Tema: Klima og miljø

Mina Skogsaas

Mina Skogsaas

Hei! Jeg heter Mina, og er seksten år gammel. Kommer fra Inndyr i Gildeskål, men har nylig flytta til Bodø for å gå skole. Liker å skrive. Synes livet er bra!

Foto: FNs miljøprogram, UNEP.
Foto: FNs miljøprogram, UNEP.

Det er ikke ukjent at fjoråret var tidenes varmeste år noensinne. Ofte kunne man lese at en ny varmerekord var blitt satt, og like etterpå var den jammen meg slått! Ikke bare kunne vi lese at det var blitt varmt, men vi kunne føle det på kroppen også. Egentlig var det ganske deilig at det var så varmt, men er det egentlig så bra for jorda?

Mina Skogsaas

Mina Skogsaas

Hei! Jeg heter Mina, og er seksten år gammel. Kommer fra Inndyr i Gildeskål, men har nylig flytta til Bodø for å gå skole. Liker å skrive. Synes livet er bra!

Voldtekt blir systematisk brukt som våpen for å skremme og kontrollere sivilbefolkningen. Nesten alle de væpnede gruppene har begått grove overgrep. 
På bildet ser vi kvinner som er ofre for krigen, her i en "fredshytte" nær Walungu i DR Kongo. Foto: Wikipedia / USAID.
Voldtekt blir systematisk brukt som våpen for å skremme og kontrollere sivilbefolkningen. Nesten alle de væpnede gruppene har begått grove overgrep. På bildet ser vi kvinner som er ofre for krigen, her i en "fredshytte" nær Walungu i DR Kongo. Foto: Wikipedia / USAID.

Er det en ting som er trist å tenke på, så er det hvordan enkelte land blir «glemt» av verden.  Et eksempel på et slikt land er DR Kongo. I flere år har konflikter og vold preget samfunnet der. De største konfliktene er nå over, men hva er det egentlig som har skjedd der? Og hvordan går det i dag?

Det er ikke så rart at mange ikke vet svaret på det, ettersom man sjelden hører noe i mediene.

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

Klimakampen kjempes over hele verden. Her fra en klimamarsj i London i fjor.
Foto: Garry Knight
Klimakampen kjempes over hele verden. Her fra en klimamarsj i London i fjor. Foto: Garry Knight

Denne teksten ble først publisert i Aftenposten. Originalen finner du her

Det går en rød, blodig tråd fra dødsstraff til oljeutvinning.

Det var en februarmorgen i 1876 og en spesiell dag på jobben for bøddel Theodor Larsen. Den dødsdømte var Kristoffer Svartbækken, domfelt for drapet på en ung bondegutt. Vel 3000 tilskuere var møtt frem. Den allmenne fascinasjonen for offentlige henrettelser var ennå et mektig fenomen.

Klokken 07.55 la Svartbækken hodet på blokken.

Et hvitt tørkle ble knyttet for øynene hans idet bøddelen hentet frem øksen.

Klokken 08.00 var det over. Hode og kropp ble adskilt ved første hugg.

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

gr_vinter

Norges meteorologiske institutt gjorde for ikke lang tid siden den globale oppvarmingen mer konkret, da de lagde et værvarsel som skulle illustrere hva vi kan vente oss i 2050. Den fungerte på meg, for jeg ble skremt. Jeg håper vi kan klare å ta grep om klima, slik at vi ikke ender opp med hetebølger, plenklipping eller å måtte evakuere på grunn av ekstremvær ved juletider, slik statsmeteorolog Bente Wahl varslet.

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

Etter at statsbudsjettet ble lagt fram har vi fått en pekepinn på hvor mye vår kjære statsminister vil prioritere klima og miljø. Klimaendringene har mange konsekvenser, ikke bare her i Norge, men over alt i verden. Og aller mest rammer de verdens fattige.

Det er verdens fattigste som i størst grad vil rammes av klimaendringene. Land rundt om i verden med dårlig økonomi og infrastruktur vil ikke klare å beskytte seg mot de endringene vi ser. De vil oppleve noen av de mest alvorlige naturkatastrofene som kommer som følge av den rike verdens enorme CO2-utslipp og materialistiske forbruk.

