Tema: Ungdomspanelet

Sidra Yousaf

Sidra Yousaf

18 år gammel oslojente, med et stort engasjementet og interesse for menneskerettighetene, rettferdighet og likestilling. Ellers går meste av fritiden ut på venner og prokrastinering av skolearbeid.

Engasjement og deltakelse blant ungdom er viktig for å oppnå et godt samfunn og en god utvikling i fremtiden.  Kilde: ndla.no // Fotograf: Øyvind Nordahl Næss
Engasjement og deltakelse blant ungdom er viktig for å oppnå et godt samfunn og en god utvikling i fremtiden. Kilde: ndla.no // Fotograf: Øyvind Nordahl Næss

Når vil vi unge anses som modne nok til å få delta fullt ut i demokratiet, til å få stemme ved valg? Engasjement og deltakelse blant ungdom er viktig for å oppnå et godt samfunn og en god utvikling for fremtiden.

Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

For 70 år siden ble FN stiftet i San Francisco, USA. Hva har skjedd, når vi ser tilbake, og hva vil skje, når vi ser frem? © FN-sambandet/Fatima Elkadi
For 70 år siden ble FN stiftet i San Francisco, USA. Hva har skjedd, når vi ser tilbake, og hva vil skje, når vi ser frem? © FN-sambandet/Fatima Elkadi

Da sola stod på sitt sterkeste torsdags morgen, løp to unge jenter rundt i Oslos travle gater for å finne hverandre. På planen stod det først et cafébesøk så koselig at forsinkelsene til dagens høydepunkt, resulterte i en spurt lignende Usain Bolts gullmedaljeseier under OL i Beijing i 2008. Det var takket være skobyttet fra høye hæler til joggesko, at vi kom oss inn på Ingeniørenes Hus ved Slottsparken, tidsnok til å ikke gjøre en enda flauere entré enn nødvendig.

Høydepunktet på timeplanen var FN-sambandets landsmøte for 2015 holdt annethvert år, samt en flott markering av 70-åringen vår FN som en avslutning på dagen. Vi var først og fremst tilstede for å holde en motivasjonsappell til de fremmøtte, men fikk også et godt påfyll av både god læring og glimrende erfaring. Appellen om hvordan vi mener ungdom engasjeres ble tatt godt imot, og samspillet ved å fullføre hverandres setninger ble av noen ansett som noe annet og usedvanlig kreativt. Det var gøy å høre.

421481_10151564506498783_400521714_nAs 2015 begins, a group of 6 young people from Tanzania joins their fellow 10 youth of Norway at the youth panel blog of UNA Norway.

This new group of young bloggers from Tanzania is made up of 3 girls and 3 boys, all coming from 6 different secondary schools of Tanzania. They have been interviewed prior to their selection, then got oriented on article writing and finally devoted to be posting articles at the page regularly.

This is done in collaboration with UNA Tanzania. The main purpose of UNA Norway to extend this program to the young people of Tanzania; is to help young people of the both UNAs and the world at large to understand the importance of international cooperation, and encourage them to be active participants in the world society.

Sophia Adampour

Sophia Adampour

Oslojente født samme år som Google ble stiftet i en garasje. Kjærligheten til realfagene er betydelig, men minst like stor er interessen for samfunnsrelaterte spørsmål, spesielt kvinner og barns rettigheter.

FN-sambandets Ungdomspanel 2015 består av ti bloggere mellom 15 og 20 år. Disse sitter i panelet i ett kalenderår, og skriver artikler om ulike temaer som har med FN eller internasjonale forhold å gjøre. I år består Ungdomspanelet av denne gjengen:

Ungdomspanelet 2015: Bak f.v. Sidra Yousaf, Leon Bafondoko, Mina Skogsaas, Kristian Laxå, Marta Binelli og Hulda Holtvedt. Foran f.v. Sophia Adampour, Julie Sætre, Oda Bjerkan og Bendik Vada. Foto: FN-sambandet / Terje Karlsen.

Ungdomspanelet 2015: Bak f.v. Sidra Yousaf, Leon Bafondoko, Mina Skogsaas, Kristian Laxå, Marta Binelli og Hulda Holtvedt. Foran f.v. Sophia Adampour, Julie Sætre, Oda Bjerkan og Bendik Vada. Foto: FN-sambandet / Terje Karlsen.

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

Kjære lesere! Den 10. september hadde FN-sambandets Ungdomspanel halvårssamling i Trondheim.

Samlingen var i regi av FN-sambandets regionalkontor i Trøndelag. De sto for både mottakelse og program for dagen. Dette er første gang et ungdomspanel møtes midt i året for å utveksle tanker, ideer og meninger. Samlingen varte fra kl.10:00 og frem til 19:30 på kvelden. Alle i ungdomspanelet tok fly til og fra Trondheim.

