Tema: Demokrati

Anita Skarpås

Et sted utenom det vanlige

Mostar, en by preget av konflikter har vært mitt hjem det siste året.  De fleste har sikkert lært om krigen i Bosnia-Herzegovina fra historie timene, men har du noen gang tenkt på hvordan det er i et land etter en konflikt og i hvilke retning utviklingen i disse landende går?

Når krigen er over og tv kameraene trekker seg tilbake er det lett å tenke at det nå kommer til å bli bedre og selvfølgelig dabber interessen av for de fleste og bistanden synker, men av å bo i dette interessante landet har jeg forstått og lært så mye mer. For å være helt ærlig hadde ikke konflikten som skjedde for omtrent 2o år siden noen påvirkning på meg og var aldri av spesiell interesse, men jeg har fått et annet perspektiv fordi selv om en krig, en konflikt eller en feide er over, betyr ikke det at alt er bra og vil løse seg av seg selv.

Mostar som er en av byene som var sterkt preget av krigen og du kan fortsatt se dette av forlatte bygninger og kulehull i leilighetsbygninger. En by som ikke har hatt et budsjett i hele 2013 fordi de ikke kan bli enige, en by der skolen og pensum er delt inn etter hvilken etnisitet du har og noen har aldri krysset broen som deler den kroatiske og bosniske siden av byen. Siden februar har nyfødte ikke fått personnummer i BiH. Jeg vil derfor påstå at Mostar er et sted utenom det vanlige og et utfordrende miljø og bo i, samtidig er det en vakker by som mange turister reiser til når de for eksempel er på kysten i Krotia, enten i Split eller Dubrovnik. En by fylt med intellektuelle ungdom og mye potensiale, det er sikkert og visst.

Hva vi kaller «gamle banken» som ble bombet 2 eller 3 dager etter den åpnet. 

 Kulehull i en bosnisk bygning. 

 Inne i den gamle banken.

Av å jobbe som frivillig i leiren for internt fordrevne og snakke med venner, lærere og utenforstående er det klart at Mostar og Bosnia-Herzegovina generelt er sterkt preget av krigen. Ofte har jeg fundert over fremtiden og hvordan landet kommer til å utvikle seg når landet fortsatt er sterkt preget og ikke engang klarer å lage et budsjett som har resultert i at ingen i det offentlige har fått lønninger siden desember.  Personlig er jeg kjent for å være utålmodig til tider og derfor er det vanskelig for meg å se at utviklingen til tider går så sakte hemmet av et byråkrati uten like og korrupsjon i de fleste institusjoner. Hva gjør man egentlig med et land som Bosnia-Herzegovina, befolkningen er jo verken i en umiddelbar fare eller sultkrise. Det er jo et av disse mellomlandene, ikke et utviklingsland eller et industriland.

Opp til flere ganger har jeg spurt mine venner som bor her om deres fremtid og hvor de mener landet kommer til å være. Noen tror en krig er uunngåelig, andre sier at de ser en utvikling som går for sakte og andre at det er bedre en noen gang.

Etter min mening kanskje som naiv nordmann fra et heldigvis fredelig land, har jeg forstått at for de som opplevde krigen og de som sitter igjen at dette er ikke noe man kan ta lett på, samtidig som jeg syntes det er trist å se et land så vakkert som Bosnia-Herzegovina være så preget og den noe negative innstillingen til noen av de lokale, på den andre siden som nordmann er det veldig vanskelig å få et helhetlig reelt bilde av et land jeg bare har bodd i ett år.  Likevel står jeg ved mitt og kall meg gjerne naiv, men jeg tror landet har all mulighet til å ha framgang, etter min mening er de viktigste i denne prosessen de unge.

I alle land preget av konflikter i fortid eller nåtid er det de unge er de som har mulighet til å endre perspektiv og de som kan være løsningen for å slutte en ond sirkel. Hvis de unge slutter å bry seg om etnisitet og jobber sammen. Selvfølgelig er ingenting så svart og hvitt, og det er ikke det enkleste landet å vokse opp i, men det er klart de som opplevde krigen har et annet syn på situasjonen og for å sørge for å ikke la historien prege landet er det en mulighet ungdommen har makt over.

