Tema: Ungdomspanelet

Ellinor Strandheim

I 2012 ble det i følge SSB anmeldt nesten 1120 voldtekter i Norge, men det er store mørketall og man antar at det blir begått mellom 8000 og 16 000 voldtekter hvert år. De siste årene har mediefokuset rundt voldtekt av kvinner økt, og sakte, men sikkert har temaet blitt mindre tabu, men tabuet rundt voldtekt av menn står fremdeles sterkt.

I følge norsk lov må overgriperen bruke tvang eller vold for at det skal kunne regnes som voldtekt, men jeg tror mange er enige i at samleie gjennomført uten samtykke er voldtekt. I følge media er det menn som begår voldtekt mot kvinner. Menn er altså overgripere, mens kvinner er voldtektsofre. I de aller fleste tilfellene vil dette være sant, men ikke i alle. Menn blir også voldtatt.

Hvorfor har vi så vanskelig for å forstå at menn også kan utsettes for voldtekt? Noen temaer er så fæle at vi velger å ikke snakke om de, blant disse temaene finner vi bl.a. overgrep mot barn og voldtekt av menn. Det skapes en slags ubevisst, organisert taushet rundt disse temaene, som opprettholdes av store sammfunnsaktører som media, domstolene og politikere.

Tilgjengelig under: http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/deed.en

Det frister så klart å legge skylden på media som har makten til å rette fokuset mot temaet, men det handler nok mer om samfunnet vårt. Selv om Norge er et svært likestilt land har vi ganske tydelige kjønnsroller og forventninger. Menn er generelt fysisk større enn kvinner og det forventes at de skal være tøffe og i stand til å beskytte seg selv og sine. Man forventer at de skal være i stand til å forsvare seg, men om man har drukket, blitt dopet ned eller er i en skummel situasjon så vil forsvarsevnen være begrenset.

En mann kan oppnå en ufrivillig ereksjon under en voldtekt da det ikke krever at han er opphisset, og han vil også kunne ejakulere under en voldtekt. Det betyr ikke at han liker det, eller at han er med på det på noen måte. Det er bare kroppen som forråder han, men det vil kunne gjøre vedkommende enda mer usikker på å anmelde forholdet.

Det er altså mange sosiale forskjeller mellom menn og kvinner i tillegg til de biologiske, men de reagerer generelt veldig likt på en voldtekt. Det er noe av det absolutt verste et menneske kan gjøre mot et annet. Systematisk voldtekt brukes som et våpen i krig! Sier ikke det litt om akkurat hvor alvorlig det er? Når et menneske blir myrdet sitter familie og venner igjen med konsekvensene, men offeret er fritatt mer smerte. Et voldtektsoffer må leve med konsekvensene av voldtekten for resten av sitt liv. De sliter bl.a. med post-traumatisk stressyndrom, angst, frykt og lav selvverd. Noe av det jeg synes er verst er at voldtektsofre føler skyld og skam etter en voldtekt. En voldtekt er aldri offerets skyld.

Det er et kjent utsagn at «menn alltid er med på sex», men det er altså en myte. Voldtekt er voldtekt, uavhengig av hvilket kjønn du er. Menn voldtas av både menn og kvinner. Menn som blir voldtatt føler seg ofte mindre maskulin, uavhengig av om de ble voldtatt av en mann eller en kvinne, men de som blir voldtatt av menn er ofte også redde for å stemples som homofil.

Kjønnsrollene i samfunnet vårt bidrar til å skape mer skyldfølelse og skam hos menn som blir voldtatt og leder til at de forsøker å tie det i hjel. Færre menn enn kvinner anmelder voldtekt. Dette har så klart sammenheng med at flere kvinner enn menn voldtas, men  undersøkelser tyder på at menn i større grad kvier seg for å anmelde voldtekt, da også fordi de sliter med å identifisere seg selv som et voldtektsoffer fordi begrepet i dag er et «kvinnebegrep».

