Tema: Ukategorisert

Mariat Pashaeva

Mariat Pashaeva

Er ei jente fra Lyngdal, med stor interesse for både barns-og kvinners rettigheter. Smiler for det meste, men slår meg vrang hvis noe er urettferdig. Bruker for det meste av fritiden på masse latter og venner.

https://creativecommons.org/licenses/by-nc/2.0/
https://creativecommons.org/licenses/by-nc/2.0/

Jeg har ingen forståelse for bortforklaringer når det kommer til overgrep.
Jeg har ingen forståelse for ulike, meningsløse årsaks løsninger for overgrepet.
Jeg har ingen forståelse for at vi ikke gjør noe med at våre medmennesker utsettes for overgrep.
Jeg har ikke noe forståelse for at vi bare lar det gå og tenker at dette er et engangstilfelle.
Jeg har faktisk ingen forståelse på at vi fortsatt lever i en slik verden og i et slikt samfunn.

Du skal ikke måtte ta på deg skylden for at et annet menneske ikke kan ta til seg at et nei er et nei.
Du skal ikke måtte la det gå, i håp om at dette bare er et engangstilfelle, det skjer, dessverre, også med andre mennesker.
Du skal ikke måtte gråte til du sovner og du skal ikke måtte føle deg som et offer.
Du skal ikke skamme deg, for det er ikke din feil, aldri.

Vi kan ikke sitte å se på at enkelte slipper unna med overgrep, for at de har noen forklaringer som kan høres overbevisende ut, det er ikke slik vi skal fungere i et samfunn. Vi skal ikke høre på alle de merkeligste bortforklaringene de har å komme med. Vi skal ikke høre på alle de menneskene, som får seg unnskyldt, etter det de har ødelagt for andre.

En dag står vi der selv, en dag er det deg eller meg, datteren- eller moren din, venninna- eller tanta di. Hvor lenge skal vi gå rundt å gjemme oss bak alt her i verden, og håpe på at det snart tar slutt? Hvor lenge skal vi gå med hodet bøyd og stirre i veggen?  Det er virkelig på tide at vi slutter å tenke at det er synd på dem som opplever noe slikt, men likevel fortsetter å holde kjeft. Det er virkelig på tide at vi innser at overgrep er et problem i dagens samfunn. Vi må skjerpe oss, virkelig.

Kjære deg, som mener at det er greit å trakassere meg og andre mennesker. Du som mener at det er min feil at verken du eller andre der ute ikke kan forskjell på ja og nei.
Kjære deg, som mener at det er greit at jeg skal være redd for å kle meg slik jeg selv ønsker. Du som mener at min oppførsel kan tillate deg til å gjøre meg noe som helst.
Kjære deg, som mener at du kan overfalle meg, på grunn av at du besitter så lite selvkontroll. Du som mener at du har en rett til påføre meg en uopphørlig smerte og en ubrytelig skam, uten at du har noe skyld i noe som helst.
Kjære deg, du har misforstått, det er ikke slik samfunnet jeg og du lever i fungerer, heldigvis.

Vi skal ikke ha noe form for forståelse for overgrep, ikke du – ikke jeg

Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Bærekraftig utvikling
Foto: Julien Harneis
(CC BY-SA 2.0)
Foto: Julien Harneis (CC BY-SA 2.0)

Den dødeligste konflikten siden andre verdenskrig pågår i et vakuum av korrupsjon, og jeg tror korrupsjonsavsløringene fra «Paradise Papers» kan bidra til å stoppe krigsforbrytere.

Den demokratiske republikken Kongo er et av landene som UD fraråder å reise til. Det er over 618 000 mennesker som er på flukt og 1,5 millioner mennesker er internt fordrevne i Kongo. Situasjonen i landet er ustabil, med en rekke grupper som kriger mot hverandre øst i landet samt massiv motstand mot president Kabila som motsetter seg nyvalg etter 16 år i presidentstolen. Borgerkrigen i Kongo har drept over 5 millioner mennesker siden da jeg ble født i landet, i 1998. Konflikten i Kongo er den dødeligste konflikten siden andre verdenskrig. Et av verdens fattigste land eier rundt 80% av verdens mineraler, som diamant, kobber, kobolt, gull, coltan, sink, tinn, wolfram og uran.

