Tema: Ukategorisert

Stella Marie Lapingcao Nielssen

Stella Marie Lapingcao Nielssen

Stella Marie (16) fra Kongsberg. Hun går på Lillestrøm videregående skole. Stella Marie er blant annet opptatt av menneskerettigheter og likestilling.

Vi liker å tro at vi er gode mennesker. Stalin trodde han var fantastisk, jeg tror jeg er ganske snill, og Donald Trump har vel bare positive tanker om seg selv. Men av og til knytter vi oss til disse positive adjektivene uten grunn. Av og til tror vi at de minste av hyggelige ting gjør oss til engler.

Stella Marie Lapingcao Nielssen

Stella Marie Lapingcao Nielssen

Stella Marie (16) fra Kongsberg. Hun går på Lillestrøm videregående skole. Stella Marie er blant annet opptatt av menneskerettigheter og likestilling.

Eksamen er krevende og stressende for flere ungdom. Foto: Kristoffer Furberg
Eksamen er krevende og stressende for flere ungdom. Foto: Kristoffer Furberg

Mai er en av nordmenns favorittmåneder. Solen begynner å titte frem, vi feirer 17. mai, og vi får kose oss med mange deilige feriedager. Mai er også en av de mest hatede månedene- ihvertfall for oss ungdom. Hvorfor det? Jo, vi blir trekt opp i eksamen.

Nariman Hame

Nariman Hame

Nariman (19) fra Drammen. Hun går på Drammen videregående skole. Nariman brenner for likestilling, utdanning og rettighetene til religiøse minoriteter.

Jenter på skolebenken i flyktningleiren Zaatari. Foto: UN Photo/Mark Garten
Jenter på skolebenken i flyktningleiren Zaatari. Foto: UN Photo/Mark Garten

‘One child, one teacher, one book, one pen can change the world.’ Dette er et sitat av Malala Yousafzai, en 20 år gammel menneskerettighetsaktivist. Hun er spesielt engasjert i kampen for jenters rett til utdanning. Dette sitatet speiler virkeligheten på mange måter. Utdanning som et nøkkelgode, har kraften til å forandre hele verden. Dessverre er det i dag flere barn som står uten utdanning. Spesielt i krigsherjede land blir utdanning en sjelden vare. 

Mariat Pashaeva

Mariat Pashaeva

Mariat (16) fra Lyngdal i Vest-Agder. Hun går på Eilert Sundt videregående skole. Mariat er blant annet opptatt av rettighetene til kvinner og barn, og brenner for å få slutt på urettferdigheten i verden.

Foto: UN Photo/Devra Berkowitz
Foto: UN Photo/Devra Berkowitz

Norsk lov og deres ytringsfrihet gjelder for alle i Norge, og hva du og jeg velger å tro på og hvilken religion vi ønsker å være en tilhenger av burde være vår egen privatsak, likevel dukker det stadig opp muslimske kvinner som lager store overskrifter i avisene; nettopp på grunn av deres tro.

Mariat Pashaeva

Mariat Pashaeva

Mariat (16) fra Lyngdal i Vest-Agder. Hun går på Eilert Sundt videregående skole. Mariat er blant annet opptatt av rettighetene til kvinner og barn, og brenner for å få slutt på urettferdigheten i verden.

img_8718-edit_

17. januar møttes 10 ungdommer som skal forme det nye panelet på FN-sambandets kontor i Oslo. Panelet i år består av engasjerte, motiverte, og sist men ikke minst, modige ungdommer fra hele landet. Noe de har til felles er at de alle ønsker å uttrykke sine meninger samtidig som de ønsker å ta et initiativ for å få ungdommenes stemme hørt. For enkelte er dette første året, mens for andre er dette andre året. Før bloggen fylles med nye innholdsrike og interessante innlegg ønsker vi å gi deg muligheten til å bli bedre kjent med hver og en av oss.

Mariat Pashaeva

Mariat Pashaeva

Mariat (16) fra Lyngdal i Vest-Agder. Hun går på Eilert Sundt videregående skole. Mariat er blant annet opptatt av rettighetene til kvinner og barn, og brenner for å få slutt på urettferdigheten i verden.

https://creativecommons.org/licenses/by-nc/2.0/
https://creativecommons.org/licenses/by-nc/2.0/

Jeg har ingen forståelse for bortforklaringer når det kommer til overgrep.
Jeg har ingen forståelse for ulike, meningsløse årsaks løsninger for overgrepet.
Jeg har ingen forståelse for at vi ikke gjør noe med at våre medmennesker utsettes for overgrep.
Jeg har ikke noe forståelse for at vi bare lar det gå og tenker at dette er et engangstilfelle.
Jeg har faktisk ingen forståelse på at vi fortsatt lever i en slik verden og i et slikt samfunn.

