Tema: Klima og miljø

Mina Hennum Mohseni

Onsdag 20. juni begynner FN-konferansen Rio + 20 om bærekraftig utvikling – 20 år etter den forrige miljøkonferansen i Rio. Men hva er bærekraftig utvikling? Uttrykket ble første gang brukt i 1987, i rapporten ”Vår felles fremtid” utgitt av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Bundtland. Bærekraftig utvikling går ut på å imøtekomme behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å ta vare på sine behov.

 


UN Photo/Michos Tzovaras

 

På FN-konferansen i Rio i 1992 var de aller fleste av statslederne til stede for å diskutere miljø og klima. Resultatet var en planen Agenda 21, som skulle være en veiviser til en bærekraftig utvikling i det 21. århundret. Produksjonen og forbruket i Nord var ikke bærekraftig, og var dermed den viktigste årsaken til miljøproblemene. Gjennom Agenda 21 ble statslederne enige om hva som måtte gjøres for å redusere overforbruk av ressurser i Nord, mens den samtidig oppmuntret til økt, men bærekraftig, forbruk og utvikling i fattige land.

Miljø og bærekraftighet er tett knyttet opp til fattigdom, noe som kommer til uttrykk blant annet i FNs Tusenårsmål. Dette er åtte mål som handler om å ytrydde fattigdom, og Tusenårsmål nummer 7 handler om ”å sikre en miljømessig bærekraftig utvikling” – disse målene skal innfris innen 2015; vi har langt igjen, og det begynner å haste.

Hvordan sikrer man en bærekraftig utvikling? Det er særlig tre ting som er viktige. For det første må man satse på og bygge ut bærekraftig energi; 80 prosent av det globale energibehovet blir dekket av fossilt brennstoff (olje, kull, naturgass) og atomenergi. Dette er ikke-fornybare energikilder, og fossilt brensel er en av de viktigste grunnene til CO2-utslipp. Utslippene er altfor høye allerede, og jorda kommer ikke til å takle en fremtid hvor hele verdens befolkning bruker fossile brennstoffer. En bærekraftig energiutbygging er derfor eneste løsning, det vil si utbygging av energikilder som vann-, vind- og solenergi; energi som ikke blir brukt opp, og som ikke ødelegger jorda vår!

Også bevaring av regnskogen er viktig for å få til bærekraftig utvikling. Regnskogene dekker seks prosent av jordas areal. Opptil 90 prosent av verdens dyre- og plantearter lever der, og flere millioner mennesker er avhengige av regnskogen for å overleve. Hvert år ødelegges regnskog som tilsvarer halve Norges areal – for å bli brukt til enorme palmeoljeplantasjer for å produsere blant annet biodrivstoff, eller beite til kveg som skal bli hamburgere. Når regnskogen hugges ned eller ødelegges slippes store mengder CO2 ut – ifølge FNs klimapanel slippes det ut mer klimagasser som følge av avskoging enn det gjør fra transportmidler. I tillgg risikerer vi at dyre- og plantearter forsvinner for godt når skogen blir ødelagt. Derfor er det altså veldig viktig å få slutt på ødeleggelsen av regnskogen!

 


UN Photo/Pernaca Sudhakaran

 

Sist, men ikke minst er grønn økonomi et viktig tiltak for å få til en bærekraftig utvikling. Ifølge FNs miljøprogram er grønn økonomi ”en økonomi som resulterer i økt menneskelig trivsel og sosial likhet, samtidig som den betydelig reduserer miljørisiko og økologiske fotavtrykk”. Vi må altså innrette økonomien på en måte som gjør at vi ikke overbelaster jordas ressurser eller bidrar til farlige klimaendringer,men skaper samfunn basert på bærekraftighet og rettferdighet! Dagens økonomi er ikke bærekraftig. En grønn økonomi, derimot, handler blant annet om å investere i fornybare sektorer og å anerkjenne naturressurser som verdier.

I 2002 ble det arrangert et møte i Johannesburg i Sør-Afrika hvor man skulle vedta en handlingsplan for hvordan målene som ble vedtatt på Rio-konferansen skulle nås. Det var store uenigheter, og sluttdokumentet var lite konkret.