Ungdommen har muligheten og er fremtiden, i de fleste land her i verden og det er et ansvar og en mulighet man ikke bør ta for lett på. Både ungdom i Norge og i Bosnia-Herzegovina!

Hva tenker du om situasjonen og utvkilingen i et land som Bosnia-Herzegovina? 

 

Bilder: Erika Batiz

Nepal

En typisk landsby i Nepal på morgenkvisten

Du har sikkert hørt om fjellet Mount Everest, som er nesten 4 ganger så høyt som Galdhøpiggen, men hvor ligger det? I den verdenskjente Himalayafjellkjeden. Der finner vi også det lille Asiatiske landet Nepal.  I en tiårs-periode fra 1996 var landet preget av stor uro, i det maoistene (et kommunistisk parti) prøvde å avskaffe landets eneveldende monarki.

Selv etter fredsavtalen i 2006 har landet vært igjennom en politisk drakamp, og i 2008 ble Nepal offisielt erklært en republikk. Siden da har regjeringen gjennomgått flittige endringer og partier har kommet og gått. Til tross for at regionen fremdeles er ustabil, har befolkningen skyhøye forventinger til det kommunistiske regimet som vant valget i 2011.

Å innvilge disse forventingene vil neppe bli en enkel oppgave. Nepal er definert av FN som et av verdens fattigste land og er rangert på 157-plass av 187 land i listen over land etter HDI (Human Development Index). Omlag 40% av befolkningen i Nepal er underernærte og jordbruk er en veldig viktig ressurs for å overleve.

HDI er en indeks som rangerer land etter menneskelig utvikling. I motsetning til bruttonasjonalprodukt som rangerer land etter økonomisk utvikling, danner HDI-indeksen et komplett bilde og inkluderer blant annet fattigdom, utdanning og andre faktorer.

Kilde: Wikipedia.org

Omlag 80% av Nepals befolkning er hinduer, og religion har spilt en stor rolle i deres samfunn i en en rekke århundre. Tradisjonell hinduisme er kjent for sitt nådeløse kastesystem, der daliter regnes som «kasteløse» og urene. Hele 13% av Nepals befolkning er daliter, og de står ovenfor en enda større utfordring i det landet som allerede er preget av fattigdom. De slås, voldtas, trakkaseres, ignoreres og diskrimineres, til tross for at kastesystemet ble offisielt avskaffet i 1963.

En kasteløs arbeider på søppeldynga i hovedstaden Katmandu. De kasteløse ender oftest opp med å ta de mindre betalte jobbene.

I de siste årene har den internasjonale oppmerksomheten rundt de kasteløse økt kraftig, og mennesker verden rundt prøver å bidra til å hjelpe daliter. Årets formål med Operasjon Dagsverk er å samle penger til kasteløse ungdommer i Nepal som er uten utdanning. Samtidig prøver OD å informere nordmenn om problemstillingen.

Det ser ut til at det er lys i enden av tunnelen for kasteløse i Nepal i og med at veien videre vil være enkelere med bistand fra årets OD-aksjon. Mest sannsynlig så vil regjeringen opprettholde utdanningstilbudet til de kasteløse også i fremtiden. Til tross for at kasteløse fortsatt blir sett ned på, så har diskrimineringen minket de siste årene og kastesystemet har blitt mindre praktiskert i storbyer. Men problemet er fortsatt til stede og forhåpentligvis vil oppmerksomheten som er skapt i år føre til total eliminering av systemet.