Media sier lite om voldtekt av menn. Mennesker sier lite om voldtekt av menn. Det betyr ikke at det ikke skjer. Det jeg ønsker meg er en mer inkluderende og nyansert voldtektsdebatt!

UN Photo – Jean Pierre Laffont

Due to expansion of economy in the world, labor or manpower is highly needed to fulfill the economic needs and generate capital with high production. Not all economic systems and enterprises are capable of using advanced technology in the productions for higher productivity. So due to that, children and teenagers enter the risk of being used as cheap labor; most of these children are vulnerable due to poverty, they are unaware of their rights, overworked, can’t resist and they don’t know what kind of negative repercussions can they get after all work they are told to do at work.

According to UNICEF, many third world countries are leading in child labor. This is due to extreme poverty facing these countries. In Africa child labor is like in a legal system. Children are employed in various sectors with low wages, nobody cares about their health and if they go to school or not. In other countries like Somalia, Sierra Leone, Democratic Republic of Congo, Sudan as well as in Liberia by 1990’s, children have been employed as soldiers. According to ILO report, in big cities like Abuja in Nigeria, Dakar in Senegal, Nairobi Kenya and Kampala in Uganda, children are employed in industries and other machine workshop, with no any protective tools for their health. Sometimes they are not paid and fail to know where to report the matter.

United Nations through UNICEF reduces and prohibits child labour among the member state. Also through Millennium Development Goals (MDGs), United Nations in goal number two which aims at achieving universal primary education, it has provided both girl and boy child a chance to attend and complete full course of primary schooling regardless of race, religion, or differences in economic capacity of the families.

UNICEF has become a very good ambassadorial child organization in the world. It has touched a lot of children’s lives and become their hope. Many orphans and refugees children who lost their hopes were brought back to life. ILO is another UN organization that supported these efforts by prohibiting a person under 18 years old to be employed; all these efforts have helped to reverse child labour.

In Tanzania child labour still exists locally. This is due to the number of factors one of which being poverty. Most of these cases tend to happen in mining areas like Geita, Nyamongo, Buzwagi, Nyarugusu and Mererani; many children are there either employed as cheap laborers or employed themselves. In large cities like Dar es Salaam, Mwanza, Arusha and in Zanzibar Island, children coming from the poor families are employed as house maids. Some of these children are manipulated to sell their bodies. In remote areas children are forced in agricultural activities and girls get married earlier by force from greedy parents with interest of receiving dowry.

If these children continue to be abused, what kind of future generation are we creating? According to my view, I think it is inhuman to continue being selfish by taking care of our children in our families and do nothing about those who need our attention the most. Every child has a dream that needs assistance from their elders, brothers and sisters; they need strong organizations, government leaders, families, individuals to support them and stand for their rights. I don’t think employing them at that age will bring any good to us and our society.

Ellinor Strandheim

Verdenserklæringen for menneskerettigheter forbyr enhver form for diskriminering. Dette gjelder også diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Likevel utsettes homofile, bifile og transseksuelle i verden for overgrep, vold og fengsling hver eneste dag. Ja, for det er faktisk ulovlig å være homofil i 70 land. Når kjærligheten kriminaliseres i så mange land så kan det at homofile i vestlige land ikke får lov til å gifte seg og adoptere virke som en bagatell, men betyr det at vi bare skal la det være slik?