Du skal ikke måtte ta på deg skylden for at et annet menneske ikke kan ta til seg at et nei er et nei.
Du skal ikke måtte la det gå, i håp om at dette bare er et engangstilfelle, det skjer, dessverre, også med andre mennesker.
Du skal ikke måtte gråte til du sovner og du skal ikke måtte føle deg som et offer.
Du skal ikke skamme deg, for det er ikke din feil, aldri.

Vi kan ikke sitte å se på at enkelte slipper unna med overgrep, for at de har noen forklaringer som kan høres overbevisende ut, det er ikke slik vi skal fungere i et samfunn. Vi skal ikke høre på alle de merkeligste bortforklaringene de har å komme med. Vi skal ikke høre på alle de menneskene, som får seg unnskyldt, etter det de har ødelagt for andre.

En dag står vi der selv, en dag er det deg eller meg, datteren- eller moren din, venninna- eller tanta di. Hvor lenge skal vi gå rundt å gjemme oss bak alt her i verden, og håpe på at det snart tar slutt? Hvor lenge skal vi gå med hodet bøyd og stirre i veggen?  Det er virkelig på tide at vi slutter å tenke at det er synd på dem som opplever noe slikt, men likevel fortsetter å holde kjeft. Det er virkelig på tide at vi innser at overgrep er et problem i dagens samfunn. Vi må skjerpe oss, virkelig.

Kjære deg, som mener at det er greit å trakassere meg og andre mennesker. Du som mener at det er min feil at verken du eller andre der ute ikke kan forskjell på ja og nei.
Kjære deg, som mener at det er greit at jeg skal være redd for å kle meg slik jeg selv ønsker. Du som mener at min oppførsel kan tillate deg til å gjøre meg noe som helst.
Kjære deg, som mener at du kan overfalle meg, på grunn av at du besitter så lite selvkontroll. Du som mener at du har en rett til påføre meg en uopphørlig smerte og en ubrytelig skam, uten at du har noe skyld i noe som helst.
Kjære deg, du har misforstått, det er ikke slik samfunnet jeg og du lever i fungerer, heldigvis.

Vi skal ikke ha noe form for forståelse for overgrep, ikke du – ikke jeg

Leon Bafondoko

Leon Bafondoko

Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.

Bærekraftig utvikling
Foto: Julien Harneis
(CC BY-SA 2.0)
Foto: Julien Harneis (CC BY-SA 2.0)

Den dødeligste konflikten siden andre verdenskrig pågår i et vakuum av korrupsjon, og jeg tror korrupsjonsavsløringene fra «Paradise Papers» kan bidra til å stoppe krigsforbrytere.

Den demokratiske republikken Kongo er et av landene som UD fraråder å reise til. Det er over 618 000 mennesker som er på flukt og 1,5 millioner mennesker er internt fordrevne i Kongo. Situasjonen i landet er ustabil, med en rekke grupper som kriger mot hverandre øst i landet samt massiv motstand mot president Kabila som motsetter seg nyvalg etter 16 år i presidentstolen. Borgerkrigen i Kongo har drept over 5 millioner mennesker siden da jeg ble født i landet, i 1998. Konflikten i Kongo er den dødeligste konflikten siden andre verdenskrig. Et av verdens fattigste land eier rundt 80% av verdens mineraler, som diamant, kobber, kobolt, gull, coltan, sink, tinn, wolfram og uran.

Nariman Hame

Nariman Hame

Nariman (19) fra Drammen. Hun går på Drammen videregående skole. Nariman brenner for likestilling, utdanning og rettighetene til religiøse minoriteter.

I dag er det FNs internasjonale barnedag! Dagen markeres årlig for å promotere barns rettigheter, og jubileet av Barnekonvensjonen. I dag, i et land sørvest på den arabiske halvøy, foregår et av de verste humanitære krisene i verden. I dag, i skrivende stund, lider flere barn i Jemen. Uten mat. Uten trygghet. Uten skole. Dette er de glemte barna.

Barn fotografert på Socotra øygruppe, 2016. PHOTO BY: Rod Waddington

Barn fotografert på Socotra øygruppe i Jemen, 2016.
PHOTO BY: Rod Waddington

Nariman Hame

Nariman Hame

Nariman (19) fra Drammen. Hun går på Drammen videregående skole. Nariman brenner for likestilling, utdanning og rettighetene til religiøse minoriteter.

