Tema: FNs bærekraftsmål

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Bærekraftig utvikling
Leonardo DiCaprio på FNs klimatoppmøte i 2014. FOTO: Flickr, UN Photo
Leonardo DiCaprio på FNs klimatoppmøte i 2014. FOTO: Flickr, UN Photo

Den amerikanske A-liste-kjendisen og skuespilleren Leonardo DiCaprio, er i mars kåret av Ungdomspanelet til «månedens helt». Det er ikke hans tilstedeværelse som svært talentfull skuespiller som først og fremst gjør verden til et bedre sted, det er grunnet hans helhjertede vielse til miljøspørsmål som gjør han verdig tittelen. Leonardo DiCaprio har lenge vært en viktig støttespiller for en rekke miljøorganisasjoner, og gjør en viktig jobb med å fortelle om hva som skjer med DIN jordklode.

Marius Lysø

Marius Lysø

16 år og fra Rygge. Jeg drømmer om en atomvåpenfri verden med små forskjeller uten katastrofale klimaendringer.

Bærekraftig utvikling
fire muligheter

I 2006 la Nicholas Stern, tidligere leder av den økonomiske rådgivningen for den britiske regjeringa, frem en rapport som skulle sammenligne kostnadene ved klimagassutslipp med kostnadene ved å redusere utslippene. Rapporten viser at kostnadene ved ikke å iverksette tiltak mot global oppvarming vil medføre at verdensøkonomien svekkes med 5 til 20 prosent. Kostnadene ved å iverksette tiltak vil derimot utgjøre omtrent 1 prosent av verdensøkonomien og dermed være mye lavere.

Stern-rapporten viser at prisen vi må betale for å iverksette tiltak mot global oppvarming er mye lavere enn bare å tilpasse seg til de endringer som måtte komme. Likevel har verdens klimagassutslipp økt med omkring 15 prosent siden rapporten ble lagt fram. 

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Ein gut i ein flyktningleir i Myanmar.   FOTO: Flickr, UN Photo
Ein gut i ein flyktningleir i Myanmar. FOTO: Flickr, UN Photo

I desse dagar står Noreg, og resten av verda framfor den verste flyktningkrisa sidan andre verdskrig. Vi er moralsk plikta til å handle, men likevel skjer det ikkje nok til at vi klarer tilby flyktningane eit verdig liv i eit fredfullt land. Eg skulle ønske Noreg var eit varmt land fullt av menneske som stod med opne armar og ønskte våre brør og systrer velkomne inn frå krig og elendighet. Slik er det dessverre ikkje.

Marius Lysø

Marius Lysø

16 år og fra Rygge. Jeg drømmer om en atomvåpenfri verden med små forskjeller uten katastrofale klimaendringer.

Flickr/Dana Le
Flickr/Dana Le

«Det begynte med sniffing av lim som niåring. Så balla det på seg jo eldre jeg ble. Jeg har hatt avhengighetspersonlighet så lenge jeg kan huske. Jeg søkte spenning, og hadde et avhengighetsmønster som strakk seg langt utover rusen. De rundt meg merket ikke hvor avhengig jeg var, og ble veldig overrasket da de fant ut hvor lenge det hadde foregått. Likevel fungerte jeg. Det var slitsomt. Det eneste som sto i hodet mitt var å bli ferdig på jobb for å komme hjem så jeg kunne ruse meg.»

Sophia Adampour

Sophia Adampour

Oslojente født samme år som Google ble stiftet i en garasje. Kjærligheten til realfagene er betydelig, men minst like stor er interessen for samfunnsrelaterte spørsmål, spesielt kvinner og barns rettigheter.

