Tema: Klima og miljø

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Klimaendringene fører allerede i dag til store skader. Vi får mer flom, mer tørke og flere og mer ødeleggende stormer. Matproduksjonen reduseres, og havene er surere og varmere enn før. Forskjellene mellom fattig og rik vil øke, og endringer i klima fører til at flere og flere må flytte fra hjemmene sine.

Det er spesielt mennesker i fattige områder som rammes hardt. Det er vi i rike land som er skylden i den klimakrisen vi ser i dag, og vi i Norge er nødt til å kutte kraftig ned på utslipp og forbruk.

Torsdag 5. juni er verdens miljødag, der FN i år retter fokus mot SIDS-land (Small Island Developing States). Som et resultat av global oppvarming vil isen i polområdene smelte, og havet vil som konsekvens stige betraktelig.

Dette er en kjent fare ved global oppvarming, og noe de fleste har hørt fra før av. Ikke fullt så mange vet hvilke konsekvenser en stigning i havnivået faktisk vil ha for verden.

Hvis FNs miljøprogram (UNEP) sine prognoser slår rett, kan 80 % av øygruppen Maldivene ende opp med å bli liggende under vann.

TEMA: Øystater trues av havstigning

Som vi kan se har store deler av polisen allerede smeltet, og mer vil komme til å smelte. Kilde: flick.com, tilhører Climasafety.

Som vi kan se har store deler av polisen allerede smeltet, og mer vil komme til å smelte. Kilde: flick.com, tilhører Climasafety.

I henhold til Flyktninghjelpen var det i 2012 sjokkerende 32,4 mllioner mennesker som måtte flytte fra hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer.

TEMA: På flukt fra klima

Det er ikke først og fremst Norge som vil bli hardest rammet av klimaendringer. Det er fattige land, der man gjerne er avhengig av egne avlinger, som er ekstremt sårbare dersom det skjer endringer i klimaet.

Tørke, som fører til mangel på vann, er ikke bare et problem med tanke på avlinger og husdyr. Tilgangen på rent drikkevann blir også et stadig mer kritisk problem.

Mest sårbare er land ved lavtliggende kystområder, SIDS-land. Her vil man få problemer med å beskytte seg mot det stigende havnivået, og mange er ikke i stand til til å gjennomføre kostbare tiltak for å redusere effekten av klimaforandringene. Å flykte kan bli eneste muligheten.

Vi i rike land kan ikke fortsette slik som nå, samtidig som vi ikke er villige til å slippe flere flyktninger inn til landet. Desto lengre tid det tar før vi iverksetter tiltak, desto flere klimaflyktninger må vi gi innpass.

I september 2013 var det rekordlite sjøis i Arktis. 70 % har smeltet bort på de siste 30 årene, i følge Greenpeace Norge. Norge og Statoil er store pådrivere for oljeboring i Arktis. Generalsekretær for WWF Norge, Nina Jensen, mener at å åpne for petroleumsvirksomhet i iskanten av Barentshavet kan føre til en arktisk oljekatastrofe.

Utslipp av olje i disse områdene vil få økologisk ødeleggende konsekvenser for dyrelivet i havområdet, og allerede er dette området utsatt på grunn av global oppvarming og havforsuring.

Den smeltende isen er ironisk nok også grunnen til at vi nå kan bore etter olje i dette området. Dette er olje som verken naturen eller klimaet har råd til at vi henter opp.

Norge burde stille seg som et godt eksempel og gått vekk fra denne planen. Oljevirksomhet er per dags dato svært viktig for norsk økonomi, men konsekvensene av miljøødeleggelsene og stigende havnivå må først og fremst SIDS-landene ta.

Det er vi som bor i rike land som må iverksette tiltak for å få bukt med klimaforandringene. Utviklingslandene håper å få oppnå samme nivå av forbruk og velstand som oss, og dersom de gjør det ser det mørkt ut for klima fremover.

Vi i Norge må være villige til å kutte kraftig ned på forbruk og utslipp, være gode forbilder, og vi må vi si oss villige til å ta imot en stadig økende mengde klimaflyktninger. Å bore etter olje i Arktis er definitivt det siste vi burde finne på.

