Tema: FNs bærekraftsmål

Marius Lysø

Marius Lysø

16 år og fra Rygge. Jeg drømmer om en atomvåpenfri verden med små forskjeller uten katastrofale klimaendringer.

fn symbol

I de seinere åra har Norge eksportert militært utstyr til Saudi-Arabia og Emiratene. Nå frykter Utenriksdepartementet at sivile i Jemen blir drept med norsk ammunisjon. I 2010 ble flere 1000 sivile bombet og drept ved veisperringer i Irak. Da ble det avklart at 200 ble drept av våpen fra Kongsberg og Hurum. På samme måte har vi god grunn til å tro at norske våpen blir brukt i andre konfliktfylte land som Kongo, Sri Lanka og Sudan. Norske våpen tar mange menneskeliv hver eneste dag. 

 

Sidra Yousaf

Sidra Yousaf

18 år gammel oslojente, med et stort engasjementet og interesse for menneskerettighetene, rettferdighet og likestilling. Ellers går meste av fritiden ut på venner og prokrastinering av skolearbeid.

Muslimer er samlet i Barcelona i solidaritet etter terrorangrep i Paris 2015. På plakaten står det "Islam er ikke terrorisme". Foto: Jordi Boixareu, Flickr (CC BY-NC-ND 2.0)
Muslimer er samlet i Barcelona i solidaritet etter terrorangrep i Paris 2015. På plakaten står det "Islam er ikke terrorisme". Foto: Jordi Boixareu, Flickr (CC BY-NC-ND 2.0)

Jeg stiller meg selv ofte spørsmålet, «når vil terrorismen stoppe?» «Når vil misbruk av min religion stoppe?» «Når kan jeg gå fra å være denne konstant bekymrede personen til den jeg var før?» Jeg var ikke redd før. Men jeg er redd nå. Og vet du hva, det er ikke engang terroristene som skremmer meg mest,

det er samfunnet.  Det er fremtiden min.

 

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Bærekraftig utvikling
Leonardo DiCaprio på FNs klimatoppmøte i 2014. FOTO: Flickr, UN Photo
Leonardo DiCaprio på FNs klimatoppmøte i 2014. FOTO: Flickr, UN Photo

Den amerikanske A-liste-kjendisen og skuespilleren Leonardo DiCaprio, er i mars kåret av Ungdomspanelet til «månedens helt». Det er ikke hans tilstedeværelse som svært talentfull skuespiller som først og fremst gjør verden til et bedre sted, det er grunnet hans helhjertede vielse til miljøspørsmål som gjør han verdig tittelen. Leonardo DiCaprio har lenge vært en viktig støttespiller for en rekke miljøorganisasjoner, og gjør en viktig jobb med å fortelle om hva som skjer med DIN jordklode.

Marius Lysø

Marius Lysø

16 år og fra Rygge. Jeg drømmer om en atomvåpenfri verden med små forskjeller uten katastrofale klimaendringer.

Bærekraftig utvikling
fire muligheter

I 2006 la Nicholas Stern, tidligere leder av den økonomiske rådgivningen for den britiske regjeringa, frem en rapport som skulle sammenligne kostnadene ved klimagassutslipp med kostnadene ved å redusere utslippene. Rapporten viser at kostnadene ved ikke å iverksette tiltak mot global oppvarming vil medføre at verdensøkonomien svekkes med 5 til 20 prosent. Kostnadene ved å iverksette tiltak vil derimot utgjøre omtrent 1 prosent av verdensøkonomien og dermed være mye lavere.

Stern-rapporten viser at prisen vi må betale for å iverksette tiltak mot global oppvarming er mye lavere enn bare å tilpasse seg til de endringer som måtte komme. Likevel har verdens klimagassutslipp økt med omkring 15 prosent siden rapporten ble lagt fram. 

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Ein gut i ein flyktningleir i Myanmar.   FOTO: Flickr, UN Photo
Ein gut i ein flyktningleir i Myanmar. FOTO: Flickr, UN Photo

I desse dagar står Noreg, og resten av verda framfor den verste flyktningkrisa sidan andre verdskrig. Vi er moralsk plikta til å handle, men likevel skjer det ikkje nok til at vi klarer tilby flyktningane eit verdig liv i eit fredfullt land. Eg skulle ønske Noreg var eit varmt land fullt av menneske som stod med opne armar og ønskte våre brør og systrer velkomne inn frå krig og elendighet. Slik er det dessverre ikkje.

Marius Lysø

Marius Lysø

16 år og fra Rygge. Jeg drømmer om en atomvåpenfri verden med små forskjeller uten katastrofale klimaendringer.

