Tema: FNs bærekraftsmål

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

I dag 1. oktober er det FNs internasjonale dag for eldre. Antallet eldre i verden har aldri vokst raskere. At verdens befolkning blir gamle får betydning for mer enn pensjonsutbetalingene.

I alle verdensdeler – unntatt Afrika – kommer det om noen tiår til å være flere eldre enn det er barn.

Blir det et problem, en utfordring, eller kan det gå bra?

Innen 2060 vil hver femte innbygger i Norge være 70 år eller mer, sier en analyse gjort av SSB. Den økende andelen eldre i Norge er en konsekvens av at de store etterkrigskullene nå legger arbeidshanskene på hylla, samtidig som levealderen har økt. Det blir dermed enda flere eldre å ta vare på i fremtiden.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto: Anne Worner / Flickr / CC BY 2.0

I Norge er problematikken tosidig – på den ene siden: det blir flere gamle og dermed også flere syke som vil trenge tjenester. Samtidig vil flere eldre enn før være stadig friskere i høy alder.

Bør de som eventuelt er friske, tvinges til å arbeide lengre? Og eventuelt dele oppgaven med min generasjon om å ta vare på de gamle?

Norge trekker det lengste strået – igjen…

Selv om Norges befolkning blir eldre, vil ikke eldrebølgen i Norge bli like sterk som i resten av Europa og verden forøvrig. I Norge får vi mange nok barn til å holde balansen i regnskapet, samtidig som vi har hatt en ganske høy innvandring av yngre personer. Nok en gang slår utfordringer mer heldig ut for Norge enn resten av verden.

Nok en gang slår utfordringer mer heldig ut for Norge enn resten av verden.

På Global Age Watch Index 2013 er Norge rangert som det 2. beste landet å være gammel i. Indeksen er basert på helse, økonomisk trygghet, arbeid og utdanning og kollektivtransport.

I verden ser det litt annerledes ut

Økt levealder globalt er et tegn på økt levestandard. En suksess. EU-kommisjonen har likevel, om enn litt pessimistisk, spurt om ikke «Europa er et offer for egen suksess».

Europeere lever mye lengre enn før. Det er forventet at gjennomsnittsalderen i Europa skal stige til 48 år i 2060. I dag er Europa den verdensdelen med den høyeste gjennomsnittsalder; 41 år. Italia, Frankrike og Tyskland, sentrale EU-land, har den eldste befolkningen.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto: Darren Baldwin / Flickr / CC BY 2.0.

Det høye nivået på arbeidsledighet blant unge i Europa kan skape et enda mer alvorlig problem, da flere eldre betyr færre yrkesaktive. Hvis ikke økonomien får en oppsving og flere kommer i arbeid vil inntektene til statene fortsette å falle.

Produktiviteten vil gå ned, hvis ikke man skal rekruttere Europas ungdommer inn i eldreomsorgen alle som en? Europa er i ferd med å bli verdens gamlehjem.

Hvem vil betale for å hjelpe bestemor?

Det er positivt at vi lever lengre i dag. Det tyder på at utviklingen går framover, både med tanke på helse og økonomi. Likevel kan eldreboomen slår tilbake på oss som en boomerang.

Hvis vi som er unge i dag ønsker å gå av med pensjon tidlig, kanskje er vi utslitte av et hektisk liv, vil vi kanskje ikke ha råd til det? For å unngå at velferdsstaten går i underskudd med den kommende eldrebølgen, vil pensjonsalderen bli hevet samtidig som pensjonsutbetalingene må senkes.

Du og jeg vil med andre ord «betale» for eldrebølgen.

Du og jeg vil med andre ord «betale» for eldrebølgen.

Flere eldre på sykehjem betyr sannsynligvis også at flere av oss må studere oss inn helse -og omsorgssektoren. Flere analyser hevder at én av tre unge i framtiden vil måtte velge denne utdannelsen. Det er et urealistisk mål – vi trenger arbeidskraft i andre sektorer også.

Jeg synes det er et godt alternativ å la pensjonister med kompetanse og erfaring fra et langt arbeidsliv jobbe deltid eller frivillig i eldreomsorgen. Faktisk har langt flere eldre de siste årene valgt å stå i arbeidslivet etter nådd pensjonsalder. I 2001 sto 29 000 nordmenn over 67 år i arbeidslivet. I 2011 økte antallet til 72.934, viser tall fra SSB.