 

 

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

Klimaendringene fører allerede i dag til store skader. Vi får mer flom, mer tørke og flere og mer ødeleggende stormer. Matproduksjonen reduseres, og havene er surere og varmere enn før. Forskjellene mellom fattig og rik vil øke, og endringer i klima fører til at flere og flere må flytte fra hjemmene sine. Det er spesielt mennesker i fattige områder som rammes hardt. Det er vi i rike land som er skylden i den klimakrisen vi ser i dag, og vi i Norge er nødt til å kutte kraftig ned på utslipp og forbruk. Vi må også tillate at klimaflyktninger får slippe inn i landet. Desto lengre tid det tar før vi iverksetter tiltak, desto flere flyktninger må vi gi innpass.

En flyktning defineres i følge Flyktningkonvensjonen som en person som ”har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse”. Klimaflyktninger har med andre ord ikke krav på internajsonal beskyttelse. I henhold til Flyktninghjelpen var det i 32,4 mllioner mennesker i 2012 som måtte flytte fra hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer. Klimaflyktninger får gjerne status som «internt fordrevne» fordi de ikke krysser noen landegrense, og da er det opp til myndighetene i landet deres å passe på dem. Ofte verken kan eller vil myndighetene ta dette ansvaret, og de som flytter fra hjemmene sine og også krysser landegrenser, defineres som «økonomiske migranter».

Kart over naturkatastrofer som følge av klimaforandringer:

Natural_disasters_caused_by_climate_change

Kartet viser hvor vi kan vente klimaflyktninger fra. Som vi ser er det først og fremst fattige land som rammes. Kilde: wikipedia.com, juli 2011

Mennesker i fattige land rammes mye hardere av klimaendringene enn mennesker i rike land. Er man avhengig av egne avlinger er man ekstremt sårbar dersom det skjer endringer i klimaet, og situasjonen kan lett bli akutt. Mangel på vann er ikke bare et problem med tanke på avlinger og husdyr, men tilgangen på rent drikkevann blir et stadig mer kritisk problem. Mest sårbare er folk i fattige land ved lavtliggende kystområder. Her vil man få problemer med å beskytte seg mot stigende havnivå, og mange er ikke i stand til til å gjennomføre kostbare tiltak for å redusere effekten av klimaforandringene. Å flykte kan bli eneste muligheten.

Orkanen Katrina førte til at mange måtte flytte fra hjemmene sine:

KatrinaNewOrleansFlooded_edit2

Orkanen Katrina traff USAs sydøstkyst 29. august 2005. Katrina er den mest kostbare naturkatastrofen som har truffet USA noen sinne. Kilde: wikipedia.com

Høsten 2013 bestemte regjeringen å ta imot 1000 syriske flyktninger på grunn av den svært alvorlige situasjonen i Syria. Denne tilleggskvoten på 1000 flyktninger kommer i tillegg til Norges ordinære årlige kvote på omtrendt 1200 overføringsflyktninger fra UNHCR. Det er ikke til å legge skjul på at å ta inn ekstra flyktninger har skapt debatt og misnøye blandt nordmenn. Dersom vi skal åpne for flere flyktninger, som per definisjon ikke engang er flyktninger, hvor mange debatter vil ikke det starte? Varaordfører Helge Ringli fra FrP i Meldal sa i oktober 2013 til Aftenposten «Det er bare en brøkdel som kommer fra krig og katastrofer, og de er velkommen som kvoteflyktninger gjennom FN. De andre er økonomiske flyktninger, eller snyltere som jeg kaller dem, som aldri har betalt ei krone til den norske staten». Vi kan ikke møte klimaflyktninger med slike holdninger. Vi må innse at klimakrisen, som vi i Norge selv har vært med på å skape, vil føre med seg at vi må slippe inn adskillig flere flyktninger enn de kvoteflyktningene vi allerede slipper inn.

Det er vi som bor i rike land som må iverksette tiltak for å få bukt med klimaforandrigene. Utviklingslandene håper å få oppnå samme nivå av forbruk og velstand som oss, og dersom de gjør det ser det mørkt ut for klima fremover. Vi i Norge må være villige til å kutte kraftig ned på forbruk og utslipp, være gode forbilder, og vi må vi si oss villige til å ta imot en stadig økende mengde klimaflyktninger. Vi kan ikke fortsette som nå, og samtidig debattere til det uendelige om hvorvidt vi er villige til å slippe flere inn til landet.