De fleste er jo enige om at vi har et miljøproblem, som i stor grad skyldes vårt forbruk her i Nord. Men gang på gang, også i andre sammenhenger enn disse konferansene, opplever vi at det er vanskelig å få land med på konkrete tiltak for å gjøre noe med miljøproblemene og sikre en bærekraftig utvikling, eller at tiltakene ikke blir fulgt opp i etterkant. Vi er faktisk nødt til å ofre noe for å sikre en bærekraftig utvikling, og nettopp derfor er det vel så vanskelig å få til konkrete tiltak; det er vanskelig å få folk til å gi slipp på de godene og den livsstilen de har, både når det gjelder enkeltindivider og land, til tross for at den måten vi lever på sakte men sikkert ødelegger den eneste kloden vi har. Alle vet at noe må gjøres, men få gidder å gjøre noe med det – kanskje også fordi de som må gjøre noe er de som merker minst til konsekvensensene, nemlig deg og meg. Det er stort sett mennesker i Sør som merker konsekvensene av rovdriften på naturressurser; mer flom, mer tørke, mer ekstremvær. Men før eller senere er vi nødt til å gjøre noe, heller før enn senere, så hvorfor ikke i dag?

 


UN Photo/Evan Schneider

 

I år, 20 år etter Rio-konferansen og Agenda 21, prøver vi igjen. Statslederne møtes på nytt i Rio, fra 20. til 22. juni, for å gjøre et forsøk på å bli enige om hvordan målene i Agenda 21 skal nås. Et tema som vil være veldig viktig på Rio+20-møtet er nettopp grønn økonomi som jeg nevnte over. Det har vært knyttet høye forventninger til dette møtet, men etter at de innledende forhandlingsrundene har begynt har forventningene falt. Mange mener at statslederne har for lave ambisjoner, og at avstanden mellom landene er for stor til at det vil være mulig å komme frem til et endelig vedtak. Det er blant annet veldig stor uenighet om hva en grønn økonomi skal innebære. Men forhåpentligvis klarer de å bli enige om et sluttdokument; ”The Future We Want” er arbeidstittelen, og også konkrete mål for bærekraftig utvikling.

Og hvis man ikke kommer frem til noe konkret nå, når skal man gjøre det da? Om tjue år til? Det har allerede gått altfor lang tid. Det er viktig at du og jeg forteller politikerne at vi vil at noe skal gjøres nå – det er faktisk vi som velger dem, og de skal ta beslutninger som vi ønsker. Og vi vil vel at det i fremtiden skal være mulig å leve på kloden vår også for våre søstre og brødre i andre deler av verden, og for generasjonene som kommer etter oss?

Mina Hennum Mohseni

Isen smelter, havet stiger, og været blir villere, varmere og våtere. Det er flere mennesker på flukt på grunn av naturkatastrofer enn på grunn av krig og konflikter, og klimaendringene er også en av de viktigste årsakene til fattigdom. Noe er veldig galt, men vi har muligheten til å gjøre noe med det!

Klimaendringene er et globalt problem, og det kan kun løses hvis alle går sammen om det. Vi må ta ansvar, og vi må stoppe den dårlige utviklingen før det har gått for langt!

Det kreves politisk vilje for å få til gode, bærekraftige løsninger. Men for at politikere skal jobbe med dette, må folk kreve en bedre klimapolitikk – og alle må være villige til å ofre litt, både som land og som individer. Vi kan ikke fortsette å leve slik vi i Nord gjør i dag, det er rett og slett ikke bærekraftig!

For å få til gode, bærekraftige løsninger må alle jobbe sammen, og det er også viktig å inkludere barn og ungdom; det er vi som skal leve på denne kloden i fremtiden. Vi vil bidra! Et eksempel på ungdoms engasjement er kampanjen og klimakaravanen «We Have Faith – Act Now For Climate Justice» før jul, i forbindelse med klimatoppmøtet i Durban. 160 ungdommer fra hele verden reiste sammen gjennom Øst-Afrika og holdt konserter og samlet underskrifter for å skape oppmerksomhet rundt klimatoppmøtet. Vi må sørge for at ungdom ikke bare overtar problemene, men at vi deltar aktivt i å skape løsninger.