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Klimaendringene fører allerede i dag til store skader. Vi får mer flom, mer tørke og flere og mer ødeleggende stormer. Matproduksjonen reduseres, og havene er surere og varmere enn før. Forskjellene mellom fattig og rik vil øke, og endringer i klima fører til at flere og flere må flytte fra hjemmene sine.

Det er spesielt mennesker i fattige områder som rammes hardt. Det er vi i rike land som er skylden i den klimakrisen vi ser i dag, og vi i Norge er nødt til å kutte kraftig ned på utslipp og forbruk.

Torsdag 5. juni er verdens miljødag, der FN i år retter fokus mot SIDS-land (Small Island Developing States). Som et resultat av global oppvarming vil isen i polområdene smelte, og havet vil som konsekvens stige betraktelig.

Dette er en kjent fare ved global oppvarming, og noe de fleste har hørt fra før av. Ikke fullt så mange vet hvilke konsekvenser en stigning i havnivået faktisk vil ha for verden.

Hvis FNs miljøprogram (UNEP) sine prognoser slår rett, kan 80 % av øygruppen Maldivene ende opp med å bli liggende under vann.

TEMA: Øystater trues av havstigning

Som vi kan se har store deler av polisen allerede smeltet, og mer vil komme til å smelte. Kilde: flick.com, tilhører Climasafety.

Som vi kan se har store deler av polisen allerede smeltet, og mer vil komme til å smelte. Kilde: flick.com, tilhører Climasafety.

I henhold til Flyktninghjelpen var det i 2012 sjokkerende 32,4 mllioner mennesker som måtte flytte fra hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer.

TEMA: På flukt fra klima

Det er ikke først og fremst Norge som vil bli hardest rammet av klimaendringer. Det er fattige land, der man gjerne er avhengig av egne avlinger, som er ekstremt sårbare dersom det skjer endringer i klimaet.

Tørke, som fører til mangel på vann, er ikke bare et problem med tanke på avlinger og husdyr. Tilgangen på rent drikkevann blir også et stadig mer kritisk problem.

Mest sårbare er land ved lavtliggende kystområder, SIDS-land. Her vil man få problemer med å beskytte seg mot det stigende havnivået, og mange er ikke i stand til til å gjennomføre kostbare tiltak for å redusere effekten av klimaforandringene. Å flykte kan bli eneste muligheten.

Vi i rike land kan ikke fortsette slik som nå, samtidig som vi ikke er villige til å slippe flere flyktninger inn til landet. Desto lengre tid det tar før vi iverksetter tiltak, desto flere klimaflyktninger må vi gi innpass.

I september 2013 var det rekordlite sjøis i Arktis. 70 % har smeltet bort på de siste 30 årene, i følge Greenpeace Norge. Norge og Statoil er store pådrivere for oljeboring i Arktis. Generalsekretær for WWF Norge, Nina Jensen, mener at å åpne for petroleumsvirksomhet i iskanten av Barentshavet kan føre til en arktisk oljekatastrofe.

Utslipp av olje i disse områdene vil få økologisk ødeleggende konsekvenser for dyrelivet i havområdet, og allerede er dette området utsatt på grunn av global oppvarming og havforsuring.

Den smeltende isen er ironisk nok også grunnen til at vi nå kan bore etter olje i dette området. Dette er olje som verken naturen eller klimaet har råd til at vi henter opp.

Norge burde stille seg som et godt eksempel og gått vekk fra denne planen. Oljevirksomhet er per dags dato svært viktig for norsk økonomi, men konsekvensene av miljøødeleggelsene og stigende havnivå må først og fremst SIDS-landene ta.

Det er vi som bor i rike land som må iverksette tiltak for å få bukt med klimaforandringene. Utviklingslandene håper å få oppnå samme nivå av forbruk og velstand som oss, og dersom de gjør det ser det mørkt ut for klima fremover.

Vi i Norge må være villige til å kutte kraftig ned på forbruk og utslipp, være gode forbilder, og vi må vi si oss villige til å ta imot en stadig økende mengde klimaflyktninger. Å bore etter olje i Arktis er definitivt det siste vi burde finne på.