 

 

 

http://www.fn.no/Tema/Klima/Paa-flukt-fra-klima
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ud/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2013/syria_flyktninger.html?id=735913
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Varaordforer-fra-Frp-kaller-flyktninger-for-snyltere-7335311.html#.U00pE9xWs48

 

Marius Hansen

Marius Hansen

Det er jeg som er nordlendingen i denne utgaven av FN-sambandets ungdomspanel. Jeg er 18 år. Engasjementet mitt bæres på muligheten til å utgjøre en forskjell til det bedre i samfunnet. Klima og miljø står sterkt i fokus, men engasjerer meg også for menneskerettigheter og velferd.

Det ligger en tykk tåke over Beijing i Kina. Ulikt fra det vi er vant med, består denne tåken av forurenset luft fra biler og industri. Beijing er en av verdens mest befolkede byer, og befolkningen utsettes nå for et svært helseskadelig miljø. Situasjonen har blitt verre og verre gjennom årene uten

Forurensningen ligger som en tett tåke i Nord-Kina. Folk går med munnbind for å ikke bli syke.

at det til nå er gjort noe for å bremse dette. Det er nå på tide at Kina tar ansvar.

 

Luftforurensningen i Beijing er per dags dato 20. ganger høyere enn maks-grensen satt av verdens helseorganisasjon. Dette problemet svever ikke bare over Beijing, men det finnes også andre store deler av Nord-Kina hvor situasjonen er mye verre. Sykehusene melder at stadig flere kommer inn med luftveis-sykdommer, og antallet stiger daglig. Folk går i gata med masker for å redusere sjansene for å bli syke. Mange barn holdes innendørs ettersom de er spesielt utsatt for den skadelige luften. Det å huske å slå luftrenserne i leilighetene på full styrke kan faktisk vise seg å være livs viktig for å kunne leve i Beijing. Folk er sinte og frustrerte for at det ikke er satt i gang tiltak.

 

Kina har satt seg et mål med å redusere energi utvunnet av kull. De ønsker å redusere den kullbaserte energien fra 70% til 65% innen 2017. For å begrense de globale utslippene burde målet vært langt mer ambisiøst, men det er i alle fall spor til forbedringsvilje. Problemet med denne meldingen er at det nevnes lite om hvordan Kina skal gjennomføre dette, noe som kan bety at de heller tar i bruk annen fossil energi som olje eller gass i stedet for fornybar energi.

 

Kinas myndigheter melder at de har en plan for å få kontroll på dette stadig økende problemet. Det er uvisst hvor lang tid det vil ta for å få luften tilbake på et tilfredsstillende nivå, men det regnes med å kunne ta lang 10-20 år. Det er helt klart hva det er som må forbedres. Den største utslipps-posten er den kullfyrte industrien som herjer i Nord-Kina. Kullpartikler som svever i luften er en av hovedårsakene til luftveissykdommene som nå kommer frem. Kina må i langt større grad ta i bruk alternative energikilder for å i det hele tatt ha en sjanse til å forbedre seg, og arbeidet med dette må starte så snart som mulig for å forhindre en kommende helse krise for fremtidige generasjoner.

 

 http://www.nrk.no/verden/kineserne-flykter-fra-forurensning-1.11573625

http://e24.no/energi/kina-kutter-i-bruken-av-kull/21606093

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

Gjennom flere år så har FNs klimapanel (IPCC) publisert en rekke rapporter. I løpet av året som går kommer den femte hovedrapporten  fra IPCC som er delt i tre. Først kom en omfattende analyse av klimasituasjonen før og nå. Natt til mandag i forrige uke så ble delrapport 2 fra FNs klimapanel (IPCC) lagt fram i Yokohama i Japan. Hele 309 forfattere har vært med å skrive delrapporten som er basert på over 12 000 vitenskapelige arbeider.

Hva står i rapporten?