Nariman Hame

Nariman Hame

18 åring fra Drømmen by - som liker å stille de store spørsmålene. Brenner for likestilling, religiøse minoriteters rettigheter og utdanning.

I dag er det FNs internasjonale barnedag! Dagen markeres årlig for å promotere barns rettigheter, og jubileet av Barnekonvensjonen. I dag, i et land sørvest på den arabiske halvøy, foregår et av de verste humanitære krisene i verden. I dag, i skrivende stund, lider flere barn i Jemen. Uten mat. Uten trygghet. Uten skole. Dette er de glemte barna.

Barn fotografert på Socotra øygruppe, 2016. PHOTO BY: Rod Waddington

Barn fotografert på Socotra øygruppe i Jemen, 2016.
PHOTO BY: Rod Waddington

Nariman Hame

Nariman Hame

18 åring fra Drømmen by - som liker å stille de store spørsmålene. Brenner for likestilling, religiøse minoriteters rettigheter og utdanning.

Hvert år velger den amerikanske ambassaden en elev fra hele landet, til å representere Norge i Benjamin Franklin Transatlantic Fellows Initiative (BFTF). I år var det jeg som fikk den store æren av å representere Norge i BFTF. BFTF er et intensivt, fire ukers somerinstitutt/program sponset og initiert av Utenriksdepartementet i USA. Målet er å fostre opp unge ledere fra hele Europa og USA. Resultatet er fire, uforglemmelige uker. Hver deltaker opplever instituttet på sin egne unike måte. Dette var min opplevelse.

 

En representant fra hvert land i Europa. Her er vi ved Capitol Building i Washington D.C.

En representant fra hvert land i Europa. Her er vi ved Capitol Building i Washington D.C.

Kaisa Haugen

Kaisa Haugen

Norsk-amerikaner med stor interesse for politikk, samfunn og menneskerettigheter. Går på Bybroen VGS i Trondheim, bor i Stjørdal.

Ikkevold skulptur utenfor FNs hovedkvarter i New York. Kilde: un.org
Ikkevold skulptur utenfor FNs hovedkvarter i New York. Kilde: un.org

Hvis du leser dette så betyr det sannsynligvis en ting, at det har skjedd enda en skyteepisode i USA. 

 

Denne teksten har jeg nemlig forberedt på forhånd fordi jeg som mange andre amerikanere, tror at vi kommer til å fortsette å ha slike voldelige hendelser frem til vi gjør noe med våpenkontrollen i landet vårt (eller rettere sagt mangelen på våpenkontroll).

 

Som de fleste av oss allerede vet, så står det lovfestet i den amerikanske grunnloven at vi amerikanere har rett til å bære våpen. Eller som vi kaller det ”our right to bear arms”.

Dette står i det andre avsnittet av grunnloven, altså ”The 2nd amendement”.

 

Og det er gjennom denne paragrafen folk med ekstreme holdninger eller mentale lidelser som ønsker å gjøre skade på andre får tilgang på våpen.

 

Den historiske bakgrunnen for ”The 2nd amendement” og hvordan det skal tolkes er det mye uenighet om.

Men uansett hvorfor den er der og uansett hvordan du vil tolke den så er det en ting jeg vil få frem.

 

Det amerikanske samfunnet har kommet veldig langt siden grunnloven trådde i kraft. Vi lever veldig annerledes i dag en vi gjorde da The 2nd amendement ble skrevet, og den har for lenge siden gått ut på dato.

Vi har nå et nytt samfunnsproblem, nemlig skyteepisoder.

 

Ja ,jeg vet hva du kommer til og si, ”but guns don’t kill people! People do!” og det er for såvidt sant, men det er også en veldig forenklet måte å se ting på.

 

Jeg er fullt klar over at det er mange andre faktorer som kan påvirke forekomsten av skyteepisoder i USA, men jeg tror fortsatt at våpen er et meget farlig redskap som er utviklet først og fremst for å gjøre skade, og dermed skal det ikke være verken min eller noen andre amerikaneres ”rett” til og bære våpen, det burde være et privilegium, kun gitt til folk som har bedre grunn til og bære våpen en at de ”teknisk sett har lov”.  Slik at vi som et samfunn klarer å hindre at individer som ønsker å gjøre skade på seg selv eller andre, ikke har lett tilgang på redskaper spesielt utviklet til og gjøre nettopp det.

