Tema: Menneskerettigheter

Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

FNs nye klageordning for barn trer i kraft i april i år, og norske barn blir stående utenfor. For at norske barn skal kunne klage på menneskerettighetsbrudd, slik som for eksempel barn i Tyskland, Spania og Portugal kan, må regjeringen vedta loven.

Over 600 menneskerettighetsorganisasjoner står bak initiativet som har ført til dagens vedtak. Dersom denne tilleggsprotokollen blir vedtatt, gir det barn rett til å ta en sak
videre fra det norske rettssystemet til FNs barnekomité. Det gir barn rettigheter på lik linje med voksne til å klage på menneskerettighetsbrudd. Viktigst er det kanskje for barn med funksjonshemninger, de som er minoriteter, og urfolk. Flere millioner barn lever i land som ikke prioriterer barn og deres rett til skolegang og beskyttelse. En klagemulighet vil få stor betydning for disse barna.

BTBATT-illustrasjon25D5CDA-e1316785589784

 

Støtt og stadig skryter vi av det velutviklede norske demokratiet. Likevel klarer vi ikke å sikre

barn en individuell klagerett ved brudd på Barnekonvensjonen.
Regjeringen hevder de må utføre «en grundig analyse om konsekvensene av en slik tilslutning» først.

Og ja, det vil bli konsekvenser dersom FNs tilleggsprotokoll blir vedtatt. For eksempel vil det føre til at vi sikrer rettighetene til asylbarn, barn som mener de ikke har fått tilstrekkelig helsehjelp, mobbeoffer og rettighetene til barn i forbindelse med barnevernssaker.

Hva kan Norge ha å tape på å vedta en lov som sikrer barns rettigheter?

Stortinget ønsker at regjeringen i Norge skal ratifisere, altså vedta, denne tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen. Likevel har ikke Norge gjort dette ennå, og dermed har ikke norske barn rett til å klage.
Det eneste regjeringen har å gjøre er å vedta FNs tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonene. Da vil barn i Norge få rettigheter på lik linje med barn i andre land, der protokollen er vedtatt.

Er det slik at regjeringen ikke ønsker at norske barn skal ha denne rettigheten?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

VG: Enstemmig Storting sier ja til klageordning for barn

FN.no: Norske barn får ikke klage til FN

Redd Barna: Håper Norge ratifiserer klageordning

Anders Hjellum

To bilder fra 1945 og 2013, hvilket land er fortsatt rødt?

To bilder fra 1945 og 2013, hvilket land er fortsatt rødt?

Nå som julekaoset sakte men sikkert går over til forberedelser til nyttårsaften tenkte jeg det ville være passelig med en liten artikkel med et litt mer alvorlig tema, som kanskje kan få noen av dere der ute til å sette andre nyttårsforsetter enn bare å bli noen kilo lettere. Kanskje vi sammen kan håpe og jobbe for et bedre år for et folk i et land uten selvstyre?

Vest-Sahara er et land nordvest på det afrikanske kontinent. Nord for landet ligger et grådig og maktsykt land, nemlig Marokko. Landet har lenge vært under okkupasjon, i kolonitiden og fram til 1975 var landet under Spania og ble allerede da utnyttet for sine ressurser.

GLOBALIS om Vest-Sahara

Da spanjolene gradvis trakk seg ut på midten av 1970-tallet var Kong Hassan II av Marokko raskt inne for å ta over landområdene som da stod mer eller mindre ubeskyttet. Saharawiene, som er folkegruppen bosatt i Vest-Sahara, organiserte seg i frigjøringsbevegelsen Polisario og gjorde sterk motstand mot Kong Hassan II. Etter 16 år med væpnet konflikt inngikk partene en våpenhvile i 1991. En avtale ble så inngått hvor innbyggerne i Vest-Sahara skulle få stemme over om de ville være selvstendige eller ikke. Denne skulle vært holdt i 1992, men 21 år etter har saharawiene fortsatt ikke sett tegn til noe folkeavstemning.

I Norge er alle partiene enige om at Vest-Sahara blir nektet sin rett til å stemme over egen skjebne. Fra Frp/FpU til SV/SU er man alle enige i at Vest-Sahara er et undertrykt land som må få sin selvstendighet.

Vest-Sahara har blant verdens rikeste fosfat- og fiskeforekomster. I tillegg er det mulig at olje og gass befinner seg i farvannene utenfor kysten av landet. Et av Marokkos hovedmotiver bak okkupasjonen av Vest-Sahara, har alltid vært områdets verdifulle naturressurser.