Nepal ligger til i Asia mellom Kina og India

Les mer om Nepal:

Globalis.no
Amnesty.no

Twitter:

@Fawziwarsame


Mina Hennum Mohseni

I flere muslimske land har det blitt reagert kraftig på den islamkritiske filmen ”Innocence of Muslims” som har blitt laget av amerikaneren Sam Bacile, og som gjør narr av profeten Muhammed. Det påstås visstnok blant annet at Muhammed var en rundbrenner som mente at seksuelt misbruk av barn var greit, og at han hadde utstrakt seksuell omgang med kvinner, menn og barn, i tillegg til en rekke andre ting. Mannen bak filmen, Sam Bacile, sier selv at han har laget filmen for å provosere, og at han tror den vil hjelpe Israel når islams feil blir avslørt. Han har også uttalt at islam er som kreft. Som nevnt har filmen ført til protester i flere muslimske land; i Egypt ble den amerikanske ambassaden stormet og det amerikanske flagget ble brent, og i Libya gikk det så langt at fire mennesker ved konsulatet i Benghazi ble drept.

Nå har ikke jeg sett filmen, men dersom dette er innholdet, har jeg forståelse for at muslimer oppfatter den som krenkende. Men det som er så forferdelig, er at de som laget den delvis har oppnådd det de ville; filmen ble laget for å provosere, og folk ble provosert; og så var det noen få som dro protestene ut i det ekstreme. De som laget filmen ønsket reaksjoner fra ekstreme muslimske miljøer, slik at de skal kunne si ”Hva var det vi sa” – og det var en slik reaksjon de fikk. For de som laget filmen er like ekstreme som de som utførte angrepene i etterkant!

Å angripe ambassader og ta livet av folk er ikke riktig måte å reagere på. De få som gjør dette ødelegger sånn for muslimer flest. Det er så trist, for da vil de som krenket islam få «bekreftet» sine synspunkter, og det vil føre til enda mer islamkritikk. De som reagerer på slike krenkelser med vold, gjør det nesten enda lettere for dem som krenket dem å fortsette. Dette er en veldig ond sirkel!

 

Mina Hennum Mohseni

På lørdag, den 15. september, er det Den internasjonale dagen for demokrati. Demokrati betyr folkestyre, og er en styreform som går ut på at nettopp folket skal bestemme hvordan landet skal styres. I et demokrati har folket en del grunnleggende rettigheter; selvfølgelig stemmerett, men også ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, og en rekke andre rettigheter. Mange av disse rettighetene kan man finne igjen i for eksempel i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter.

Utviklingen av demokratiet i Norge har vært en lang prosess. I 1814 fikk Norge en grunnlov, og med denne grunnloven ble det slutt på eneveldet, og man fikk rettigheter som for eksempel stemmerett og ytringsfrihet. Men utviklingen av demokratiet i Norge stoppet ikke der – det har vært en lang prosess, og demokratiet er stadig i utvikling; vi er ikke ferdige.

Mange mennesker i dag lever ikke i demokratier; de bestemmer ikke hvordan deres eget land skal styres, og deres grunnleggende rettigheter blir brutt hver eneste dag. Eksempler på dette er de arabiske landene som har vært gjennom Den arabiske våren, eller Burma (Myanmar). Der har demokratiaktivisten Aung San Suu Kyi sittet i husarrest i mange år for sin fredelige kamp for demokrati.

 

UN Photo: Violaine Martin

 

Mens det i Norge er et problem med lav deltakelse med valg, dør det hvert år mennesker andre steder i verden i kampen for demokrati og menneskerettigheter der de bor. For mange er et system slik som vi har i Norge idealet – allikevel velger altfor mange folk her å la være å benytte seg av den muligheten de har.

Vi må ikke ta for gitt det systemet vi har brukt så lang tid på å bygge opp! Vi må bruke det og fortsette og utvikle det. Og samtidig må vi støtte alle dem som hver dag risikerer livet for de samme rettighetene og mulighetene som vi har.

På Eidsvoll, hvor grunnloven vår ble skrevet, som la mye av grunnlaget for det demokratiet vi har her i dag, arrangerer Eidsvoll1814 en Demokratifestival på Den internasjonale dagen for demokrati! Det vil være program hele dagen, med blant annet spennende foredrag og debatter.