Det å være homofil er ikke et valg man tar – man bare er slik. Dessverre er vi i dagens samfunn besatt av å sette merkelapper på mennesker. Man setter mennesker i bås, som kyr på en bondegård. Når man snakker om kjærlighet snakker man ofte om at det er det på innsiden som teller, og om det faktisk er sant så burde det handle mer om mennesket enn kjønnet. Så klart må man ikke forelske seg i folk av samme kjønn selv, men man må akseptere at andre gjør det. Tilgjengelig under: http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/deed.en

I alle debatter presiseres det at det å være homofil er unaturlig. Hva som kan være unaturlig med at to mennesker elsker hverandre og vil dele livet sitt med hverandre undrer jeg meg over. Handler det om at man ikke kan reprodusere? For man kan ikke reprodusere ved bruk av prevensjonsmidler som kondom heller, men det sees jo kun på som unaturlig av religiøse fanatikere. Man får høre allerede i barndommen at sex er noe som skjer mellom to personer som elsker hverandre. Hva du velger å gjøre med ditt kjønnsorgan har kun betydning for deg og din samtykkende partner,  ikke resten av samfunnet.

I årevis har folk uttrykt at de er redd for at familiestrukturen vil endre seg og ødelegges om man tillater homofilt ekteskap. De er redde for at det tradisjonelle ekteskapet mellom mann og kvinne vil nedvurderes. Lovliggjøring av homofil kjærlighet og homofilt ekteskap vil kun påvirke de som velger å gå inn i et slikt ekteskap på samme måte som et heterofilt ekteskap kun påvirker de som velger å gå inn i det. Homofilt ekteskap åpner for at flere mennesker kan forplikte seg til et stabilt forhold. Som jeg ser det vil det bety at ekteskapet som samfunnsordning blir styrket, ikke svekket.

I Frankrike har de nylig lovliggjort både homofilt ekteskap og at homofile par får adoptere barn.

Det at homofile får adoptere er svært omdiskutert og argumentet man ofte hører er at barnet vil kunne bli mobbet gjennom oppveksten. Da er det noe feil med måten de barna som mobber er oppratt på, ikke barna med to foreldre av samme kjønn! Om barna fra starten av får høre at kjærlighet er naturlig, uavhengig av hvilket kjønn den du elsker har så vil de ikke synes dette er noe rart. Mennesker er ikke født med forutbestemte meninger, det er noe vi utvikler over tid, og ingen barn vil hate homofile om de ikke er lært opp til det.

Tilgjengelig under: http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/deed.en

Rollemodeller er også et tema. Et barn trenger jo både kvinnlige og mannlige rollemodeller, eller? Et barn er ikke kun omgitt av sine egne foreldre, de tar inn inntrykk overalt de er og vil vokse opp med mange rollemodeller. I dagens samfunn er ikke aleneforeldre en uvanlig ting, men folk tvilte en gang på deres evner til å oppdra et barn. Det skal nevnes at noen fremdeles tviler, men flertallet har sett og forstått at de er akkurat like kapable til å oppdra et barn som et par. Det viktigste er jo barnets beste! Det har seg slik at det ikke er en menneskerett å få barn, men det er altså en menneskerett å ha foreldre som gir barnet den kjærligheten og omsorgen som et barn har behov for. Slik som situasjonen er i dagens Norge mangler vi både fosterforeldre og adoptivforeldre. Hvis et homofilt par er egnet som foreldre ser jeg ingen grunn til at de ikke skulle kunne bli vurdert som adoptivforeldre. Omsorgsevne ligger ikke i en persons seksuelle legning! 

 

Noen steder i verden blir man forfulgt, drept og fengslet for å være homofil. Dette er et stort verdensproblem å ta tak i. Det å gi homofile de samme rettighetene til å gifte seg med hverandre og adoptere barn som heterofile, virker som en bagatell når man ser på problemene homofile møter andre steder i verden, men det handler om beskjeden man sender ut. Beskjeden om at man ikke er verdt like mye som andre mennesker, og ikke fortjener å behandles på samme måte. Derfor skal vi i vesten sette et eksempel. Vi skal vise verden et samfunn hvor alle mennesker er trygge uavhengig av hvem de elsker. Vi skal rett og slett gjøre homofili kjedelig og dagligdags. Jeg ønsker meg et verdenssamfunn hvor homofile ikke blir fengslet, drept og forfulgt. Jeg ønsker meg et verdenssamfunn hvor homofile har rett til å gifte seg og adoptere på lik linje med heterofile par. Jeg ønsker meg et samfunn hvor alle former for kjærlighet mellom to samtykkende personer er likestilt.