Delrapporten som kom forige mandag tar utgangspunkt i virkningene av alle klimaendringene, tilpasning og sårbarhet. Rapporten stadfester at mennesker, samfunn og økosystemer over hele verden er rammet av klimaendringene. I tillegg så sier rapporten at mange i fremtiden vil bli berørt eller hardt rammet av klimaendringene. Dette er noen av de viktigste funnene i delrapporten:

  • Endringer i nedbørsmønstrene vil trolig øke risikoen for flom og tørke og ha store konsekvenser for landbruket.
  • Endringer i nedbørsmønstrene vil trolig øke risikoen for flom og tørke og ha store konsekvenser for landbruket.
  • Sårbare dyre- og plantearter kan bli utryddet. Økosystemer knyttet til korallrev og arktisk dyre- og planteliv anses som spesielt sårbart.
  • Havet vil bli surere etter hvert som stadig større mengder CO2 blander seg i vannet. Konsekvensene vil ramme økosystemene i havet både i tropiske og arktiske strøk.

General Assembly Holds Informal Debate on "Rio+20 and beyond"

Andre ting som er nevnt

En annen ting som trekkes fram i rapporten er trusselen mot matvaresikkerhet.  Rapporten konkluderer nemlig med at verdens fattige vil rammes stadig hardere av matmangel som følge av klimaendringene. I mange tørre områder vil tilgangen på ferskvann sannsynligvis bli enda dårligere. Dette er svært bekymringsfullt og urettferdig at man får lyst til å gråte.

Water is Vital for Life

Hva skjer i tiden fremover?

Lars Haltbrekken som er leder i Naturvernforbundet sa etter utgivelsen av rapporten er skremmende lesning. Haltbrekken har helt rett med sitt utsagn.  Nå som rapporten nok en gang slår fast at klimaendringene er menneskeskapte så er tiden for å handle kommet. Det vi må gjøre er å sette i gang og bruke teknologien vi har til å kutte utslippene nå.

Om kort tid kommer en den siste delrapporten som tar for seg forslag til tiltak for å begrense utslipp av klimagasser. 

Anita Skarpås

Det er anslått at utviklingsland betaler utviklede land ni ganger mer i gjeld en det de mottar i bistand. Afrika alene bruker fire ganger mer på å betale tilbake gjeld en det de bruker på helse.  

Hvorfor har dette skjedd undrer du deg kanskje nå. Det som skjedde var at etter den andre verdenskrigen ble det en kamp om innflytelse i utviklingsland og vesten tilbød derfor billige lån til mange land. Uheldigvis ble det en oljekrise og renten ble skutt i været, noe som gjorde at utviklingsland fikk problemer med å betjene gjelden sin. Råvarene ble verdt mindre og oljen kostet mer, noe som skapte mange utfordringer for land som nå hadde mange høye lån som måtte betjenes.

Denne gjelda finnes fortsatt i noen land i dag, selv om et initiativ fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) kalt Heavily Indebted Poor Countries som er et gjeldsslettende initiativ hadde som mål å gjøre det lettere for mange U-land.

Da IMF og Verdensbanken åpnet for dette stilte de strenge krav for landene der gjelden ble slettet, noe som førte til kutt i offentlige utgifter og privatisering.

Vi kan ta Zambia som et eksempel, de hadde masse gjeld og på grunn av at folk protesterte ble gjelden slettet. Det gjorde at myndighetene kunne tilby gratis helsetjenester til de som bodde på landsbygda og det ble ansatt 4.500 nye lærere. Økonomien vokste som resultat av gjeldsslettingen og økt pris for kobber seks prosent i året.

Uheldigvis har Zambia måtte tatt opp et nytt lån av Storbritannia for å kunne tilpasse seg til klimaendringene, siden de er sårbare i Zambia. Det regnes med at lånet på 60 millioner dollar i 2010 kommer til å koste 180 millioner dollar i 2015.

Her kan man selv spørre seg spørsmålet hvor etisk riktig det er av Storbritannia å gi et lån man vet et land som Zambia ikke kan betjene som derfor vil lede til en dårligere utvikling i landet. Jeg syntes ikke det er greit!

Selvfølgelig kan vi ikke bare slette all gjeld som alle land har til hverandre, men jeg tror virkelig dette er et spørsmål som burde bli diskutert, nettopp fordi bistand betyr lite hvis landet må betale så ufattelig mye i renter til land som også historisk sett har utnyttet disse landene.