 

 

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Klimaendringene fører allerede i dag til store skader. Vi får mer flom, mer tørke og flere og mer ødeleggende stormer. Matproduksjonen reduseres, og havene er surere og varmere enn før. Forskjellene mellom fattig og rik vil øke, og endringer i klima fører til at flere og flere må flytte fra hjemmene sine. Det er spesielt mennesker i fattige områder som rammes hardt. Det er vi i rike land som er skylden i den klimakrisen vi ser i dag, og vi i Norge er nødt til å kutte kraftig ned på utslipp og forbruk. Vi må også tillate at klimaflyktninger får slippe inn i landet. Desto lengre tid det tar før vi iverksetter tiltak, desto flere flyktninger må vi gi innpass.

En flyktning defineres i følge Flyktningkonvensjonen som en person som ”har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse”. Klimaflyktninger har med andre ord ikke krav på internajsonal beskyttelse. I henhold til Flyktninghjelpen var det i 32,4 mllioner mennesker i 2012 som måtte flytte fra hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer. Klimaflyktninger får gjerne status som «internt fordrevne» fordi de ikke krysser noen landegrense, og da er det opp til myndighetene i landet deres å passe på dem. Ofte verken kan eller vil myndighetene ta dette ansvaret, og de som flytter fra hjemmene sine og også krysser landegrenser, defineres som «økonomiske migranter».

Kart over naturkatastrofer som følge av klimaforandringer:

Natural_disasters_caused_by_climate_change

Kartet viser hvor vi kan vente klimaflyktninger fra. Som vi ser er det først og fremst fattige land som rammes. Kilde: wikipedia.com, juli 2011

Mennesker i fattige land rammes mye hardere av klimaendringene enn mennesker i rike land. Er man avhengig av egne avlinger er man ekstremt sårbar dersom det skjer endringer i klimaet, og situasjonen kan lett bli akutt. Mangel på vann er ikke bare et problem med tanke på avlinger og husdyr, men tilgangen på rent drikkevann blir et stadig mer kritisk problem. Mest sårbare er folk i fattige land ved lavtliggende kystområder. Her vil man få problemer med å beskytte seg mot stigende havnivå, og mange er ikke i stand til til å gjennomføre kostbare tiltak for å redusere effekten av klimaforandringene. Å flykte kan bli eneste muligheten.

Orkanen Katrina førte til at mange måtte flytte fra hjemmene sine:

KatrinaNewOrleansFlooded_edit2

Orkanen Katrina traff USAs sydøstkyst 29. august 2005. Katrina er den mest kostbare naturkatastrofen som har truffet USA noen sinne. Kilde: wikipedia.com

Høsten 2013 bestemte regjeringen å ta imot 1000 syriske flyktninger på grunn av den svært alvorlige situasjonen i Syria. Denne tilleggskvoten på 1000 flyktninger kommer i tillegg til Norges ordinære årlige kvote på omtrendt 1200 overføringsflyktninger fra UNHCR. Det er ikke til å legge skjul på at å ta inn ekstra flyktninger har skapt debatt og misnøye blandt nordmenn. Dersom vi skal åpne for flere flyktninger, som per definisjon ikke engang er flyktninger, hvor mange debatter vil ikke det starte? Varaordfører Helge Ringli fra FrP i Meldal sa i oktober 2013 til Aftenposten «Det er bare en brøkdel som kommer fra krig og katastrofer, og de er velkommen som kvoteflyktninger gjennom FN. De andre er økonomiske flyktninger, eller snyltere som jeg kaller dem, som aldri har betalt ei krone til den norske staten». Vi kan ikke møte klimaflyktninger med slike holdninger. Vi må innse at klimakrisen, som vi i Norge selv har vært med på å skape, vil føre med seg at vi må slippe inn adskillig flere flyktninger enn de kvoteflyktningene vi allerede slipper inn.

Det er vi som bor i rike land som må iverksette tiltak for å få bukt med klimaforandrigene. Utviklingslandene håper å få oppnå samme nivå av forbruk og velstand som oss, og dersom de gjør det ser det mørkt ut for klima fremover. Vi i Norge må være villige til å kutte kraftig ned på forbruk og utslipp, være gode forbilder, og vi må vi si oss villige til å ta imot en stadig økende mengde klimaflyktninger. Vi kan ikke fortsette som nå, og samtidig debattere til det uendelige om hvorvidt vi er villige til å slippe flere inn til landet.