Kanskje burde den absolutte aldersgrensen på 70 år fjernes, slik at flere friske og motiverte eldre kan jobbe etter fylte 70? Og de som velger å stå lenge i jobb burde samtidig belønnes i form av høyere pensjonsutbetalinger.

En dag blir vi gamle og vi har alle et ønske om en verdig alderdom. Kanskje er det på tide å slutte å snakke om «de eldre» og «samfunnet», kanskje er det på tide å slutte å snakke om de eldre som én gruppe, som er ferdig med arbeidslivet og ikke har noe mer å bidra med til samfunnet.

Det er viktig å snakke både med og om de eldre – hvis ikke ignorer vi 20 prosent av verdens befolkning. De eldre er en ressurs vi ikke har råd til å ignorere. Kanskje de kan resirkuleres og bidra på en ny måte?

Fredrik Methi

Fredrik Methi

18 år fra Haugesund. For tiden går jeg tredje året ved Skeisvang Videregående Skole. På fritiden driver jeg med fotball og musikk, samt sitter i elevrådsstyret på skolen. Politisk uavhengig, men engasjerer meg stadig vekk i forskjellige saker. Over middels interessert i historie, geografi og sport.

I morgen, torsdag, sparkes årets største begivenhet for fotballentusiaster i gang. Årets fotball-VM blir det desidert dyreste noen sinne, og kritikken har haglet – både mot årets vertsnasjon og mot arrangøren. 

Brasil betegnes i dag som den ledende økonomiske makten i Sør-Amerika, men den økonomiske fordelingen er imidlertid svært skjev. Den skjeve fordelingen kommer tydeligst til syne i storbyene. Rocinha er den største favelaen i Rio de Janeiro og huser over 70 000 innbyggere, og opptil flere hus og boliger i nærheten av fotballstadion Maracanã har måttet rives i forbindelse med mesterskapet.

Rocinha, Rio de Janeiros største favela. Foto: Flickr.com

Rocinha, Rio de Janeiros største favela.
Foto: Flickr.com/Scott Hadfield

Den store fotballfesten som nå skal arrangeres har kostet opp i mot 100 milliarder kroner(!) Penger som mange mener burde vært investert på en mer fornuftig måte. Mange innbyggere mangler både helse- og utdanningstilbud. Mange kritiserer også det internasjonale fotballforbundet (FIFA) for deres urealistiske krav til mesterskapet.

 

Brasil er et land som lenge har slitt med korrupsjon og kriminalitet. Mye av korrupsjonen har funnet sted i offentlig sektor. I 2011 måtte flere statsråder gå av grunnet korrupsjonsanklager og i 2012 ble over 60 politimenn arrestert for korrupsjon. Det hjelper heller ikke at FIFA i senere tid har slitt med korrupsjonsanklager.

Et gjennomgangstema for de siste mesterskapene, både fotball-VM og OL, er at de har blitt arrangert i BRIKS-land. BRIKS er en fellesbetegnelse på landene Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, og landene opplever en stor økonomisk fremgang. Myndighetene i landene har blitt kritisert for å bruke mesterskapene som utstillingsvinduer.

Ved tidligere mesterskap, VM i Sør-Afrika i 2010 og OL i Russland i 2014, så vi eksempler på lignende demonstrasjoner som de vi nå ser i Brasil. Til tross for demonstrasjonene klarte både Sør-Afrika og Russland å lage folkefest med idretten i fokus.

Et verdensmesterskap i fotball eller olympiske leker trenger verken koste mange milliarder eller ramme de fattigste.

Maracanã, Brasils største fotballstadion. Foto: Flickr.com

Maracanã, Brasils største fotballstadion.
Foto: Flickr.com/Pedro Vásquez Colmenares

Samtidig som det er viktig at andre verdensdeler enn Europa tar på seg oppgaven å arrangere både VM og OL, ser jeg på det som et etisk ansvar for en velferdsstat som Norge å bidra til å senke standarden til disse arrangementene. Et verdensmesterskap i fotball eller olympiske leker trenger verken koste mange milliarder eller ramme de fattigste.

