Tema: Konflikt og fred

Etter tragedien som har rammet oss, står hele Norge samlet. Ingen snakker om hevn, bare kjærlighet og samhold, og det gjør meg stolt! Alle er enige om at det er én person som står bak dette, og verken hans familie eller venner får noe skyld, moren til gjerningsmannen har til og med fått en egen støttegruppe på facebook! Dette er fantastisk!

Når først noe så forferdelig har skjedd oss, må jeg si at jeg er «lettet» over at det var en etnisk nordmann som sto bak; en kristen ekstremist. Hvis ikke, er jeg veldig sikker på at muslimer i dette landet ville fått et utrolig tøft og vanskelig liv en periode. Hadde en islamist stått bak angrepet, ville det blitt slått opp stort i alle medier at det var en muslim – og diskusjonen om innvandring og integrering ville tatt helt av, og blitt veldig usaklig. Det ville sannsynligvis ha blitt økt rasisme i Norge, og ikke minst økt mistenkeliggjøring av muslimer.

Det kan virke dumt og unødvendig å snakke om hvordan ting kanskje kunne ha vært, men jeg synes det er viktig å tenke på det. Jeg skal ikke si helt sikkert at det ville blitt sånn, men det er absolutt ting som kan tyde på det; før det ble kjent at terroristen var norsk og kristen, opplevde muslimer å bli trakassert på gata i Oslo. Dette gjør med kvalm og så utrolig sint!

Da folk trodde det var en muslimsk ekstremist som sto bak, så var «alle» muslimer skyldige. Mens nå som det viser seg å være en kristen ekstremist, så er alle enige om at dette kun er hans skyld. Selvfølgelig er det det! Og hvis det hadde vært en muslim, ville det også kun ha vært hans eller hennes skyld! Men det er det åpenbart ikke alle som forstår. Hadde det vært en muslimsk ekstremist, ville alle ha fokusert på at han eller hun var muslim, uansett hvor norsk personen var. Hvorfor er det da ingen som fokuserer på at denne mannen er en kristen ekstremist? Vold og terror er så fjernt fra kristendommen som overhodet mulig. Men det har ingenting med islam å gjøre heller!

Det provoserer meg veldig at så mange med én gang antok at det måtte være en islamist som sto bak, fordi den typen bombe som ble brukt har blitt brukt av islamister før. Det er ingen hemmelighet at bombeoppskrifter er tilgjengelige på internett. Og de fleste terrorangrep i Europa er ikke utført av muslimer! Også media og eksperter antok med én gang at muslimer sto bak. Tenk å være muslim i Norge da!

Det er så godt at hele Norge står sammen nå, men samtidig gjør det meg trist å tenke på at en stor gruppe nordmenn kunne risikere å bli utsatt for hets og utestengning dersom en muslim hadde stått bak. Som jeg nevnte tidligere; et bevis for dette er den trakasseringen noen muslimer opplevde rett etter attentatet.

Det som har skjedd er forferdelig, og det er viktig å huske på at den som har gjort det er én person, og da er det kun han som står bak; uansett hvilken etnisitet eller religion gjerningsmannen hadde hatt.

Når det er sagt, må jeg helt til slutt si at jeg er veldig stolt av å være norsk, og å leve i et land som har taklet en så grusom hendelse på en så flott måte! Ingen snakker om hevn, alle snakker kjærlighet!

Det som har skjedd er fryktelig! Jeg trenger neppe å presisere hva jeg mener. Det er kvalmende å tenke på alle som har dødd, alle som er skadet og alle pårørende. Det er helt fryktelig å tenke på de andre ungdommene som var på Utøya og som klarte å flykte eller gjemme seg, fryktelig å tenke på hva de har opplevd. Det de har opplevd vil de huske hele deres liv. De vil nok ha mareritt og fæle bilder i hodet og horrible lyder i minnet i lang tid fremover. Men de vil ikke være ødelagte. De vil komme seg. Det virker ikke sånn nå, men dette varer ikke evig. Alle må være sterke. Alle vil være sterke! For seg selv og for de omkommende og pårørende. Vi holder sammen! Norge holder sammen! Det viser at vi er en sterk nasjon som ikke vil la seg slå av en enkel hatefull person. Vi skal ikke la han vinne, eller hans tankegang. Det er ikke riktig, og det vet vi.