Med seg på laget har Marokko både norsk og internasjonalt næringsliv. Det er svært problematisk, både etisk, politisk og juridisk, at næringslivet allierer seg med marokkanske myndigheter for å drive business i de okkuperte områdene. Selv hevder selskapene at de er med på å sørge for «positiv økonomisk utvikling i Marokko”. Men sannheten er noe annet. For det første er ikke Vest-Sahara en del av Marokko. Det de bygger opp, er dermed Marokkos ulovlige krav på nabolandet.

Tvangsforflytninger, overvåkning, vilkårlige fengslinger, forbud mot saharawiske menneskerettighetsorganisasjoner, pressesensur og internettsensur. Forholdene som den saharawiske befolkningen i okkuperte Vest-Sahara lever under er lite kjent i Norge.

Den norske Raftoprisen ble i 2002 tildelt den saharawiske menneskerettighetsforkjemperen Sidi Mohamed Daddach for hans arbeid i det okkuperte Vest-Sahara. Daddach satt 24 år i marokkansk fangenskap, hvorav 14 år på dødscelle. Under årene i fangenskap nektet han å søke om benådning, men arbeidet for de andre fangenes rettigheter, og fikk smuglet ut informasjon om de uverdige forholdene i fengselet.

Overgrepene på den saharawiske befolkningen er uutholdelige.

Overgrepene på den saharawiske befolkningen er uutholdelige.

Det bor i dag ca. 165.000 saharawier i flyktningleirene i nærheten av den algeriske byen Tindouf nær den vest-sahariske grensen. Flyktningene har bodd her siden den marokkanske okkupasjonen i 1975.

Disse flyktningene fortjener å få lov til å dra tilbake til sitt land og starte oppbyggingen av landet på nytt. La dette være et ønske du har for det neste året når det nå nærmer seg nyttår med stormskritt.

Kilder:

 

Ellinor Strandheim

Nå har vinteren kommet og nordmenn over hele landet benker seg ned foran tv-en for å se sesongåpningen i alt fra langrenn til skihopp. Nordmenn er generelt entusiastisk til alle former for sport, men spesielt entusiastisk når det kommer til vintersport da det er noe vi faktisk er gode i (i motsetning til fotball…). Det at det nærmer seg vinter-OL med stormskritt gjør det hele enda mer spennende  og selv om jeg gleder jeg meg til å sette meg ned for å se verdenscupåpningen i skihopp er tanken på OL i Sotsji noe bittersøt.

UN Photo/Eskinder Debebe

UN Photo/Eskinder Debebe

Det russiske parlamentet har i år vedtatt det som er blitt kjent som ”anti-propaganda-loven”. Denne loven forbyr bl.a. å spre propaganda om ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner på en positiv måte til personer under 18 år.  Kort sagt forbyr den positiv omtale av homofili og transseksuelle, men hva vil det egentlig si? Det lurer tydeligvis Russland også på for det er ikke klart definert noen steder. Loven ville ikke vært mindre diskriminerende om dette hadde vært klart definert i loven, men slik som det står i dag vil denne loven kunne brukes som unnskyldning til å diskriminere og angripe homofile og transseksuelle i Russland.

Det at representanter for den russiske regjeringen føler et konstant behov for å påpeke at loven på ingen måte er diskriminerende ovenfor homofile sier vel det motsatte. Det er litt som den demokratiske republikken Kongo som er så udemokratisk at de har valgt inkludere ordet demokratisk i navnet sitt.  Hvem tror de at de lurer? Motstandere av loven har foreslått boikott av OL og selv om det nok aldri ville skjedd er det en veldig fristende tanke. Norge er et lite land, men vi er nokså store i vinter-OL sammenheng og om vi hadde trukket våre utøvere fra OL ville det nok fått litt oppmerksomhet, men ville det faktisk hatt den ønskede langtidseffekten vi ønsker oss? Mest sannsynlig ikke.

UN Photo/Yutaka Nagata

UN Photo/Yutaka Nagata

OL i Kina i 2008 var også noe kontroversielt fordi Kina før dette hadde vært et svært ”lukket” land og det var mange som mente de ikke fortjente å arrangere OL pga. måten minoritetsgrupper i landet ble diskriminert og de mange andre menneskerettighetsbruddene landet sto bak. Likevel fikk de arrangere OL og det var viktig for kineserne å føle at de var en del av det internasjonale verdenssamfunnet.

