Tema: Klima og miljø

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

En ny, internasjonal klimaavtale har blitt banket gjennom i Paris. Den er ikke perfekt, men den er historisk. Og den forutsetter et politisk paradigmeskifte for oss her hjemme i Norge.

De gode nyhetene først. Etter fiaskoen i København i 2009 fryktet mange at denne forhandlingsrunden ville gå like ille. Heldigvis tok de feil. Paris-avtalen setter ambisiøse mål: Vi skal begrense den globale oppvarminga til godt under to grader (helst under 1,5 for å beskytte øystatene), rike land skal bidra sterkt til å finansiere klimatiltak i utviklingsland og landene forpliktes til å skjerpe sine nasjonale klimamål hvert femte år. Resultatet av klimatoppmøtet er altså bedre enn mange hadde turt å håpe på. Vi har kommet til et punkt hvor de fleste er enige om problembeskrivelsen av klimaendringer, og det er nærmest konsensus om at verden må (og skal) endre kurs.

Så til det kjipe. Den vanskelige delen begynner idet statslederne reiser hjem fra Paris. Klimaforhandlinger er nemlig a piece of cake sammenlignet med reell, praktisk klimapolitikk. Klimamålene er i boks – nå har hvert enkelt land ansvar for å gjøre sitt for å nå dem. Mye tyder på at Paris-avtalen er urealistisk slik den politiske situasjonen i verden ser ut nå. For selv om avtalen har store visjoner og muligens kan kategoriseres som «grønn», er majoriteten av verdens politikere fortsatt deprimerende mørkegrå. En ambisiøs klimaavtale hjelper lite så lenge politikerne ikke er villige til å gjøre grep hjemme.

Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Bærekraftig utvikling
Klimamarsjon i Købehavn, 2009. Foto: Magne Hagesæter.
Klimamarsjon i Købehavn, 2009. Foto: Magne Hagesæter.

Vi teller ned når verdens fremtid står på spill før FNs klimatoppmøte i Paris, som foregår 30. november til 12. desember 2015.

Kristian Laxå

Kristian Laxå

Engasjert Haugesundar, som ikkje er heilt A4. Likar at ting rører på seg, og elskar å ha for mykje å gjere. Hardtslåande pønk er aldri feil og er glad i Twitter og den djupe samtalen, og hatar småprat. Interessert i historie og politikk, deriblant feminisme og miljø. Elskar språk, bøker og Europa, og du finn meg som regel med ein kopp med svartkaffi og ei ordbok.

Bærekraftig utvikling
Foto: UN Photo/UNICEF/Marco Dormino
Foto: UN Photo/UNICEF/Marco Dormino

Nye mål for berekraftig utvikling skal vedtakast – og det er bra, men om ein les måla for perioden 2015-2030 så vert eg ein smule skeptisk til korleis måla skal oppfyllast. Spesielt for til dømes Noreg, korleis skal Noreg klare å oppfylle til dømes punkt tretten av sytten som lyder som følgjer: «Take aktivt og umiddelbart ansvar for å kjempe mot klimaendringar og konsekvensane av desse». Me er ikkje noko forkjempar for miljøet. Eg sit igjen med kjensla av at hadde det vore opp til Noreg så hadde me latt denne skadelege trenden fortsetje til det ikkje lenger var noko «moder jord» igjen.

Bendik Vada

Bendik Vada

Litterær og atypisk trønder med lite utviklet bart. Elsker kaffe, litteratur, musikk og natur. Student på skrivekunstlinja ved Nansenskolen.

 

Vi kommer aldri lengre enn dit tankene tar oss. Foto: John Elsenschenk

Vi kommer aldri lengre enn dit tankene tar oss. Foto: John Elsenschenk

 

Hvis du går på gata, og spør en tilfeldig person om han/hun er realist eller ikke, svarer nok de fleste et rungende: JA! Det ville nok jeg også ha sagt for et år siden, men i det siste har jeg virkelig begynt  å spekulere i hva det vil si å være realist. Nå snakker jeg om realisme i den form at man kun tror på vitenskapen, og det den forteller, som også er allmennforståelsen av uttrykket. For et år siden var jeg sikker på at all sannhet stod i lærebøkene, og at all form for fiksjon kun hadde som formål å underholde. Dette tror nok de fleste nå også, men der tar de feil.