Vi kan også se urettferdigheten i at Zambia må ta opp et lån for å kunne tilpasse seg til klimaendringen fra Storbritannia der den industrielle revolusjonen startet. Illegitim gjeld burde derfor slettes.

Hva mener du om utviklingslands gjeld til vesten?

Kilder:

http://web.archive.org/web/20041013223801/http://www.debtchannel.org/guide/front.shtml

http://slettgjelda.no/

http://jubileedebt.org.uk/countries/zambia

Anita Skarpås

Hva skal til for at verden og Ola Nordmann begynner å ta klimatrusselen på alvor? Både FN og mange andre internasjonale organisasjoner, aktivister og forskere har lenge jobbet for at klimaforandringene skal bli prioritert av regjering og mennesker i verden. Likevel møter jeg stadig en holdning der folk rister på hodet og sier at det finnes viktigere utfordringer i verden og i Norge. Dette har ofte ledet meg til spørsmålet, når skal vi begynne å ta klimatrusselen på alvor? Skal vi begynne med det når tusenvis av arter er dødd ut, når Nederland er dekket av vann eller når millioner flykter og dør på grunn av ekstremt vær?

En bærekraftig utvikling er til og med inkludert i FNs tusenårsmål. Der det er fokus på å tilfredsstille behovene til menneskene i dag og i generasjonene som kommer. Toppmøter blir holdt, partier både i Norge og andre land har klima som kampsak, men likevel ser ikke klimatrusselen ut til å bli tatt på alvor. Noe som jeg sikkert ikke er alene om å syntes er utrolig synd.

Det er ofte også en pågående debatt om hvordan man kan være mest mulig miljøvennlig, skal man bruke pisk eller gulerot for å oppnå de målene FN og blant annet den norske regjeringen vil se. Da tenker jeg at den viktigste måten å få klimatrusselen til å bli tatt på alvor på er at mennesker som du og jeg viser at vi syntes det er en viktig sak. Spesielt syntes jeg at ungdom burde ha dette i tankene, det er tross alt vi og de neste generasjonene som kommer til å se mest av hva klimaendringene kommer til å føre med seg.

Dette bildet er tatt på Svalbard, der en forsker har funnet ut at denne isbjørnen døde på grunn av klimaendringene og fordi det var for lite is til at isbjørnen kunne jakte på sel, derfor sultet den til døde. (http://www.theguardian.com/environment/picture/2013/aug/06/polar-bear-climate-change-sea-ice#

 

Jeg tror det er på tide at alle skjønner at vi burde handle og gjøre noe med denne forferdelig utviklingen hvis vi vil beholde det biologiske mangfoldet på jordkloden.  Jeg minner også om hva som stod i Juni utgaven av «Bistandsaktuelt», Klimakrisen truer alt som er oppnådd. Økonomisk vekst og politisk handlingslammelse gjør at verden kan mislykkes i å begrense den globale oppvarmingen. FN advarer om at «klimaendringer, forørkning og forutrensing av vannkilder kan sette en stopper for alt som er oppnådd i verdens fattigste land» 

Status: Tusenårsmål 7

(UN Photo/Eric Kanalstein)

Mange tror at om vi kjemper for klimaet så betyr det at man nedprioriterer andre viktige saker, men jeg mener dette er feil. Den ene saken behøver ikke nødvendig å utelukke den andre. Som det også stod i «Bistandsaktuelt» ville alt som er oppnådd gå til spille hvis klimakrisen ikke blir tatt på alvor. Derfor tror jeg at dette er noe som er viktig at blir prioritert,  spesielt for de mest sårbare her i verden, nemlig de fattige.  (http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter-og-reportasjer/arkiv-nyheter-og-reportasjer/x-grader-pluss, Les hele artikkelen her)

De fleste har sikkert hørt om det internasjonale målet om å begrense oppvarmingen til to grader, i dag er verden 0,8 grader varmere enn i før-industriell tid. Sporet vi befinner oss i nå vil mer trolig føre til en temperaturøkning på mellom 3,6 og 5,3 grader, sier IEAs direktør Maria van der Hoeven i artikkelen til Bistandsaktuelt.