Om man tar en kikk på hvor OL tidligere har blitt arrangert vil man kunne se at det stort sett er i den vestlige verden og selv om noen av disse lekene også har vært kontroversielle (se: Berlin 1936) så er det helt tydelig at OL egentlig ikke har vært spesielt inkluderende og det vil fortsette å være slik om vi ikke gjør noe med det. Det er jo nettopp å unngå diskriminering vi ønsker å oppnå!

Derfor må OL arrangeres i land som Russland selv om det er kontroversielt og dette vil ikke bare kunne være positivt for verdenssamfunnet, men også skape en mulighet til å bruke et såpass stort arrangement som OL til å sette fokus på eventuelle problemer i landet. Det er nettopp derfor man ikke bør boikotte OL i Sotsji og heller gjøre vårt beste for at homofile og transseksuelle i Russland blir hørt. Denne loven hadde jo sikkert ikke fått like mye oppmerksomhet om det ikke hadde vært for disse olympiske lekene og selv om det ikke er sikkert det blir gjort noe med denne loven med det første så kan vi i hvert fall kjempe.

Anders Hjellum

FN er ikke lenger noen ungdom, men godt opp i årene. Som mange 68-åringer er FN fremdeles livskraftig, men med en del svakheter. FN har har siden opprettelsen i 1945 reddet mange liv fra fattigdom og krig. 68-åringen  FN feires den 24. oktober over hele verden – gratulerer med FN-dagen!

Fn flagg

I 1945 hadde verden bak seg en ødeleggende krig, og som etter første verdenskrig, var det et sterkt ønske om en fredsbevarende organisasjon. Dette er bakgrunnen for at FN ble opprettet 24. oktober 1945.

Mange land sluttet seg til, og i dag har FN 193 medlemsland. Generalforsamlingen er FN sitt parlamentariske organ, her har alle medlemsland stemmerett. Dessuten har FN mange viktige råd som for eksempel UNESCO. Det vi hører mest om er imidlertid Sikkerhetsrådet.

Sikkerhetsrådet avgjør viktige saker som gjelder krig og fred. Det består av 15 medlemmer, hvorav 5 faste. De faste er Frankrike, Storbritannia, Russland, USA, og Kina. De resterende ti byttes ut hvert annet år slik at flere land skal få være med på å bestemme.

I Sikkerhetsrådet har de fem faste medlemmene vetorett, det betyr at viktige saker ikke kan vedtas om ett av disse landene er uenig.

FN har siden opprettelsen for 68 år siden stått for en rekke fredsavtaler og reddet utallige liv. Mye av grunnen til at FN har klart å utrette så mye som de har, er den kraften organisasjonen har med så mange land i ryggen. Gjennom historien har FN utrettet mye.

Her er et par eksempler. I 1957 ble FNs første fredsbevarende styrke (UNEF) sendt til Sinai og Gaza for å overvåke at franske, britiske og israelske tropper trakk seg tilbake fra egyptisk territorium etter Suez-krigen. Styrken var utplassert i området til 1967. Over 11 000 norske soldater deltok i operasjonen.

Et vellykket eksempel på FNs fredsarbeid er bidraget i konflikten mellom de etniske gruppene hutu og tutsi i Burundi. Denne konflikten eskalerte på 1990-tallet. Store massakre på sivile, både hutuer og tutsier, ble utført av den tutsidominerte hæren og de ulike hutu-grupperingene. Samtidig ble landet trukket inn i konflikter i nabolandene Uganda, DR Kongo og Rwanda.

En fredsavtale ført frem av FN og den Afrikanske Union førte til at landet stabiliserte seg i løpet av 2000-tallet. Videre sendte FN inn fredsbevarende styrker i 2004 og sørget for å avæpne opprørsgrupper, hindre våpensmugling og sikre at fredsavtalen gikk i orden.

I en rekke konflikter og kriger har altså FN kunnet mekle og bidra til fred. Samtidig er eksemplene mange på at FN ikke har kunnet hjelpe, at verdensorganisasjonen har vært handlingslammet. Et aktuelt eksempel er selvfølgelig krigen i Syria. Her har verden vært tilskuer; uten Russlands og Kinas godkjenning i Sikkerhetsrådet har FN ikke kunnet gjøre noe.

At organisasjonen har så mange land bak seg er helt avgjørende for dens mulighet til å eksistere og å utøve noe som helst. Når så mange politiske uenigheter og ressurser står på spill, er det bare én  organisasjon som kan ta avgjørelser, det er de forente nasjoner.

