Ingen våkner, og jeg er redd. Redd for å miste håpet. Det er litt trist å sitte her bak pc skjermen og ta opp dette. Ikke bare fordi det er juletider, rett før et nytt år med nye muligheter, og mest sannsynlig det siste innlegget av meg på denne bloggen, men enda verre er at jeg føler uansett hva jeg skriver må jeg hver kveld legge meg med en stor klump i magen om at en konflikt som også pågikk for 2 år siden da jeg skrev mitt første innlegg, pågår den dag i dag. Ikke minst har det oppstått nye kriser verdenssamfunnet ikke reagerer på eller tar hensyn til, en bølle skal ta over en av verdens mektigste posisjoner til nyttår, og flere vender seg mot spesifikke minioriteter i samfunnet. Jeg bønnfaller dere, vær så snill, hør på meg og våkne opp! Krev forandring!