Jeg står her nå og skriver og kjenner hatet og raseriet boble i meg. Jeg kjente det ikke sånn for to dager siden når dette skjedde. Jeg skjønte ikke hvor fælt dette var! Men jeg fikk nylig vite at en person jeg kjenner og bryr meg om var på Utøya og flyktet for livet mens en jævel skøyt etter ham. Han klarte å flykte, og har det heldig vis (så) bra (han kan ha det) nå. Men tanken på at han kunne ha dødd, eller blitt skadet, er der. Nå skjønner jeg hvor fælt dette egentlig er. Jeg føler med alle som har mistet noen og tenker på alle som var der og husker alle som har dødd. Men den ene tingen som gjør at jeg ikke roper ut, hyler og skriker ut alt hatet mitt og lar det gå ut over andre, er denne tanken:

“VI SKAL SLÅ TILBAKE, IKKE MED TERROR, MEN MED KJÆRLIGTET, KJÆRLIGHET OSS IMELLOM, KJÆRLIGGET TIL ALLE”

Det har skjedd noe forferdelig i Norge – det verste som har skjedd i dette landet på mange, mange år, og for mange mennesker det verste de noen gang har opplevd. Det er så grusomt hva et menneske kan få seg til å gjøre mot andre mennesker! Tenk at det finnes noen som er så onde! Tenk å ha så syke meninger og oppfatninger, og enda verre; tenk å tro så sterkt på noe som er så sykt og så feil at man går til det skrittet å planlegge og ikke minst å utføre en så ondskapsfull handling! Hva er det som driver et menneske til å gjøre det som Breivik gjorde?

Jeg føler med alle de som er rammet av denne tragedien; de døde, de skadede og deres pårørende. Jeg og hele resten av Norge tenker på dere!

Nå er Tromsø dialog 2011 godt i gang og alle stortrives. Det er så flott når jeg går ned til Sekekariatet og ser at folk fra Monaco og Danmark snakker og ler sammen, og at Argentina og Litauen trives i hverandres selskap. Når man ser dette begynner man å tenke på hvorfor det er så mye krig og elendigheter i verden når alle kommer så godt overens. I løpet av disse dagene har jeg møtt mennesker fra store deler av verden og alle var hyggelige og tolerante. Hvis bare alle kunne fått oppleve det jeg gjør nå tror jeg folk hadde vært mere tolerante ovenfor andre mennesker med annen kultur. Jeg intervjuet en fyr som var vert for Ungarn og han var litt Ungarsk selv. Han var veldig hyggelig og morsomm å prate med selvom han hadde var veldig anderledes enn meg. Man må ikke skue hunden på hårene. Han sa at grunnen til at han hadde meldt seg som frivillig og som vert for Ungarn var at han ville hjelpe og for å gjøre en forskjell. Er ikke det en flott tankegang?

Fra og med i dag og til 24. juli foregår Tromsø Dialog 2011. Dette er verdens største amatørteaterfesatival som arrageres rund om kring i verden. Dette er 2. gang den arrangeres i Norge der første gang var for 20 år siden. Under frestivalen skal 18 land fra rund omkring i verden oppre på Kulturhuset, KULTA og Hålogaland Teater. Det er land som Frankriket, Cuba, U.S.A, Argentina, Monaco ect. Hvert land vil opptre to ganger.