Om to år skal Brasil arrangere sommer-OL. Er dette virkelig en fornuftig bruk av landets økonomi?

Marius Hansen

Marius Hansen

Det er jeg som er nordlendingen i denne utgaven av FN-sambandets ungdomspanel. Jeg er 18 år. Engasjementet mitt bæres på muligheten til å utgjøre en forskjell til det bedre i samfunnet. Klima og miljø står sterkt i fokus, men engasjerer meg også for menneskerettigheter og velferd.

Vi har mange globale utfordringer i dagens verdenssamfunn i henhold til menneskers levestandard og velvære. Blant annet lever en enorm andel av verdens befolkning under ekstrem fattigdom. Fattigdom har lenge vært et problem, men med en global befolkningsvekst blir dette problemet bare større jo lengre det ligger urørt. Det viser seg at fattige deler av verden også sliter med andre problemer som ikke nødvendigvis er knyttet direkte til fattigdom, som for eksempel brudd på menneskerettigheter.

Utdanning spiller en avgjørende rolle for enkeltpersoners fremtidige økonomi, men også for gjellende staters økonomi. Utfordringen er hvordan man skal distribuere en god utdanning til så mange mennesker, og om det er mulig å gi alle en god utdanning. 

Fattige barn står ovenfor valget mellom et liv på gata eller barnearbeid. Foto: Wikipedia / Tanvirul Islam.

Vi ser som regel at de fleste menneskerettighetsbrudd forekommer i stater hvor en stor andel av befolkningen er fattig, eller hvor staten selv er fattig. Mangel på penger i en stat gjør det vanskelig å tilby sikkerhetstjenester som for eksempel politi, og dermed enda vanskeligere å tilby utdanning til hele befolkningen. Når sikkerheten i et samfunn er svekket, er det lettere å slippe unna med menneskerettighetsbrudd.

Uutdannede mennesker tvinges til å ta jobber som ofte er risikofylte med minimal lønn, bare for å brødfø seg selv og familien. Dette gjelder også for barn. Barnearbeid er vanlig mange steder for å hjelpe familiens økonomi. I stedet for å gå på skole må flere millioner barn presse seg til det ytterste hver dag for at familien skal overleve.

Utdanning er ikke bare viktig for å skaffe kompetanse til et yrke, men også for å vite sine rettigheter.

I Norge lærer vi tidlig hvilke rettigheter vi har og hvilke krav vi kan stille. Disse rettighetene bygger videre opp vår utdanning. Uten de mest primære rettighetene og en simpel form for utdanning, vil det være vanskelig å gi en god kompetanse.

Det er viktig å legge til rette for et godt læringsmiljø for å gi en god utdanning. Foto: Wikimedia / Ikiwaner.

En av tankene om hvordan man kan føre utviklingen i hensyn til utdanning i riktig retning er å rette ekstra fokus mot et spesifikt område. På denne måten er det ment at de menneskene som utdannes der skal kunne bidra videre med å skape en positiv utvikling andre steder i nærheten.

Før denne prosessen kan starte må folk fra den velstående delen av verden sende personer med ekspertise og kompetanse for å opprette et tilfredsstillende læringsmiljø. Derfor krever det at også vi i Norge legger til rette for å utdanne mennesker som kan starte denne prosessen.

Det finnes ingen simple løsninger på kompliserte og omfattende problemer. Et problem i verden fører nærmest bestandig til et annet. Kun å tilby utdanning vil ikke være nok, men det er en start på et omfattende opprydningsarbeid. Utdanning er i tillegg den faktoren som spiller størst rolle for enkeltindividets fremtid.

Det vil alltid være behov for utdanning ettersom verden og utfordringene vi står ovenfor vil endre seg med tiden.

Marius Hansen

Marius Hansen

Det er jeg som er nordlendingen i denne utgaven av FN-sambandets ungdomspanel. Jeg er 18 år. Engasjementet mitt bæres på muligheten til å utgjøre en forskjell til det bedre i samfunnet. Klima og miljø står sterkt i fokus, men engasjerer meg også for menneskerettigheter og velferd.

