Tema: Menneskerettigheter

Det som har skjedd er fryktelig! Jeg trenger neppe å presisere hva jeg mener. Det er kvalmende å tenke på alle som har dødd, alle som er skadet og alle pårørende. Det er helt fryktelig å tenke på de andre ungdommene som var på Utøya og som klarte å flykte eller gjemme seg, fryktelig å tenke på hva de har opplevd. Det de har opplevd vil de huske hele deres liv. De vil nok ha mareritt og fæle bilder i hodet og horrible lyder i minnet i lang tid fremover. Men de vil ikke være ødelagte. De vil komme seg. Det virker ikke sånn nå, men dette varer ikke evig. Alle må være sterke. Alle vil være sterke! For seg selv og for de omkommende og pårørende. Vi holder sammen! Norge holder sammen! Det viser at vi er en sterk nasjon som ikke vil la seg slå av en enkel hatefull person. Vi skal ikke la han vinne, eller hans tankegang. Det er ikke riktig, og det vet vi.

Jeg står her nå og skriver og kjenner hatet og raseriet boble i meg. Jeg kjente det ikke sånn for to dager siden når dette skjedde. Jeg skjønte ikke hvor fælt dette var! Men jeg fikk nylig vite at en person jeg kjenner og bryr meg om var på Utøya og flyktet for livet mens en jævel skøyt etter ham. Han klarte å flykte, og har det heldig vis (så) bra (han kan ha det) nå. Men tanken på at han kunne ha dødd, eller blitt skadet, er der. Nå skjønner jeg hvor fælt dette egentlig er. Jeg føler med alle som har mistet noen og tenker på alle som var der og husker alle som har dødd. Men den ene tingen som gjør at jeg ikke roper ut, hyler og skriker ut alt hatet mitt og lar det gå ut over andre, er denne tanken:

“VI SKAL SLÅ TILBAKE, IKKE MED TERROR, MEN MED KJÆRLIGTET, KJÆRLIGHET OSS IMELLOM, KJÆRLIGGET TIL ALLE”

Habon Beegsi

Jeg forstår at folk er i sjokk, lei seg, er i sorg og forstår ikke hvordan dette kan ha skjedd. I likhet med mange ungdommer fra hele Norge har jeg vært selv på Utøya, kan forestille meg beskrivelsene og vet hvor kaldt vannet er. Ord kan ikke beskrive hvordan det er å være bortreist i USA og tenke på alle ungdommene som døde på fredag og ofrene etter bomben i hjembyen min Oslo.

Jeg ønsker bare å si at det er utrolig respektløst og det hjelper ikke å bruke Facebook til å diskutere måter å drepe eller torturere gjerningsmannen. Norge er et lite land og alle kjenner noen som er berørt på en eller annen måte. Vis respekt ovenfor de som var tilstede og forsøker å bearbeide hva de har gått igjennom.

Vi lever i et demokrati og har et rettferdig rettsystem.Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist og får den straffen du fortjener. Fokuset vårt burde være på samhold, støtte familiene og vennene til ofrene.

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen» – Jens Stoltenberg.

Jeg kondolerer, men synes det er beundringsverdig å se hvordan Norge som en nasjon takler dette.

Det har skjedd noe forferdelig i Norge – det verste som har skjedd i dette landet på mange, mange år, og for mange mennesker det verste de noen gang har opplevd. Det er så grusomt hva et menneske kan få seg til å gjøre mot andre mennesker! Tenk at det finnes noen som er så onde! Tenk å ha så syke meninger og oppfatninger, og enda verre; tenk å tro så sterkt på noe som er så sykt og så feil at man går til det skrittet å planlegge og ikke minst å utføre en så ondskapsfull handling! Hva er det som driver et menneske til å gjøre det som Breivik gjorde?

Jeg føler med alle de som er rammet av denne tragedien; de døde, de skadede og deres pårørende. Jeg og hele resten av Norge tenker på dere!

