Tema: Helse

Mina Hennum Mohseni

34 millioner mennesker over hele verden er smittet med hiv, og mellom 1981 og 2009 har viruset tatt livet av nesten 30 millioner mennesker. Dette gjør hiv til en av de mest ødeleggende pandemiene gjennom historien. Antall nye hiv-smittede er på vei ned, men i noen land øker fremdeles smitten. Per i dag er det sørlige Afrika hardest rammet; i enkelte land er så mange som hver fjerde innbygger mellom 15 og 50 år hivpositive.

Med moderne behandling kan virusmengden i blodet reduseres så kraftig at smittefaren reduseres med mer enn nitti prosent! Ifølge UNAIDS får halvparten av de som trenger behandling i fattige land den behandlingen de behøver. Men det er fremdeles mange som ikke får behandling.

India står bak 92 % av kopimedisinene som brukes for å behandle hiv/aids i utviklingsland i dag. Kopimedisinene er billigere enn de medisinene som store, multinasjonale selskaper produserer, og uten disse billige medisinene ville det ikke vært mulig å gi behandling til alle dem som får det . På grunn av kopimedisinene har den årlige kostnaden for behandling av hiv gått ned fra ca 58 000 kr for ti år siden, til ca 860 kr i dag! Indias produksjon av kopimedisiner har ført til konflikter med flere store legemiddelselskaper.

Bilde: UNAIDS

Disse selskapene bruker ressurser på forskning og utvikling av medisiner, og ønsker derfor å beskytte produktene sine gjennom patenter. At de har patent på medisinene vil si at de har enerett på å anvende og utnytte medisinene kommersielt, nettopp for å unngå at andre produserer tilsvarende medisiner som blir solgt mye billigere, slik som India gjør. Den jobben selskapene gjør er veldig viktig, men det er ikke riktig at mange av dem som trenger medisinene ikke har råd til dem på grunn av patentene. Det bør være mulig å komme frem til en ordning som sikrer fattige mennesker de medisinene de trenger, samtidig som selskapene kan fortsette med forskning og utvikling av medisiner.

I dag, 1. desember, er det Verdens aidsdag. Siden 1988 har Verdens aidsdag blitt arrangert for å skape bevissthet rundt hiv og aids. Mange hivpositive opplever å bli stigmatisert og diskriminert, og det er fremdeles mange mennesker som ikke får den behandlingen de trenger. Det er fortsatt et stort behov for å skaffe midler til bekjempelse av hiv/aids, øke bevisstheten til folk, motarbeide fordommer og øke kunnskapsnivået.

Verdens aidsdag er en verdensomspennende solidaritetsdag, og det er UNAIDS, FNs organ til bekjempelse av hiv/aids, som står bak denne dagen. Verdens aidsdag markeres på forskjellige måte rundt i verden. I Oslo vil blant annet ca 30 organisasjoner ha stand og aktiviteter mellom kl 10 og kl 16 på Oslo S. Den røde sløyfen er et symbol for Verdens aidsdag og på solidaritet med mennesker som lever med hiv og aids.

Kirsten

Tidligere idag var jeg i byen og gikk. Det var minusgrader og vind. Utenfor et kjøpesenter ser jeg en person som står og prøver å selge gatemagasinet Virkelig. Han har ikke mye klær på seg og fryser tydelig.

Jeg står og ser litt på han. Han prøver fortvilet å selge noen magasiner så han kan tjene litt penger. Men nesten alle som går forbi overser ham. Og de som ikke overser ham rister bare på hodet.

Ingen gidder engang å stoppe å si høflig «nei takk». Men han gir seg ikke. Uansett hvor mange nei han får så står han på. Uansett hvor kaldt det er så holder han ut. Uansett hvor nedlatende folk behandler ham så fortsetter han å prøve. Han VIL IKKE GI SEG.

Så stopper det endelig en dame. Hun smiler til ham og sier at hun gjerne vil kjøpe et magasin. Han som selger smiler, og sier takk. Når damen har gått videre vender han tibake til sine nesten nytteløse forsøk på å få solgt noen magasiner. Jeg står der og tenker på hvor synd det er på han og på hvor dårlig folk behandler ham. Jeg gjetter på at alle som selger dette magasinet blir behandlet slik.

Respektløst. Det er synd at folk vet så lite. Jeg håper da inderlig at det er det som er problemet. At folk bare ikke vet hvorfor disse menneskene selger Virkelig. For hvis de vet det, så er det utrolig frekt å bare overse dem. Det er rett og slett dårlig gjort. Så nå skal jeg informere dere som ikke vet hvorfor de selger Virkelig om den sanne grunnen.

Virkelig er levebrødet deres. De selger Virkelig fordi de er vanskeligstilte. På grunn av fattigdom, psykiske lidelser eller narkosykdom. Ingen av selgerne har valgt å leve slik og alle prøver å tjene penger så de kan få seg et bedre liv. Når du kjøper et magasin betaler du 50 kroner. 25 av disse går direkte til selgeren. De er skattefrie. Resten går til produsering av magasinet.

Så til dere som tror at de som selger Virkelig er narkomane tar altså fullstendig feil. Den personen du kanskje overså en gang fordi du trodde det, er egentlig et stakkars menneske som prøver å stable livet sitt tilbake på beina etter en vanskelig periode eller etter et vanskelig liv.

Så neste gang du ser en selger som prøver å selge Virkelig – gå bort og kjøp et magasin. Eller bare smil til han eller hun. Bare det vil gjøre dagen hans eller hennes litt bedre.

Dette høres kanskje ut som en reklame, men det er det ikke. Det er bare et lite rop om hjelp til de som trenger det. Vær så snill og husk dette.

 

Habon Beegsi

I Norge kan du i 2011 bli sett på som kriminell ved å ha Hiv-viruset i kroppen. Er dette riktig?

«Den som med skjellig grunn til å tro at han er smitteførende med en allmennfarlig smittsom sykdom, forsettlig eller uaksomt overfører smitte eller utsetter en annen for fare for å bli smittet straffes med fengsel inntil seks år ved forsettlig overtredelse og med fengsel inntil tre år ved uaktsom overtredelse». I straffeloven § 155 omfatter denne paragrafen all allmennfarlig sykdom. Den er også kjent som «Hiv-paragrafen», fordi den kun har blitt brukt hittil i saker som bare omhandler Hiv. Det finnes også lover som hindrer en i å reise, studere eller jobbe i et annet land om man er Hiv-positiv. Som Hiv-positiv smitter du ikke andre om du reiser, omgås klassekamerater eller kolleger.

Jeg mener at det er utrolig viktig å ha et lovverk som ikke setter andre mennesker i fare, men som samtidig ikke diskriminerer eller kriminaliserer en person, på bakgrunn av hun eller hans HIV-status. Å smitte medmennesker bevisst med Hiv er en forbrytelse, men ikke det å være Hiv-positiv i seg selv.

Som medlem i FN’s spesialorganisasjon (UNAIDS) er Norge et land som jobber bevisst for å forebygge og redusere stigmatisering av HIV-positive internasjonalt. På en annen side er det også viktig å ikke glemme rettighetene til de som er Hiv-positive her hjemme.

Kilder:
«Hiv er ingen forbrytelse» er kampanjen til (LNU) Landsrådet for Norges barne – og ungdomsorganisasjon og det er viktig at vi ikke glemmer dette!