Sammen er vi i stand til å opprettholde en maktbalanse og en likhet for «verdensloven», dette gjør vi uten å egentlig tenke noe særlig over det. For selv om ingen direkte frykter FN, ettersom FN ikke er noen militær-organisasjon, er det allikevel det presset hvor 193 representanter fra like mange land reiser seg fra setene sine og sier NEI, som virkelig får menn som Ayatollah og Netanjau til å skjelve i buksene.

For Norge betyr FN egentlig ganske mye. Selv om vi sjelden tenker over det, er det takket være FN vi har våre havområder med de enorme oljeressursene som vi selv må forvalte på en bærekraftig måte. På den annen side, spiller Norge en meget viktig rolle i FN, både som bidragsyter men også som kritiker.

FN er på ingen måte feilfri, organisasjonen lider av en mangel på representasjon for land som gjerne teller fire ganger så mange innbyggere enn landet som sitter i Sikkerhetsrådet. Dette er feil. Dette må gjøres noe med, og Norge har derfor satt seg som mål å jobbe for å endre dette slik at forholdet mellom makt og representasjon skal utjevnes i større grad.

Kanskje vil jeg si at et sikkerhetsråd som skal representere hele verden bør endres slik at vi ikke har både Frankrike og Storbritania som sammen skal representere Europa. Det kan ikke lenger sies at de begge er på “topp 5-listen” over verdens stormakter. Mitt forslag ville derfor ha vært å ta vekk Frankrike, beholde de 4 andre, og mulig rotere mellom de 6 resterende. Dette tror jeg ville skapt enda mer demokrati og forening innad i FN.

Så for å feire en slik dag, tror jeg det er viktig at vi tenker over hva FN egentlig er med på å gjøre, hva det står for, hvordan vi som enkeltindivider bør tenke, hvilke verdier vi har og hva vi kan gjøre for å hjelpe til med å gjøre verden til et bedre sted.

Bruk derfor FN-dagen på å tenke over hvilke holdninger du selv har til krig, hvilke holdninger du har til bistand og U-hjelp. Hva mener du er viktig at FN jobber for? Jeg mener iallfall det er viktig å gå i seg selv og tenke: hva kan jeg gjøre for at verden skal bli et bedre sted for alle?

http://www.fn.no/FN-informasjon/FNs-hovedorganer

http://www.atlanterhavskomiteen.no/artikkel/1056/FN-styrker-til-Sinai-og-Gaza

http://www.fn.no/Tema/Konflikt-og-fred/Eksempler-paa-FNs-fredsarbeid/FNs-fredsarbeid-i-Burundi

 

fn symbol

Anita Skarpås

Vår nye regjering har denne uken introdusert det nye faget KRLE, «Kristendom, religion, livssyn og etikk», faget må inneholde minst 55 prosent kristendom.

Det som er interessant i denne saken er at i 2007 ble Norge innkalt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fordi faget var i strid med menneskerettighetene og FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter. Grunnen til dette var at faget var forkynnende.

Spørsmålet jeg sitter igjen med nå er hvorfor går vi imot FNs menneskerettigheter og tilbake i tid? 

 

Jeg likte RLE veldig godt og jeg syntes det absolutt er viktig for kulturforståelse og vår globaliserte verden. Det jeg ikke syntes er riktig er at en religion skal favoriseres med å gis mer plass i pensum. Grunnen til dette er at skolen burde være en institusjon der det oppfordres til å finne ut av religion og livssyn selv.

Det er ikke skolens oppgave å forkynne et budskap til elevene, skolens oppgave er å lære alle elever om religioner, forskjellige livssyn og etikk. På den måten får vi som elever kunnskap i alle religioner, som er svært nyttig senere i livet.

Ærlig talt syntes jeg at religion og stat burde være adskilt, for meg har disse to ingenting til felles. På den måten hadde vi sluppet saker som denne der staten tar på seg oppgaven med å gi en religion, i dette tilfellet kristendommen, fortrinn over andre religioner.

For meg er religion en veldig personlig sak, derfor burde ikke staten ha noen innflytelse i religion eller omvendt. Det er sant at Norge har historisk hatt innflytelse fra Kristendommen, likevel betyr ikke dette at det skal diktere framtiden.

For meg er dette på samme måte som å ha et fag kalt politikk men med et krav om 55 prosent sosialisme? Høres ikke veldig objektivt ut i mine ører.

Etter min mening bør en statlig institusjon være religionsnøytral, hva mener du?

Anita Skarpås

Denne uken viste det seg at en 8 år gammel barnebrud døde av indre skader i Jemen. Hun ble giftet bort til en mann som var fem ganger så gammel som henne. Dette er sjokkerende nok  helt vanlig i Jemen!