Jonas forteller om arbeidslivsrollespillet.

Jonas Iversen forteller om arbeidslivsrollespillet. Foto: FN-sambandet.

Programmet for dagen var spikret på forhånd og alle i panelet fikk i lekse å se en dokumentar om klesproduksjon og lese en kronikk angående klima og miljø. Linkene ligger nedenfor.

Dagen ble delt i to. I den første delen var temaet klima og i den andre delen klesproduksjon. Vi startet med å lære om 2-gradersmålet, FNs klimapanel og hvordan klimaforhandlingene foregår? Det var engasjerte Mari fra Trondheimskontoret som sa litt om dette. I tillegg hadde vi en runde med spørsmål og svar hvor de fleste fikk sine spørsmål besvart av Mari.

IMG_2668

Fawi og Marius spilte arbeidsgivere under rollespillet. Foto: FN-sambandet.

Så skulle vi jobbe: Hvordan nå ut med klimakunnskap? Mange unge tror at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Hvorfor? Hvordan kan vi endre dette?  I tillegg jobbet vi litt med blogginnlegg. Etter en kort økt med jobbing i grupper ble det lunsj på en hyggelige kafé på Bakklandet.

I den siste delen drøftet vi hvorfor klærne vi bruker så billige? Og hvem som betaler for dette? Etter lunsjen hadde vi et rollespill om klesproduksjon. Dette tok 2 x 45 minutter og absolutt alle levde seg inn i sine roller. Det ble også en sesjon hvor vi snakket om rollespillet og hvordan vi opplevde det.

Ungdomspanelet samlet

Ungdomspanelet samlet på Trondheims-kontoret. Fra venstre: Fawzi, Massoma, Charlotte, Nora, Fredrik og Marius. Foto: FN-sambandet.

For å avslutte den lærerike dagen i Trondheim ble det middag og sosialt. Dette gjorde vi sammen før alle måtte rekke flyet hjem. Til syvende og sist kan jeg på vegne av ungdomspanelet si at halvårssamlingen var morsom, spennende og lærerik. Vi fikk lære  svært mye og vi fikk tid til å være sosiale.

Vi håper at denne samlingen vil bidra til et mer sammensatt ungdomspanel på tvers av fylkesgrensene og at vi får fortsette produseringen av blogginnlegg.

 

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame

Jeg er 15 år gammel og går på Bjølsen skole i Oslo. Mine hjertesaker er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse. Miljøpolitikken må satses mer på. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball.

Da er det offisielt! Et nytt år betyr også et nytt ungdomspanel. Vi er seks engasjerte ungdommer i alderen 15- 20 år som kommer fra hele Norge og med forskjellige bakgrunner, det vi har til felles er at vi alle skal blogge her.

Fawzi Warsame

Fawzi Warsame.

I år skal vi blogge og skrive innlegg om ting som opptar dem på internasjonalt basis. Dette kan være alt fra likestilling til utdanning. I tillegg  skal vi ha en god kontakt med FN-sambandets kontorer på regionalt basis hvor vi mulignes vil bli brukt  til å holde innlegg i debatter og lignende. For oss seks betyr det nye utfordringer og nye interessante debatter, og vi vil gjerne ha deg med!

Vi er alle spent og gleder oss til å skrive forhåpentligvis interessante innlegg, og samtidig håper vi at du kommer til å like bloggen vår og selv involverer deg i de viktige debattene. Det er vi 6 som kommer til å skrive på bloggen i året som kommer:

Fawzi Warsame fra Oslo

Nora Eklo

Nora Eklo.

Jeg heter Fawzi og 15 år gammel. Jeg er en ung sosialdemokrat som går på Bjølsen skole i Oslo. Elevdemokrati er et ord som står strekt som elevrådsleder. Min største interesse er internasjonal solidaritet.

Mine hjertesaker innenfor internasjonal politikk er å øke bistanden, innføre solidariske handelsavtaler og gi fattige land mer innflytelse.

Samtidig mener jeg at miljøpolitikken må satses mer på. For at fremtidens generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og ren natur, må hensynet til miljø komme først. Andre ting jeg interesserer meg for er sjakk, amerikansk politikk og engelsk fotball. 

Ved å blogge tror jeg at det er mulig å gjøre en forskjell.

Har forresten ikke tid til å sove, men det er det jeg liker aller mest.

Nora Eklo fra Trondheim:

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn,og er glad i å skrive.

Marius Hansen

Marius Hansen.

Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, for det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker inkluderer bøker, kaffe, internett og konserter.

Ser veldig fram til å bidra her på bloggen, det blir bra!

Marius Brun Hansen fra Harstad:

Hei! Mitt navn er Marius, og det er jeg som er nordlenningen i denne utgaven av FN-sambandets ungdomspanel. Jeg er 18 år og har en høy interesse for ting som skjer i samfunnet.

Engasjementet mitt bæres på muligheten til å utgjøre en forskjell til det bedre i samfunnet.

Charlotte Wahedi

Charlotte Wahedi.

Klima og miljø står sterkt i fokus for mitt vedkommende, men engasjerer meg også innen menneskers rettigheter og velferd.

Charlotte Wahedi fra Notodden:

Hei! Jeg er en 16 år gammel jente som kommer fra Notodden. Jeg går på Notodden Videregående skole på helse og oppvekst med
studiespesialisering. Jeg er født i Iran , men oppvokst i Norge.

Jeg er svært glad i å diskutere menneskerettigheter , og er veldig opptatt med å innføre menneskerettigheter i ALLE land, spesielt midt -østen.

Fredrik Methi

Fredrik Methi.

Ellers driver jeg med street- dance og kjører motorsykkel.

Fredrik Methi fra Haugesund:

Jeg er en gutt på 18 år som er bosatt i Haugesund. For tiden går jeg tredje, og siste, året ved Skeisvang Videregående Skole, hvor jeg tar språk, samfunnsfag og økonomi.

På fritiden driver jeg med fotball og musikk, samt sitter i elevrådsstyret på skolen.

Jeg er politisk uavhengig, men engasjerer meg stadig vekk i forskjellige saker. Anser meg selv ellers som litt over middels interessert i historie, geografi og sport.

Massoma Jurmy

Massoma Jurmy.

Massoma Jurmy fra Førde:

Jeg er en 15 år gammel jente fra Førde som er født i Iran, oppvokst i Norge og med foreldre fra Afghanistan.

Jeg går på Førde ungdomsskole og er aktiv i AUF. Andre ting jeg interesserer meg for er piano og trening.

I tillegg har jeg min egen private blogg der jeg skriver om min hverdag og andre ting som faller meg inn.

Gjennom mitt år i ungdomspanelet kommer jeg til å legge vekt på å skrive om likestilling, menneskerettigheter og klima.

Jeg ser frem til et fint år med mange ulike utfordringer og mye debatt med dere lesere!

Alle  foto: FN-sambandet / Martine Kværner Roberts

Anita Skarpås

Nå som vi har gått inn i 2014, betyr det også at det skal komme et nytt ungdomspanel. Derfor kan vi takke alle som har lest innleggene våre og lagt igjen kommentarer!  Vi takker derfor for følge og ønsker det nye ungdomspanelet lykke til 🙂

Ellinor Strandheim

Fra 1960 til 1994 steg prosenten over antall ekteskap som vil ende i skilsmisse fra 9,5 til 47,4 (SSB, 2012). Denne prosenten endrer seg hvert år, men den er generelt veldig høy. Det snakkes mye om hvordan den industrielle revolusjonen endret familiestrukturen og den er stadig i endring.

Endringene i familien har på mange måter styrket de voksnes rettigheter, bl.a. pga. kvinnefrigjøringen på 70-tallet. Ingen er tvunget til å forbli i et ulykkelig forhold lenger og ofre for psykisk og fysisk vold i nære relasjoner har fått en noe lettere vei ut av den forferdelige situasjonen de er i. Dessverre er det mange som glemmer barnas rettigheter ved samlivsbrudd.

Det er ikke lett for barn når foreldrene krangler, og iblant er det nok en lettelse når mor og far går fra hverandre, men barn ønsker generelt at mor og far skal bo sammen. For noen barn vil noe annet være utenkelig! Under en skilsmisse vil de fleste barn være et kaos av følelser og det er lett å føle at fordi foreldrene er mindre glad i hverandre så er de også mindre glad i dem.

UN Photo/Evan Schneider

Det ble gjennomført 13451 meklinger i 2012. Alle foreldre som bor sammen, og har barn under 16 år, må til en obligatorisk meklingstime i forbindelse med samlivsbrudd, men hvorfor er barn og ungdom så sjelden med i disse samtalene? Så mye som 1 av 5 norske barn bor ikke med begge foreldrene og da må det tas valg om bosted og samvær.

Det er blitt slik at foreldre har fått et slags eierskap til denne beslutningen, og mange foreldre velger nok å i holde barna utenfor denne beslutningen fordi de ikke ønsker å gi barnet enda mer å tenke på, men det er nok ikke alltid slik at foreldre i konflikt med hverandre er i stand til å ivareta barnets rett til medbestemmelse ved slike valg.