 

Og hvis ikke dette er et godt nok til og overtale mine landsmenn så må de tenke på hvor mange amerikanere som mister livet sitt hvert år, ikke bare i skyteepisoder, men også i uhell som skyldes at barn eller folk som ikke har noe kunnskap om våpen får tilgang til dem.

 

Så blir vi nødt til og stille oss spørsmålet, hvis vi gjennom bedre regulering av våpen, potensielt kan forhindre at folk blir skadet eller mister livet sitt, er vi ikke pliktig til å i det minste prøve?

 

Og til de amerikanerne som fortsatt tror at dette er et for grovt inngrep i deres lovfestede rettigheter. vil jeg gjerne minne dere på noen av de første ordene skrevet i ditt kjære 2nd amendment er ”well regulated”.

 

Og for å være helt ærlig så er det ingen av oss sivile som faktisk trenger en Assault-rifle.

 

Bani Singh

Bani Singh

Oslojente og Midtøsten-entusiast med brennende engasjement for både samfunns- og realfagsspørsmål. Mine hjertesaker dreier seg om flyktnings-, og sikkerhetspolitikk. Tyr som oftest til tastaturet når jeg blir forbanna.

En hjemløs kvinne som kaller seg selv "U" som ligger rett ved San Franciscos rådhus. Bilde: Brant Ward / The Chronicle
En hjemløs kvinne som kaller seg selv "U" som ligger rett ved San Franciscos rådhus. Bilde: Brant Ward / The Chronicle

Det er litt over en måned siden jeg flyttet til San Francisco. Storbyen byr på så mye, og som en ny borger prøver jeg å få med meg alt. Observasjoner, lukter, mennesker, lyder og andre sanser. Det er dog en ting jeg har lagt ekstra godt merke til, og det er situasjonen for hjemløse mennesker. Mens jeg sitter og skriver dette er det en hjemløs kvinne som står rett utenfor og tigger om penger. De fleste som går forbi ser hun ikke. Hun har vært her like lenge som meg: 6 timer. Hun står der med koppen i hånda og prøver å varme hendene i en halv genser. Det er umulig å ignorere, men ser man bare noen meter bort er det enda en, og enda en… Hvordan kan man endre noe som helst?

Kaisa Haugen

Kaisa Haugen

Norsk-amerikaner med stor interesse for politikk, samfunn og menneskerettigheter. Går på Bybroen VGS i Trondheim, bor i Stjørdal.

Engasjement og deltakelse blant ungdom er viktig for å oppnå et godt samfunn og en god utvikling i fremtiden.  Kilde: ndla.no // Fotograf: Øyvind Nordahl Næss
Engasjement og deltakelse blant ungdom er viktig for å oppnå et godt samfunn og en god utvikling i fremtiden. Kilde: ndla.no // Fotograf: Øyvind Nordahl Næss

I år har jeg for første gang brukt  min stemmerett, et privilegium som ikke alle har.

Vi i Norge bor i et demokrati. Det vil si at vi, det norske folk har lov til å ytre vår mening og være med på å bestemme hvem som skal styre vårt land og dermed være med på å skape vår egen fremtid.

 

Men dette er ikke bare et privilegium, dette er også et ansvar. Vårt politisk system er avhengig av at folket benytter sin stemmerett.

 

Og det er spesielt viktig at vi som er dagens ungdom er med på å skape fremtiden. Det er tross alt vi som skal arve verden.

 

Vi er nødt til å delta i den demokratiske prosessen.  Dersom vi i det hele tatt bryr oss om den verden vi lever i, eller har noen som helst mening om hvordan samfunnet skal være i de neste fire årene.

 

Vi som er unge må utnytte vår stemmerett, en stemmerett som vi er heldige at vi har. En stemmerett som folk har kjempet og dødd for, og som mange enda ikke har oppnådd.

 

Vi må bruke vår ytringsfrihet til å skape den fremtiden vi ønsker for oss selv, og for de generasjonene som kommer etter oss.