Jemen har en kultur der kvinner spiller en underordnet rolle, det er til og med tillatt med flerkoneri. I 1999 ble aldersgrensen for når kvinner kan gifte seg satt ned fra 15 år til begynnelsen av puberteten, som etter min mening er avskyelig.

Et land der dette synet ikke er uvanlig, får meg til å grøsse. Hadde jeg bodd i Jemen hadde jeg mest sannsynlig vært gift nå, mest sannsynlig mot min egen vilje og til en mann flere ganger min egen alder. 

Denne sommeren leste jeg om en veldig inspirerende jente, Nujood. Boken het «I am Nujood, Age 10 and divorced». Så vidt jeg vet er ikke boken oversatt til norsk.

Boken handler om en modig jente som ble giftet bort av familien som kjempet for sin rett til utdannelse og frihet ved å søke om skilsmisse.

Regelmessig ble hun slått av familien til sin ektemann og voldtatt av mannen sin, hun tok derfor saken i egne hender og søkte om en skilsmisse. Selv om det ikke er imot Jemens lov å bli giftet bort, forbyr loven likevel sex før man regnes som «egnet».

Selv om retten foreslo å gi henne fem år før hun måtte tilbake til ektemannen, nektet både Nujood og advokaten for dette forslaget og tilslutt fikk hun skismissen sin, i en alder av 10 år.

Nujood Ali

Høres kanskje ikke ut som noe som skjer i vår tid, men det gjør det uheldigvis. Selv om inntektene fra Nujoods biografi skulle betale for skolegangen hennes er det imot loven i Jemen å gi pengene direkte til henne. Dette har ført til at hun ikke har mottatt noe penger og nå er også lillesøsteren hennes lovet bort. Drømmen om å få en utdannelse og bli en advokat har hun ikke gitt opp.

«Compared to dreams, reality can be cruel,»

«But it can also come up with beautiful surprises.» – Nujood

Provoserer dette deg? 

Kilder: 

http://ngm.nationalgeographic.com/2011/06/child-brides/gorney-text 

http://www.viralnova.com/8-year-old-child-bride-dies/#.UjGCEYEZXac.facebook

http://www.theguardian.com/world/2013/mar/12/child-bride-father-cash-spend

 

Mehmet Inan

Valget 9. september bestemmer om Norge går borgerlig eller på sosialistisk vis. Din enkelte stemme kan gjøre en forskjell. Vil du at menn kledd i dress på 50 år skal bestemme over Norge? Vær med å bestemme!

Fra 12. august har man mulighet til å forhåndsstemme dersom man ikke er i Norge eller ikke kan stemme 8 eller 9. september. Mange førstegangsvelgere er usikre på hva de skal stemme, og veldig mange nettaviser har laget sine egne valgomater, hvor du enkelt krysser av på svar til et spørsmål; og utifra dine svar skal valgomaten hjelpe deg med å finne ditt ståsted.

Erna Solberg, Høyres partileder. http://www.klasserom.net/131/elev13102/hoyre/erna.jpg

Valget i år står mellom 12 år med rødgrønt regjering, eller 4 år med borgerlig regjering. Eller som Erna ville likt å si – «Årets valg står mellom 12 år med rødgrønn regjering, eller en borgerlig regjering med nye ideer og bedre løsninger.»

De siste dagene har media skrevet veldig masse om valget, temaer som «formueskatt», «skattelettelser» og «pappaperm» er temaene som det blir mest snakk om dette valgåret. Høyresiden er imot formueskatt, valgfrihet til familiene når det gjelder permisjon og for skattelettelser til de fattigste. Venstresiden er for formueskatt, for pappaperm og imot skattelettelser.

Karl Johansgate i Oslo har blitt malt blått, rødt og grønt. Valgbodene står klare, politikerne deler ut brosjyrer og unge politikere går fra dør til dør. Dette gjør de for at DU skal bruke stemmeretten din.

Det jeg tror alle partiene har noe til felles er at alle har en visjon om at alle som har stemmerett, skal bruke den. I det siste har det vært snakk om at veldig mange unge ikke har peiling på hva partiene står for, og det er bare å sette seg ned og vandre på det politiske programmet til de forskjellige partiene.