Paragraf 12 i FNs barnekonvensjon sier at alle barn har rett til å uttale seg og bli hørt i spørsmål som har vesentlig påvirkning på deres liv. Barn vet selv hvor de har best og hvor de ønsker å være og hvis foreldre ikke klarer å ta hensyn til dette så må det offentlige inn å sikre at barna blir hørt.

Pappa flyttet til en annen kommune for en del år tilbake. Vi fortsatte med den samme ordningen som tidligere, men det ble fort slitsomt. Jeg husker jeg snakket med mamma om at jeg ville endre på ordningen lenge før jeg sa noe til pappa. Det var veldig tungt å fortelle pappa at jeg bare ville bo der i helgene, fordi jeg følte at jeg valgte han bort til fordel for mamma. Det var et tungt valg, og jeg følte som sagt at jeg sviktet pappa, men han respekterte det. Jeg tror også han forsto at dette egentlig ikke var et valg min søster og jeg tok, men et valg han tok da han flyttet til en annen kommune. – Gutt, 17

UN Photo/Marcia Weistein

Det kan være utrolig slitsomt å være skilsmissebarn og man har lett for å føle seg som en pakke som sendes fram og tilbake.

Uansett hvor mye det tilrettelegges for samvær eller delt bosted så vil det være slitsomt å flytte mellom to hjem, spesielt om en av foreldrene bor i et annet område og for eldre barn vil det etterhvert bli naturlig å ha mindre samvær med en av foreldrene, da de blir mer selvstendige og er mer avhengig av venner enn egen familie. Det er utrolig vondt å føle at man velger mellom foreldrene sine, men enda verre å ikke bli hørt. Å ikke få valget!

Et samlivsbrudd er foreldrenes valg, og jeg sier ikke at mennesker ikke skal skille seg, men en skal ikke tvinge konsekvensene av dette valget over på barnet. Har man valgt å få barn så har man også valgt å være ansvarlig for dette barnet fram til det er voksent og klarer seg selv. Det er foreldrene som har det siste ordet ved beslutninger om hvor barn skal bo og samvær, men det virker som om mange foreldre forveksler sine behov med barnas beste og det er ikke greit.

Det er rett og slett litt egoistisk og det har man verken råd til, eller lyst til å være ovenfor sine egne barn. Husk å spørre barna!

Ellinor Strandheim

Utdanning er ikke et privilegium, men en menneskerett. Verdenserklæringen om menneskerettigheter sier klart og tydelig at alle har rett til utdanning og at grunnutdanning skal være både obligatorisk og gratis. Likevel kan den norske regjeringen opplyse om at 67 millioner barn i verden ikke har tilgang på grunnutdanning. Man antar også at 1 av 5 voksne i verden er analfabeter fordi de aldri har fått den utdanningen de har krav på. Når skal verdenssamfunnet forstå at utdanning er veien å gå for å redusere verdens fattigdom og utjevne sosiale forskjeller i samfunnet?

I Norge vokser man opp i visshet om at så lenge man jobber hardt nok kan man bli akkurat det man vil når man blir stor,. Når man har levd lenge nok i denne vissheten er det vanskelig å begripe hvor fantastisk den er, men noen ganger har vi godt av å bli minnet på det. Da vi var små oppdaget mange av oss hvor spennende det kan være å få oppleve noe helt eventyrlig gjennom litteraturens verden og vi lærte oss å drømme stort. Da drømte vi kanskje om å bli astronaut og å få reise til Mars, eller å bli en brannmann, som redder dagen. Med disse leseferdighetene tok vi fatt på grunnskoleutdanningen vår og opp gjennom årene endret kanskje drømmeyrket seg, men man levde fremdeles i visshet om at man kunne bli akkurat det man ønsket å bli. Slik er det som kjent ikke for alle.

UN photo/Milton Grant

Når man ser på verden i dag vil man se en skjevfordeling av mat, rent vann og andre ressurser, men man vil også se en tydelig skjevfordeling av kunnskap. Kunnskap er ufattelig viktig for å komme seg ut av fattigdom, da man bl.a. må vite sine rettigheter for å kunne kjempe for de, men hvordan skal man kunne vite om sine egne rettigheter når man ikke en gang har grunnleggende lese- og skriveferdigheter?  Et av FNs 8 tusenårsmål er å sikre grunnutdanning for alle. En stund kunne man se fremgang i statistikkene, men den har sakket ned og det er fremdeles 97 jenter per hundre gutter i grunnskolen.