I Norge har vi en olje- og energiminister som sier at vi skal pumpe opp mer olje, mens vi har en miljø- og utviklingsminister som sier at vi må redusere klimagassutslippene (det hadde vi ihvertfall da jeg skrev dette, og vi får jo håpe at den nye miljøvernministeren sier det samme!). Slik kan vi ikke ha det. Det er helt avgjørende at den politiske ledelsen, over hele verden, står sammen, at de snakker med samme stemme!

Et viktig skritt er å innføre en grønn økonomi. Det er helt åpenbart at vi må innrette økonomien på en måte som gjør at vi ikke overbelaster jordas ressurser eller bidrar til farlige klimaendringer, men skaper samfunn basert på bærekraftighet og rettferdighet.

Spørsmålet er, vil en overgang til en grønn økonomi bare fokusere på teknologiske løsninger, uten å føre til mer dyptgripende endringer i samfunnet, eller vil det faktisk bidra til å endre sosiale strukturer, institusjoner og maktforhold som underbygger forskjellige former for ulikhet? Ny teknologi er bra, men ikke nok; det må skje noe med folks holdninger også.

Selvfølgelig er det håp! Det er vi mennesker som har skapt problemet, og da klarer vi også å løse det. Det krever innsats og vilje til å gjøre noe med det, og vi er helt nødt til å ofre noe – men det er nødvendig, og det er definitivt verdt det!

Dette blogginnlegget er basert på en innledning som jeg holdt på en konferanse om grønn økonomi og klima 14. mars, arrangert av Forum for utvikling og miljø. Jeg har oversatt den til norsk og derfor gjort noen endringer, men innholdet er det samme.

Mina Hennum Mohseni

Frem til jul er jeg i Recife i Brasil gjennom Kirkens Nødhjelp. Brasil er helt supert, på så mange måter, selv om det helt klart også er mange problemer. Noe av det jeg har lagt mest merke til frem til nå, er folks forhold til søppel. Overalt ser jeg folk som bare slenger fra seg søpla si. Og det mangler ikke på søppelkasser, det er ikke det som er problemet! Problemet er at folk ikke bruker dem. Kanskje fordi de ikke gidder, kanskje fordi de ikke er vant til det. Trist er det uansett.

Jeg så en mann som sto rett i nærheten av to søppelkasser (det er søppelkasser på annenhver lyktestolpe her), og allikevel slang han fra seg plastglasset sitt på gata  – hvor det allerede lå massevis av andre plastglass fra før, som andre ikke hadde giddet å putte i en av de mange søppelkassene. En annen mann skrellet en mandarin og slang skallet på bakken, midt i veien, en dame spiste et sukkertøy på bussen og kastet papiret på gulvet, en annen kastet søppel ut av bussvinduet, og sånn kan jeg fortsette og fortsette.

Det er flott at man forsøker å gjøre noe med de store problemene knyttet til forurensning, men det at enkeltpersoner slenger fra seg søppel hvor som helst, er også et problem! Og summen blir så stor hvis alle skal holde på sånn. Det er helt sikkert ikke mangel på vilje som er problemet, men mangel på kunnskap, kanskje? Kunnskap om hvilke konsekvenser det får hvis alle skal kaste søppel hvor de vil. Plastikk forsvinner ikke av seg selv!

Det virker som folk synes det er helt greit å bare slenge fra seg søppel på bakken; det er helt vanlig å gjøre det. Det finnes selvfølgelig folk som bruker søppelkassene her også, men det er skremmende mange som ikke gjør det, og som tilsynelatende ikke har noen betenkeligheter med å ikke gjøre det. Derfor tror jeg det må gjøres noe med folks holdninger.

Det er så trist å se at dette skjer – hele tiden. Men jeg tror at dersom man bare gjøre en innsats for å gjøre folk oppmerksomme på hvilke konsekvenser deres forsøpling kan få (i tillegg til at det ikke ser ut, men det virker det ikke som det er så mange som bekymrer seg for her), så tror jeg man kunne ha satt en stopper for det. Det vil selvfølgelig alltid være noen som ikke bryr seg, det er det alle steder, også i land hvor dette ikke er et like utbredt problem (som for eksempel Norge).

Men jeg tror at det store flertallet hadde vært villige til å gjøre noe med denne uvanen, dersom det ble tatt ordentlig tak i problemet, for eksempel gjennom holdningskampanjer.