Fra og med i dag og til 24. juli foregår Tromsø Dialog 2011. Dette er verdens største amatørteaterfesatival som arrageres rund om kring i verden. Dette er 2. gang den arrangeres i Norge der første gang var for 20 år siden. Under frestivalen skal 18 land fra rund omkring i verden oppre på Kulturhuset, KULTA og Hålogaland Teater. Det er land som Frankriket, Cuba, U.S.A, Argentina, Monaco ect. Hvert land vil opptre to ganger.

Tromsø Dialog 2011 har et spesielt fokus på fattigdomsproblematikken og kulturutøvelsen. Et av festivalens hovedmål er å oppfordre til dialog og handlekraft. En stor del av dette skjer selvsagt via forestillinger og sosiale arrangementer, men det skal også arrangeres et symposium Brød og sirkus, der deltakerne skal drøfte hvorvidt kulturell deltakelse kan hindre sosial eksklusjon. Brød og Sirkus er et symposium om fattigdomsproblematikk i tilknytning til FNs tusenårs mål. http://www.tromsodialog2011.no/nb/symposiet_brod_og_sirkus_forbered_deg_pa_a_bli_engasjert_og_inspirert

Den verdensomspennende teaterorganisasjonen IATA (International Amateur Theatre Association) står bak den internasjonale teaterfestivalen Tromsø Dialog 2011 som arrangeres i Tromsø 14. til 24. juli. Festivalen arrangeres hvert andre år, sammen med en internasjonal kongress. I år er det Norsk teaterråd og HATS som er vertskap for festivalen.

VI ØNSKER ALLE VELKOMMEN OG HÅPER DETTE BLIR EN MINNEVERDIG FESTIVAL!

Når man tenker på all diskrimineringen og all rasismen i verden mot fargede mennesker, er det lett å tenke: Det er dumt! eller: Samma det, ikke mitt problem! eller: Jeg kan jo ikke gjøre noe med det uansett.

Det er jo ikke alle som tenker dette, kanskje er det noen som ikke tenker på det i det hele tatt engang. Men uansett hva folk tenker, hva du tenker så er det en ting de fleste ikke tenker. Og det er dette:

Foto privat, utdrag fra boken Dødspillen av Kenneth Bøgh Andersen

I dag, den 12. juni, er det Verdens dag mot barnearbeid. Det er over 200 millioner barnearbeidere under 14 år i verden i dag, de fleste lever i Asia, og en stor del av dem er mellom 5 og 11 år. Ofte jobber de med jordbruk, fiske eller i gruver og fabrikker, og mange jenter, helt ned i 5-årsalderen, jobber som hushjelper. Arbeidet går utover lek og skolegang for barna, og mye av arbeidet kan føre til alvorlige helseskader; de jobber med farlige maskiner, de kan få brannskader, pådra seg lungesykdommer ved å puste inn farlige gasser, og å bli funksjonshemmet ved å gjøre altfor tungt arbeid. Arbeidsgiverne ansetter barn fordi de er billigere enn voksne, og fordi de ikke protesterer dersom de ikke blir behandlet bra.

Her må vi som forbrukere ta vår del av ansvaret; vi vil ha så billige varer som mulig, og varer produsert av barnearbeidere vil ofte være veldig billige, fordi barna får dårlig betalt.

Ingen foreldre ønsker å utsette barna sine for fare eller å hindre dem i å leke eller å gå på skolen, men foreldrene til barnearbeidere er tvunget til å sende barna på jobb på grunn av fattigdom. Familien er rett og slett avhengig av at også barna tjener penger for å klare seg!

Dette er en ond sirkel! Barna må arbeide på grunn av fattigdom, men det at de arbeider og ikke får utdannelse vil bare føre til enda mer fattigdom. Uten utdanning blir det vanskelig for dem å få en jobb som er så godt betalt at de kan forsørge sin fremtidige familie, og det betyr at deres barn igjen også må jobbe istedenfor å få utdannelse, og så videre.

