Tema: Ukategorisert

Nariman Hame

Nariman Hame

Nariman (19) fra Drammen. Hun går på Drammen videregående skole. Nariman brenner for likestilling, utdanning og rettighetene til religiøse minoriteter.

I dag er den internasjonale dagen for frivillig arbeid. Det er en dag hvor engasjement og frivillighet feires. En dag hvor vi feirer flere, hundretusener av organisasjoner som hver dag jobber med å gjøre verden til et litt bedre sted. Og en dag hvor vi feirer flere millioner mennesker som hver dag gir litt av seg selv slik at andre kan få litt mer.

Bilde av Albert González Farran, UNAMID

Bilde av Albert González Farran, UNAMID

Mariat Pashaeva

Mariat Pashaeva

Mariat (16) fra Lyngdal i Vest-Agder. Hun går på Eilert Sundt videregående skole. Mariat er blant annet opptatt av rettighetene til kvinner og barn, og brenner for å få slutt på urettferdigheten i verden.

Foto:Anthony Gale
(CC BY-SA 2.0)
Foto:Anthony Gale (CC BY-SA 2.0)

«Hvem er jeg?» er et spørmål som de fleste av oss har undret over, for hvem er jeg egentlig? Hvem er du? Både du og jeg er to helt unike personer med to ulike personligheter og utseende. Hvor vi har hver vår verdi, hver vår tanke og hver vår kultur. Hvor alle disse egenskapene går sammen og danner et menneske. Et menneske med menneskerettigheter. Danner deg og meg.

Nariman Hame

Nariman Hame

Nariman (19) fra Drammen. Hun går på Drammen videregående skole. Nariman brenner for likestilling, utdanning og rettighetene til religiøse minoriteter.

Den 1.oktober reiste en delegasjon fra Norge til Lebanon for å delta på Amnesty International´s “Youth Activism Lab” i Beirut; en 5-dagers workshop om ytringsfrihet. Målet med workshoppen var å mobilisere ungdom fra Norge og MENA til å promotere og fremme ytringsfrihet og andre menneskerettigheter. Resultatet ble fem uforglemmelige dager, og bånd som ble knyttet for livet. Jeg var så heldig å være en del av denne delegasjonen. 

FOTO: Privat Deltakerne på "Cultural Evening".

FOTO: Privat
Deltakerne på «Cultural Evening».

Mariat Pashaeva

Mariat Pashaeva

Mariat (16) fra Lyngdal i Vest-Agder. Hun går på Eilert Sundt videregående skole. Mariat er blant annet opptatt av rettighetene til kvinner og barn, og brenner for å få slutt på urettferdigheten i verden.

UN Photo/Devra Berkowitz
UN Photo/Devra Berkowitz

Du og jeg bor i Norge. Vi deler begge friheten om å kunne ytre oss slik vi vil, tro på hva vil og gå kledd slik vi vil. Vi kjemper begge kampen for et trygt, flerkulturelt og fritt samfunn. Hvorfor skal da enkelte av oss bli utsatt for en tvang som skal nekte oss i å gå med et hodeplagg, bare for at deres tro ikke er lik min?

Stella Marie Lapingcao Nielssen

Stella Marie Lapingcao Nielssen

Stella Marie (16) fra Kongsberg. Hun går på Lillestrøm videregående skole. Stella Marie er blant annet opptatt av menneskerettigheter og likestilling.

Vi liker å tro at vi er gode mennesker. Stalin trodde han var fantastisk, jeg tror jeg er ganske snill, og Donald Trump har vel bare positive tanker om seg selv. Men av og til knytter vi oss til disse positive adjektivene uten grunn. Av og til tror vi at de minste av hyggelige ting gjør oss til engler.

Stella Marie Lapingcao Nielssen

Stella Marie Lapingcao Nielssen

Stella Marie (16) fra Kongsberg. Hun går på Lillestrøm videregående skole. Stella Marie er blant annet opptatt av menneskerettigheter og likestilling.

Eksamen er krevende og stressende for flere ungdom. Foto: Kristoffer Furberg
Eksamen er krevende og stressende for flere ungdom. Foto: Kristoffer Furberg

Mai er en av nordmenns favorittmåneder. Solen begynner å titte frem, vi feirer 17. mai, og vi får kose oss med mange deilige feriedager. Mai er også en av de mest hatede månedene- ihvertfall for oss ungdom. Hvorfor det? Jo, vi blir trekt opp i eksamen.

Nariman Hame

Nariman Hame

Nariman (19) fra Drammen. Hun går på Drammen videregående skole. Nariman brenner for likestilling, utdanning og rettighetene til religiøse minoriteter.

Jenter på skolebenken i flyktningleiren Zaatari. Foto: UN Photo/Mark Garten
Jenter på skolebenken i flyktningleiren Zaatari. Foto: UN Photo/Mark Garten

‘One child, one teacher, one book, one pen can change the world.’ Dette er et sitat av Malala Yousafzai, en 20 år gammel menneskerettighetsaktivist. Hun er spesielt engasjert i kampen for jenters rett til utdanning. Dette sitatet speiler virkeligheten på mange måter. Utdanning som et nøkkelgode, har kraften til å forandre hele verden. Dessverre er det i dag flere barn som står uten utdanning. Spesielt i krigsherjede land blir utdanning en sjelden vare. 