 

22. mars hvert år markeres Verdens vanndag, og fokus i år er vann i storbyer. Mer enn halvparten av verdens befolkning lever i byer, og over en milliard mennesker har ikke tilgang til rent vann; flere land har problemer med tilgang til ferskvann og bruker faktisk opp vannet. Verdens byer vokser i kjempefart, særlig i Asia og Afrika, og nesten 40% av veksten skjer i slummen. Det investeres for lite i vann- og avløpstjenester, slik at det største problemet i mange byer er forvaltningen av disse tjenestene. Noen mener at løsningen på problemet er å privatisere vannressursene, men private selskaper ønsker å investere for å tjene penger, og for at de skal det, må prisen på vann være så høy at de fattigste ofte ikke har råd til å betale. Flere steder har også kvaliteten og tilgangen til vann blitt dårligere etter at vannressursene ble privatisert. Eksempler på land hvor vannprivatisering ikke har fungert, er Bolovia, Argentina, Filippinene, Tanzania og Sør-Afrika.


En annen utfordring er klimaenderingene. Det er mer og mer som tyder på at vannressursene vil bli vesentlig påvirket av klimaendringer, både mengden og kvaliteten, særlig på grunn av flom, tørke og ekstremvær. Klimaendringene vil også skape problemer når det kommer til levering av vann- og avløpstjenester, og klimaendringer og katastrofer vil føre til at flere flytter til byer, noe som igjen vil øke kravene til systemene for vann og avløp, som mange steder ikke er gode nok.

Vi har bare det vannet som er her i dag, så vi må ta godt vare på det. Alle trenger vann for å overleve, og derfor må alle mennesker ha lik tilgang til vannressursene på jorda. Vannet tilhører oss alle! Det investeres for lite i vann- og avløpstjenester, men det virker som privatisering ikke er løsningen. Inntekt skal ikke gå på bekostning av andre menneskers livsgrunnlag! Derfor må de myndighetene som ikke har råd til å investere nok i disse tjenestene, få hjelp på andre måter, for eksempel gjennom overføring av teknologi og erfaringer fra andre offentlige vannprodusenter. Dette må skje nå! Det samme gjelder klimaendringene; vi må gjøre noe nå, mens vi ennå har muligheten! Har vi først skadet vannressursene våre, er det vanskelig å gjøre noe med det.

Jeg håper at alle har en fin vanndag, og at dere nyter det gode vannet vårt!

(Foto: FN-foto, Logan Abassi)

”Noen forskere hevder at klimaendringene ikke er menneskeskapte, og at vi kun står for under 1 % av de totale utslippene” ”Jasså? Noen sier at Elvis lever, Paul McCartney er død og at månen er av ost. Hva er egentlig poenget ditt…?”

Nå er jeg lei av å høre at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Jeg er lei av alle disse ”skeptikerne” som sier vi ikke bør tro på denne nye forskningen før vi har håndfaste beviser. Jeg er lei av dem, og jeg blir sint!

For det første er det ikke ny forskning vi snakker om her. Allerede på 60 tallet begynte forskere å uttale seg om dette, da ble det riktignok ofte avfeid som hippie-sosialistisk vas og sludder, ikke noe å henge seg opp i. Nå har det mer tyngde, men dessverre ikke nok. Det forskes kanskje ikke nok på dette, men når nittiåtte av hundre forskere sier seg enige i at klimaendringene med stor sannsynlighet er menneskeskapte er vel prosentsjansen for at det er det tilsvarene stor?

”Jordkloden har vært gjennom lignende epoker før” Ja, det har den, alle husker vel istider og heteperioder fra naturfagstimene. Det eneste jeg tror disse ”skeptikerne” har glemt er at i alle disse periodene kom det store endringer – disse endringene påvirket livet på jorda ekstremt. Mange arter døde ut, store naturresurser ble ødelagt osv. Da var de ikke menneskeskapte, det er de nå. Da hadde ingen mulighet til å verken bremse eller stoppe dem, det har vi nå. Våre utslipp utgjør overhodet ingen stor prosent av de totale utslippene, men det er vi som har tippet lasset over. Det er vi som har hugget ned skog, bygget fabrikker, avlet fram kyr til kjøttproduksjon og produsert biler og fly, og nå er det vi som må rydde opp.