Hvis du vil lese mer om programmet for Demokratifestivalen kan du gå inn her.

Andreas Karmhus

Nå er det over et år siden jeg startet å blogge for FN-sambandet. For et år siden var fortsatt den Arabiske Våren i startfasen. Derfor var nettopp dette et naturlig tema for mitt første blogginnlegg. Resultatet ble et innlegg om president Mubarak i Egypt, som jeg i ettertid har kommet til å mene ikke var forferdelig bra, for å si det sånn.

I dag er ikke den arabiske våren så ung lenger. Noen regimer har falt, noen har knust reformbevegelsen, noen steder går revolusjonen sakte og noen steder har det blitt borgerkrig. I alle fall har ting blitt forandret. Kanskje har globaliseringen først nå virkelig slått til i den arabiske verden. Det snakkes ikke så mye om statssuverenitetsprinsippet lenger, R2P, eller responsobility to protect er veldig i vinden for tiden.

Nei, den arabiske våren er nok langt fra over, og kanskje er den enda ung i et langsiktig perspektiv. Noen har sammenlignet den arabiske våren med revolusjonsbølgene da Sovjetunionen falt. Vi får se. I alle forandringer og reformer er det farer. Dette så vi blant annet under kapitalismens inntog i Russland på 90-tallet.

Tilbake til Mubarak og Egypt. Når det gjelder Mubarak, så er han ikke viktig lenger, jeg hadde i alle fall glemt han inntil dette innlegget. Litt skumlesing på wikipedia forteller meg at han bytter mellom å ligge på sykehus, i en rettsal og fengsel. Denne livstiden i fengsel blir nok ikke veldig lang, for den gamle diktatoren. Muhammad Morsi fra det Muslimske brorskap, vant 17. Juni presidentvalget i Egypt, over militærrådets kandidat, Ahmed Shafiq. Shafiq var statsminister under Mubarak og over 48 prosent stemte på han under valget. Disse tallene kan ikke brukes til å forklare støtte for og imot revolusjonen, men samtidig kan det nok hevdes at dette ikke var en direkte «popular uprising» der hele folket var sammen i å fjerne en tyrann.

Uansett hvor negativ jeg virker, så er jeg positiv til den arabiske våren og spesielt den egyptiske revolusjonen. Egypt har fått og holder på å få et reelt demokrati. Menge peker på farene ved at religiøse og/eller fundamentalister får makten. Vi får bare håpe på at disse er pragmatiske og tar hensyn til minoriteter og ytringsfrihet. Det kommer nok til å ta litt tid før disse nye demokratiene vil bli sett på som velfungerende, men den dag i dag kan folket i Egypt velge sine ledere og det er absolutt noe! La oss bare håpe at folket benytter denne nye muligheten, her kan Storbritannia fungere som et skrekkeksempel. Det slås fast i en ny rapport at demokratiet i Storbritannia er i en langsiktig demokratisk krise, på grunn av dalende deltagelse i demokratiet.

http://www.guardian.co.uk/uk/2012/jul/06/british-democracy-decline-report

 

Andreas Karmhus

Hundretusener demonstrerer i Bahrain

Hundretusener av bahrainere demonstrerer i gatene. Foto: Wikipedia / Lewa’a Alnasr.

Den arabiske våren har glidd litt ut av nyhetsbildet i det siste. Det som er av søkelys fra media er stort sett rettet mot Syria og al-Assad.

Det landet som kanskje har fått minst oppmerksomhet, i alle fall i forhold til graden av uroligheter, er Bahrain. Der har demonstrasjonene i stor grad dreid seg om menneskerettigheter og ytringsfrihet, men også en generell misnøye med at den lille øynasjonen styres av en eneveldig konge. Ca. 70 % av en befolkning på litt over en million er Shia-muslimer, mens kongefamilien kommer fra minoriteten med Sunni-muslimer. Det kommer ikke veldig overraskende at Shia-muslimene ikke er særlig tilfredse med dagens situasjon. I tillegg oppfatter de seg selv som annenrangs borgere. Man kan også spørre seg selv hvordan stillingen mellom Sunni og Shia ville utviklet seg dersom Shia-majoriteten kom i en maktposisjon.

