Tema: Klima og miljø

Ungdomspanelet i Tanzania

Ungdomspanelet samarbeider med ungdom i Tanzania.

Bærekraftig utvikling
Nearly five tons of elephant ivory and thousands of ivory ornaments are burned to keep out of reach of the illegal ivory trade. Gabon 2007. Photo: animalrescueblog/ Flickr (CC BY-NC 2.0)
Nearly five tons of elephant ivory and thousands of ivory ornaments are burned to keep out of reach of the illegal ivory trade. Gabon 2007. Photo: animalrescueblog/ Flickr (CC BY-NC 2.0)

By Neema Charles (18)

The illegal wildlife trade is not only a crime against our elephants, rhinos and other wildlife but also against the African states’ prosperity and world heritage. It harms our economies by undermining industries such as tourism, and it weakens ecological systems important for our growth and development. It corrupts and rewards the few, while taking from the many. It puts our rangers at greater risk, and endangers us all by serving as a convenient financing mechanism for terror and rebel groups.

Benedicte Fagervoll

Benedicte Fagervoll

17-åring fra Tromsø som stiller de vanskelige spørsmålene til de rette tidene. Elsker å provosere, men hater å bli provosert. Sier aldri nei til en fjelltur. Debattant og kanskje litt kverulant, men aller viktigst medmenneske og menneskekjenner.

Unge frivillige er fremtiden, men ikke nå lengere. (Photo: UN-Habitat/Julius Mwelu)
Unge frivillige er fremtiden, men ikke nå lengere. (Photo: UN-Habitat/Julius Mwelu)

 

Jeg er en av de «flinke» skoleelevene. Jeg gjør leksene mine i tide, leverer alltid innleveringer før fristen og bruker mange timer på å repetere naturfag. Jeg oppnår alltid høy måloppnåelse.  Men det er ikke lengere nok. Nå risikerer jeg å gi opp det jeg elsker. Jeg risikerer å måtte stoppe med mitt frivillige arbeid. Hvorfor? Fordi politikerne mener det ikke er godt nok med kun toppkarakterer.

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Bærekraftig utvikling
Leonardo DiCaprio på FNs klimatoppmøte i 2014. FOTO: Flickr, UN Photo
Leonardo DiCaprio på FNs klimatoppmøte i 2014. FOTO: Flickr, UN Photo

Den amerikanske A-liste-kjendisen og skuespilleren Leonardo DiCaprio, er i mars kåret av Ungdomspanelet til «månedens helt». Det er ikke hans tilstedeværelse som svært talentfull skuespiller som først og fremst gjør verden til et bedre sted, det er grunnet hans helhjertede vielse til miljøspørsmål som gjør han verdig tittelen. Leonardo DiCaprio har lenge vært en viktig støttespiller for en rekke miljøorganisasjoner, og gjør en viktig jobb med å fortelle om hva som skjer med DIN jordklode.

Marius Lysø

Marius Lysø

16 år og fra Rygge. Jeg drømmer om en atomvåpenfri verden med små forskjeller uten katastrofale klimaendringer.

Bærekraftig utvikling
fire muligheter

I 2006 la Nicholas Stern, tidligere leder av den økonomiske rådgivningen for den britiske regjeringa, frem en rapport som skulle sammenligne kostnadene ved klimagassutslipp med kostnadene ved å redusere utslippene. Rapporten viser at kostnadene ved ikke å iverksette tiltak mot global oppvarming vil medføre at verdensøkonomien svekkes med 5 til 20 prosent. Kostnadene ved å iverksette tiltak vil derimot utgjøre omtrent 1 prosent av verdensøkonomien og dermed være mye lavere.

Stern-rapporten viser at prisen vi må betale for å iverksette tiltak mot global oppvarming er mye lavere enn bare å tilpasse seg til de endringer som måtte komme. Likevel har verdens klimagassutslipp økt med omkring 15 prosent siden rapporten ble lagt fram. 

Sophia Adampour

Sophia Adampour

Oslojente født samme år som Google ble stiftet i en garasje. Kjærligheten til realfagene er betydelig, men minst like stor er interessen for samfunnsrelaterte spørsmål, spesielt kvinner og barns rettigheter.

Sult kan anses som en farlig syklus som passerer fra en generasjon til den neste.
Sult kan anses som en farlig syklus som passerer fra en generasjon til den neste.

Sult er mer enn mangel på et måltid. Det er en global krise som har nærmere én milliard mennesker i sitt grep.

Ifølge WFP, Verdens matvareprogram, dør rundt 3.1 millioner barn av sult årlig. Sittende med slik informasjon er man kun et lite mattestykke unna svaret på hvorvidt momentet om at et barn dør hvert 10. sekund av sultrelaterte årsaker stemmer.