Så er det dette med beviser da. Har vi ikke nok av dem? Malaria mygg flytter høyere opp i fjellene, der de skaper katastrofe og hundre på hundre med dødsfall i områder hvor befolkningen ikke er vant til dem. Isbreene smelter, ikke bare merkbart, men med en fart som er så økende at Jostedalsbreen kun har få år igjen. Det samme gjør polene, og isen fra syd sammen med molekylutvidelser i vannet grunnet temperaturen gjør at havet stiger. Nei, strandhyttene til norske politikere er ennå ikke oversvømt – det er sant, men i India og andre steder sør for Sahara har øyer som før var bebodd blitt ubeboelige, avlinger ødelagte og ekstremværet blitt hyppigere, men det skjer ikke i Norge. Men det skjer ikke her, og lite eller ikke i resten av vesten.

Jordkloden har feber, og vi gjør ikke nok, hvorfor? Har ikke menneskeheten stor interesse av at vi snur dette, om ikke akkurat du akkurat nå, så i hvert fall bonden i India som ser åkrene sine flomme over? Selvfølgelig har han det. Men så var det Vesten mot resten igjen da, for hvem tjener på å stanse utslippene og hvem gjør ikke? Hvem eier fabrikkene og selskapene som produserer billigere om de slipper å ta hensyn til miljøet, og hvem kjenner klimaendringene på kroppen? Hvem tjener på å stille seg ”skeptiske”?

Makten er ikke ønskelig fordelt, men det gjør det ikke umulig å kjempe mot klimaendringene. Allikevel må man stille seg spørsmålet – er skeptikerne skeptiske fordi de ikke stoler på forskningen, eller fordi det ganger dem? Igjen; Hvem tjener på å være ”skeptiske”?

Når det i dag er den internasjonale miljødagen, syns jeg det er viktig å tenke på miljøstatusen til jorda i dag. Har vi klart å redusere klimagass-utslippene nok? Vil vi klare å få en omfattende internasjonal klimaavtale etter fiaskoen i København? Har jeg selv gjort nok for å bedre miljøet og redusere mine egne utslipp av drivhusgasser? Dette er spørsmål vi alle må stille oss på denne dagen som omhandler noe av det mest aktuelle i dagens verdenssamfunn.
Det jeg bekymrer meg mest over med tanke på miljøet i dag er mangelen på en oppfølger til Kyoto-avtalen som i år har blitt 13 år gammel. FN skal i år, som i fjor, kalle inn til et nytt klimatoppmøte i håp om at en ny avtale skal signeres. København skulle bli et vendepunkt for verdens miljøpolitikk, men i stedet ble vi stående der vi startet. Nå håper jeg virkelig at statslederne har lært fra sist gang, og reiser til Mexico i desember med en innstilling om å kutte i klimagass-utslippene. Selv om slike kutt antagelig vil skade næringslivet i de fleste nasjoner, er det en risiko dagens ledere bør ta. Jeg mener at jordas fremtid er viktigere enn hvert enkelt lands økonomiske fremtid.
Det er i dag høyst sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapte, og hvis vi fortsetter med samme utslippsnivå fremover, vil temperaturene stige ytterligere. Økt temperaturøkning vil blant annet gi høyere havnivå, mer ekstremvær og redusert dyreliv. Dette er harde fakta som selv miljøskeptikere må ta inn over seg. Hvis vi ikke gjør noe med klimaproblemet i dag, vil det høyst sannsynlig betale seg i den nærmeste fremtid.
Derfor ber jeg både miljøaktivister og skeptikere til å tenke over hva de selv har gjort for å redde miljøet på jorda. Så vil jeg at alle skal tenke ut en måte å bli enda flinkere til å handle miljøbevisst i fremtiden. For at klimaproblemet skal løses må enkeltpersoner handle, og jo flere som er med på laget, jo større effekt gir det. La denne dagen bli den dagen du ble mer miljøbevisst!

Jeg har ett lite spørsmål fra samfunnsfagboka mi, som jeg gjerne vil spørre dere om!

«Norsk fisk sendes til Kina for å fileteres og pakkes, og deretter tilbake til Norge for å selges fra frysedisken. Vil du være villig til å betale mer for fisk som ikke er transportert fram og tilbake – for miljøets skyld?»

Er du villig til å betale mer for fisk som ikke er transportert?

