Norsk-amerikaner med stor interesse for politikk, samfunn og menneskerettigheter. Går på Bybroen VGS i Trondheim, bor i Stjørdal.
”We are living in a post truth society”.
Dette utsagnet sier veldig mye om hva vi tror om det politiske samfunnet i dag, og jeg forstår veldig godt tanken bak det.
Norsk-amerikaner med stor interesse for politikk, samfunn og menneskerettigheter. Går på Bybroen VGS i Trondheim, bor i Stjørdal.
16. desember 2016 signerte president Obama under på en lovendring i ”The Frank R. Wolf International Religious Freedom Act.” som gjorde at også ateister og ikke religiøses rett på å tro det vil skulle bli beskyttet på lik linje med religiøse minoriteter. Dette var et historisk skritt i riktig retning og hadde stor betydning for en gruppe folk som ofte blir oversett i slike sammenheng.
18 år gammal, og bur nord for Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.
«FN ble ikke skapt for å ta oss til himmelen, men heller for å redde oss fra helvete.»
-Dag Hammarskjöld, FN sin andre generalsekretær.
Dei Forente Nasjonane si pakt vart underteikna i San Fransisco 26. juni 1945, og trådde i kraft allereie 24. oktober same år. FN-pakta er for mange i dag rekna som «grunnlova» i organisasjonen, og medlemslanda er plikta til å følgje dei tilhøyrande vedtektene. Spesielt høgt verdsatt er prinsippet om statssuverenitet. FN har i dag ein høg terskel før dei gjev ut mandat til å ta i bruk makt mot andre land, for ikkje å tråkke på desse universelle rettane. Burde FN ha brukt meir makt for å løyse internasjonale konfliktar?
Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.
Ikke god nok til å skrive, tenker noen. Jeg mener ikke nok, tenker andre. Jeg er ikke så opptatt av politikk og sånn, sier du til deg selv. Eller kanskje du føler deg for ung, og derfor lite egnet.
Vet du hva?
Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.
Verden kan endres. Mennesker er bra. Ungdommer vil. Dette er jeg blitt enda mer sikker på etter min uke i Kaliningrad, Russland.
Samfunnsengasjert østkantjente, selv om jeg er ganske glad i vitenskap. Flyktningkrisen og Syriakonflikten er saker jeg brenner aller mest for.
Muslimske kvinner som feirer Eid i Somalia. Kilde: Flickr/ CC BY-NC-ND 2.0
Jeg er heldig. Jeg er heldig som får bo i et land som Norge. Jeg er heldig som får si det jeg vil, når jeg vil. Jeg er heldig som får gå med det jeg ønsker, til en viss grad. Jeg er heldig som bor i et land der friheten er stor. Eller, det er hvert fall det jeg har blitt oppdratt til å tro. Jeg tar vel ikke helt feil når jeg påstår at Norge er et fritt land, ikke sant?
Samfunnsengasjert østkantjente, selv om jeg er ganske glad i vitenskap. Flyktningkrisen og Syriakonflikten er saker jeg brenner aller mest for.
Kvinne som kjemper for at den tyrkiske nyhetsredaktøren Can Dündar skal bli løslatt. Han ble fengslet etter å ha skrevet om Tyrkias våpentransport til Syria. Kilde: Flickr/CC BY-SA 2.0
Freedom of the press is a precious privilege that no country can forego. – Ghandi
I 1993 ble 3. mai erklært internasjonal dag for pressefrihet av FNs generalforsamling. Dette er 23 år siden, og man kan tenke seg at situasjonen har forbedret seg for journalister i verden. Dessverre fortsetter vi å være vitne til de utallige journalistene som blir drept eller arrestert for det de velger å skrive om. Deres sikkerhet er fortsatt truet, og i det siste året har graden av vold og trusler bare fortsatt å øke. Men, hva er denne pressefriheten som journalister er villige til å ofre sine liv for?
Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.
«Mennesket er medfødt feilvare. Det er godt nok.»
I ungdomspanelet skriver vi ofte om de store verdensproblemene. De humanitære katastrofene, de grove urettferdighetene. Dette er uten tvil viktige temaer som fortjener vårt fokus og våre blogginnlegg. Men denne gangen har jeg valgt å flytte oppmerksomheten til et litt annet sted. Denne månedens helt er nemlig lege og professor Per Fugelli. Mannen som stadig tar kampen for at det uperfekte, det ufullstendige, det helt vanlige er bra nok. At nok er bedre enn alt. Denne månedens helt er hele Norges hverdagshelt og min inspirasjon.
17-åring fra Tromsø som stiller de vanskelige spørsmålene til de rette tidene. Elsker å provosere, men hater å bli provosert. Sier aldri nei til en fjelltur. Debattant og kanskje litt kverulant, men aller viktigst medmenneske og menneskekjenner.
Jeg er en av de «flinke» skoleelevene. Jeg gjør leksene mine i tide, leverer alltid innleveringer før fristen og bruker mange timer på å repetere naturfag. Jeg oppnår alltid høy måloppnåelse. Men det er ikke lengere nok. Nå risikerer jeg å gi opp det jeg elsker. Jeg risikerer å måtte stoppe med mitt frivillige arbeid. Hvorfor? Fordi politikerne mener det ikke er godt nok med kun toppkarakterer.
Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.
Din tanke er fri! Retten til å ytre seg fritt er en av de viktigste rettighetene vi har. Derfor må vi ta veldig godt vare på den. Alltid vokte og verne. Det er de fleste enige om. Men det er ulike oppfatninger av hvordan vi best mulig ivaretar denne retten. Tar vi vare på ytringsfriheten ved å bruke den så mye som mulig bare fordi vi kan, eller verner vi om den ved å bruke den med varsomhet og respekt?