Anita Skarpås

Et nytt år betyr også et nytt ungdomspanel. Vi er seks engasjerte ungdommer i alderen 15- 20 år som kommer fra hele Norge og med forskjellige bakgrunner, det vi har til felles er at vi alle skal blogge her. For oss seks betyr det nye utfordringer og nye interessante debatter, og vi vil gjerne ha deg med.

Vi er alle spent og gleder oss til å skrive forhåpentligvis interessante innlegg, og samtidig håper vi at du kommer til å like bloggen vår og selv involverer deg i de viktige debattene.

Det er vi 6 som kommer til å skrive på bloggen i året som kommer:

Anita Skarpås fra Geilo

Anita Skarpås

Jeg er 17 år og går for tiden på UWC i Mostar, Bosnia- Herzegovia: Tidligere har jeg vært juniorrådgiver for klima, miljø og bærekraftig utvikling i URO (Ungdommenes rettighetsorgan) i Plan Norge.

Jeg engasjerer meg i alt fra barns rettigheter, diskriminering til miljø. Jeg tror det er utrolig viktig at ungdom også engasjerer seg og deltar i samfunnsdebatten, så sleng deg med og fortell oss hva du mener, jeg mener at det kan være både lærerikt og morsomt.

Ellinor Bogen Strandheim fra Trondheim

Ellinor Bogen Strandheim

Jeg er 16 år og går studiespesialisering på Trondheim Katedralskole. Er svært engasjert i politikk og har blant annet sittet i Ungdommens Bystyre i Trondheim. Jeg engasjerer meg i mange saker, men mest av alt kvinnesaken da dette er noe jeg brenner for.

Gleder meg veldig til å blogge med resten av Ungdomspanelet og håper alle dere som leser blir engasjert av å lese det vi skal skrive om i  år. 

Mehmet Kaan Inan fra Oslo

Mehmet Kaan Inan

Jeg er en gutt på 16 år med tyrkisk bakgrunn. Jeg går på Lofsrud skole som ligger i Oslo og stortrives. Jeg er samfunnsengasjert og
elsker å drive med politikk og menneskerettigheter. Jeg sitter i to andre ungdomspaneler som er «Barneombudet» og «Kors På Halsen».

Jeg er ganske så opptatt av frihet til enkeltmennesket rundt om i verden, samt hvilke muligheter dem har. Utdanningsmuligheter og demokrati er temaene jeg vil jobbe med i år og ser fram til fine diskusjoner med dere lesere!

Sophia Moruwat fra Egersund

Sophia Moruwat

Jeg er 17 år og går på Dalane vgs i Egersund. Jeg er medlem av Dalane AUF og AUN som står for Afghansk ungdomsforening i Norge og driver med all slags mulige hjelp til afghanere bosatt i Afghanistan.

Jeg har selv blogg der jeg skriver om alt fra religion til politikk. For meg har politikk og å ta del i samfunnet stor betydning fordi det er vi som er årsaken for forbedringen av samfunnet. Jeg har også en personlig blogg, der jeg skriver om alt fra religion til politikk.  Jeg er opptatt av diskriminering, likestilling og menneskerettigheter.

Anders Midttveit Hjellum fra Bergen

Anders HjellumJeg er 18 år, bor i Bergen og går på Tanks Vgs. Jeg er medlem i Palestinakomiteen og engasjerer meg spesielt mye i saker som omhandler Midtøsten, men også generelt alt som omhandler utenriks. Har reist en god del, og har blant annet vært i Palestina, Israel, Jordan og Kina. Andre ting jeg er opptatt av, er innvandring, andre kulturer, katastrofer og konflikter. Jeg følger mye med på nyheter og liker å få med meg hva som foregår i verden. Menneskerettigheter er også viktig for meg og det preger ofte mitt søkelys når det
kommer til nyheter.  Jeg synes det er viktig å delta i diskusjoner og debatter for å høre hva folk har å si, utrykke min mening og sette lys på betente tema, samt viktige diskusjoner som gjerne ikke har et fasitsvar! Konfliktløsing og utviklingsland er noe jeg kommer til å jobbe mye med i år.