 

I år har jeg brukt min stemmerett. Jeg har tatt del i det norske demokratiet.  Uansett om jeg er enig med valgets utfall så vet jeg at jeg har brukt min stemmerett for å påvirke landets framtid. Har du?

Stella Marie Lapingcao Nielssen

Stella Marie Lapingcao Nielssen

Norsk-filippinsk 16 åring med tro på en bedre fremtid. Jeg interesserer meg innenfor menneskerettigheter, likestilling, film og mye annet.

Oslo Pride, 2017

(Oslo Pride, 2017)

Oslos Pride Parade; en event hvor folk, både store og små, samler seg for å vise sin stolthet og støtte ovenfor LHBT+. Foreldre stiller opp med skilt hvor det er skrevet «stolt mamma», barn kler seg i alle regnbuens farger, og de fleste vaier med Pride-flagg.

Denne uken deltok Stella, Harald og jeg på Oslo Freedom Forum (OFF). OFF er en årlig konferanse som organiseres av den amerikanske stiftelsen Human Rights Foundation. Vi fikk høre på inspirerende talere fra hele verden, høre på debatter, hilse på menneskerettighetsforkjempere og høre om startups som knytter deres visjon til menneskerettigheter. Jeg vurderte lenge å skrive om hva vi fikk oppleve, men bestemte meg for å gjøre noe helt nytt – og da ble det en video. Målet med videoen er å gi et lite inntrykk av hva konferansen bød på, og inspirere andre til å delta neste år! Sjekk det ut da vel!

NB! Videoen er på engelsk!

Mariat Pashaeva

Mariat Pashaeva

Er ei jente fra Lyngdal, med stor interesse for både barns-og kvinners rettigheter. Smiler for det meste, men slår meg vrang hvis noe er urettferdig. Bruker for det meste av fritiden på masse latter og venner.

//UN Photo/Mark Secretary-General Speaks at UN Free & Equal Lunch in San Francisco
//UN Photo/Mark Secretary-General Speaks at UN Free & Equal Lunch in San Francisco

De aller fleste av oss lærer helt fra barnehagen av at alle mennesker er like mye verdt, uansett hva. Hvorfor har fortsatt noen av oss da problemer med å godta at andre mennesker velger å dele sitt eget liv med en partner av samme kjønn? Hvorfor blir disse menneskene sett ned på?Vi er jo tross alt like mye verdt alle sammen, ikke sant?

Opp i gjennom årene har homofilt ekteskap blitt sett på som noe dårlig, og ikke for altfor mange år siden ble homofilt ekteskap sett på som en sykdom. Selv når det bare handler om at to personer av samme kjønn ønsker å dele livet med hverandre. At vi mennesker ikke kan la hverandre leve med den personen de selv ønsker er helt sykt i seg selv. Noe som er enda mer sjokkerende er at fortsatt den dag i dag, i 2017, finnes det konsentrasjonsleirer for homofile.

Tsjetsjenia er det landet som det nå i senere tid har blitt uttalt for å arrestere homofile menn for så å ta dem med til en konsentrasjonsleir. Her brytes flere av de viktige menneskerettighetene vi alle mennesker burde ha. Disse konsentrasjonsleirene brukes for å stenge dem inne, sammen. Hvor de både opplever å bli torturert og banket. Noen kan i verste fall miste livet. Selve landet nekter for det og Presidenten Kadyrov avviser dette; «Selvsagt er ingen homofile satt i konsentrasjonsleirer, vi har ingen homofile» forteller han.

Selve Russland er også nevnt som en av flere land som regnes som de verste å komme ut som homofil på. I Russland kan ikke homofile gå ut sammen, nettopp for at de frykter vold. Flere og flere russere støtter diskrimineringen mot homofile og dermed mener flere at går motsatt vei for Russland. Flere land har vedtatt lover om åpent ekteskap for homofile og utvider rettigheter for homofile, slik at de kan bli likestilt med alle oss andre. Dessverre velger Russland å gå i mot dette og heller frarøve de få rettighetene de har.

Vi er alle født med samme rettigheter, uansett farge, uansett kjønn og uansett legning.