Mina Skogsaas

Mina Skogsaas

Hei! Jeg heter Mina, og er seksten år gammel. Kommer fra Inndyr i Gildeskål, men har nylig flytta til Bodø for å gå skole. Liker å skrive. Synes livet er bra!

Foto: FNs miljøprogram, UNEP.
Foto: FNs miljøprogram, UNEP.

Det er ikke ukjent at fjoråret var tidenes varmeste år noensinne. Ofte kunne man lese at en ny varmerekord var blitt satt, og like etterpå var den jammen meg slått! Ikke bare kunne vi lese at det var blitt varmt, men vi kunne føle det på kroppen også. Egentlig var det ganske deilig at det var så varmt, men er det egentlig så bra for jorda?

Mina Skogsaas

Mina Skogsaas

Hei! Jeg heter Mina, og er seksten år gammel. Kommer fra Inndyr i Gildeskål, men har nylig flytta til Bodø for å gå skole. Liker å skrive. Synes livet er bra!

Voldtekt blir systematisk brukt som våpen for å skremme og kontrollere sivilbefolkningen. Nesten alle de væpnede gruppene har begått grove overgrep. 
På bildet ser vi kvinner som er ofre for krigen, her i en "fredshytte" nær Walungu i DR Kongo. Foto: Wikipedia / USAID.
Voldtekt blir systematisk brukt som våpen for å skremme og kontrollere sivilbefolkningen. Nesten alle de væpnede gruppene har begått grove overgrep. På bildet ser vi kvinner som er ofre for krigen, her i en "fredshytte" nær Walungu i DR Kongo. Foto: Wikipedia / USAID.

Er det en ting som er trist å tenke på, så er det hvordan enkelte land blir «glemt» av verden.  Et eksempel på et slikt land er DR Kongo. I flere år har konflikter og vold preget samfunnet der. De største konfliktene er nå over, men hva er det egentlig som har skjedd der? Og hvordan går det i dag?

Det er ikke så rart at mange ikke vet svaret på det, ettersom man sjelden hører noe i mediene.

Hulda Holtvedt

Hulda Holtvedt

16 år og fra Oslo. Hjertesaker er klima, utdanning og sosial rettferdighet.

Klimakampen kjempes over hele verden. Her fra en klimamarsj i London i fjor.
Foto: Garry Knight
Klimakampen kjempes over hele verden. Her fra en klimamarsj i London i fjor. Foto: Garry Knight

Denne teksten ble først publisert i Aftenposten. Originalen finner du her

Det går en rød, blodig tråd fra dødsstraff til oljeutvinning.

Det var en februarmorgen i 1876 og en spesiell dag på jobben for bøddel Theodor Larsen. Den dødsdømte var Kristoffer Svartbækken, domfelt for drapet på en ung bondegutt. Vel 3000 tilskuere var møtt frem. Den allmenne fascinasjonen for offentlige henrettelser var ennå et mektig fenomen.

Klokken 07.55 la Svartbækken hodet på blokken.

Et hvitt tørkle ble knyttet for øynene hans idet bøddelen hentet frem øksen.

Klokken 08.00 var det over. Hode og kropp ble adskilt ved første hugg.

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

gr_vinter

Norges meteorologiske institutt gjorde for ikke lang tid siden den globale oppvarmingen mer konkret, da de lagde et værvarsel som skulle illustrere hva vi kan vente oss i 2050. Den fungerte på meg, for jeg ble skremt. Jeg håper vi kan klare å ta grep om klima, slik at vi ikke ender opp med hetebølger, plenklipping eller å måtte evakuere på grunn av ekstremvær ved juletider, slik statsmeteorolog Bente Wahl varslet.

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

Etter at statsbudsjettet ble lagt fram har vi fått en pekepinn på hvor mye vår kjære statsminister vil prioritere klima og miljø. Klimaendringene har mange konsekvenser, ikke bare her i Norge, men over alt i verden. Og aller mest rammer de verdens fattige.

Det er verdens fattigste som i størst grad vil rammes av klimaendringene. Land rundt om i verden med dårlig økonomi og infrastruktur vil ikke klare å beskytte seg mot de endringene vi ser. De vil oppleve noen av de mest alvorlige naturkatastrofene som kommer som følge av den rike verdens enorme CO2-utslipp og materialistiske forbruk.