Det ligger en tykk tåke over Beijing i Kina. Ulikt fra det vi er vant med, består denne tåken av forurenset luft fra biler og industri. Beijing er en av verdens mest befolkede byer, og befolkningen utsettes nå for et svært helseskadelig miljø. Situasjonen har blitt verre og verre gjennom årene uten

Forurensningen ligger som en tett tåke i Nord-Kina. Folk går med munnbind for å ikke bli syke.

at det til nå er gjort noe for å bremse dette. Det er nå på tide at Kina tar ansvar.

 

Luftforurensningen i Beijing er per dags dato 20. ganger høyere enn maks-grensen satt av verdens helseorganisasjon. Dette problemet svever ikke bare over Beijing, men det finnes også andre store deler av Nord-Kina hvor situasjonen er mye verre. Sykehusene melder at stadig flere kommer inn med luftveis-sykdommer, og antallet stiger daglig. Folk går i gata med masker for å redusere sjansene for å bli syke. Mange barn holdes innendørs ettersom de er spesielt utsatt for den skadelige luften. Det å huske å slå luftrenserne i leilighetene på full styrke kan faktisk vise seg å være livs viktig for å kunne leve i Beijing. Folk er sinte og frustrerte for at det ikke er satt i gang tiltak.

 

Kina har satt seg et mål med å redusere energi utvunnet av kull. De ønsker å redusere den kullbaserte energien fra 70% til 65% innen 2017. For å begrense de globale utslippene burde målet vært langt mer ambisiøst, men det er i alle fall spor til forbedringsvilje. Problemet med denne meldingen er at det nevnes lite om hvordan Kina skal gjennomføre dette, noe som kan bety at de heller tar i bruk annen fossil energi som olje eller gass i stedet for fornybar energi.

 

Kinas myndigheter melder at de har en plan for å få kontroll på dette stadig økende problemet. Det er uvisst hvor lang tid det vil ta for å få luften tilbake på et tilfredsstillende nivå, men det regnes med å kunne ta lang 10-20 år. Det er helt klart hva det er som må forbedres. Den største utslipps-posten er den kullfyrte industrien som herjer i Nord-Kina. Kullpartikler som svever i luften er en av hovedårsakene til luftveissykdommene som nå kommer frem. Kina må i langt større grad ta i bruk alternative energikilder for å i det hele tatt ha en sjanse til å forbedre seg, og arbeidet med dette må starte så snart som mulig for å forhindre en kommende helse krise for fremtidige generasjoner.

 

 http://www.nrk.no/verden/kineserne-flykter-fra-forurensning-1.11573625

http://e24.no/energi/kina-kutter-i-bruken-av-kull/21606093

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

Gjennom flere år så har FNs klimapanel (IPCC) publisert en rekke rapporter. I løpet av året som går kommer den femte hovedrapporten  fra IPCC som er delt i tre. Først kom en omfattende analyse av klimasituasjonen før og nå. Natt til mandag i forrige uke så ble delrapport 2 fra FNs klimapanel (IPCC) lagt fram i Yokohama i Japan. Hele 309 forfattere har vært med å skrive delrapporten som er basert på over 12 000 vitenskapelige arbeider.

Hva står i rapporten?

Delrapporten som kom forige mandag tar utgangspunkt i virkningene av alle klimaendringene, tilpasning og sårbarhet. Rapporten stadfester at mennesker, samfunn og økosystemer over hele verden er rammet av klimaendringene. I tillegg så sier rapporten at mange i fremtiden vil bli berørt eller hardt rammet av klimaendringene. Dette er noen av de viktigste funnene i delrapporten:

  • Endringer i nedbørsmønstrene vil trolig øke risikoen for flom og tørke og ha store konsekvenser for landbruket.
  • Endringer i nedbørsmønstrene vil trolig øke risikoen for flom og tørke og ha store konsekvenser for landbruket.
  • Sårbare dyre- og plantearter kan bli utryddet. Økosystemer knyttet til korallrev og arktisk dyre- og planteliv anses som spesielt sårbart.
  • Havet vil bli surere etter hvert som stadig større mengder CO2 blander seg i vannet. Konsekvensene vil ramme økosystemene i havet både i tropiske og arktiske strøk.