Jens Stoltenberg, Arbeiderpartiets partileder. http://bellona.no/imagearchive/Jens%20Stoltenberg.jpg

Et parti med under 2 prosent for noen år tilbake, har gått over sperregrensen per dags dato; Miljøpartiet De Grønne. Partiet har overbevist veldig mange velgere med miljø- og klimapolitikken sin. De har stjålet velgere fra Arbeiderpartiet og for det meste sofavelgere som har blitt overbevist om at miljø er en viktig sak. Nå er spørsmålet om hva slags annen politikk de har.

Nylig la FN-sambandet ut informasjon om hvordan de forskjellige partiene stiller seg ovenfor FN og utenrikspolitikk. Der har de forskjellige partilederne skrevet svar på spørsmål FN-sambandet har stilt dem. Hvilket parti som kommer best ut får du selv bedømme ved å lese mer på denne lenken:

http://www.fn.no/Tema/Valg-2013

Øverst til venstre: Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet de grønne, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Høyre, Kristelig folkeparti og Kystpartiet.

Det har vist seg slik at de forskjellige partiene slenger skremselpropaganda til hverandre. Budskap som ”matkrise”, ”pressekrise” og ”brunosten blir to kroner dyrere med borgerlig regjering” har blitt spyttet ut. Jeg, som ungdom mener at partiene heller børe passe på egen politikk og heller prøve å dele budskapet dens, ikke hva andre partier gjør dårlig.

Bruk stemmeretten din den 9. september!

 

Ellinor Strandheim

Utdanning er ikke et privilegium, men en menneskerett. Verdenserklæringen om menneskerettigheter sier klart og tydelig at alle har rett til utdanning og at grunnutdanning skal være både obligatorisk og gratis. Likevel kan den norske regjeringen opplyse om at 67 millioner barn i verden ikke har tilgang på grunnutdanning. Man antar også at 1 av 5 voksne i verden er analfabeter fordi de aldri har fått den utdanningen de har krav på. Når skal verdenssamfunnet forstå at utdanning er veien å gå for å redusere verdens fattigdom og utjevne sosiale forskjeller i samfunnet?

I Norge vokser man opp i visshet om at så lenge man jobber hardt nok kan man bli akkurat det man vil når man blir stor,. Når man har levd lenge nok i denne vissheten er det vanskelig å begripe hvor fantastisk den er, men noen ganger har vi godt av å bli minnet på det. Da vi var små oppdaget mange av oss hvor spennende det kan være å få oppleve noe helt eventyrlig gjennom litteraturens verden og vi lærte oss å drømme stort. Da drømte vi kanskje om å bli astronaut og å få reise til Mars, eller å bli en brannmann, som redder dagen. Med disse leseferdighetene tok vi fatt på grunnskoleutdanningen vår og opp gjennom årene endret kanskje drømmeyrket seg, men man levde fremdeles i visshet om at man kunne bli akkurat det man ønsket å bli. Slik er det som kjent ikke for alle.

UN photo/Milton Grant

Når man ser på verden i dag vil man se en skjevfordeling av mat, rent vann og andre ressurser, men man vil også se en tydelig skjevfordeling av kunnskap. Kunnskap er ufattelig viktig for å komme seg ut av fattigdom, da man bl.a. må vite sine rettigheter for å kunne kjempe for de, men hvordan skal man kunne vite om sine egne rettigheter når man ikke en gang har grunnleggende lese- og skriveferdigheter?  Et av FNs 8 tusenårsmål er å sikre grunnutdanning for alle. En stund kunne man se fremgang i statistikkene, men den har sakket ned og det er fremdeles 97 jenter per hundre gutter i grunnskolen.

Det er færre jenter enn gutter i grunnskolen og det viser seg at jo høyere nivå utdanningen har, desto færre kvinner er det. Dette påvirker det enkelte samfunn ved at kvinnene vil få mange barn i forsøk på å trygge seg selv økonomisk, og deres mangel på utdanning vil gå i arv til barna deres. Det skapes en ond sirkel, som egentlig er veldig lett å bryte. Det at kvinner får tilgang på utdanning er viktig, og selv om de fremdeles ikke vil få de samme mulighetene og lønningene som menn, så vil det være viktig også i et samfunn med mer «tradisjonelle» kjønnsroller.

Det at det går færre jenter enn gutter på skolen på verdensbasis er ikke bare urettferdig, det er også negativt for hele verdenssamfunnet. Verdensøkonomien vil tjene stort på å satse like mye på kvinners utdanning som på menns. Det kreves en investering, men på sikt vil denne investeringen lønne seg, da utdanning vil bidra til at et land utvikler seg. Satsing på kvinner gir utvikling!

