Tema: Menneskerettigheter

Marius Lysø

Marius Lysø

16 år og fra Rygge. Jeg drømmer om en atomvåpenfri verden med små forskjeller uten katastrofale klimaendringer.

FN-styrken, MONUC, besøkte et krisesenter for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep i DR Kongo. // UN Flickr/Marie Frechon
FN-styrken, MONUC, besøkte et krisesenter for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep i DR Kongo. // UN Flickr/Marie Frechon

Ifølge politiet finner mellom 8000 og 16 000 voldtekter og voldtektsforsøk sted her i landet hvert år. Ni av ti som blir voldtatt, anmelder ikke forbrytelsen. Åtte av ti voldtekter som faktisk blir anmeldt, blir henlagt av politiet. Hver fjerde voldtektssak som til slutt når rettssalen, ender med frifinnelse. Hvor blir det av voldtektsofrenes rettssikkerhet?

Sidra Yousaf

Sidra Yousaf

18 år gammel oslojente, med et stort engasjementet og interesse for menneskerettighetene, rettferdighet og likestilling. Ellers går meste av fritiden ut på venner og prokrastinering av skolearbeid.

Bærekraftig utvikling
Sidra og Julie som snakker om bærekraftsmålene. Foto: Terje Karlsen / FN-sambandet.
Sidra og Julie som snakker om bærekraftsmålene. Foto: Terje Karlsen / FN-sambandet.

2. august var jeg og Julie så heldige å få tale på seminaret «Youth In Action» arrangert av Norway Cup. Med ungdommer fra over 200 nasjonaliteter, andre viktige talere, sterke historier og nasjonal dans fra Palestina var dette en veldig lærerrik og inspirerende opplevelse for oss begge. Vår oppgave som representanter for FN-sambandets ungdomspanel var å fortelle om de nye bærekraftsmålene, og hvorfor de er viktige for oss unge (The Sustainable Development Goals – Why they matter to us). Den mest utfordrende delen for oss begge var nok at alle talene skulle holdes på engelsk. Under kan du lese hele talen vår.

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Fylkesbygget i Craiova. FOTO: Privat
Fylkesbygget i Craiova. FOTO: Privat

Fredag 13. mai reiste eg forventningsfull, håpefull og kanskje litt uvitande til eit land eg visste lite om. All min informasjon hadde eg fått av «allmenne fordommar» om folket frå Romania, som visstnok var uærlige og urettferdige menneske. Tidleg på fredagsmorgonen sat eg meg på flyet til Bucuresti, hovudstaden i Romania. Saman med 26 andre nordmenn skulle eg få oppleve kvardagen til rumenarane, både dei som hadde nok, og dei som hadde altfor lite. Dette er mine inntrykk.

Ulrikke Hugaas

Ulrikke Hugaas

Født på det vakre vestland i forrige årtusen. Engasjert i alt som involverer barn, utdanning eller rettferdighet, helst alle tre. Kardemommeloven er ganske genial.

(Flickr/eek the cat/CC BY-ND 2.0) Mange gamle fabrikker er reine dødsfeller.
(Flickr/eek the cat/CC BY-ND 2.0) Mange gamle fabrikker er reine dødsfeller.

For ikke så mange tiår siden var arbeiderne en klasse uten stemme og rettferdige livsvilkår. I møte med en sjef som kunne sparke så og si hvem som helst når som helst var en ikke i posisjon til å stille krav. Alkohol var en vanlig form for lønn, alvorlige ulykker på arbeidsplassen inntraff hyppig og arbeidsdagene var lange. På slutten av 1800-tallet begynte norske arbeidere å markere 1. mai. I dag har vi sjansen til å rette en stor takk til de som kjempet for de rettighetene vi nå har, samt fortsette deres arbeid. Gratulerer med dagen!

Marius Lysø

Marius Lysø

16 år og fra Rygge. Jeg drømmer om en atomvåpenfri verden med små forskjeller uten katastrofale klimaendringer.

fn symbol

I de seinere åra har Norge eksportert militært utstyr til Saudi-Arabia og Emiratene. Nå frykter Utenriksdepartementet at sivile i Jemen blir drept med norsk ammunisjon. I 2010 ble flere 1000 sivile bombet og drept ved veisperringer i Irak. Da ble det avklart at 200 ble drept av våpen fra Kongsberg og Hurum. På samme måte har vi god grunn til å tro at norske våpen blir brukt i andre konfliktfylte land som Kongo, Sri Lanka og Sudan. Norske våpen tar mange menneskeliv hver eneste dag. 