General Assembly Holds Informal Debate on "Rio+20 and beyond"

Andre ting som er nevnt

En annen ting som trekkes fram i rapporten er trusselen mot matvaresikkerhet.  Rapporten konkluderer nemlig med at verdens fattige vil rammes stadig hardere av matmangel som følge av klimaendringene. I mange tørre områder vil tilgangen på ferskvann sannsynligvis bli enda dårligere. Dette er svært bekymringsfullt og urettferdig at man får lyst til å gråte.

Water is Vital for Life

Hva skjer i tiden fremover?

Lars Haltbrekken som er leder i Naturvernforbundet sa etter utgivelsen av rapporten er skremmende lesning. Haltbrekken har helt rett med sitt utsagn.  Nå som rapporten nok en gang slår fast at klimaendringene er menneskeskapte så er tiden for å handle kommet. Det vi må gjøre er å sette i gang og bruke teknologien vi har til å kutte utslippene nå.

Om kort tid kommer en den siste delrapporten som tar for seg forslag til tiltak for å begrense utslipp av klimagasser. 

Fredrik Methi

Fredrik Methi

18 år fra Haugesund. For tiden går jeg tredje året ved Skeisvang Videregående Skole. På fritiden driver jeg med fotball og musikk, samt sitter i elevrådsstyret på skolen. Politisk uavhengig, men engasjerer meg stadig vekk i forskjellige saker. Over middels interessert i historie, geografi og sport.

For over åtte tusen år siden sluttet menneskene å vandre rundt, og slo seg ned i områdene som i dag ligger i, og rundt, Syria. I dag er vandringen tilbake igjen, men denne gangen er det ikke frivillig.

2,5 millioner syrere har flyktet til nabolandene og 6,5 millioner er internt fordrevne, noe som tilsvarer 40 prosent av landets befolkning.

Syria har blitt styrt av Assad-familiens autoritære regime i over 40 år. Baath-partiet, som Assad representerer, er sjiamuslimer og er en religiøs minoritet i landet. Partiet får støtte fra Russland, Iran og Hizbollah i Libanon. På motsatt side står sunnimuslimene i landet (som utgjør 75 prosent av landets befolkning), i tillegg til store deler av det internasjonale samfunnet.

Da den arabiske våren nådde Syria i 2011 tok konflikten virkelig form. Det hele begynte med fredelige demonstrasjoner i flere byer i landet. Da regimet svarte med å slå hardt ned på protestene, blusset konflikten for alvor opp.

Borgerkrigen har skapt store ødeleggelser i landet. Foto: Wikipedia

I dag er Syria delt inn i forskjellige områder som styres av forskjellige parter, og de tre største byene (Aleppo, Damaskus og Homs) er delt mellom regimet til president Bashar al-Assad og opposisjonen.

Opposisjonen er så splittet og fragmentert at konflikten minner mer om Thomas Hobbes ”alles krig mot alle”.

Konflikten er ikke en krig hvor partene står og skyter mot hverandre, men en strategisk kamp som i all hovedsak rammer de sivile. Myndighetene gjør det de kan for å gjøre livet så fælt som mulig for innbyggerne som bor i opposisjonens områder ved å bombe skoler og sykehus, stenge veier og hindre adgang til nødhjelp.

I februar i år ble FNs Sikkerhetsråd enig om en resolusjon som åpner for fri adgang til humanitær bistand. I skrivende stund har regjeringen i Syria kun åpnet én av åtte grenseoverganger for FN.

Syria-konflikten har vært et mørkt kapittel i FN og Sikkerhetsrådets historie. Vetomaktene har i stedet for å jobbe sammen i fellesskap for å få fred, valgt å fremme egne nasjonale interesser. Tre ganger har Sikkerhetsrådet prøvd å komme til enighet om en resolusjon angående situasjonen, men Russland og Kina har lagt ned veto.

Til nå har over 140 000 mennesker måtte bøte med livet, hvorav 10 000 er barn. Hvor mange flere martyrer må falle før verdensamfunnet virkelig åpner øynene?

