg-2013

Øverst til venstre: Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet de grønne, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Høyre, Kristelig folkeparti og Kystpartiet.

Det har vist seg slik at de forskjellige partiene slenger skremselpropaganda til hverandre. Budskap som ”matkrise”, ”pressekrise” og ”brunosten blir to kroner dyrere med borgerlig regjering” har blitt spyttet ut. Jeg, som ungdom mener at partiene heller børe passe på egen politikk og heller prøve å dele budskapet dens, ikke hva andre partier gjør dårlig.

Bruk stemmeretten din den 9. september!