Tema: Menneskerettigheter

Aleksandra Rouget

Aleksandra Rouget

Aleksandra (18) fra Tromsø. Hun går på Senja videregående skole i Finnfjordbotn. Aleksandra er opptatt av klima og miljø, menneskerettigheter og internasjonal politikk.

Forrige uke ble Tromsøs første menneskerettighetsuke arrangert av Amnesty International. FOTO: Amnesty International
Forrige uke ble Tromsøs første menneskerettighetsuke arrangert av Amnesty International. FOTO: Amnesty International

Forrige uke organiserte Amnesty International menneskerettighetsuke i Tromsø – for første gang! Med et variert program med alt fra mennesterettighetsquiz og Amnesty konsert til foredrag om engasjement og frivillighet, var uka en suksess. Jeg har intervjuet noen av medlemmene i organisasjonsteamet, publikumet og foredragsholderen Nancy Herz om betydningen av denne uka for studentsamfunnet og engasjementet blant unge mennesker når det gjelder tema knyttet til menneskerettigheter.

Zuhayr Hussein Abdi

Zuhayr Hussein Abdi

Zuhayr (18) fra Senja i Troms. Hun går på Elvebakken videregående skole i Oslo og er aktiv i ungdomspolitikken. Hjertesakene til Zuhayr er kvinners rettigheter, utdanning og flyktninger.

Segregeringsskilt fra Apartheid i Sør-Afrika. Stort symbol på hvor rasisme og fordommer kan føre hen. © HULTON-DEUTSCH COLLECTION/CORBIS
Segregeringsskilt fra Apartheid i Sør-Afrika. Stort symbol på hvor rasisme og fordommer kan føre hen. © HULTON-DEUTSCH COLLECTION/CORBIS

 

I anledning til Internasjonal dag mot rasediskriminering 21. 3, publiseres dette kåseriet!

Bestemor brukte å si ”cadaanka iska ilaali”, som direkte oversatt betyr intet mindre enn ”pass deg for de hvite”. De siste årene har jeg virkelig tenkt over at det sannelig er sannhet i bestemors utsagn. Hvite mennesker har rasert hele verden siden de første sivilisasjonene. Den hvite mannen har voldtatt, erobret og drept så og si alle folkegrupper. Den hvite mannen har spredt epidemier og utslettet verdensdeler. Den hvite mannen påstår at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlig klær. Men verst av alt: En hvit mann har oppfunnet djevelens nektar – tran. Er det rart å passe seg for de hvite?

Zuhayr Hussein Abdi

Zuhayr Hussein Abdi

Zuhayr (18) fra Senja i Troms. Hun går på Elvebakken videregående skole i Oslo og er aktiv i ungdomspolitikken. Hjertesakene til Zuhayr er kvinners rettigheter, utdanning og flyktninger.

Barn som overvåker nødhjelp som ankommer Øst-Ghouta, Syria 5. mars 2018. REUTERS/Bassam Khabieh/(CC BY 2.0)
Barn som overvåker nødhjelp som ankommer Øst-Ghouta, Syria 5. mars 2018. REUTERS/Bassam Khabieh/(CC BY 2.0)

“Be for Ghouta”. “Be for Syrias barn”. “Be for ´sett inn sted/person/hendelse av ditt ønske´”.

Disse ordene har igjen blitt rullet opp på sosiale medier. Vi scroller forbi post etter post med bønn for de rammede, i blant kombinert med en «bønnfallende-hånd» emoji. Å be for ofre har blitt en innøvd vane. Vi har fått automatisert sympati og medfølelse takket være repeterende kriser. Nye katastrofer skjer i det som føles som evigvarende kriser. Vi ber. Neste dag er de glemt. I beste fall donerer vi noen slanter for å lette på samvittigheten.

Aleksandra Rouget

Aleksandra Rouget

Aleksandra (18) fra Tromsø. Hun går på Senja videregående skole i Finnfjordbotn. Aleksandra er opptatt av klima og miljø, menneskerettigheter og internasjonal politikk.

RUINER: Jemen's hovedstad Sana er i ruiner, og millioner av mennesker trenger nødhjelp. Foto: Creative Commons
RUINER: Jemen's hovedstad Sana er i ruiner, og millioner av mennesker trenger nødhjelp. Foto: Creative Commons

FN omtaler situasjonen i Jemen som verdens verste humanitære katastrofe i dag. Landet har, siden 2015, vært splittet av krig mellom Houti-militsen som har tatt kontroll over hovedstaden, og en Saudi-ledet koalisjon som kjemper mot denne. Alle partene i konflikten har begått krigsforbrytelser, og koalisjonen har bombet skoler, sykehus, infrastruktur og boligområder, i tillegg til å ha drept et ukjent antall sivile; og det er til partene i nettopp denne koalisjonen «fredsnasjonen Norge» selger forsvarsmateriale til.