Kilder:

http://www.aljazeera.com/programmes/insidesyria/2014/03/syria-conflict-three-years-2014315134035659865.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Nye-bonner-om-hjelp-til-a-bli-kvitt-Assad-7442719.html#.UygOv615Mkc

http://www.aljazeera.com/indepth/opinion/2014/03/three-years-conflict-syria-no-p-201431411423566230.html

http://www.washingtonpost.com/blogs/worldviews/wp/2014/02/12/this-map-of-syria-shows-why-the-war-will-be-so-difficult-to-end/

Anita Skarpås

Nå som vi har gått inn i 2014, betyr det også at det skal komme et nytt ungdomspanel. Derfor kan vi takke alle som har lest innleggene våre og lagt igjen kommentarer!  Vi takker derfor for følge og ønsker det nye ungdomspanelet lykke til 🙂

Anita Skarpås

Det er anslått at utviklingsland betaler utviklede land ni ganger mer i gjeld en det de mottar i bistand. Afrika alene bruker fire ganger mer på å betale tilbake gjeld en det de bruker på helse.  

Hvorfor har dette skjedd undrer du deg kanskje nå. Det som skjedde var at etter den andre verdenskrigen ble det en kamp om innflytelse i utviklingsland og vesten tilbød derfor billige lån til mange land. Uheldigvis ble det en oljekrise og renten ble skutt i været, noe som gjorde at utviklingsland fikk problemer med å betjene gjelden sin. Råvarene ble verdt mindre og oljen kostet mer, noe som skapte mange utfordringer for land som nå hadde mange høye lån som måtte betjenes.

Denne gjelda finnes fortsatt i noen land i dag, selv om et initiativ fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) kalt Heavily Indebted Poor Countries som er et gjeldsslettende initiativ hadde som mål å gjøre det lettere for mange U-land.

Da IMF og Verdensbanken åpnet for dette stilte de strenge krav for landene der gjelden ble slettet, noe som førte til kutt i offentlige utgifter og privatisering.

Vi kan ta Zambia som et eksempel, de hadde masse gjeld og på grunn av at folk protesterte ble gjelden slettet. Det gjorde at myndighetene kunne tilby gratis helsetjenester til de som bodde på landsbygda og det ble ansatt 4.500 nye lærere. Økonomien vokste som resultat av gjeldsslettingen og økt pris for kobber seks prosent i året.

Uheldigvis har Zambia måtte tatt opp et nytt lån av Storbritannia for å kunne tilpasse seg til klimaendringene, siden de er sårbare i Zambia. Det regnes med at lånet på 60 millioner dollar i 2010 kommer til å koste 180 millioner dollar i 2015.

Her kan man selv spørre seg spørsmålet hvor etisk riktig det er av Storbritannia å gi et lån man vet et land som Zambia ikke kan betjene som derfor vil lede til en dårligere utvikling i landet. Jeg syntes ikke det er greit!

Selvfølgelig kan vi ikke bare slette all gjeld som alle land har til hverandre, men jeg tror virkelig dette er et spørsmål som burde bli diskutert, nettopp fordi bistand betyr lite hvis landet må betale så ufattelig mye i renter til land som også historisk sett har utnyttet disse landene.

Vi kan også se urettferdigheten i at Zambia må ta opp et lån for å kunne tilpasse seg til klimaendringen fra Storbritannia der den industrielle revolusjonen startet. Illegitim gjeld burde derfor slettes.

Hva mener du om utviklingslands gjeld til vesten?

Kilder:

http://web.archive.org/web/20041013223801/http://www.debtchannel.org/guide/front.shtml

http://slettgjelda.no/

http://jubileedebt.org.uk/countries/zambia

Sophia Moruwat

2013 SAFF, South Asian Football Federation Championship, ble holdt for tiende gang for herrelandslagene i fotball, i Sør-Asia. Turneringen fant sted fra 31. august til 11. september 2013, og ble arrangert av Nepal for andre gang, sist i 1997.

Åtte land deltok i turneringen, der iblant Afghanistan som dro hjem med seieren, med dette vant de sitt første internasjonale turnering!

Afghanistan’s helter

Torsdag 12. september ønsket afghanere sine nasjonale helter hjem med begeistring og glede etter at det krigstrette landet vant sitt første internasjonale mesterskap i fotball.