Ved begynnelsen av konflikten var det ikke monarkiet som institusjon demonstrantene protesterte mot, men heller for menneskerettigheter og sivile rettigheter. Konflikten eskalerte 17. februar 2011, da fire demonstranter ble skutt og drept av opprørspoliti. Bahrains befolkning har senere omtalt denne hendelsen som Bloody Sunday. I tillegg gikk Saudi-Arabisk opprørspoliti inn på kongens side for å holde demonstrantene nede. En slags motsetning til Libya? Saudi-Arabia er en nær alliert av USA og Vesten, men likevel har det ikke vært særlig mye om dette i media. Det kan oppleves som en slags dobbeltmoral fra vestens side, i hvilke demonstrasjoner man støtter og i hvilke man ikke «ser».

Granskninger har kommet fram til at mange arresterte demonstranter i Bahrain har blitt torturert. I tillegg har mange Shia-muslimer fått sparken fra offentlige stillinger. Konflikten fryser ytterligere fast. Organisasjoner som Freedom House og Human Rights First har blitt nektet adgang til landet.

Nylig bestemte amerikanske myndigheter seg for å gjenoppta våpeneksporten til Bahrain. Er konflikten tilstrekkelig glemt til at man kan begynne å tjene penger igjen? I England for to dager siden, deltok til og med kong Hamad bin Isa Al Khalifa på en lunsj i anledning feiringen av dronning Elisabeths diamantjubileum.

I mars i år demonstrerte så mange som 200 000 personer (Dette i et land med litt over en million innbyggere.) mot menneskerettighetsbrudd, for demokrati og mot monarkiet og kong Hamad bin Isa Al Khalifa. Samme mann som 18. mai feiret sammen med dronningen av England.

http://edition.cnn.com/video/#/video/bestoftv/2011/02/16/exp.robertson.bahrain.tension.cnn?iref=allsearch

http://www.bbc.co.uk/news/uk-18099937

http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-18039035

 

Kirsten

Etter å ha lest om Breiviks krav om at Arbeiderpartiets toppolitikere skal se bilder av voldtektsofre dersom han skal se bilder av sine ofre, kokte det bokstavelig talt over for meg. Og det neste jeg leser gjør det ikke noe bedre: «Bakgrunnen for kravet er at massemorderen mener Arbeiderpartiet har skyld i titusenvis av voldtekter som en følge av deres innvandringspolitikk».

Det at det er på grunn av AP at Norge har et slikt nasjonalt mangfold, men det er ikke deres skyld at noen innvandrere voldtar folk. Og det er ikke bare innvandrere som gjør det. Norske statsborgere kan da faktiskt også gjøre det. Det er heller ikke negativt at Norge har et nasjonalt mangfold. Det gjør oss til den flotte nasjonen vi er. Det lærer oss å akseptere andre mennesker og deres meninger (til en viss grad eks.Breiviks ideologi, Hitlers ideologi).

Det lærer oss om andre mennesker og deres kulturer og det lar oss møte så mange fanstastiske mennesker. Hvordan hadde det vært hvis Norge stengte resten av verden ute? Det hadde vært umulig for oss og opprettholde den velferdsstaten vi har idag. Foreksempel: hvem skulle vi ha solgt olje til? Hvem skulle vi ha solgt fisk til? Hvem skulle vi ha handlet diverse varer fra? Nemlig. Vi kunne ikke ha gjort det.

Tenk på alt det mennesker fra andre deler av verden har lært oss. Oppskrifter, dans, musikk, kunst, sport, ja til og med sex. Så mye vi ellers ikke ville ha tenkt på. Alt på grunn av at Norge har et nasjonalt mangfold.