UN photo/Milton Grant

Vi er på rett vei, og fordi flere fullfører grunnskolen trenger vi også større tilgang på høyere utdanning. Det at høyere utdanning kun er et tilbud til øvre middelklasse og opp er ikke bare et fenomen i land sør for Sahara. Bare se tilbake på de store studentopptøyene som tok sted i Storbritannia, etter at regjeringen foreslo å øke skoleavgiftene.

Det er urettferdig at naboen aldri tar trappevasken og det er urettferdig at andre mennesker vinner i lotto, men noe av det mest urettferdige her i verden er at vi ikke har lik tilgang på utdanning. Så selv om ikke alle liker å lese, eller liker å gå på skolen, så skal man være utrolig takknemlig for at man har fått muligheten til å bli akkurat det man har lyst til å bli. Jeg vil gjerne avslutte med å ønske alle som har en skoleplass til høsten, uavhengig av om du er en ivrig 6-åring, eller en litt skolelei VG2-elev, lykke til med et nytt skoleår!

Anita Skarpås

Er du en av dem som har ristet oppgitt på hodet etter å ha satt noen av forsidene til Norges største aviser denne sommeren? Da er du hvert fall ikke alene. Selv har jeg gjentatte ganger sett nyheter om været, sex og dietter pryde forsiden til noen av landets mest leste aviser, er dette fordi det er det eneste Ola Nordmann bryr seg om eller er dette noe folk ender opp med å bry seg om fordi det er det de blir servert.

Ærlig talt, det er ikke noe galt i å ville vite hvordan været i sommerferien ser ut til å bli, men jeg trodde VG stod for «Verdens gang» ikke «Værets gang». På samme måte som jeg trodde journalister ønsket å bli journalister for å gjøre samfunnet vårt bedre, være kritiske og gjøre en forskjell til det bedre. Selvfølgelig trenger ikke avisene å være fylt med dype artikler om krisen i Syria eller oppdateringer på tusenårsmålene hver dag, men det hadde vært fint og faktisk kunne kalle en avis en avis og ikke «Se & Hør» nummer to. Avisene har jo en klar rolle i samfunnet og sist jeg sjekket var ikke det å tilby en ny diett hver dag en av dem. «Orientere allmenheten» sier Institutt for Journalistikk at en avis skal gjøre, det betyr at det er opp til avisene selv å bestemme hva de ønsker å orientere oss om.  Etter min mening så er ikke Ola Nordmann bare interessert i disse håpløse artiklene om kjendisene, men om viktigere temaer både i Norge og utlands. Klart får alle en større interesse for det som de vet om og leser om. Det viser også stereotypen om den vanlige amerikaner, de vet ikke så mye om hva som skjer utenfor deres landegrenser, men skal vi skylde på amerikaneren eller de som velger å prioritere nyheter i hjemlandet over den store verden? Hvis norske aviser tilbyr en variasjon og utvalg av gode artikler vil det påvirke  og opplyse den norske befolkningen positivt.

Illustrerende bilde: kampanje.com)

Det er nok av viktige nyheter å ta fra, det er det ingen tvil om. Derfor, til alle Norges journalister, redaktører, fotografer og alle i pressen, husk at makten dere har er uvurderlig og den bør brukes på riktig måte. Dere blir ikke kalt den fjerde statsmakt uten grunn. Leger uten grenser prøvde blant annet å sette fokus på dette gjennom sin» glemte kriser kampanje», den viser at oppmerksomhet fra media kan redde liv. Spørsmålet er da, skal dere sløse bort denne verdifulle spalteplassen som kan redde liv til at Rihanna gikk på shopping i badedrakt?

 

 

Mehmet Inan

«Det eneste de vil er å ødelegge meg, styret mitt og det fantastiske Tyrkia.» sa Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan under en pressekonferanse 18. juni 2013. 

Natten 4. juni samlet en gjeng med demonstranter seg utenfor Taksimplassen i Istanbul. Demonstrantene satte seg rundt hele Taksimplassen de to første timene den natten. Politiet reagerte sterkt på dette og demonstrantene ble hisset opp. Til slutt endte det med at demonstrantene brukte våpen og molotovcocktails mot politiet. Dette var en gjeng på rundt 30 mennesker.

Tyrkisk politi reagerte veldig sterkt etter de ble angrepet av demonstrantene. De reagerte ved å kaste tåregass og vannkanon mot demonstrantene. Det var bare om natten demonstrantene demonstrerte. Politiets reaksjon mot demonstrantene vekket oppsikt i internasjonale medier, i og med at politiet rett og slett bare slo ned demonstranter de så. Natten var over, og demonstrantene fortsatte i flere dager til.