Det vises også til en sterk sammenheng mellom klimaendringer og ekstremnedbør, og det er også kommet en sterkere kobling mellom global oppvarming og tørke. Igjen vises det til taperne når en sånn temperaturøkning vil slå til, for det er som sagt tidligere de fattige.

 I 2050 vil anslagsvis 150-200 millioner mennesker være klimaflyktninger som følge av stigende havnivå, tørke og ekstremvær.

Dette er en kjempe utfordring som det MÅ gjøres noe med, statusen for tusenårsmålet som dreier seg om bærekraftig utvikling sier at det har vært en midlertidig nedgang i Co2 utslipp på grunn av finanskrisen, men alt tyder på at dette er kortsiktig og at utslippene sannsynligvis vil øke når økonomien forbedres.

Det har blitt flere naturreservater, men uheldigvis er det fortsatt mange utdøende arter. Drikkevannsmålet er nådd på grunn av stor framgang i India og Kina.  Likevel er det fortsatt 783 millioner mennesker som mangler tilgang til drikkevann.  Det er langt igjen for sanitære forhold, men andelen av mennesker som bor i slum har sunket.

(http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Sikre-miljoemessig-baerekraftig-utvikling/Status-Tusenaarsmaal-7, lese mer om statusen til tusenårsmålet «Sikre miljøessig og bærekraftig utvkling»)

Til tross for at klimaendringene har gjort det vanskeligere, har Tusenårsmål 7 som omfatter ulike sider av miljøutfordringene, allerede oppfylt noen av målene. Likevel må vi huske at hvis vi ikke handler nå, da har vi kun oss selv å takke for konsekvensene det vil bringe med.

Sikre miljømessig bærekraftig utvikling

Syntes du klimakrisen er viktig? 

Rebekka Skjørestad

På verdensbasis ødelegges det hvert år opptil 150 km2 regnskog, noe som omtrent tilsvarer halve Norges areal. Noe av regnskogen blir borte fordi menneskene med direkte tilknyttning til den rett og slett trenger noe å leve av. Befolkningen forvandler skogen til for eksempel en åker for å overleve. Over 80% av de menneskene som lever for under en dollar per dag, er mer eller mindre avhengig av skogen. Størstedelen av pengene regnskogen tjener inn, går derimot til korrupte og rike politikere og tømmerselskaper verden over. Rike mennesker som ikke står i direkte kontakt med selve skogen, tjener seg enda rikere på bekostning av de fattige, og på bekostning av miljøet.

Den tropiske regnskogen i Australia

Regnskogen er verdens eldste, og mest frodige økosystem. Denne skogen har meget stor betydning både for miljøet, og for millioner av mennesker. Regnskogen rommer opp mot 80 prosent av alle jordas arter, og den gir i tillegg mat, medisiner og redskaper til både urbefolkning og andre mennesker. Faktisk så er det ikke mindre enn 60 millioner mennesker i verden som er avhengige av regnskogen for å overleve.

Både lokalbefolkningen som lever i regnskogen og resten av verdensbefolkningen tjener mye på at regnskogen blir ivaretatt. Ved å hogge ned regnskogen stjeler vi ikke bare livsgrunnlaget til tusenvis av mennesker som lever i og av skogen, men vi skader også miljøet massivt. Klimaet vil havne i ubalanse både lokalt og globalt, og videre vil også viktige naturressurser gå tapt for alltid.

Store deler av verden er i en eller annen form innblandet i regnskogsproblematikken. Da ødeleggelser av dette økosystemet har en massiv betydning for CO2-utslippet på hele jordkloden, tilspisser avhoggingen også situasjonen for fattige land som ikke direkte har regnskog.  Klimaendringene kan dermed få store politiske og økonomiske konsekvenser for mennesker over hele kloden. I verste fall kan hele samfunn kollapse.

Når vi ser på hvor mye regnskogen egentlig har å si for både miljø og mennesker, ser vi også at det er meget viktig å engasjere seg for at regnskogen skal bli bevart.  Hvis et regnskogsområde først er ødelagt, er det veldig vanskelig å erstatte det. Derfor er det særdeles viktig å belyse regnskogsproblematikken nå, og ikke vente til det er for sent.

Også du kan være med på regnskogsredning! Gå inn på www.regnskog.no for mer informasjon.