«Jeg vil kreve at Arbeiderpartiets storingspolitikere skal se sykehusbilder av de 90.000 norske kvinnene som har blitt voldtatt, sykehusbilder av de 300 eller flere nordmenn som har blitt drept av muslimer og bilder av alle nordmenn som har blitt lemlestet av muslimer i Norge siden 1960», har massemorderen forklart politiet.

Jaha, tenker jeg nå. Hva er galt med muslimer da? Er det samme som han mener er galt med innvandrere? Og hva er egentlig så ille med dem? Tenk nå hvis det hadde vært krig i Norge eller Skandinavia, og at mange av oss som bor her hadde flyktet til for eksempel Tyrkia. Da hadde jo vi vært innvandrere. Det er ingen forskjell. Da hadde vi snakket et annet språk og sett annerledes ut. Hva skulle vi ha gjort om Tyrkia sende oss hjem igjen? Hva hadde vi sagt da?

Kom igjen nå, la oss sette oss i innvandrernes situasjon. La oss prøve å forestille oss hvordan de har det. Vanskelig å gjøre det? Ja, jeg antar det. Grunn? Vi har det alt for godt her i Norge.

Et eksempel? Fengsel og fengselsstraff. Ordentlige senger, vinduer uten gitter, TV, luftegård, gratis mat. Hva er det å klage over? Er det rart norske fengsler er stappfulle? Det er jo mye bedre enn å leve på gata. Bare gå og knus ett butikkvindu og prøv å ran stedet og du havner på rene luksus hotellet. Og i tillegg så er straffen så kort. Du får jo bare noen få år for å voldta noen. Noen få år i verdens beste fengsler, oi så ille. Så kommer du ut igjen, nyter friheten med noen øl, gjør samme forbrytelse igjen, havner på «hotell», kommer ut etter noen år, feirer, ja, dere skjønner tegninga.

Og det er jo ikke bare invandrere som er muslimer. Tvert imot, det er faktiskt veldig mange norske som er det og. Mennesker som har levd i Norge hele deres liv. Veldig mange tenker «innvandrer» med en gang de hører ordene «muslim», «jøde», «hindu» osv. Det er ikke rett. Det er mange, rett gjennom norske, som er for eksempel, jøde. Bare fordi man er norsk og født med ski på bena og alt det der, så betyr jo ikke det han man er kristen eller ikke har noen tro. Det betyr at du har vært så heldig å bli født i et fritt og rikt land. Ikke at du er automatisk kristen.

Desverre er det mange som tror dette, og det er trist. Jeg håper dette forandrer seg fort, for om det fortsetter slik som nå, at man bestandig legger skyld på innvandrere og alltid knytter muslimer til terrorhandlinger, så vil verden gå under. Ikke på grunn av naturen, men på grunn av menneskene og deres manglende evne til å akseptere andre mennesker og samarbeide.

 

Mina Hennum Mohseni

Det fokuseres mye på islamsk ekstremisme i mediene for tiden. Dette er dessverre med på å gi et helt feil bilde av de aller fleste muslimer. Jeg har veldig vanskeligheter med å forstå hvorfor muslimske ekstremister bosetter seg i Europa, og så bare klager over hvordan folk lever her og påstår at alle bør leve etter sharialover.

Å bosette seg i et annet land, for så å kritisere og rakke ned på hvordan menneskene der lever, og å ønske å tvinge på dem sine egne lover og regler, som de på ingen måte ønsker å leve etter, er rett og slett altfor drøyt og en helt vanvittig tanke. Mange av de ekstreme islamistene har reist fra land med sharialover, så hvis det er så forferdelig i Europa, så bør de dra tilbake dit hvor det faktisk er slik de vil ha det, og slutte å plage oss med sine ekstreme tanker!