Veien til Taksimplassen. Foto: Mehmet Kaan Inan.

Det som var veldig sprøtt og veldig tankevekkende i internasjonale medier var at tyrkisk media ikke skrev eller kringkastet om disse hendelsene før dag 10 etter at internasjonale medier snakket om dette.

Tyrkisk media pleide heller å skrive og kringkaste om matprogrammer, nyheter uten disse hendelsene og ekteskapsprogrammer. Dette var et bevis på at tyrkisk media blir styrt av den tyrkiske regjeringen.

2 mennesker ble drept under demonstrasjonene de ti første dagene, og demonstrasjonene økte bare for hver dag som gikk. Demonstrasjonene startet på grunn av at den tyrkiske statsministeren viste fram et prosjekt hvor de skulle bygge et kjøpesenter i midten av Taksim-plassen. Taksimplassen har vært et historisk sted for veldig mange mennesker i Tyrkia og i Europa, og eldre borgere var imot dette prosjektet.

Alle politimenn var rustet med gevær. Foto: Mehmet Kaan Inan.

Erdogan kunngjorde at «Uansett hvor mye dere demonstrerer og hvor mange som blir skadet og dør; så skal dette prosjektet realiseres. Dette er et skritt fram for moderniseringen av Tyrkia.» Demonstrasjonen som startet på grunn av byggingen av et kjøpesenter, endret seg mer til å bli demonstrasjon mot styret til Erdogan.

Türk Komünist partisi (Det tyrkiske kommunistiske parti) og CHP (frihetspartiet) antas å være en stor del av demonstrantenes ståsted. Nedover Taksimplassen er det en lang gate med veldig mange internasjonale butikker. Denne gaten blir brukt til at demonstrantene går rundt med aviser kalt «Sol» som er de venstreradikale, de holder også taler med musikk inne mellom som handler om frihet. Flere plakater er hengt opp rundt i området hvor det står «Recep Tayyip Erdogan er diktator. Vi har rett til å si vår mening!»

Politibil som gjør seg klar til å møte demonstrantene. Foto: Mehmet Kaan Inan.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg, Mehmet var på Taksimplassen den 23. juni. Over 30 busser stod på rekke og rad, full av politimenn. Flere polititanks gikk rundt i området og vi hørte rykter om at demonstrasjonen startet klokken 19.00. Klokken nærmet seg syv og politimenn gikk ut av bussene for å kle på seg skuddsikre vester og beskyttelse. Politiet hadde alltid gevær i hånden.

Politite valgte å sperre området rundt Taksimplassen grunnet de visste at demonstrantene ville komme tilbake. Det de gjorde var flere hundre politimenn holdt hender og gikk mot folkemassen slik at de gikk ut av området. Vi ble varslet av politiet om å dra og de sa at vi kunne få konsekvenser av å være der lenger. Politiet stod med skjold rundt hele området og ventet på demonstrantene.

Demonstrantene har ødelagt store deler av området. Foto: Mehmet Kaan Inan.

Jeg slo deretter på tyrkisk tv for å se hva som skjer på Taksimplassen akkuratt nå, og det jeg så var at tanksene skjøt med vannkanon og tåregass mot demonstrantene. En slektning av meg er politi og var med oss under oppholdet til Taksimplassen. Han sa at regjeringen var nødt til å hente politimenn fra andre byer i Tyrkia, grunnet demonstrantmassene bare økte og økte.

Recep Tayyip Erdogan holdt pressekonferanse lørdag ettermiddag i Ankara. Sitater som «Hva er det dere driver med? Vil dere gi oss dårlig rykte? Er det landet vårt dere vil ødelegge? Svar meg kjære venner.» startet han talen sin med. «Uansett hvor mye dere skriv repå Twitter, så må dere huske at vi står sammen uansett hva og Twitter kan ikke redde noen» sa han.

Taksim-meydani, hvor demonstrasjonene startet og pågår per dags dato. Foto: Mehmet Kaan Inan.

Jeg valgte å gå rundt i området og spørre tyrkere om hva de mener om saken. Svar som «Tyrkia har blitt en av verdens beste land etter Recep tok over. Han kan ikke gå av» og «De prøver for hardt. Sånn jeg kjenner Recep så er han en sterk og modig mann, og han kommer aldri til å gi opp med å gjøre Tyrkia til Tyrkia».

Politistyrkene som var tilstede under demonstrasjonene har fått honorar på ca. 3000 norske kroner og noen av de har i tillegg fått 7 dagers ferie med hotell.