Det er færre jenter enn gutter i grunnskolen og det viser seg at jo høyere nivå utdanningen har, desto færre kvinner er det. Dette påvirker det enkelte samfunn ved at kvinnene vil få mange barn i forsøk på å trygge seg selv økonomisk, og deres mangel på utdanning vil gå i arv til barna deres. Det skapes en ond sirkel, som egentlig er veldig lett å bryte. Det at kvinner får tilgang på utdanning er viktig, og selv om de fremdeles ikke vil få de samme mulighetene og lønningene som menn, så vil det være viktig også i et samfunn med mer «tradisjonelle» kjønnsroller.

Det at det går færre jenter enn gutter på skolen på verdensbasis er ikke bare urettferdig, det er også negativt for hele verdenssamfunnet. Verdensøkonomien vil tjene stort på å satse like mye på kvinners utdanning som på menns. Det kreves en investering, men på sikt vil denne investeringen lønne seg, da utdanning vil bidra til at et land utvikler seg. Satsing på kvinner gir utvikling!

UN photo/Milton Grant

Vi er på rett vei, og fordi flere fullfører grunnskolen trenger vi også større tilgang på høyere utdanning. Det at høyere utdanning kun er et tilbud til øvre middelklasse og opp er ikke bare et fenomen i land sør for Sahara. Bare se tilbake på de store studentopptøyene som tok sted i Storbritannia, etter at regjeringen foreslo å øke skoleavgiftene.

Det er urettferdig at naboen aldri tar trappevasken og det er urettferdig at andre mennesker vinner i lotto, men noe av det mest urettferdige her i verden er at vi ikke har lik tilgang på utdanning. Så selv om ikke alle liker å lese, eller liker å gå på skolen, så skal man være utrolig takknemlig for at man har fått muligheten til å bli akkurat det man har lyst til å bli. Jeg vil gjerne avslutte med å ønske alle som har en skoleplass til høsten, uavhengig av om du er en ivrig 6-åring, eller en litt skolelei VG2-elev, lykke til med et nytt skoleår!

Anita Skarpås

Er du en av dem som har ristet oppgitt på hodet etter å ha satt noen av forsidene til Norges største aviser denne sommeren? Da er du hvert fall ikke alene. Selv har jeg gjentatte ganger sett nyheter om været, sex og dietter pryde forsiden til noen av landets mest leste aviser, er dette fordi det er det eneste Ola Nordmann bryr seg om eller er dette noe folk ender opp med å bry seg om fordi det er det de blir servert.

Ærlig talt, det er ikke noe galt i å ville vite hvordan været i sommerferien ser ut til å bli, men jeg trodde VG stod for «Verdens gang» ikke «Værets gang». På samme måte som jeg trodde journalister ønsket å bli journalister for å gjøre samfunnet vårt bedre, være kritiske og gjøre en forskjell til det bedre. Selvfølgelig trenger ikke avisene å være fylt med dype artikler om krisen i Syria eller oppdateringer på tusenårsmålene hver dag, men det hadde vært fint og faktisk kunne kalle en avis en avis og ikke «Se & Hør» nummer to. Avisene har jo en klar rolle i samfunnet og sist jeg sjekket var ikke det å tilby en ny diett hver dag en av dem. «Orientere allmenheten» sier Institutt for Journalistikk at en avis skal gjøre, det betyr at det er opp til avisene selv å bestemme hva de ønsker å orientere oss om.  Etter min mening så er ikke Ola Nordmann bare interessert i disse håpløse artiklene om kjendisene, men om viktigere temaer både i Norge og utlands. Klart får alle en større interesse for det som de vet om og leser om. Det viser også stereotypen om den vanlige amerikaner, de vet ikke så mye om hva som skjer utenfor deres landegrenser, men skal vi skylde på amerikaneren eller de som velger å prioritere nyheter i hjemlandet over den store verden? Hvis norske aviser tilbyr en variasjon og utvalg av gode artikler vil det påvirke  og opplyse den norske befolkningen positivt.

Illustrerende bilde: kampanje.com)

Det er nok av viktige nyheter å ta fra, det er det ingen tvil om. Derfor, til alle Norges journalister, redaktører, fotografer og alle i pressen, husk at makten dere har er uvurderlig og den bør brukes på riktig måte. Dere blir ikke kalt den fjerde statsmakt uten grunn. Leger uten grenser prøvde blant annet å sette fokus på dette gjennom sin» glemte kriser kampanje», den viser at oppmerksomhet fra media kan redde liv. Spørsmålet er da, skal dere sløse bort denne verdifulle spalteplassen som kan redde liv til at Rihanna gikk på shopping i badedrakt?