Kilder:

http://www.regnskog.no/om-regnskogene/10-sp%C3%B8rsm%C3%A5l-om-regnskogen

http://www.globalis.no/Tema/Miljoe-og-klima/Regnskog/Regnskogen-i-troebbel4

Sophia Moruwat

Arbeidsledigheten har økt dramatisk de siste par årene i Europa. Den har økt til 53 % i Spania, 54 % i Hellas og 34 % i Italia.  Arbeid er viktig både for det økonomiske, det sosiale og det psykiske.

I Hellas har flere barn blitt plassert på sykehus og veldedige organisasjoner ettersom foreldrene ikke lenger har råd til å forsørge dem.

Unge i dag tar seg god utdanning for å få et bedre framtid med gode jobb muligheter men dessverre har flere drømmer blitt knust i Europa siden den drastiske økonomikrisen.

Lediggang er roten til alt ondt, når man har arbeid føler man seg som en del av ett fellesskap og er en nytte både for samfunnet, seg selv og sin familie. Arbeid gir oss verdighet og fellesskap, som er viktige sosiale medisiner for en god helse.

Ifølge seniorrådgiveren Anders Smith fra helsedirektoratet består dagens ”sult” i Norge av lavt selvbilde, sosial utstøtning, isolasjon og stigmatisering, og denne ”sulten» kan videre føre til sykdom som da igjen fører til fattigdom.

Fattigdom kan føre til enda lavere selvbilde, stigmatisering osv. Og på denne måten blir det dannet en ”ond sirkel” der alt blir påvirket av hverandre. Og grunnen til denne ”ondskapen” er arbeidsledighet.

Den massive arbeidsledigheten gjør livet vanskelig for mange. Både ungdom og foreldre fortviler, og de unge ser ikke noe framtid. De ser rett og slett ikke noe poeng i å ta utdannelse og stifte familie.

I Norge er cirka 7 prosent av unge arbeidsledige. Og dersom bakgrunn og fortid er grunnen til dette, er også anonyme søknader en utvei. Slik kan arbeidsgiveren legge mer vekt på søkerens egenskaper og ikke bare navn eller bakgrunn. 

Når det opprettes flere jobber fører det til flere arbeidssøkere. Naturlig nok er det ikke mange som blir kalt inn for jobbintervjuer, men dessverre er det ofte mennesker med utenlandsk etnisitet som ikke blir kalt inn.

En forskning viser at sannsynligheten synker med 25% for å bli kalt inn til jobbintervju hvis man har utenlandsk navn. Det er både diskriminerende og helt feil. Vi kan unngå denne slags diskriminering ved å innføre anonyme søknader.

Dette forslaget kom fra AUF i Rogaland, der de allerede har tenkt ut hvordan dette «systemet» kommer til å være. De mener man skal få et ID-nummer akkurat som på skriftlig eksamen som representerer søkeren, og i tillegg har en slags «profilside» hos f.eks. arbeidsdepartementet hvor man kan bli kontaktet hvis man får innkalling til jobbintervju.

Dette ble prøvd ut i Oslo og Gøteborg allerede i mars 2009-mai 2010. Resultatene viste at antall søkere med minoritetsbakgrunn som ble kalt inn til intervju ble doblet.

For hver dag blir jobbmarkedet tøffere og strengere i eurolandene. Mer enn 20 millioner i Europa er uten jobb, og av dem er 22 prosent unge under 25 år.

Hvert år blir det  brukt 1 205 milliarder dollar på våpen og krig, noe som blir 100 000 amerikanske dollar i sekundet.

Med så mye penger kunne vi bygget flere arbeidsplasser, reddet millioner av liv og gitt rent vann til millioner på jorda.

 

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8366925

http://www.slmk.org/larom/wordpress/no/økonomi/

http://www.nrk.no/okonomi/hoy-arbeidsloshet-i-eurosonen-1.8264461

 

Anita Skarpås

For en stund siden leste jeg en svært interessant artikkel som jeg gjerne vil dele og diskutere med dere.  Det var en artikkel om hvor mye mat som kastes, for visste du at det i dag produseres det omtrent fire milliarder tonn mat hvert år. Mellom 1,2 og 2 milliarder tonn av dette blir kastet på veien fra åkeren til matbordet i følge en rapport kalt «Global Food. Waste Not, Want Not».