Rebekka Skjørestad, bosatt i Grimstad

Rebekka SkjørestadJeg er 18 år gammel og opprinnelig fra Klepp, men bor nå for tiden i Grimstad. Her går jeg på en internatskole ved navn Drottningborg vgs. Videre har jeg også bodd 12 av mine leveår i Tyskland.

Menneskerettigheter er en sak som opptar meg mye, og jeg har derfor vært medlem i Amnesty Internastional en stund. Andre internasjonale spørsmål som utdanning, likestilling, og globale ulikheter er også temaer som jeg er meget opptatt av.

Utenom dette er det også viktig for meg å bidra til at forskjellige kulturer skal kunne møte hverandre fredelig og uten fordommer. For å få rettet fokuset på dette har jeg veldig lyst til å komme med mine egne synspunkter og inspill, og dermed også fremme en debatt. Videre så vil jeg også vise at ungdommer kan engasjere seg, og jeg håper at jeg kan være med på å inspirere andre unge til å delta i en debatt.

Vi håper derfor at du kommer til å følge bloggen vår videre!

Her er det også en artikkel fra FN. no , om oss i ungdomspanelet!

 

Ungdom skal blogge for FN

 

UN Photo by Jenny Rockett taken when the former Deputy Secretary General Dr. Asha Rose Migiro from Tanzania was addressing during Stand Up and Take Action campaign.

Poverty can be defined in various context and levels. It can be defined at individual level, national level and world wide. At individual level Poverty refers to the state of lacking basic needs like food, shelter, clothes, and clean water. In national level Poverty reflects on how the country is incapable on bringing social services to the citizens. World wide is where the country fails to compete with other countries in the world economy. There for you can feel on how to live in poverty is.

In Africa particularly in Sub-Saharan countries, poverty seems as if its where is originated or deserve to be. People especially youth are the ones who feel the negative impacts. Many people live under $ 1 per day and this creates illiteracy to youth as many of their parents fail to afford to the school fees, increase of child mortality rate, spread of malaria, HIV/AIDS and other communicable diseases. Also poverty is among the greatest causative of civil wars in Africa where we witness youth being recruited as soldiers. So what future generation are we creating?.

In Tanzania poverty has be come as the part of our life. This is due to unequal distribution of national cake, and extreme corruption. The impact of all these go direct to the Tanzanian youths. That is why others run from their village to the cities to find jobs, others join gangs and become thieves, others fall into prostitution so as to earn for their living, and others drop from school after lacking school fees. But others start small business in towns and streets with low capital but still the government relocates them to remote areas with their business.

United Nations through UNDP has achieved in raising Agricultural productivity in many Sub-Saharan countries like Malawi, Kenya, and Tanzania. United Nations through the MDG’s report shows how the rate of poverty has decreased from nearly a third to less than one fifth between 1990 and 2010. Child mortality rate has declined globally this is according to UNICEF. In addition the World Bank provides developing countries with loans and grants around $18-$20 billion a year also has supported more than 9500 development projects since 1945.

With poverty, life is crazy, pathetic and formidable, and the ones affected much are we young people, hence some found themselves in early and forced marriage for some parents to win dowry, by using youth as the source of income to solve poverty. Poverty creates classes among youth from rich and poor families or a country and a country. Poverty causes many youth to drop out from their studies and looses their future. Others become drug dealers and others even commit suicide.