Hvert år velger den amerikanske ambassaden en elev fra hele landet, til å representere Norge i Benjamin Franklin Transatlantic Fellows Initiative (BFTF). I år var det jeg som fikk den store æren av å representere Norge i BFTF. BFTF er et intensivt, fire ukers somerinstitutt/program sponset og initiert av Utenriksdepartementet i USA. Målet er å fostre opp unge ledere fra hele Europa og USA. Resultatet er fire, uforglemmelige uker. Hver deltaker opplever instituttet på sin egne unike måte. Dette var min opplevelse.

 

En representant fra hvert land i Europa. Her er vi ved Capitol Building i Washington D.C.

En representant fra hvert land i Europa. Her er vi ved Capitol Building i Washington D.C.

Kaisa Haugen

Kaisa Haugen

Kaisa (18) fra Hell i Stjørdal kommune. Hun går på Bybroen videregående skole i Trondheim. Kaisa er opptatt av menneskerettigheter, og har generelt stor interesse for politikk og samfunn.

Ikkevold skulptur utenfor FNs hovedkvarter i New York. Kilde: un.org
Ikkevold skulptur utenfor FNs hovedkvarter i New York. Kilde: un.org

Hvis du leser dette så betyr det sannsynligvis en ting, at det har skjedd enda en skyteepisode i USA. 

 

Denne teksten har jeg nemlig forberedt på forhånd fordi jeg som mange andre amerikanere, tror at vi kommer til å fortsette å ha slike voldelige hendelser frem til vi gjør noe med våpenkontrollen i landet vårt (eller rettere sagt mangelen på våpenkontroll).

 

Som de fleste av oss allerede vet, så står det lovfestet i den amerikanske grunnloven at vi amerikanere har rett til å bære våpen. Eller som vi kaller det ”our right to bear arms”.

Dette står i det andre avsnittet av grunnloven, altså ”The 2nd amendement”.

 

Og det er gjennom denne paragrafen folk med ekstreme holdninger eller mentale lidelser som ønsker å gjøre skade på andre får tilgang på våpen.

 

Den historiske bakgrunnen for ”The 2nd amendement” og hvordan det skal tolkes er det mye uenighet om.

Men uansett hvorfor den er der og uansett hvordan du vil tolke den så er det en ting jeg vil få frem.

 

Det amerikanske samfunnet har kommet veldig langt siden grunnloven trådde i kraft. Vi lever veldig annerledes i dag en vi gjorde da The 2nd amendement ble skrevet, og den har for lenge siden gått ut på dato.

Vi har nå et nytt samfunnsproblem, nemlig skyteepisoder.

 

Ja ,jeg vet hva du kommer til og si, ”but guns don’t kill people! People do!” og det er for såvidt sant, men det er også en veldig forenklet måte å se ting på.

 

Jeg er fullt klar over at det er mange andre faktorer som kan påvirke forekomsten av skyteepisoder i USA, men jeg tror fortsatt at våpen er et meget farlig redskap som er utviklet først og fremst for å gjøre skade, og dermed skal det ikke være verken min eller noen andre amerikaneres ”rett” til og bære våpen, det burde være et privilegium, kun gitt til folk som har bedre grunn til og bære våpen en at de ”teknisk sett har lov”.  Slik at vi som et samfunn klarer å hindre at individer som ønsker å gjøre skade på seg selv eller andre, ikke har lett tilgang på redskaper spesielt utviklet til og gjøre nettopp det.

 

Og hvis ikke dette er et godt nok til og overtale mine landsmenn så må de tenke på hvor mange amerikanere som mister livet sitt hvert år, ikke bare i skyteepisoder, men også i uhell som skyldes at barn eller folk som ikke har noe kunnskap om våpen får tilgang til dem.

 

Så blir vi nødt til og stille oss spørsmålet, hvis vi gjennom bedre regulering av våpen, potensielt kan forhindre at folk blir skadet eller mister livet sitt, er vi ikke pliktig til å i det minste prøve?

 

Og til de amerikanerne som fortsatt tror at dette er et for grovt inngrep i deres lovfestede rettigheter. vil jeg gjerne minne dere på noen av de første ordene skrevet i ditt kjære 2nd amendment er ”well regulated”.

 

Og for å være helt ærlig så er det ingen av oss sivile som faktisk trenger en Assault-rifle.