 

 

 

http://www.fn.no/Tema/Klima/Paa-flukt-fra-klima
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ud/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2013/syria_flyktninger.html?id=735913
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Varaordforer-fra-Frp-kaller-flyktninger-for-snyltere-7335311.html#.U00pE9xWs48

 

Marius Hansen

Marius Hansen

Det er jeg som er nordlendingen i denne utgaven av FN-sambandets ungdomspanel. Jeg er 18 år. Engasjementet mitt bæres på muligheten til å utgjøre en forskjell til det bedre i samfunnet. Klima og miljø står sterkt i fokus, men engasjerer meg også for menneskerettigheter og velferd.

Det ligger en tykk tåke over Beijing i Kina. Ulikt fra det vi er vant med, består denne tåken av forurenset luft fra biler og industri. Beijing er en av verdens mest befolkede byer, og befolkningen utsettes nå for et svært helseskadelig miljø. Situasjonen har blitt verre og verre gjennom årene uten

Forurensningen ligger som en tett tåke i Nord-Kina. Folk går med munnbind for å ikke bli syke.

at det til nå er gjort noe for å bremse dette. Det er nå på tide at Kina tar ansvar.

 

Luftforurensningen i Beijing er per dags dato 20. ganger høyere enn maks-grensen satt av verdens helseorganisasjon. Dette problemet svever ikke bare over Beijing, men det finnes også andre store deler av Nord-Kina hvor situasjonen er mye verre. Sykehusene melder at stadig flere kommer inn med luftveis-sykdommer, og antallet stiger daglig. Folk går i gata med masker for å redusere sjansene for å bli syke. Mange barn holdes innendørs ettersom de er spesielt utsatt for den skadelige luften. Det å huske å slå luftrenserne i leilighetene på full styrke kan faktisk vise seg å være livs viktig for å kunne leve i Beijing. Folk er sinte og frustrerte for at det ikke er satt i gang tiltak.

 

Kina har satt seg et mål med å redusere energi utvunnet av kull. De ønsker å redusere den kullbaserte energien fra 70% til 65% innen 2017. For å begrense de globale utslippene burde målet vært langt mer ambisiøst, men det er i alle fall spor til forbedringsvilje. Problemet med denne meldingen er at det nevnes lite om hvordan Kina skal gjennomføre dette, noe som kan bety at de heller tar i bruk annen fossil energi som olje eller gass i stedet for fornybar energi.

 

Kinas myndigheter melder at de har en plan for å få kontroll på dette stadig økende problemet. Det er uvisst hvor lang tid det vil ta for å få luften tilbake på et tilfredsstillende nivå, men det regnes med å kunne ta lang 10-20 år. Det er helt klart hva det er som må forbedres. Den største utslipps-posten er den kullfyrte industrien som herjer i Nord-Kina. Kullpartikler som svever i luften er en av hovedårsakene til luftveissykdommene som nå kommer frem. Kina må i langt større grad ta i bruk alternative energikilder for å i det hele tatt ha en sjanse til å forbedre seg, og arbeidet med dette må starte så snart som mulig for å forhindre en kommende helse krise for fremtidige generasjoner.

 

 http://www.nrk.no/verden/kineserne-flykter-fra-forurensning-1.11573625

http://e24.no/energi/kina-kutter-i-bruken-av-kull/21606093

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

Gjennom flere år så har FNs klimapanel (IPCC) publisert en rekke rapporter. I løpet av året som går kommer den femte hovedrapporten  fra IPCC som er delt i tre. Først kom en omfattende analyse av klimasituasjonen før og nå. Natt til mandag i forrige uke så ble delrapport 2 fra FNs klimapanel (IPCC) lagt fram i Yokohama i Japan. Hele 309 forfattere har vært med å skrive delrapporten som er basert på over 12 000 vitenskapelige arbeider.

Hva står i rapporten?

Delrapporten som kom forige mandag tar utgangspunkt i virkningene av alle klimaendringene, tilpasning og sårbarhet. Rapporten stadfester at mennesker, samfunn og økosystemer over hele verden er rammet av klimaendringene. I tillegg så sier rapporten at mange i fremtiden vil bli berørt eller hardt rammet av klimaendringene. Dette er noen av de viktigste funnene i delrapporten:

  • Endringer i nedbørsmønstrene vil trolig øke risikoen for flom og tørke og ha store konsekvenser for landbruket.
  • Endringer i nedbørsmønstrene vil trolig øke risikoen for flom og tørke og ha store konsekvenser for landbruket.
  • Sårbare dyre- og plantearter kan bli utryddet. Økosystemer knyttet til korallrev og arktisk dyre- og planteliv anses som spesielt sårbart.
  • Havet vil bli surere etter hvert som stadig større mengder CO2 blander seg i vannet. Konsekvensene vil ramme økosystemene i havet både i tropiske og arktiske strøk.