From all these, it’s my call to my fellow youth not to give up because no one knows how our tomorrow or destiny will be. Our future can be determined by what we do today for tomorrow in every single day of our life and little thing we do in every second, we have hands to build and we have hands to destroy our lives as well, it’s up to us to make the right choices and fight for them very hard.

Despite the condition we are going through, the fight against poverty has to continue and we must hate poverty and corruption as our enermies no. 1 together with doing legal works that needs to be done until we see doors opening for our financial freedom and the world. Efforts and tireless struggle pays very well, nothing good comes easily and anything that comes easily goes the way it comes. With hope and hard working everything will open, every successful person we see started small and grow bigger with hope, good plan and hard working. We can make it!

 

UN Photo by Milton Grant

Lake Victoria is the largest freshwater lake in Africa and the second biggest in the world. It is located in East Africa around the East African countries which are Tanzania, Uganda and Kenya. Tanzania covers the largest part of the Lake followed by Uganda and Kenya occupies the smallest portion of it.

More that 40 million of people use it for their social-economic activities, which build the strong cooperation among the East African countries.

To the side of my country (Tanzania), the fishermen situation goes bad day after day. These people conduct fishing activities within the islands found in the Lake Victoria. Despite the fact that those activities contribute much in the national income but still fishermen face many challenges. For instance lack of capital to generate their activities, absence of fishing experts, good fishing technology hence some it conduct very locally and get less, good security patrol as some in a very small scale conduct illegal fishing either by using poison or dynamite to easily catch a lot and affect people.

Most of fishermen are uninformed where some are illiterate, lack social services like media, health services, better shelter and schools. HIV/AIDS prevalence rate is very high compared to the mainland, there is a lot of water borne disease there, like diarrhea, dysentery and malaria despite of this situation health services are inadequate, you will find a lot of medical stores there where people take medicines without diagnostic as laboratories are few. People die every day due to lack of hospitals.

In general fishermen in around the Lake live in isolated environments; even most of leaders are not that informed about what happens in the islands, most are scared to often go there due to the risky of poor means of transport to reach those remote islands; despite of all the fact that fishermen also deserve all benefits as other citizens living in the mainland.

The world understand the importance of Lake Victoria fishermen in international marketing where tones of fish fillets are processed in Tanzania where people get a job to do, exported to Europe, America where our countries gain foreign currencies. United Nations has established and sponsored various projects based on sustainable fishing development. This is implemented by various UN agencies like UNDP, UNAIDS and UN HABITANT. All studies have shown HIV/AIDS prevalence rate is veryhigh. This shows these islands need special attention to help the lives of these uninformed poor communities before it is too late.

As I see it, a lot more work needs to be done. This is not only in Tanzania but in all regions of East Africa as we are in a shared Lake. Let’s not only enjoy what is brought by the fishermen to our table and our economy without considering their challenges. Nobody cares or ask why no enough schools in islands, no electricity, no enough dispensaries/hospitals, what about the lives of pregnant women in the islands, people die everyday not even appearing in the newspapers.

Majority of fishermen working in the islands are young people who sacrificed to work for their countries and feed the world. Something needs to be done for our fellow young people in the islands with their poor families which live in isolated islands. Spoiling the future of these young fishermen with their working environments is destruction of the existence of Lake Victoria with its resources that can be seen even more in few years to come. We young people need to wake up and start to speak for our fellow young fishermen in every little we do everywhere!

 

UN Photo by B. Wolff

People do say “life is not fair” but in the African village this has exceeded. Nobody cares about what is going on in these villages. The village communities are real neglected. Many people or organizations do go to the villages just for their own interests which have nothing to do with the village dwellers/the most needy communities.

People tend to help the villagers’ communities from the problems but behind the scene majority are exploiters pushing these communities into a deep sea of poverty which has no hope or any future!

In Tanzania, village life is worse. No adequate social services like media, schools, hospitals, electricity and clean water. Also the infrastructures are dead and in other places are completely absent. That’s why many people particularly youth who are reliable man power source in the villages run to the big cities. Even educated people who are originally come from these villages, don’t take deliberate initiative to improve their very home communities and do run to the “white collar jobs” in large cities.