Eivind Sundgot Oskarson

Eivind Sundgot Oskarson

Kommunikasjonsrådgiver i FN-sambandet

Child with Smile. Foto: https://www.amenclinics.com/
Child with Smile. Foto: https://www.amenclinics.com/

Mobbing. Det er et ord som er vanskelig og stort og forklare.  Jeg kan ikke si at jeg har opplevd mobbing, for hva er mobbing? Er mobbing at alle snakker bak ryggen din med en gang du ser på dem? Er mobbing at du hver eneste dag blir kalt: stygg, dum eller rar? Hvis det er mobbing: Ja det er det noen som har opplevd. De har hatt den verste følelsen av alle – frykt. For er ikke mobbing frykten for å bli krenket enda en dag?  Og er mobbing i det hele tatt lov?

Eivind Sundgot Oskarson

Eivind Sundgot Oskarson

Kommunikasjonsrådgiver i FN-sambandet

Foto: mw238
Foto: mw238

Menneskerettighetene fyller 70 år i år, men vi hører stadig at de brytes. Er det vårt problem at folk i andre land ikke følger menneskerettighetene? Vi følger dem, gjør vi ikke?

Menneskerettighetene ble vedtatt av FN i 1948. I følge Amnesty sin årsrapport for 2016-2017 har de dokumentert brudd på menneskerettighetene i hele 159 av de 193 medlemslandene. Norge er en av dem, men vi er ikke en av de verste.

Kaisa Haugen

Kaisa Haugen

Kaisa (18) fra Hell i Stjørdal kommune. Hun går på Bybroen videregående skole i Trondheim. Kaisa er opptatt av menneskerettigheter, og har generelt stor interesse for politikk og samfunn.

Foto: Gage Skidmore

I forrige uke skulle president Trump gi æresmedalje til to krigsveteraner som tilhører Navajo stammen, og under talen spøkte han med ordet ”Pocahontas”. Dette var sant nok ikke rettet direkte mot veteranene, men likevel viste en stor mangel for respekt for et historisk undertrykt folk.

Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Bærekraftig utvikling
Foto: Julien Harneis
(CC BY-SA 2.0)
Foto: Julien Harneis (CC BY-SA 2.0)

Den dødeligste konflikten siden andre verdenskrig pågår i et vakuum av korrupsjon, og jeg tror korrupsjonsavsløringene fra «Paradise Papers» kan bidra til å stoppe krigsforbrytere.

Den demokratiske republikken Kongo er et av landene som UD fraråder å reise til. Det er over 618 000 mennesker som er på flukt og 1,5 millioner mennesker er internt fordrevne i Kongo. Situasjonen i landet er ustabil, med en rekke grupper som kriger mot hverandre øst i landet samt massiv motstand mot president Kabila som motsetter seg nyvalg etter 16 år i presidentstolen. Borgerkrigen i Kongo har drept over 5 millioner mennesker siden da jeg ble født i landet, i 1998. Konflikten i Kongo er den dødeligste konflikten siden andre verdenskrig. Et av verdens fattigste land eier rundt 80% av verdens mineraler, som diamant, kobber, kobolt, gull, coltan, sink, tinn, wolfram og uran.

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

barnekonvensjonen

I morgon blir ein skjebnesvanger dag for nordmenn med muskelsjukdommen SMA, spinal muskelatrofi. Beslutningsforum si avgjerd om dei ramma skal få tilgang til den livsforlengande medisinen Spinraza eller ikkje, vil avgjere retninga liva til dei sjuke vil ta. Grunnen til at denne saka har vore debattert mykje er prisen legemiddelfirmaet har satt per dose, som er nesten ein million kroner. I tillegg er nesten alle nordmenn som er ramma av SMA, barn.

Bani Singh

Bani Singh

Oslojente og Midtøsten-entusiast med brennende engasjement for både samfunns- og realfagsspørsmål. Mine hjertesaker dreier seg om flyktnings-, og sikkerhetspolitikk. Tyr som oftest til tastaturet når jeg blir forbanna.

En hjemløs kvinne som kaller seg selv "U" som ligger rett ved San Franciscos rådhus. Bilde: Brant Ward / The Chronicle
En hjemløs kvinne som kaller seg selv "U" som ligger rett ved San Franciscos rådhus. Bilde: Brant Ward / The Chronicle

Det er litt over en måned siden jeg flyttet til San Francisco. Storbyen byr på så mye, og som en ny borger prøver jeg å få med meg alt. Observasjoner, lukter, mennesker, lyder og andre sanser. Det er dog en ting jeg har lagt ekstra godt merke til, og det er situasjonen for hjemløse mennesker. Mens jeg sitter og skriver dette er det en hjemløs kvinne som står rett utenfor og tigger om penger. De fleste som går forbi ser hun ikke. Hun har vært her like lenge som meg: 6 timer. Hun står der med koppen i hånda og prøver å varme hendene i en halv genser. Det er umulig å ignorere, men ser man bare noen meter bort er det enda en, og enda en… Hvordan kan man endre noe som helst?