Mariat Pashaeva

Mariat Pashaeva

Mariat (16) fra Lyngdal i Vest-Agder. Hun går på Eilert Sundt videregående skole. Mariat er blant annet opptatt av rettighetene til kvinner og barn, og brenner for å få slutt på urettferdigheten i verden.

Foto: UN Photo/Devra Berkowitz
Foto: UN Photo/Devra Berkowitz

Norsk lov og deres ytringsfrihet gjelder for alle i Norge, og hva du og jeg velger å tro på og hvilken religion vi ønsker å være en tilhenger av burde være vår egen privatsak, likevel dukker det stadig opp muslimske kvinner som lager store overskrifter i avisene; nettopp på grunn av deres tro.

Mariat Pashaeva

Mariat Pashaeva

Mariat (16) fra Lyngdal i Vest-Agder. Hun går på Eilert Sundt videregående skole. Mariat er blant annet opptatt av rettighetene til kvinner og barn, og brenner for å få slutt på urettferdigheten i verden.

img_8718-edit_

17. januar møttes 10 ungdommer som skal forme det nye panelet på FN-sambandets kontor i Oslo. Panelet i år består av engasjerte, motiverte, og sist men ikke minst, modige ungdommer fra hele landet. Noe de har til felles er at de alle ønsker å uttrykke sine meninger samtidig som de ønsker å ta et initiativ for å få ungdommenes stemme hørt. For enkelte er dette første året, mens for andre er dette andre året. Før bloggen fylles med nye innholdsrike og interessante innlegg ønsker vi å gi deg muligheten til å bli bedre kjent med hver og en av oss.

Mariat Pashaeva

Mariat Pashaeva

Mariat (16) fra Lyngdal i Vest-Agder. Hun går på Eilert Sundt videregående skole. Mariat er blant annet opptatt av rettighetene til kvinner og barn, og brenner for å få slutt på urettferdigheten i verden.

https://creativecommons.org/licenses/by-nc/2.0/
https://creativecommons.org/licenses/by-nc/2.0/

Jeg har ingen forståelse for bortforklaringer når det kommer til overgrep.
Jeg har ingen forståelse for ulike, meningsløse årsaks løsninger for overgrepet.
Jeg har ingen forståelse for at vi ikke gjør noe med at våre medmennesker utsettes for overgrep.
Jeg har ikke noe forståelse for at vi bare lar det gå og tenker at dette er et engangstilfelle.
Jeg har faktisk ingen forståelse på at vi fortsatt lever i en slik verden og i et slikt samfunn.

Du skal ikke måtte ta på deg skylden for at et annet menneske ikke kan ta til seg at et nei er et nei.
Du skal ikke måtte la det gå, i håp om at dette bare er et engangstilfelle, det skjer, dessverre, også med andre mennesker.
Du skal ikke måtte gråte til du sovner og du skal ikke måtte føle deg som et offer.
Du skal ikke skamme deg, for det er ikke din feil, aldri.

Vi kan ikke sitte å se på at enkelte slipper unna med overgrep, for at de har noen forklaringer som kan høres overbevisende ut, det er ikke slik vi skal fungere i et samfunn. Vi skal ikke høre på alle de merkeligste bortforklaringene de har å komme med. Vi skal ikke høre på alle de menneskene, som får seg unnskyldt, etter det de har ødelagt for andre.

En dag står vi der selv, en dag er det deg eller meg, datteren- eller moren din, venninna- eller tanta di. Hvor lenge skal vi gå rundt å gjemme oss bak alt her i verden, og håpe på at det snart tar slutt? Hvor lenge skal vi gå med hodet bøyd og stirre i veggen?  Det er virkelig på tide at vi slutter å tenke at det er synd på dem som opplever noe slikt, men likevel fortsetter å holde kjeft. Det er virkelig på tide at vi innser at overgrep er et problem i dagens samfunn. Vi må skjerpe oss, virkelig.

Kjære deg, som mener at det er greit å trakassere meg og andre mennesker. Du som mener at det er min feil at verken du eller andre der ute ikke kan forskjell på ja og nei.
Kjære deg, som mener at det er greit at jeg skal være redd for å kle meg slik jeg selv ønsker. Du som mener at min oppførsel kan tillate deg til å gjøre meg noe som helst.
Kjære deg, som mener at du kan overfalle meg, på grunn av at du besitter så lite selvkontroll. Du som mener at du har en rett til påføre meg en uopphørlig smerte og en ubrytelig skam, uten at du har noe skyld i noe som helst.
Kjære deg, du har misforstått, det er ikke slik samfunnet jeg og du lever i fungerer, heldigvis.

Vi skal ikke ha noe form for forståelse for overgrep, ikke du – ikke jeg