Det er også veldig problematisk at ekstremistene ødelegger for de aller, aller fleste muslimer både her i Europa og i resten av verden. De får veldig mye oppmerksomhet i mediene, mens flertallet av muslimer får veldig lite. Men det er ikke spennende å skrive om muslimer flest, «de som er som oss», som ikke ønsker sharialover i hele verden; det er ikke nyhtesstoff. Og derfor får mange inntrykk av at alle muslimer er ekstreme islamister.

Jeg har hørt folk som ikke egentlig kjenner noen muslimer si «Jeg liker ikke muslimer» – fordi de tror at muslim er det samme som ekstremist og terrorist. Dette er en farlig utvikling som kun fører med seg unødvendig splittelse og frykt. Ekstemistene er i mindretall, allikevel er det nødvendig å ha en debatt rundt det, man må ikke late som de ikke finnes.

Det er nødvendig med en mer balansert fremstilling av muslimer. Det er også viktig at muslimer står opp mot ekstremistene, og viser at dette ikke er representativt for muslimer flest, og at de ikke støtter og aksepterer slike holdninger!

 

Andreas Karmhus

Vi nærmer oss 2012. 2011 har vært et spennende, lærerikt og trist år. Både nasjonalt og internasjonalt. For Norge sin del har det nok vært et av de vondeste årene i moderne tid. Samtidig har vi i 2011 begynt å ane hvordan den moderne verden formes og utvikler seg.

Wikileaks har fortsatt sin kamp for full åpenhet, på både godt og vondt. Vi ser at internett og bedre muligheter for kommunikasjon tar makt fra elitene, som tidligere har styrt alt av informasjon. I den arabiske verden har gamle kjemper falt. I vesten demonstreres det mot kapitalisme og ujevn fordeling. Rike land vakler, mens «svake» land reiser seg. Hellas er konkurs, kanskje faller EU.

Enten det demonstreres for demokrati, mot kapitalisme, mot velferdskutt, mot overvåkingssamfunnet eller mot terror, så har 2011 vært massene sitt år. Demonstranten og aktivisten sitt øyeblikk.

Verden går nok ikke under i 2012, men den kommer til å ha nok av utfordringer, og forhåpentligvis noen muligheter. Dessuten burde vi kanskje løse denne klima-greia snart.

Godt Nyttår!

 

Kirsten

Kilde: http://www.nordlys.no/nyheter/article5601395.ece
Kilde: http://www.nordlys.no/nyheter/article5601395.ece

Hva er det som skjer Norge? Antall voldtekter har skutt i vært i det siste noe som er mega fælt i seg selv, men å klandre innvandrerne?! Det er noe politikerne gjør fordi det jo er helt umulig at norske kan gjøre noe så fælt! Ikke sant. For alle vet jo at norske er englebarn mens innvandrere er som pesten.

Det er jo det de mener de som vil låse asylmottakene om natten, slik at de som bor der ikke kommer seg ut. For da blir jo alt mye bedre, ikke sant? Eller nei, vent. Det blir ikke det, for det er IKKE bare innvandrerne som voldtar og gjør djevelskap. Norske er faktisk helt i stand til det også.

Men det kommer vel som et sjokk for dere som tror at det er innvandrerne sin skyld at det er elendigheter i verden. Fordi de ikke er helt like de som bor i Norge, eller uansett hvordan land de innvandrer til så er de ikke helt like. Men, hallo, man er ikke onde eller gale eller noe annet for det. Utenom annerledes. Og det å være annerledes er IKKE galt.

Og som nevnt tidligere så gjør norske gale ting og. Klassisk eksempel: Breivik. Han var veldig norsk, men det hindrer han ikke fra å gå amokk med terrorhandlinger. Og på Nettavisen søndag 06.11 sto det om en jente som hadde blitt voldtatt. Hun beskrev utseende på mannen som voldtok henne som normal norsk. Altså norsk. Altså ikke innvandrer!

Så jeg foreslår at man slutter å skylde alt på innvandrere og lander på joden igjen. Alle, ALLE, kan gjøre gale ting. Hvordan man ser ut eller hvor man er ifra har ingenting å si. For alle kan og bør gjøre egne valg!