Tromsø Dialog 2011 har et spesielt fokus på fattigdomsproblematikken og kulturutøvelsen. Et av festivalens hovedmål er å oppfordre til dialog og handlekraft. En stor del av dette skjer selvsagt via forestillinger og sosiale arrangementer, men det skal også arrangeres et symposium Brød og sirkus, der deltakerne skal drøfte hvorvidt kulturell deltakelse kan hindre sosial eksklusjon. Brød og Sirkus er et symposium om fattigdomsproblematikk i tilknytning til FNs tusenårs mål. http://www.tromsodialog2011.no/nb/symposiet_brod_og_sirkus_forbered_deg_pa_a_bli_engasjert_og_inspirert

Den verdensomspennende teaterorganisasjonen IATA (International Amateur Theatre Association) står bak den internasjonale teaterfestivalen Tromsø Dialog 2011 som arrangeres i Tromsø 14. til 24. juli. Festivalen arrangeres hvert andre år, sammen med en internasjonal kongress. I år er det Norsk teaterråd og HATS som er vertskap for festivalen.

VI ØNSKER ALLE VELKOMMEN OG HÅPER DETTE BLIR EN MINNEVERDIG FESTIVAL!

Virker det ikke litt absurd for deg at verden ennå er som den er. At på en global og internasjonal skala så er verden på sin måte et anarki, og ja, da mener jeg anarki på den samme skamfulle måten som vestlig media bruker begrepet. En stat kan gjøre nesten som den vil og likevel har nesten ingen noe de skulle ha sagt. Eller at kriminelle kan flykte til andre land for å unngå represalier, og straffeforfølgelse i landet der lovbruddet skjedde. Ja, jeg vet at jeg kommer rimelig sent på banen med denne kritikken av verdenssamfunnet, nå når både FN og andre intutisjoner f. eks den internasjonale straffedomstolen i Haag har blitt betydelig styrket i årene etter den kalde krigen.

Men fortsatt settes statssuverenitetsprinsippet høyt, der for er det fint at man til tider når det er helt nødvendig, overkjører en stats rettigheter til fordel for menneskene som bor der sin overlevelse. Her tenker jeg spesielt på Libya, og FN’s støtte til internajsonele opperasjoner i landet. Det gjennstår enda å se hvordan den Libyske borgerkrigen vil utarte seg, men jeg støtter enda FN-mandatet om støtte til oppørerne i Øst-Libya. Jeg er fullstendig klar over at jeg beveger meg inn på farlig grunn nå når jeg sier at visse stater kan invaderes, mens jeg ungår å nevne andre eksempler som er mer kontroversielle. For ja, både Irak og Afghanistan ble invadert med mange av de samme argumentene, men her er det mange andre faktorer som spiller inn; religion, hvem som får makten, olje, mangel på FN-mandat, og sist men ikke minst at disse var USA’s kriger, mens i Libya er det det libyske folkes krig, enn så lenge.

Et annet aspekt ved globaliserinegen er at kriminelle, eller folk som er mistenkt for kriminelle handlinger bare kan sett seg på fly og dermed flykte til andre land for å unngå konsekvensene av sine handlinger. Et meget relevant eksempel her er Martine-saken som de fleste kjenner godt til. Her har den mistenkte, Farouk Abdulhak flyktet til hjemlandet Jemen, og kommer ikke til å bli utlevert til Storbritannia.

En annen ting er at store multinasjonale selskaper går fra land med sterke lover som beskytter arbeiderne, til land med mye svaker lover der arbeidere ikke har noen rettigheter.

Uansett, før jeg kommer med flere digresjoner og roter meg enda lengre vekk fra det jeg skulle skrive om.. Poenget med innlegget skulle være at dersom du ser et behov for en mer sammensveiset verden, der prinsippet om at alle er like mye verdt og at loven skal være lik for alle. Så finnes det flere bevegelser og organisasjoner som jobber for større samordning og samarbeid på en internasjonal skala. Den støreste av disse er World Federalist Movement. De jobber også for et mer demokratisk FN, og mer makt til FN. Hovedkvarteret deres ligger i New York, like overfor FN-bygningen. Helt siden 1947 har de jobbet for etabelerinegn av et globalt styringssystem.

Dette innlegget er ment som en støtte til tanke om internasjonalisme. I tillegg har jeg lekt litt med tanken om en verdensregjering, og er i utgangspunktet ganske åpen for dette.