Barnearbeid er et brudd på menneskerettighetene, men løsningen er ikke bare å forby alle former for barnearbeid med én gang. Da vil jo ikke barna og deres familier overleve. Til å begynne med er det viktig at forholdene på arbeidsplassene blir forbedret, og at barna kan få litt utdannelse ved siden av arbeidet. Det aller beste er at foreldrene tjener nok, for da vil det jo ikke være nødvendig at barna må jobbe. I tillegg er det mange land som ikke har skikkelige lover som beskytter barn mot økonomisk utnytting eller som ikke håndhever lovene, og dette må det også gjøres noe med!

Har du lyst til å hjelpe barnearbeidere, er ikke nødvendigvis løsningen å slutte å kjøpe produkter produsert av barn; da tjener de ingenting, og familien vil sulte. Men støtt gjerne organisasjoner som kjemper for barns rettigheter, for eksempel UNICEF!

For 51 år siden på denne dagen, altså i 1960 ble 69 mennesker drept i Sharpville i Sør-Afrika. De ble drept i sammenhengen at befolkningen med fredelige midler demonstrerte mot apartheid. Apartheid er navnet på den regjeringsinitierte rasistiske politikken som ble praktisert i Sør-Afrika fra 1948-1994. Befolkingen ble da delt inn i fire “rasekategorier”. Av de fire “kategoriene”, var det bare den “kategorien” der de hvite var, som fikk lov til å stemme og som ikke ble diskriminert. Alle de andre “kategoriene” ble diskriminert på den ene eller den andre måten, men hovedsakelig pga. den hudfargen de hadde.

I 1966 bestemte generalforsamlingen at denne dagen skulle rette fokus mot kampen om å bekjempe all rasediskriminering. Og siden da har vi kommet langt i kampen men ikke langt nok!

I år er det 42 år siden den Internasjonale konvensjonen mot rasediskriminering ble vedtatt. Det var den første menneskerettighetskonvensjonen som ble vedtatt av FN. Men selv om det er så lenge siden dette ble vedtatt er det fortsatt rasediskriminering rundt omkring i verden. Det er heldigvis ikke sånn at folk med annen hudfarge må sitte bakerst i bussene eller stå. Eller at de ikke kan ha samme jobb som de hvite. Men de blir fortsatt diskriminert. Dette er ikke bra! Folk må begynne å fatte at selv om folk ser forskjellige ut så er de fremdeles mennesker, og alle mennesker bør ha de samme rettighetene. Rasediskriminering er like dumt som å skille svarte og hvite labradorer, eller svarte og oransje gullfisker. Og du må være enig med meg, det er bare teit!

Dette året er den internasjonale dagen for avskaffelse av rasediskriminering viet til å bekjempe diskriminering som personer med afrikansk avstamning møter. Det betyr at folk som er fra Afrika, eller har foreldre, eller besteforeldre fra Afrika skal få slutte å bli diskriminert bare fordi de er fra Afrika.

Så hvis du vil hjelpe dette “prosjektet” trenger du ikke gjøre mer enn å spre dette videre. Sammen kan vi skape et bedre samfunn for alle J

IDIOTI!

AV 20. februar 2011 Menneskerettigheter

JEG.HATER.DEG

Du ynkelige ufyselige sjel som bruker jøde, same, muslim osv., osv. som skjellsord!
Det er så utrolig dumt. Jeg skjønner ikke at det går an å være så forferdelig paff i hodet at man gjør sånt. Det er diskriminering eller rassisminering eller noe sånt. Når jeg hører andre kalle meg eller andre det har jeg bare lyst å gi den personen en rett høyre. Det er barnslig, dumt, teit. Det er rett og slett forbanna irriterende.

Se for deg at det kommer en eller annen fyr kommer til deg å roper:
“Hey, din forbanna jøde”
1. Hva gjør du da?
2. Hva hvis en som er jøde hører det, hva gjør du da?

Tenk på dette neste gang du føler for å kalle noen for det, eller hører andre gjøre det!

Mina Hennum Mohseni

Jeg har for tiden praksis i Amnesty, og i den anledning vil jeg sette fokus på situasjonen for slumbeboerne i Kenyas hovedstad Nairobi, som Amnesty skal jobbe med denne våren.