Etter et par tastetrykk på kalkulatoren med et lite håp om å få det laveste desimaltallet mulig, dukker tallet 10 opp, og det samme gjør en bitter smak i munnen og en følelse av et vondt spark i magen – det stemmer.

Men er dette nødvendig, for er det hold i påstanden om at det er nok mat for alle i verden?

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

En ny, internasjonal klimaavtale har blitt banket gjennom i Paris. Den er ikke perfekt, men den er historisk. Og den forutsetter et politisk paradigmeskifte for oss her hjemme i Norge.

De gode nyhetene først. Etter fiaskoen i København i 2009 fryktet mange at denne forhandlingsrunden ville gå like ille. Heldigvis tok de feil. Paris-avtalen setter ambisiøse mål: Vi skal begrense den globale oppvarminga til godt under to grader (helst under 1,5 for å beskytte øystatene), rike land skal bidra sterkt til å finansiere klimatiltak i utviklingsland og landene forpliktes til å skjerpe sine nasjonale klimamål hvert femte år. Resultatet av klimatoppmøtet er altså bedre enn mange hadde turt å håpe på. Vi har kommet til et punkt hvor de fleste er enige om problembeskrivelsen av klimaendringer, og det er nærmest konsensus om at verden må (og skal) endre kurs.

Så til det kjipe. Den vanskelige delen begynner idet statslederne reiser hjem fra Paris. Klimaforhandlinger er nemlig a piece of cake sammenlignet med reell, praktisk klimapolitikk. Klimamålene er i boks – nå har hvert enkelt land ansvar for å gjøre sitt for å nå dem. Mye tyder på at Paris-avtalen er urealistisk slik den politiske situasjonen i verden ser ut nå. For selv om avtalen har store visjoner og muligens kan kategoriseres som «grønn», er majoriteten av verdens politikere fortsatt deprimerende mørkegrå. En ambisiøs klimaavtale hjelper lite så lenge politikerne ikke er villige til å gjøre grep hjemme.

Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Bærekraftig utvikling
Klimamarsjon i Købehavn, 2009. Foto: Magne Hagesæter.
Klimamarsjon i Købehavn, 2009. Foto: Magne Hagesæter.

Vi teller ned når verdens fremtid står på spill før FNs klimatoppmøte i Paris, som foregår 30. november til 12. desember 2015.

Kristian Laxå

Kristian Laxå

Engasjert Haugesundar, som ikkje er heilt A4. Likar at ting rører på seg, og elskar å ha for mykje å gjere. Hardtslåande pønk er aldri feil og er glad i Twitter og den djupe samtalen, og hatar småprat. Interessert i historie og politikk, deriblant feminisme og miljø. Elskar språk, bøker og Europa, og du finn meg som regel med ein kopp med svartkaffi og ei ordbok.

Bærekraftig utvikling
Foto: UN Photo/UNICEF/Marco Dormino
Foto: UN Photo/UNICEF/Marco Dormino

Nye mål for berekraftig utvikling skal vedtakast – og det er bra, men om ein les måla for perioden 2015-2030 så vert eg ein smule skeptisk til korleis måla skal oppfyllast. Spesielt for til dømes Noreg, korleis skal Noreg klare å oppfylle til dømes punkt tretten av sytten som lyder som følgjer: «Take aktivt og umiddelbart ansvar for å kjempe mot klimaendringar og konsekvensane av desse». Me er ikkje noko forkjempar for miljøet. Eg sit igjen med kjensla av at hadde det vore opp til Noreg så hadde me latt denne skadelege trenden fortsetje til det ikkje lenger var noko «moder jord» igjen.

Bendik Vada

Bendik Vada

Litterær og atypisk trønder med lite utviklet bart. Elsker kaffe, litteratur, musikk og natur. Student på skrivekunstlinja ved Nansenskolen.

 

Vi kommer aldri lengre enn dit tankene tar oss. Foto: John Elsenschenk

Vi kommer aldri lengre enn dit tankene tar oss. Foto: John Elsenschenk

 

Hvis du går på gata, og spør en tilfeldig person om han/hun er realist eller ikke, svarer nok de fleste et rungende: JA! Det ville nok jeg også ha sagt for et år siden, men i det siste har jeg virkelig begynt  å spekulere i hva det vil si å være realist. Nå snakker jeg om realisme i den form at man kun tror på vitenskapen, og det den forteller, som også er allmennforståelsen av uttrykket. For et år siden var jeg sikker på at all sannhet stod i lærebøkene, og at all form for fiksjon kun hadde som formål å underholde. Dette tror nok de fleste nå også, men der tar de feil.