Flickr/Dana Le
Flickr/Dana Le

«Det begynte med sniffing av lim som niåring. Så balla det på seg jo eldre jeg ble. Jeg har hatt avhengighetspersonlighet så lenge jeg kan huske. Jeg søkte spenning, og hadde et avhengighetsmønster som strakk seg langt utover rusen. De rundt meg merket ikke hvor avhengig jeg var, og ble veldig overrasket da de fant ut hvor lenge det hadde foregått. Likevel fungerte jeg. Det var slitsomt. Det eneste som sto i hodet mitt var å bli ferdig på jobb for å komme hjem så jeg kunne ruse meg.»

Sophia Adampour

Sophia Adampour

Oslojente født samme år som Google ble stiftet i en garasje. Kjærligheten til realfagene er betydelig, men minst like stor er interessen for samfunnsrelaterte spørsmål, spesielt kvinner og barns rettigheter.

Bærekraftig utvikling
Marie Curie var den første kvinnelige nobelprisvinner, og den første som fikk Nobelprisen to ganger (i  fysikk 1903, i kjemi 1911).     - Foto: motherboard.vice.com/tag/marie+curie
Marie Curie var den første kvinnelige nobelprisvinner, og den første som fikk Nobelprisen to ganger (i fysikk 1903, i kjemi 1911). - Foto: motherboard.vice.com/tag/marie+curie

Søndag den 14. februar er det valentinsdag, men en annen dag vil fra og med i år feires i forkant, nemlig den: «Internasjonale dagen for kvinner og jenter innen forskning». Siden dette er en dag som er mindre kjent enn Valentines, men kanskje viktigere, vil jeg belyse noen få poeng om hvorfor markering av dagen for kvinner og jenter innen forskning er viktig. 

Sophia Adampour

Sophia Adampour

Oslojente født samme år som Google ble stiftet i en garasje. Kjærligheten til realfagene er betydelig, men minst like stor er interessen for samfunnsrelaterte spørsmål, spesielt kvinner og barns rettigheter.

Sult kan anses som en farlig syklus som passerer fra en generasjon til den neste.
Sult kan anses som en farlig syklus som passerer fra en generasjon til den neste.

Sult er mer enn mangel på et måltid. Det er en global krise som har nærmere én milliard mennesker i sitt grep.

Ifølge WFP, Verdens matvareprogram, dør rundt 3.1 millioner barn av sult årlig. Sittende med slik informasjon er man kun et lite mattestykke unna svaret på hvorvidt momentet om at et barn dør hvert 10. sekund av sultrelaterte årsaker stemmer.

Etter et par tastetrykk på kalkulatoren med et lite håp om å få det laveste desimaltallet mulig, dukker tallet 10 opp, og det samme gjør en bitter smak i munnen og en følelse av et vondt spark i magen – det stemmer.

Men er dette nødvendig, for er det hold i påstanden om at det er nok mat for alle i verden?

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

En ny, internasjonal klimaavtale har blitt banket gjennom i Paris. Den er ikke perfekt, men den er historisk. Og den forutsetter et politisk paradigmeskifte for oss her hjemme i Norge.

De gode nyhetene først. Etter fiaskoen i København i 2009 fryktet mange at denne forhandlingsrunden ville gå like ille. Heldigvis tok de feil. Paris-avtalen setter ambisiøse mål: Vi skal begrense den globale oppvarminga til godt under to grader (helst under 1,5 for å beskytte øystatene), rike land skal bidra sterkt til å finansiere klimatiltak i utviklingsland og landene forpliktes til å skjerpe sine nasjonale klimamål hvert femte år. Resultatet av klimatoppmøtet er altså bedre enn mange hadde turt å håpe på. Vi har kommet til et punkt hvor de fleste er enige om problembeskrivelsen av klimaendringer, og det er nærmest konsensus om at verden må (og skal) endre kurs.

Så til det kjipe. Den vanskelige delen begynner idet statslederne reiser hjem fra Paris. Klimaforhandlinger er nemlig a piece of cake sammenlignet med reell, praktisk klimapolitikk. Klimamålene er i boks – nå har hvert enkelt land ansvar for å gjøre sitt for å nå dem. Mye tyder på at Paris-avtalen er urealistisk slik den politiske situasjonen i verden ser ut nå. For selv om avtalen har store visjoner og muligens kan kategoriseres som «grønn», er majoriteten av verdens politikere fortsatt deprimerende mørkegrå. En ambisiøs klimaavtale hjelper lite så lenge politikerne ikke er villige til å gjøre grep hjemme.