Hvordan stiller du deg til en mulig verdensregjering?

I dag er det minnedagen for ofrene fra 2. verdenskrig.

Under 2. verdenskrig mistet nesten 60 millioner mennesker livet. Det utgjør ganske mange familier som mistet sine nære og kjære. Dette synes FN bør markeres med en minnedag. En minnedag som er til for å huske hvor blodig en krig kan bli, hvor mange liv som kan bli tatt og hvor mange tårer som kan bli felt.

Mange vil si at krig er galt. At krig er trist. Og at krig er unødvendig. Og en krig er vel alt dette?
Eller er en krig så unødvendig?
Ja, en krig er årsaken til at mange mennesker (og dyr) har mistet livet. Men kanskje blir mange konflikter mellom land og styremakter løst opp under en krig. Kanskje problem som ellers ville ha utviklet seg til finanskrise eller mange flere enkelt-mord og bombinger osv. Jeg sier ikke at krig er bra. Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Men jeg tror det er en menging med det. Ikke en sånn overnaturlig sak eller noen en gud har bestemt, men likevel en mening. Men jeg mener også at man bør gjøre at man kan for å hindre an krig i å begynne. Personlig synes jeg en krig er verre enn en finanskrise, og jeg håper alle er enig i det.

Jeg håper at alle tenker litt på alle ofrene i 2. verdenskrig, i alle fall i dag, og tenker at krig, det er galt det!


Hvilken galskap ligger bak angrepet på FN-kontorene i Mazir-i-Sharif som drepte minst syv FN-ansatte, en av dem norske Siri Skara?

Fredag 1. april ble FNs kontorer i Mazir-i-Sharif i Afghanistan angrepet av rasende afghanere. Minst 12 personer ble drept i et av de blodigste angrepene på FN i verdensorganisasjonens historie. Bakgrunnen for angrepet var at en amerikansk pastor, kristenfundamentalisten Terry Johns, 20. mars brente islams hellige bok Koranen etter å ha «dømt» den til døden for å stå bak mord, voldtekt og terror. Dette ble lagt ut på Youtube og fanget opp av afghanske medier.

I dypt religiøse land som Afghanistan går det ikke upåaktet hen om vesten spotter deres religiøse verdigrunnlag! Etter fredagsbønnen i Mazir-i-Sharif ble tilhørerne angivelig oppildnet til å straffe USA… og i mangel på amerikanere i umiddelbar nærhet, tok de for seg det nest beste eksempelet på vestlig tilstedeværelse, nemlig FN-kontorene. Et bevæpnet mindretall av de mange tusen demonstrantene stormet bygningen og syv FN-arbeidere ble brutalt drept, blant dem den norske oberstløytnanten Siri Skara.

Handlinger som den utført av intolerante fanatikere som pastor Johns må selvsagt fordømmes på det sterkeste så afghanerne forstår at han ikke er representativ for USA, men ingen religiøs krenkelse afghanere føler seg utsatt for rettferdiggjør voldshandlinger. Ved siden av å vise hvor fortvilet afghanere er over den internasjonale tilstedeværelsen og dårlige levekår, viser saken også hvilken galskap ekstremistiske krefter kan føre til. I denne saken ga amerikanske fanatikere afghanske ekstremister et påskudd til å angripe vesten. Men et angrep på FN er ikke et angrep på vesten, men et angrep på den afghanske befolkningens framtid!

Til ettertanke, når vår kjære pastor først er så godt i gang med å brenne religiøse tekster kan han vel like godt fortsette med sin egen Bibel? Er ikke den «skyld i» korstogene, heksebrenning, kvinneundertrykking og et utall andre forbrytelser kristne har utført i «Guds navn»? På samme måte som muslimske ekstremister i dag utfører terror i «Guds navn»? Det å brenne Koranen faller på sin egen urimelighet!

Libya.