Disappointing enough, politicians do visit villages to win their interest/election by taking advantage of these uninformed communities, uninformed due to poor access to media e.g. news papers, televisions or even from majority being illiterate. But after election they all shift to the cities. Businessmen do visit in the harvest season and fix prices of crops for their own benefit and leave these villages communities in the darkness of poverty and give up.

United Nations through the program of Millennium Development Goals (MDGs), brings light and hope to the village life. For example MD Goal  1: intend to Eradicate Extreme Poverty and Hunger through reducing by half the proportion of people living on less than a dollar per day. Also through Goal number 2: it focuses on Achieving Universal Primary Education through ensuring that all boys and girls complete primary school. Furthermore, MD Goal 4 and 5 intends to Reduce Child Mortality Rate and Improve Maternal Health. These UN Millennium Development Goals binds African governments to increase attention to the villages, hence village communities benefit least. Majority of the African community resides in rural areas.

Now if many African countries depends on Agriculture as their economic back bone as said or proven; and agriculture is done in the villages by these uninformed, disorganize and neglected poor villagers, how will these African countries rise and become economic independent? For example Tanzanian Economy depends heavily on agriculture despite that only 5% of the Tanzanians land has been used for agriculture, agricultre accounts for more than one-quarter of GDP, provides 85% of exports, and employs about 80% of the work force who are youth… and still not so much has been done to protect, encourage, fully support villagers/producers/heroes of that economy back bone.

 

If African countries really want to develop and cut down this scourge of dependency, unemployment among African youth then more energy needs to be directed to these poor villagers. More calls for support from donors, governments, non governmental organizations from developed and developing countries really need to be meaningful for these poor villagers. The best doctors to the victims of drought in the horn of Africa are these poor villagers who can produce enough food for the Africa and the world if provided with enough support and facilities to improve their working environment. There is where some most of girls even get married while under 18 years old for parents to get dowry which normally come in a form of cows, money, all in all intending to cope with  their poverty stresses or pain… something which is completely unacceptable to all smart young people of the world!

 

To my little knowledge I would like to advise the government, non governmental organizations and my fellow youth to provide equal services and opportunities from whatever little we have to both urban and village areas.  I’m sure youth can stay in their homes either in urban or rural if services and living environment are improved. Mind that African Development without village life improvement is like pushing car while you are inside.

 

UN Photo by John Isaac

Soon after independence, many African countries found themselves in Civil Wars and Chaos. There are many factors behind that situation. Some of them are border conflicts like Tanzania and Uganda in 1970s, Somalia and Kenya in 1980s etc. Again tribalism and religious extremism are other aspect leading us into civil wars, like the chaos happening in Nigeria today including Biafra war in Nigeria in 1960’s, as well as in Kenya, Sudan and Somalia.

Another issue is greediness of power among Africa politicians also creates a lot of disputes e.g N.R.A rebellions in Uganda and Al-Shabaab rebellions in Somalia etc.

African countries/African Union seems to be like the toothless bull dog(s) when it comes to opposing this situation or it might be that our countries don’t bite enough: for example, the Organization of Africa Union (O.A.U) which today is known as African Union (A.U); by then failed to remove UNITA rebellions in Angola until 2002 when Jonas Savimbi died himself; also O.A.U turned a blind eye on genocide happened in Rwanda; And we didn’t aggressively resist against Biafra or fully organize ourselves for disciplinary measures against Al-Shabaab in Somalia; neither end Civil War in Sudan, Congo D.R.C nor settle disputes in Egypt, even to stop the movements of tuareg rebellion in Mali.

Me individually as an African Youth, I believe the rest of youth people in Tanzania, Norway and the World will support the idea of putting more stresses to the A.U to do a lot more than the good job it is doing with consideration that Africa itself economically struggle even to stand for itself, war is another heavy and expensive burden to it.