General Assembly Holds Informal Debate on "Rio+20 and beyond"

Andre ting som er nevnt

En annen ting som trekkes fram i rapporten er trusselen mot matvaresikkerhet.  Rapporten konkluderer nemlig med at verdens fattige vil rammes stadig hardere av matmangel som følge av klimaendringene. I mange tørre områder vil tilgangen på ferskvann sannsynligvis bli enda dårligere. Dette er svært bekymringsfullt og urettferdig at man får lyst til å gråte.

Water is Vital for Life

Hva skjer i tiden fremover?

Lars Haltbrekken som er leder i Naturvernforbundet sa etter utgivelsen av rapporten er skremmende lesning. Haltbrekken har helt rett med sitt utsagn.  Nå som rapporten nok en gang slår fast at klimaendringene er menneskeskapte så er tiden for å handle kommet. Det vi må gjøre er å sette i gang og bruke teknologien vi har til å kutte utslippene nå.

Om kort tid kommer en den siste delrapporten som tar for seg forslag til tiltak for å begrense utslipp av klimagasser. 

Anita Skarpås

Det er anslått at utviklingsland betaler utviklede land ni ganger mer i gjeld en det de mottar i bistand. Afrika alene bruker fire ganger mer på å betale tilbake gjeld en det de bruker på helse.  

Hvorfor har dette skjedd undrer du deg kanskje nå. Det som skjedde var at etter den andre verdenskrigen ble det en kamp om innflytelse i utviklingsland og vesten tilbød derfor billige lån til mange land. Uheldigvis ble det en oljekrise og renten ble skutt i været, noe som gjorde at utviklingsland fikk problemer med å betjene gjelden sin. Råvarene ble verdt mindre og oljen kostet mer, noe som skapte mange utfordringer for land som nå hadde mange høye lån som måtte betjenes.

Denne gjelda finnes fortsatt i noen land i dag, selv om et initiativ fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) kalt Heavily Indebted Poor Countries som er et gjeldsslettende initiativ hadde som mål å gjøre det lettere for mange U-land.

Da IMF og Verdensbanken åpnet for dette stilte de strenge krav for landene der gjelden ble slettet, noe som førte til kutt i offentlige utgifter og privatisering.

Vi kan ta Zambia som et eksempel, de hadde masse gjeld og på grunn av at folk protesterte ble gjelden slettet. Det gjorde at myndighetene kunne tilby gratis helsetjenester til de som bodde på landsbygda og det ble ansatt 4.500 nye lærere. Økonomien vokste som resultat av gjeldsslettingen og økt pris for kobber seks prosent i året.

Uheldigvis har Zambia måtte tatt opp et nytt lån av Storbritannia for å kunne tilpasse seg til klimaendringene, siden de er sårbare i Zambia. Det regnes med at lånet på 60 millioner dollar i 2010 kommer til å koste 180 millioner dollar i 2015.

Her kan man selv spørre seg spørsmålet hvor etisk riktig det er av Storbritannia å gi et lån man vet et land som Zambia ikke kan betjene som derfor vil lede til en dårligere utvikling i landet. Jeg syntes ikke det er greit!

Selvfølgelig kan vi ikke bare slette all gjeld som alle land har til hverandre, men jeg tror virkelig dette er et spørsmål som burde bli diskutert, nettopp fordi bistand betyr lite hvis landet må betale så ufattelig mye i renter til land som også historisk sett har utnyttet disse landene.

Vi kan også se urettferdigheten i at Zambia må ta opp et lån for å kunne tilpasse seg til klimaendringen fra Storbritannia der den industrielle revolusjonen startet. Illegitim gjeld burde derfor slettes.

Hva mener du om utviklingslands gjeld til vesten?

Kilder:

http://web.archive.org/web/20041013223801/http://www.debtchannel.org/guide/front.shtml

http://slettgjelda.no/

http://jubileedebt.org.uk/countries/zambia