AV 26. mars 2011 Konflikt og fred

Nå har det gått over en måned siden protestene i Libya startet. Etter hvert utviklet demonstrasjonene seg gradvis i retning et fult opprør. Utgangspunktet for protestene var bølgen av fredlige demonstrasjoner som har sveipet over Midtøsten og Nord-Afrika siden sent i desember i fjor.

Noen steder har protestene gått over i ”relativt” fredelige revolusjoner der autoritære regimer har falt, som i Egypt og Tunisia. Andre steder har regimene kommet opp med reformer for å blidgjøre folket. I noen land har utenlandske tropper intervenert. I Libya har en koalisjon med FN-mandat gått inn på opprørernes side mot Gaddafi. Mens i Bahrain har utenlandske tropper fra Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater gått inn på kongens side i kampen mot demonstrantene. Det er trist at det som avgjør hvordan man skal forholde seg til demonstrantene i hvert enkelt land er om vi liker regimet som sitter eller ikke..

Uansett, i den arabiske verden forstetter kampen mot det etablerte systemet.

Det at koalisjonen har et FN-mandat i ryggen, pluss støtte fra den arabiske liga gjør denne intervensjonen i Libya ”legitim” i mye større grad enn f. eks Irak-krigen.Men hvis nå opprørerne kommer til makten i Libya med utenlandske makters støtte, vil ikke disse maktene sitte med et moralsk ansvar for de handlingene et fremtidig Libysk regime vil kunne gjennomføre. Og hva vil skje med alle de som støtter Gaddafi? Norge har valgt side og deltar aktivt på en side i denne konflikten. Foreløpig er opprørerne så løst sammensatt at vi ikke kan være helt sikre på hvem vi støtter.

Bare framtiden kan vise oss hvordan det kommer til å gå i Libya. La oss håpe at vi får en lykkelig slutt, hvis ikke vil kanskje Norge og andre sitte igjen som de som hjalp noe enda verre enn Gaddafi til makten.

For 51 år siden på denne dagen, altså i 1960 ble 69 mennesker drept i Sharpville i Sør-Afrika. De ble drept i sammenhengen at befolkningen med fredelige midler demonstrerte mot apartheid. Apartheid er navnet på den regjeringsinitierte rasistiske politikken som ble praktisert i Sør-Afrika fra 1948-1994. Befolkingen ble da delt inn i fire “rasekategorier”. Av de fire “kategoriene”, var det bare den “kategorien” der de hvite var, som fikk lov til å stemme og som ikke ble diskriminert. Alle de andre “kategoriene” ble diskriminert på den ene eller den andre måten, men hovedsakelig pga. den hudfargen de hadde.

I 1966 bestemte generalforsamlingen at denne dagen skulle rette fokus mot kampen om å bekjempe all rasediskriminering. Og siden da har vi kommet langt i kampen men ikke langt nok!

I år er det 42 år siden den Internasjonale konvensjonen mot rasediskriminering ble vedtatt. Det var den første menneskerettighetskonvensjonen som ble vedtatt av FN. Men selv om det er så lenge siden dette ble vedtatt er det fortsatt rasediskriminering rundt omkring i verden. Det er heldigvis ikke sånn at folk med annen hudfarge må sitte bakerst i bussene eller stå. Eller at de ikke kan ha samme jobb som de hvite. Men de blir fortsatt diskriminert. Dette er ikke bra! Folk må begynne å fatte at selv om folk ser forskjellige ut så er de fremdeles mennesker, og alle mennesker bør ha de samme rettighetene. Rasediskriminering er like dumt som å skille svarte og hvite labradorer, eller svarte og oransje gullfisker. Og du må være enig med meg, det er bare teit!

Dette året er den internasjonale dagen for avskaffelse av rasediskriminering viet til å bekjempe diskriminering som personer med afrikansk avstamning møter. Det betyr at folk som er fra Afrika, eller har foreldre, eller besteforeldre fra Afrika skal få slutte å bli diskriminert bare fordi de er fra Afrika.

Så hvis du vil hjelpe dette “prosjektet” trenger du ikke gjøre mer enn å spre dette videre. Sammen kan vi skape et bedre samfunn for alle J