Being the object which keeps and maintain peace in the world, United Nations has opened eyes on African Civil Wars from the Human Development Report of 2011; UNDP tries to spread the ideas of Democracy and Good Governance in Africa. Also UN provides the reconciliation and conflict resolution, for example in Sierra Leone, Syria and Ivory Coast.

But only this is not sufficient/enough, we need UN to stop Neo-Colonialism in Africa. UN must ensure no supply of deadly weapons in Africa, it has to keep doing a lot more job on this specific area than what it has done or doing today.

Therefore let us ask ourselves, why this happens mostly in Africa? Where is our future? Where is the destiny of youth recruited in rebellion’s troops? What’s the African-world future generation are we creating? Our choice is our destiny so let us wake up and built up our new Africa. We youth need food, quality education, better living condition and peace; we don’t need the deadly weapons which are exchanged with our diamonds and gold. We are tired to live in refugee camps and we are tired from keep running from our own countries.

Youth of the world need to join our efforts from wherever we are and in whatever we are planning to do; big and small countries make the whole world a better place to live and not just parts of it.

 

UN Photo by Milton Grant

In real sense African girl child development is still a day dream and full of squabbles. The efforts and campaign to raise the girl child in Africa is full of policies and propaganda with no implementation. Girl child development in Africa is unevenly distributed, only in big cities and towns not in rural areas. Hence creates classes and inferiority complex among the girls in many African societies.

Taking Tanzania as an example. The government tries to empower a girl child by providing equal chances in education from primary education to higher education. Also by reducing girl child violence and to make them accepted. But all these are done in cities and towns like Dar es Salaam, Mwanza, Arusha and others. But in rural areas a girl child has no value this is due to some social cultural practices which expose a girl into forced marriage, female circumcisions, no freedom of press, no right of inheritance and possession.

On the other side of a coin the United Nations through the Millennium Development Goals. Has pushed much for the development and value of the African girl child. United Nations has assisted the countries to promote Achieving Universal Primary Education to all children through its goal number TWO which focusing on  ensuring that all boys and girls complete a full course of primary schooling. Also African countries have promoted Gender Equality and Empower women through the UN goal number THREE with special priority on eliminating gender disparity in primary and secondary education. These two UN goals at least seem to have positive impact to the African girl child development currently and form a good future.

To sum up “every one is important we as youth must support each from zero to hero, from no body to some body, from nothing to something!». We must convince both Government and Non Governmental Organizations in supporting of a girl child development. Let our societies learn the importance of a girl child through our selves (young people). To achieve this we must create a strong cooperation among our selves world wide”.

 

Andreas Karmhus

Vi nærmer oss 2012. 2011 har vært et spennende, lærerikt og trist år. Både nasjonalt og internasjonalt. For Norge sin del har det nok vært et av de vondeste årene i moderne tid. Samtidig har vi i 2011 begynt å ane hvordan den moderne verden formes og utvikler seg.

Wikileaks har fortsatt sin kamp for full åpenhet, på både godt og vondt. Vi ser at internett og bedre muligheter for kommunikasjon tar makt fra elitene, som tidligere har styrt alt av informasjon. I den arabiske verden har gamle kjemper falt. I vesten demonstreres det mot kapitalisme og ujevn fordeling. Rike land vakler, mens «svake» land reiser seg. Hellas er konkurs, kanskje faller EU.

Enten det demonstreres for demokrati, mot kapitalisme, mot velferdskutt, mot overvåkingssamfunnet eller mot terror, så har 2011 vært massene sitt år. Demonstranten og aktivisten sitt øyeblikk.

Verden går nok ikke under i 2012, men den kommer til å ha nok av utfordringer, og forhåpentligvis noen muligheter. Dessuten burde vi kanskje løse denne klima-greia snart.

Godt Nyttår!