President Hamid Karzai ventet laget på flyplassen og gratulerte hver og en av dem personlig med det store trofeet de hadde vunnet. Utøverne deretter dro til Ghazi Stadium, i Kabul der de ble møtt av tusenvis av ustyrlige fans som skrek av glede.

Laget danser nasjonaldansen etter å ha vunnet SAFF mesterskapet 2013
Bilde av: AFGHAN CULTURE

Afghanistan slo India 2-0 i SAFF mesterskapet onsdag 11/09.

11/09 har blitt så langt husket som en grusom dag for Amerikanere, også muslimer som har blitt plaget etter terrorangrepene. MEN 11/09/13 kommer til å bli husket i den Afghanske historien. Denne seieren førte samhold til det etnisk delte nasjonen, der afghanerne med forskjellige bakgrunn ba for lagets seier.

Den tidligere Taliban-regjeringen i landet brukte sportsarenaer til henrettelsesscener, hvor bomber hadde blitt en del av dagliglivet til folket.

Mansur Faqiryar, ble kåret til SAFFs beste keeper 2013.

Dette viser at afghanere og Afghanistan ikke bare kjenner krig, men også samhold, glede og feiring. Innen få minutter etter seieren på onsdag, ble gatene i Kabul fylt med unge menn i biler, motorsykler og til fots med gledestårer, skrik, musikk og dans feire landets første internasjonale trofé.

Fra Wazir Akbar Khan-området til Shahr-e Naw, skrek fans og overlykkelige Afghanere «Zindabad Afghanistan!» (lenge leve Afghanistan) ledsaget av lyden av Piroozi az aan maast, Seieren er vår, en sang fremført av sju afghanske popartister for den afghanske Premier League.

SAFF betyr kanskje ikke mye for resten av fotball verdenen, men det er mer enn hva afghanere kan forestille seg gitt deres omstendigheter.

Fans i Kabuls gater.

Før kampen hadde President Hamid Karzai lovet å belønne hver spiller med en gave i form av en leilighet i Kabul bl.a. – om de vant mesterskapet. For dette fikk han mye kritikk av andre politikere som mente at det setter unødvendig press på spillerne og at økonomiske faktorer bør også tas i betraktning.

På den andre siden, har mange hevdet at det er viktig for politikerne å erkjenne og kanskje til og med belønne de nasjonale heltene, og hvordan de gjør det er opptil dem.

Samle nasjonen utover etniske, språklige, økonomiske og politiske linjer, i ganger hvor ingenting annet synes å være i stand til å forene folket enn f.eks. dette mesterskapet som fikk det til.

Med SAFF mesterskapets trofé fikk de 50 000 USD og i tillegg 2 millioner Afghani, ca. 25 000 dollar av guvernøren i Mazar E Sharif, Atta Mohammad Noor.

Jeg håper dette hjelper folk å se på afghanere og Afghanistan annerledes fra det de hører og ser på TV og radio.

Ikke syns synd på oss, vær stolte av oss og gi oss den kreditten vi fortjener etter flere tiår med krig, død og fattigdom.

Joseph, feirer Afghanistans seier.

Anita Skarpås

Hva skal til for at verden og Ola Nordmann begynner å ta klimatrusselen på alvor? Både FN og mange andre internasjonale organisasjoner, aktivister og forskere har lenge jobbet for at klimaforandringene skal bli prioritert av regjering og mennesker i verden. Likevel møter jeg stadig en holdning der folk rister på hodet og sier at det finnes viktigere utfordringer i verden og i Norge. Dette har ofte ledet meg til spørsmålet, når skal vi begynne å ta klimatrusselen på alvor? Skal vi begynne med det når tusenvis av arter er dødd ut, når Nederland er dekket av vann eller når millioner flykter og dør på grunn av ekstremt vær?

En bærekraftig utvikling er til og med inkludert i FNs tusenårsmål. Der det er fokus på å tilfredsstille behovene til menneskene i dag og i generasjonene som kommer. Toppmøter blir holdt, partier både i Norge og andre land har klima som kampsak, men likevel ser ikke klimatrusselen ut til å bli tatt på alvor. Noe som jeg sikkert ikke er alene om å syntes er utrolig synd.