I Nairobi bor 2 millioner mennesker, ca halvparten av byens befolkning, i slummen. De lever på 1 % av byens areale. Slumbeboerne har ikke tilgang til rent vann, sykehus, skoler og andre grunnleggende offentlige tjenester, og i gatene ligger det søppel og poser med avføring, fordi mange kvinner ikke kan gå ut på do når det er mørkt, i frykt for å bli voldtatt. Det er også begrenset tilgang til offentlige tjenester som elektrisitet, offentlige veier og søppeltømming, og det er dårlige sanitære forhold og mye kriminalitet. Slummen har blitt holdt utenfor byens planlegging og budsjett, og Kiberaslummen, hvor det bor ca 1 million mennesker, står ikke engang på kartet. Slumbeboernes liv er preget av frykt; frykt for å bli utsatt for vold og overgrep fordi politiet ikke våger seg inn i slummen, frykt for å bli syke på grunn av forurenset vann, dårlige hygieniske forhold og mangel på helsetjenester og frykt for at barna ikke skal få gå på skole slik at de kan komme seg ut av fattigdommen. I tillegg til dette er de også redde for å bli utsatt for tvangsutkastelser.

Myndighetene i Kenya har startet et oppgraderingsprogram, The Kenya Slum Upgrading Programme. Dette innebærer at 5,3 millioner slumbeboeres hjem skal rives ned og bygges opp igjen. Det er veldig bra at myndighetene ønsker å forbedre standarden på boforholdene i slummen, men oppgraderingen har også negative konsekvenser. Hvert år blir tusenvis av slumbeboere i Kenya, ikke bare i Nairobi, tvangsutkastet fra sine egne hjem, og de har ikke noe sted å gjøre av seg. De får beskjed kun et par dager på forhånd, bulldoserne kommer ofte om natten, og de får ingen kompensasjon. Prisen på de nye boligene som skal bygges vil også være mye høyere enn det slumbeboerne har råd til, og det finnes heller ingen planer for offentlig støtte som skal sikre at de som bodde i slummen før oppgraderingen kan få flytte tilbake igjen.

Tvangsutkastelsene fører ikke bare til at hjem blir ødelagt; folk mister også arbeidsplassene sine, og dermed også levebrødet sitt, de mister sine sosiale nettverk, familier kan bli splittet og de kan få store traumer.

Kenyansk lov forbyr ikke tvangsutkastelser, men flere tilfeller har blitt tatt til Høyesterett, og de har kommet frem til at utkastelsene har vært ulovlige. Ifølge internasjonale menneskerettigheter er tvangsutkastelser ulovlige, men allikevel foregår dette i Kenya.

Det kan ikke fortsette sånn. Myndighetene må sikre slumbeboerne tilgang til rent vann og andre offentlige tjenester og beskytte dem mot vold, og de må inkludere dem i planleggingen av oppgraderingsprogrammet!

Hvis du hadde vært en gift dame eller mann, og den du var gift med hadde blitt drept. Hvis dine barn/venner også hadde blitt drept av den samme personen og du er redd du er neste.

Se for deg at den personen som har myrdet de du er glade i ble arrestert og stilt for retten. Der får han dommen “dømt til døden”.

Blir du lettet da? Ville du ha føle en glede over at et til menneske må dø? Eller ville du følt ubehag, siden det var du som vitnet mot han/hun? Ville du også blitt en morder da?

Dette er vanskelige spørsmål å svare på, ikke sant?

I 2004 ble det utført 3797 henrettelser i til sammen 25 land. Men er det riktig å drepe folk, uansett forbrytelsen de har begått? Selv vet jeg egentlig ikke hva jeg skal tro. Men hvis jeg måtte velge side, ville jeg nok velge imot dødsstraff. Grunnen er at jeg synes mennesker dreper nok allerede. Mennesker dreper hverandre i krig, mord og også for å rettferdiggjøre en dom. Det er ikke riktig.

Skal rettsalen gjøre de som vitner til delaktige i et drap. Nei, det bør de ikke.

Hvis det var en i familien din som hadde drept noen. Ville du synes det var greit at han/hun også skulle bli drept da?
Jeg tror ikke det nei……