De fleste har vel nå hørt om vulkan utrbruddet på Island. Det er det tredje vulkan utbruddet i den vulkanen på 1000 år.
Hvor lenge utbruddet vil pågå vet ingen. Det kan være snakk om måneder, eller det kan være snakk om år.

25 % av den norske flytraffiken står stille, og nå ‘oversvømmes’ andre attrasksjoner som hurtigruta o.l fordi folk ikke kommer seg dit de vil.

Vulkanen ligger under isbreen Eyjafjallajökull, og dette kan forårsake en kjempe flom dersom isen smelter.
Allerede nå – ca 1 uke etter utbruddet er 800 mennesker er evakuert som følge av kreftene vulkanen har satt igang.

Jeg har hørt at det er helt mørkt på island nå, ettersom asken som kommer ut av vulkanen sperrer for sola. Kanskje driver den mot Norge, og da vil også vi merke dette. Folk sier det ser ut som dommedag på island.

Mitt spørsmål er vel egentlig: Hvordan vil all denne asken påvirke klimaet vårt? Det er jo utrolig mye CO2 som slippes ut av vulkanen.

Soveputer

AV 27. mars 2010 Klima og miljø

Da var Earth Hour over for denne gang, og nok en gang har flere hundre millioner av verdens innbyggere reddet miljøet i en time. Alle slags landemerker, fra Eiffeltårnet til Las Vegas-skiltet, har slått av lyset i en time. Men finnes det virkelig en bakside ved dette?

Mange som åpent innrømmer at de ikke slår av lys eller andre ting under Earth Hour, blir nærmest demonisert – av media, av enkeltpersoner og av politikere. Men flere av dem har faktisk et godt poeng – fordi for verdens regjeringer, kan Earth Hour fort bli en sovepute for å bevise at man bryr seg om miljøet – en dag i uka. Og dette blir fort tilfellet også for vestens innbyggere – her i Norge er vi blant verdens ivrigste når Earth Hour nærmer seg, men ellers har vi fortsatt et av verdens høyeste strømforbruk per person.

Soveputer finnes det alt for mange av her i Norge. Energikrisene som rammet store deler av verden på 70-tallet ble avblåst i Norge fordi vi nettopp hadde funnet olje selv – dermed tok det lang tid før strømforbruket ble redusert her oppe. Hele måten vi deler ut bistand på er også en sovepute – ”Se, vi deler ut penger til den fattige verden, derfor er vi flinke og snille”. Earth Hour glir fort over I samme rytmen.

Hva om vi faktisk alle sammen sparte energi hele året? Hva om vi i vesten spiste mindre biff, slik at mindre av jorda vår ble brukt til å dyrke høy? Hva om vi åpnet oss for å ta imot varer sørfra, istedenfor å kaste penger ned dit? Hva om våre regjeringer gjorde mer tiltak enn å kjøpe klimakvoter og late som om ingenting skjer?

Og ja, hva om vi faktisk engasjerte oss for miljøet mer enn en dag i året?

Jeg forstår godt at ikke alle kan være medlem i et ungdomsparti. Jeg forstår godt at ikke alle kan stå på barrikadene i Lofoten og kjempe mot oljeboring. Jeg forstår godt at folk vil nyte godt av at vi har det veldig bra her i Norge. Men mange små forskjeller blir fort til en stor – spis kyllingburger neste gang du er på McDonalds, ta en litt kortere dusj, kle på deg bedre om vintern så du ikke må ha på varmen på fullt når du skal inn, og kjøp mat som kommer fra Afrika eller Asia istedenfor EU.

Tenk på at hvis du ikke gjør det, våkner du kanskje som 50-åring i et Norge der det dropper ned i 30 minus en vanlig janurdag – fordi været her blir ikke varmere uten videre, det blir mer ekstremt. Ha det i bakhodet når du spiser en hamburger, dusjer lenge, går rundt om vintern i tskjorte og klager på at det er kaldt, og kjøper sukker fra Danmark.

Jeg må nok en gang minne alle om Earth Hour den 27.mars klokken 20.30-21.30! Det er ikke så mye som skal til fra en person for at flere blir med!
La Earth Hour ha en slags domino effekt på oss!

Har du deltatt på Earth Hour før? eller blir kanskje dette din første gang?