Bærekraftig utvikling
Marie Curie var den første kvinnelige nobelprisvinner, og den første som fikk Nobelprisen to ganger (i  fysikk 1903, i kjemi 1911).     - Foto: motherboard.vice.com/tag/marie+curie
Marie Curie var den første kvinnelige nobelprisvinner, og den første som fikk Nobelprisen to ganger (i fysikk 1903, i kjemi 1911). - Foto: motherboard.vice.com/tag/marie+curie

Søndag den 14. februar er det valentinsdag, men en annen dag vil fra og med i år feires i forkant, nemlig den: «Internasjonale dagen for kvinner og jenter innen forskning». Siden dette er en dag som er mindre kjent enn Valentines, men kanskje viktigere, vil jeg belyse noen få poeng om hvorfor markering av dagen for kvinner og jenter innen forskning er viktig. 

Sophia Adampour

Sophia Adampour

Oslojente født samme år som Google ble stiftet i en garasje. Kjærligheten til realfagene er betydelig, men minst like stor er interessen for samfunnsrelaterte spørsmål, spesielt kvinner og barns rettigheter.

Sult kan anses som en farlig syklus som passerer fra en generasjon til den neste.
Sult kan anses som en farlig syklus som passerer fra en generasjon til den neste.

Sult er mer enn mangel på et måltid. Det er en global krise som har nærmere én milliard mennesker i sitt grep.

Ifølge WFP, Verdens matvareprogram, dør rundt 3.1 millioner barn av sult årlig. Sittende med slik informasjon er man kun et lite mattestykke unna svaret på hvorvidt momentet om at et barn dør hvert 10. sekund av sultrelaterte årsaker stemmer.

Etter et par tastetrykk på kalkulatoren med et lite håp om å få det laveste desimaltallet mulig, dukker tallet 10 opp, og det samme gjør en bitter smak i munnen og en følelse av et vondt spark i magen – det stemmer.

Men er dette nødvendig, for er det hold i påstanden om at det er nok mat for alle i verden?

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

En ny, internasjonal klimaavtale har blitt banket gjennom i Paris. Den er ikke perfekt, men den er historisk. Og den forutsetter et politisk paradigmeskifte for oss her hjemme i Norge.

De gode nyhetene først. Etter fiaskoen i København i 2009 fryktet mange at denne forhandlingsrunden ville gå like ille. Heldigvis tok de feil. Paris-avtalen setter ambisiøse mål: Vi skal begrense den globale oppvarminga til godt under to grader (helst under 1,5 for å beskytte øystatene), rike land skal bidra sterkt til å finansiere klimatiltak i utviklingsland og landene forpliktes til å skjerpe sine nasjonale klimamål hvert femte år. Resultatet av klimatoppmøtet er altså bedre enn mange hadde turt å håpe på. Vi har kommet til et punkt hvor de fleste er enige om problembeskrivelsen av klimaendringer, og det er nærmest konsensus om at verden må (og skal) endre kurs.

Så til det kjipe. Den vanskelige delen begynner idet statslederne reiser hjem fra Paris. Klimaforhandlinger er nemlig a piece of cake sammenlignet med reell, praktisk klimapolitikk. Klimamålene er i boks – nå har hvert enkelt land ansvar for å gjøre sitt for å nå dem. Mye tyder på at Paris-avtalen er urealistisk slik den politiske situasjonen i verden ser ut nå. For selv om avtalen har store visjoner og muligens kan kategoriseres som «grønn», er majoriteten av verdens politikere fortsatt deprimerende mørkegrå. En ambisiøs klimaavtale hjelper lite så lenge politikerne ikke er villige til å gjøre grep hjemme.

Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Bærekraftig utvikling
Klimamarsjon i Købehavn, 2009. Foto: Magne Hagesæter.
Klimamarsjon i Købehavn, 2009. Foto: Magne Hagesæter.

Vi teller ned når verdens fremtid står på spill før FNs klimatoppmøte i Paris, som foregår 30. november til 12. desember 2015.

Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

Foto: Model United Nations
Foto: Model United Nations

Jeg tror på fremtiden

Er hva jeg har å si etter ukens begivenheter i København. Du skulle bare visst hvor mange ressurssterke, kloke, velorienterte og talentfulle unge mennesker det finnes der ute. Og hvorfor er jeg så skråsikker på akkurat det? Jo, fordi jeg har fått gleden av å møte flere av dem denne uken.