 

Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Utgangsporten til Auschwitz I, med propagandateksten «Arbeit macht frei» eller » Arbeid gir frihet». Foto Privat
Utgangsporten til Auschwitz I, med propagandateksten «Arbeit macht frei» eller » Arbeid gir frihet». Foto Privat

Siden 1998 har mer enn 100.000 norske ungdommer reist på en historisk dokumentasjonsreise med Aktive Fredsreiser. Det er jeg glad for.

1.mai da jeg gikk i 10.klassen kom jeg hjem fra en utrolig spennende, lærerik og sterk klassetur. Vi besøkte Auschwitz i Polen, Sachsenhausen, Ravensbrück og Stasi-fengselet i Tyskland.

Å se Auschwitz, et leirsted der ondskap ble satt i system til å drepe 1,1 millioner uskyldige mennesker, gjorde sterkt inntrykk. Turen ga oss en praktisk og variert skoledag, der vi fikk se og høre om verdenshistorien ved å besøke konsentrasjonsleirene og dagens Europa. Klasseturen som førte meg tilbake til andre verdenskrig i 1939 til 1945 forandret meg og ble en veiskille som forsterket mitt syn på menneskeverd, nestekjærlighet og menneskerettighetene. Besøket i konsentrasjonsleirene Auschwitz kom plutselig så veldig nært.

Sidra Yousaf

Sidra Yousaf

18 år gammel oslojente, med et stort engasjementet og interesse for menneskerettighetene, rettferdighet og likestilling. Ellers går meste av fritiden ut på venner og prokrastinering av skolearbeid.

Muslimer er samlet i Barcelona i solidaritet etter terrorangrep i Paris 2015. På plakaten står det "Islam er ikke terrorisme". Foto: Jordi Boixareu, Flickr (CC BY-NC-ND 2.0)
Muslimer er samlet i Barcelona i solidaritet etter terrorangrep i Paris 2015. På plakaten står det "Islam er ikke terrorisme". Foto: Jordi Boixareu, Flickr (CC BY-NC-ND 2.0)

Jeg stiller meg selv ofte spørsmålet, «når vil terrorismen stoppe?» «Når vil misbruk av min religion stoppe?» «Når kan jeg gå fra å være denne konstant bekymrede personen til den jeg var før?» Jeg var ikke redd før. Men jeg er redd nå. Og vet du hva, det er ikke engang terroristene som skremmer meg mest,

det er samfunnet.  Det er fremtiden min.

 

Ulrikke Hugaas

Ulrikke Hugaas

Født på det vakre vestland i forrige årtusen. Engasjert i alt som involverer barn, utdanning eller rettferdighet, helst alle tre. Kardemommeloven er ganske genial.

UN Photo/Marco Dormino: Fredsbevarende styrker hjelper til etter et terrorangrep i Mali. (CC BY-NC-ND 2.0)
UN Photo/Marco Dormino: Fredsbevarende styrker hjelper til etter et terrorangrep i Mali. (CC BY-NC-ND 2.0)

Jeg tviler på at jeg er alene når jeg sier at jeg er virkelig lei av terror. Kun i mars måned var det over ti terrorangrep i verden. I tillegg til å bli redd, blir jeg også forbanna. Forbanna fordi noen skader uskyldige mennesker, forbanna fordi noen ønsker å kue verden ved hjelp av frykt og forbanna fordi dette gjøres i «Guds navn».

Erle Nyhus

Erle Nyhus

Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.

Evan Schneider © UN PHOTO CC BY-NC-ND 2.0
Evan Schneider © UN PHOTO CC BY-NC-ND 2.0

Din tanke er fri! Retten til å ytre seg fritt er en av de viktigste rettighetene vi har. Derfor må vi ta veldig godt vare på den. Alltid vokte og verne. Det er de fleste enige om. Men det er ulike oppfatninger av hvordan vi best mulig ivaretar denne retten. Tar vi vare på ytringsfriheten ved å bruke den så mye som mulig bare fordi vi kan, eller verner vi om den ved å bruke den med varsomhet og respekt?

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Ein gut i ein flyktningleir i Myanmar.   FOTO: Flickr, UN Photo
Ein gut i ein flyktningleir i Myanmar. FOTO: Flickr, UN Photo

I desse dagar står Noreg, og resten av verda framfor den verste flyktningkrisa sidan andre verdskrig. Vi er moralsk plikta til å handle, men likevel skjer det ikkje nok til at vi klarer tilby flyktningane eit verdig liv i eit fredfullt land. Eg skulle ønske Noreg var eit varmt land fullt av menneske som stod med opne armar og ønskte våre brør og systrer velkomne inn frå krig og elendighet. Slik er det dessverre ikkje.