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Klimaendringene fører allerede i dag til store skader. Vi får mer flom, mer tørke og flere og mer ødeleggende stormer. Matproduksjonen reduseres, og havene er surere og varmere enn før. Forskjellene mellom fattig og rik vil øke, og endringer i klima fører til at flere og flere må flytte fra hjemmene sine.

Det er spesielt mennesker i fattige områder som rammes hardt. Det er vi i rike land som er skylden i den klimakrisen vi ser i dag, og vi i Norge er nødt til å kutte kraftig ned på utslipp og forbruk.

Torsdag 5. juni er verdens miljødag, der FN i år retter fokus mot SIDS-land (Small Island Developing States). Som et resultat av global oppvarming vil isen i polområdene smelte, og havet vil som konsekvens stige betraktelig.

Dette er en kjent fare ved global oppvarming, og noe de fleste har hørt fra før av. Ikke fullt så mange vet hvilke konsekvenser en stigning i havnivået faktisk vil ha for verden.

Hvis FNs miljøprogram (UNEP) sine prognoser slår rett, kan 80 % av øygruppen Maldivene ende opp med å bli liggende under vann.

TEMA: Øystater trues av havstigning

Som vi kan se har store deler av polisen allerede smeltet, og mer vil komme til å smelte. Kilde: flick.com, tilhører Climasafety.

Som vi kan se har store deler av polisen allerede smeltet, og mer vil komme til å smelte. Kilde: flick.com, tilhører Climasafety.

I henhold til Flyktninghjelpen var det i 2012 sjokkerende 32,4 mllioner mennesker som måtte flytte fra hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer.

TEMA: På flukt fra klima

Det er ikke først og fremst Norge som vil bli hardest rammet av klimaendringer. Det er fattige land, der man gjerne er avhengig av egne avlinger, som er ekstremt sårbare dersom det skjer endringer i klimaet.

Tørke, som fører til mangel på vann, er ikke bare et problem med tanke på avlinger og husdyr. Tilgangen på rent drikkevann blir også et stadig mer kritisk problem.

Mest sårbare er land ved lavtliggende kystområder, SIDS-land. Her vil man få problemer med å beskytte seg mot det stigende havnivået, og mange er ikke i stand til til å gjennomføre kostbare tiltak for å redusere effekten av klimaforandringene. Å flykte kan bli eneste muligheten.

Vi i rike land kan ikke fortsette slik som nå, samtidig som vi ikke er villige til å slippe flere flyktninger inn til landet. Desto lengre tid det tar før vi iverksetter tiltak, desto flere klimaflyktninger må vi gi innpass.

I september 2013 var det rekordlite sjøis i Arktis. 70 % har smeltet bort på de siste 30 årene, i følge Greenpeace Norge. Norge og Statoil er store pådrivere for oljeboring i Arktis. Generalsekretær for WWF Norge, Nina Jensen, mener at å åpne for petroleumsvirksomhet i iskanten av Barentshavet kan føre til en arktisk oljekatastrofe.

Utslipp av olje i disse områdene vil få økologisk ødeleggende konsekvenser for dyrelivet i havområdet, og allerede er dette området utsatt på grunn av global oppvarming og havforsuring.

Den smeltende isen er ironisk nok også grunnen til at vi nå kan bore etter olje i dette området. Dette er olje som verken naturen eller klimaet har råd til at vi henter opp.

Norge burde stille seg som et godt eksempel og gått vekk fra denne planen. Oljevirksomhet er per dags dato svært viktig for norsk økonomi, men konsekvensene av miljøødeleggelsene og stigende havnivå må først og fremst SIDS-landene ta.

Det er vi som bor i rike land som må iverksette tiltak for å få bukt med klimaforandringene. Utviklingslandene håper å få oppnå samme nivå av forbruk og velstand som oss, og dersom de gjør det ser det mørkt ut for klima fremover.

Vi i Norge må være villige til å kutte kraftig ned på forbruk og utslipp, være gode forbilder, og vi må vi si oss villige til å ta imot en stadig økende mengde klimaflyktninger. Å bore etter olje i Arktis er definitivt det siste vi burde finne på.