For meg er dette et paradoks, for samtidig som sult er et stort problem i mange deler av verden, kaster vi tonnevis av mat hvert år. Verdens befolkning vokser også, og å fø hver innbygger blir en større utfordring for hver dag som går. Mitt spørsmål er da; har vi egentlig råd til å kaste så mye mat da?

Min personlige mening er at vi alle kan bli flinkere til å ikke kaste mat. Vi kaster bort verdifulle resurser som går med til å produsere denne maten, som bare ender opp i søpla. Selv om et produkt har gått ut på dato betyr det virkelig ikke at noe er dårlig, hvor ble det av sunn fornuft her?  Jeg har selv flere ganger opplevd at å spise noe som har gått ut på dato er helt umulig for noen, men det handler om så mye mer en det. For hva slags verden er det vi lever i når noen av oss har så mye at vi ender opp med å kaste mat, mens på den andre siden av jorda har de så lite at de sulter i hjel.

En annen ting jeg syntes at alle kan gjøre er å spise litt mindre kjøtt siden det krever flere ressurser å produsere. For visste dere at hvis alle i Storbritannia slutter å spise kjøtt en gang i uka, så tilsvarer det å fjerne klimagass utslipp som tilsvarer å fjerne 5 millioner biler fra veien. Vi burde ihvertfall gjøre noe, for jeg tror dette kommer til å bli et enda større problem når befolkningen vokser, og vi bør ha bærekraft i bakhodet og ikke bare kjøpe og kaste alt vi vil, selv om vi kan.

Jeg tror definitivt at dette er et viktig spørsmål og at vi burde gjøre noe for å takle denne utfordringen, for det faktum at vi kaster mat samtidig som mennesker sulter gjør meg kvalm av å tenke på.

Hva mener du om saken? Finnes det en løsning på dette problemet?

Kilde: Bistandsaktuelt

 

Mina Hennum Mohseni

Vi er helt avhengige av vann for å overleve; uten vann ville det ikke ha eksistert liv på jorda. Men mangel på tilgang til rent vann er et enormt problem. Ca 1,2 milliarder mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann i dag, og kamp om vannressurser spiller en vesentlig rolle i mange konflikter, som konflikten mellom Israel og Palestina.

Vannressursene i verden er skjevt fordelt fra naturens side, men mye skyldes også oss mennesker, som forurensning av vann, overforbruk og menneskeskapte klimaendringer.

Utslipp fra industri og landbruk er et stort problem, og vårt eget Oljefond investerer i flere selskaper som står bak miljøforurensning. Forurenset vann er hovedårsak til spredning av sykdommer; hver dag dør 5000 barn som følge av vannrelaterte sykdommer! Både mengden vann og kvaliteten på vannet er også i stor grad påvirket av tørke, flom og ekstremvær, som har sammenheng med klimaendringer.

Privatisering av vannressurser påvirker også folks tilgang til vann; de private selskapene ønsker å tjene mest mulig penger, og resultatet er at prisen på vann blir så høy at de fattigste ikke har råd til å betale. Filippinene, Bolivia og Tanzania er eksempler på land hvor man har opplevd økte priser etter privatisering av vannressursene, og flere steder har kvaliteten og tilgangen til vann blitt dårligere etter at private selskaper har tatt over ansvaret for vannforsyningen.

I 2010 anerkjente FNs generalforsamling at tilgang til rent vann og ordentlige sanitære forhold er en menneskerett, og senere samme år bekreftet FNs menneskerettighetsråd det samme. Dette er så viktig for å sikre mennesker over hele verden rent vann! Men det løser selvfølgelig ikke alle utfordringene som er knyttet til vannsituasjonen. Det finnes nok vann til alle, men vannet må fordeles bedre. Befolkningen på jorda vil øke, og dermed også behovet for vann, men det vil ikke bli noe mer ferskvann. Vann er et fellesgode, det er ingen som eier vannet. Vi må ta vare på denne livsviktige ressursen. Profitt og enkle løsninger må ikke gå foran liv!

Det er laget flere filmer om vannsituasjonen i verden:

En veldig god og tankevekkende film er Flow:

En annen film om vann er Last Call at the Oasis: