Stella Marie (16) fra Kongsberg. Hun går på Lillestrøm videregående skole. Stella Marie er blant annet opptatt av menneskerettigheter og likestilling.
(Photo: Francis R. Malasig /EPA/Newscom)
«Forget the laws of human rights»
Uttaler den filippinske presidenten, Rodrigo Duterte. Glem menneskerettighetene, det faktum at enhver person er like mye verdt. Glem verdien et liv holder. Slike beskjeder forventer man ikke å høre fra et lands leder.
Kaisa (18) fra Hell i Stjørdal kommune. Hun går på Bybroen videregående skole i Trondheim. Kaisa er opptatt av menneskerettigheter, og har generelt stor interesse for politikk og samfunn.
I dag er den 3 mars, altså den internasjonale dyskalkuli dagen.
Siden jeg selv har dyskalkuli ville jeg ikke la denne muligheten til og skrive om dette temaet gå ubemerket.
Mariat (16) fra Lyngdal i Vest-Agder. Hun går på Eilert Sundt videregående skole. Mariat er blant annet opptatt av rettighetene til kvinner og barn, og brenner for å få slutt på urettferdigheten i verden.
Det er ikke til å legge skjul på at forurensing er et stort problem i dagens samfunn, selv i et av verdens rikeste land er det mye fokus på dette. Vi mennesker må ta ansvar for å dekke våre egne behov, verdens behov og etterkommeres behov. Det er nettopp dette bærekraftig utvikling handler om.
T-skjorte + bukser = Total destruksjon
Zuhayr (18) fra Senja i Troms. Hun går på Elvebakken videregående skole i Oslo og er aktiv i ungdomspolitikken. Hjertesakene til Zuhayr er kvinners rettigheter, utdanning og flyktninger.
Forrige uke hadde Somalia et presidentvalg. Det var 24 kandidater for presidenttittelen og somaliere over hele verden var spent på hvordan utfallet av valget ville bli. Den 8. februar ble Mohamed Abdullahi Mohamed, bedre kjent som Farmaajo, president. Farmaajo var folkets favoritt gjennom hele presidentløpet og vant over forgjengerne Hassan Sheikh Mohamud og Sharif Sheikh Ahmed. Endelig ble det valgt en president som ikke har skjulte, uærlige agendaer eller som hadde korrupte medsammensvorne. Endelig kan det somaliske folket se lys i tunnelen og ha håp for et fredelig Somalia i fremtiden.
Oslojente og Midtøsten-entusiast med brennende engasjement for både samfunns- og realfagsspørsmål. Mine hjertesaker dreier seg om flyktnings-, og sikkerhetspolitikk. Tyr som oftest til tastaturet når jeg blir forbanna.
Kjenner du en skikkelig kick-ass kvinne som jobber innen forskningssektoren? Da synes jeg du bør gratulere henne i dag! For andre år på rad markerer vi FNs internasjonale dag for kvinner og jenter innen forskning.
19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.
30. januar møttes 10 entusiastiske, nysgjerrige og energiske ungdommar frå heile Noreg på FN-sambandet sine kontor i Oslo. Felles hadde vi alle ein lyst til å kome i gang med det nye året, for nokon det første, medan for meg og Leon det tredje, som skribentar for FN-sambandets Ungdomspanel. Stemninga var på topp gjennom heile dagen, gjennom skrivetrening, påfyll av FN-teori og også då det kom til å verte kjende med kvarandre. Før vi offisielt startar året vårt som bloggarar ønsker vi at du skal få moglegheita til å bli litt betre kjend med oss!
Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.
Det er den draumen.
Det er den draumen om at vi alle er fødd frie.
Der er den draumen me ber på om at alle menneske må vere frie.
Det er den draumen me ber om at vi må kjempa for alt vi har og alt vi er.
Det er den draumen om at det må byggjast bruer mellom menneske og ikkje murer.
Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.
Det er over 7 milliarder mennesker i verden. Åtte menn som eier like mye som den fattigste halvparten. Ifølge Oxfam står verden ovenfor et av tidenes største utfordringer, en stadig økende ulikhet. Det er en utfordring når en gutteklubb på åtte rike menn eier like mye som 3,6 milliarder mennesker tilsammen. Vi trenger ikke å nevne noen navn engang. Mennene, som tilhører den øverste prosenten i verden, har allerede kjøpt status, privileger, innflytelse og makt.
18 år gammel oslojente, med et stort engasjementet og interesse for menneskerettighetene, rettferdighet og likestilling. Ellers går meste av fritiden ut på venner og prokrastinering av skolearbeid.
Ingen våkner, og jeg er redd. Redd for å miste håpet. Det er litt trist å sitte her bak pc skjermen og ta opp dette. Ikke bare fordi det er juletider, rett før et nytt år med nye muligheter, og mest sannsynlig det siste innlegget av meg på denne bloggen, men enda verre er at jeg føler uansett hva jeg skriver må jeg hver kveld legge meg med en stor klump i magen om at en konflikt som også pågikk for 2 år siden da jeg skrev mitt første innlegg, pågår den dag i dag. Ikke minst har det oppstått nye kriser verdenssamfunnet ikke reagerer på eller tar hensyn til, en bølle skal ta over en av verdens mektigste posisjoner til nyttår, og flere vender seg mot spesifikke minioriteter i samfunnet. Jeg bønnfaller dere, vær så snill, hør på meg og våkne opp! Krev forandring!
Samfunnsengasjert og er glad i å bruke ytringsfriheten. Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å stoppe voldtekt i krig som et krigsvåpen, kampen for barns rettigheter,kampen mot ulikhet, likestilling, og utviklingsland må få mer innflytelse i det internasjonale samfunnet.
Nå skal jeg være ærlig og innrømme at jeg er veldig redd og har lagt meg til sengs med en vond klump i magen i mange netter. De siste ukene har jeg sett ubehagelige tv-bilder av en hjerteskjærende krig i Syria. Det gjør vondt, og det gjør meg redd. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på konsekvensene av at menneskerettighetene tydeligvis ikke gjelder når vi trenger de som mest.