Det er ofte også en pågående debatt om hvordan man kan være mest mulig miljøvennlig, skal man bruke pisk eller gulerot for å oppnå de målene FN og blant annet den norske regjeringen vil se. Da tenker jeg at den viktigste måten å få klimatrusselen til å bli tatt på alvor på er at mennesker som du og jeg viser at vi syntes det er en viktig sak. Spesielt syntes jeg at ungdom burde ha dette i tankene, det er tross alt vi og de neste generasjonene som kommer til å se mest av hva klimaendringene kommer til å føre med seg.

Dette bildet er tatt på Svalbard, der en forsker har funnet ut at denne isbjørnen døde på grunn av klimaendringene og fordi det var for lite is til at isbjørnen kunne jakte på sel, derfor sultet den til døde. (http://www.theguardian.com/environment/picture/2013/aug/06/polar-bear-climate-change-sea-ice#

 

Jeg tror det er på tide at alle skjønner at vi burde handle og gjøre noe med denne forferdelig utviklingen hvis vi vil beholde det biologiske mangfoldet på jordkloden.  Jeg minner også om hva som stod i Juni utgaven av «Bistandsaktuelt», Klimakrisen truer alt som er oppnådd. Økonomisk vekst og politisk handlingslammelse gjør at verden kan mislykkes i å begrense den globale oppvarmingen. FN advarer om at «klimaendringer, forørkning og forutrensing av vannkilder kan sette en stopper for alt som er oppnådd i verdens fattigste land» 

Status: Tusenårsmål 7

(UN Photo/Eric Kanalstein)

Mange tror at om vi kjemper for klimaet så betyr det at man nedprioriterer andre viktige saker, men jeg mener dette er feil. Den ene saken behøver ikke nødvendig å utelukke den andre. Som det også stod i «Bistandsaktuelt» ville alt som er oppnådd gå til spille hvis klimakrisen ikke blir tatt på alvor. Derfor tror jeg at dette er noe som er viktig at blir prioritert,  spesielt for de mest sårbare her i verden, nemlig de fattige.  (http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter-og-reportasjer/arkiv-nyheter-og-reportasjer/x-grader-pluss, Les hele artikkelen her)

De fleste har sikkert hørt om det internasjonale målet om å begrense oppvarmingen til to grader, i dag er verden 0,8 grader varmere enn i før-industriell tid. Sporet vi befinner oss i nå vil mer trolig føre til en temperaturøkning på mellom 3,6 og 5,3 grader, sier IEAs direktør Maria van der Hoeven i artikkelen til Bistandsaktuelt.

Det vises også til en sterk sammenheng mellom klimaendringer og ekstremnedbør, og det er også kommet en sterkere kobling mellom global oppvarming og tørke. Igjen vises det til taperne når en sånn temperaturøkning vil slå til, for det er som sagt tidligere de fattige.

 I 2050 vil anslagsvis 150-200 millioner mennesker være klimaflyktninger som følge av stigende havnivå, tørke og ekstremvær.

Dette er en kjempe utfordring som det MÅ gjøres noe med, statusen for tusenårsmålet som dreier seg om bærekraftig utvikling sier at det har vært en midlertidig nedgang i Co2 utslipp på grunn av finanskrisen, men alt tyder på at dette er kortsiktig og at utslippene sannsynligvis vil øke når økonomien forbedres.

Det har blitt flere naturreservater, men uheldigvis er det fortsatt mange utdøende arter. Drikkevannsmålet er nådd på grunn av stor framgang i India og Kina.  Likevel er det fortsatt 783 millioner mennesker som mangler tilgang til drikkevann.  Det er langt igjen for sanitære forhold, men andelen av mennesker som bor i slum har sunket.

(http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Sikre-miljoemessig-baerekraftig-utvikling/Status-Tusenaarsmaal-7, lese mer om statusen til tusenårsmålet «Sikre miljøessig og bærekraftig utvkling»)

Til tross for at klimaendringene har gjort det vanskeligere, har Tusenårsmål 7 som omfatter ulike sider av miljøutfordringene, allerede oppfylt noen av målene. Likevel må vi huske at hvis vi ikke handler nå, da har vi kun oss selv å takke for konsekvensene det vil bringe med.

Sikre miljømessig bærekraftig utvikling

Syntes du klimakrisen er viktig?