Tema: Ytringsfrihet

Erle Nyhus

Erle Nyhus

Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.

Per Fugelli har satt fokuset på de enkle gledene i livet. Shareef Sarhan© UN PHOTO CC BY-NC-ND 2.0
Per Fugelli har satt fokuset på de enkle gledene i livet. Shareef Sarhan© UN PHOTO CC BY-NC-ND 2.0

«Mennesket er medfødt feilvare. Det er godt nok.»

I ungdomspanelet skriver vi ofte om de store verdensproblemene. De humanitære katastrofene, de grove urettferdighetene. Dette er uten tvil viktige temaer som fortjener vårt fokus og våre blogginnlegg. Men denne gangen har jeg valgt å flytte oppmerksomheten til et litt annet sted. Denne månedens helt er nemlig lege og professor Per Fugelli. Mannen som stadig tar kampen for at det uperfekte, det ufullstendige, det helt vanlige er bra nok. At nok er bedre enn alt. Denne månedens helt er hele Norges hverdagshelt og min inspirasjon.

Benedicte Fagervoll

Benedicte Fagervoll

17-åring fra Tromsø som stiller de vanskelige spørsmålene til de rette tidene. Elsker å provosere, men hater å bli provosert. Sier aldri nei til en fjelltur. Debattant og kanskje litt kverulant, men aller viktigst medmenneske og menneskekjenner.

Unge frivillige er fremtiden, men ikke nå lengere. (Photo: UN-Habitat/Julius Mwelu)
Unge frivillige er fremtiden, men ikke nå lengere. (Photo: UN-Habitat/Julius Mwelu)

 

Jeg er en av de «flinke» skoleelevene. Jeg gjør leksene mine i tide, leverer alltid innleveringer før fristen og bruker mange timer på å repetere naturfag. Jeg oppnår alltid høy måloppnåelse.  Men det er ikke lengere nok. Nå risikerer jeg å gi opp det jeg elsker. Jeg risikerer å måtte stoppe med mitt frivillige arbeid. Hvorfor? Fordi politikerne mener det ikke er godt nok med kun toppkarakterer.

Erle Nyhus

Erle Nyhus

Urban hedmarking født rett før årtusenskiftet. Går IB-linja og er opptatt av likestilling, utdanningspolitikk og flyktninger. Midtøsten-entusiast.

Evan Schneider © UN PHOTO CC BY-NC-ND 2.0
Evan Schneider © UN PHOTO CC BY-NC-ND 2.0

Din tanke er fri! Retten til å ytre seg fritt er en av de viktigste rettighetene vi har. Derfor må vi ta veldig godt vare på den. Alltid vokte og verne. Det er de fleste enige om. Men det er ulike oppfatninger av hvordan vi best mulig ivaretar denne retten. Tar vi vare på ytringsfriheten ved å bruke den så mye som mulig bare fordi vi kan, eller verner vi om den ved å bruke den med varsomhet og respekt?

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Ein gut i ein flyktningleir i Myanmar.   FOTO: Flickr, UN Photo
Ein gut i ein flyktningleir i Myanmar. FOTO: Flickr, UN Photo

I desse dagar står Noreg, og resten av verda framfor den verste flyktningkrisa sidan andre verdskrig. Vi er moralsk plikta til å handle, men likevel skjer det ikkje nok til at vi klarer tilby flyktningane eit verdig liv i eit fredfullt land. Eg skulle ønske Noreg var eit varmt land fullt av menneske som stod med opne armar og ønskte våre brør og systrer velkomne inn frå krig og elendighet. Slik er det dessverre ikkje.

Benedicte Fagervoll

Benedicte Fagervoll

17-åring fra Tromsø som stiller de vanskelige spørsmålene til de rette tidene. Elsker å provosere, men hater å bli provosert. Sier aldri nei til en fjelltur. Debattant og kanskje litt kverulant, men aller viktigst medmenneske og menneskekjenner.

Donald Trump og Bernie Sanders under en debatt.(Photo: Right, Stephen B.Morton/AP; Left, Jacquelyn Martin/AP)
Donald Trump og Bernie Sanders under en debatt.(Photo: Right, Stephen B.Morton/AP; Left, Jacquelyn Martin/AP)

USAs borgere står ovenfor et viktig valg som flere velger å kalle revolusjonerende. Presidentkandidatene skiller seg fra hverandre på store og mindre tema, og har vidt forskjellige hjertesaker. Nå står USA ovenfor et viktig valg; Helsesystem eller Murvegg?

Sidra Yousaf

Sidra Yousaf

18 år gammel oslojente, med et stort engasjementet og interesse for menneskerettighetene, rettferdighet og likestilling. Ellers går meste av fritiden ut på venner og prokrastinering av skolearbeid.

Det franske flaggets farger lyser opp Trafalgar Square, til minne om de drepte  i Paris. Credit: PA, kilde: itv.com
Det franske flaggets farger lyser opp Trafalgar Square, til minne om de drepte i Paris. Credit: PA, kilde: itv.com

Det er lørdag morgen. Jeg våkner opp ekstra avslappet fordi mattetentamen ble unnagjort dagen før og jeg endelig kan slappe av. Etter noen minutter dukker storesøsteren min opp i soverommet mitt. «Sidra, vet du hva som har skjedd?» spør hun meg. «Ja, jeg er ferdig med alle tentamene mine for i år» sier jeg tilbake med et stolt smil. «Du burde komme ned å se på nyhetene. Noe forferdelig har skjedd!» svarer hun. «Hæ? hva snakker du om?» Jeg skynder meg ned og ser lillesøstera mi og moren min sittende nede i stua foran tv-en mens de ser på NRK. «Hva har skjedd?» spør jeg mamma. «Se selv» sier hun med en trist stemme. Jeg snur meg og ser på tv-en bak meg. «MINST 127 DREP I TERROR I PARIS» står det. Det første som slo meg var, «Stakkars folk i Paris! Hvorfor skal dette alltid skje? Nå vil enda flere hate meg og religionen min. Men jeg har ikke gjort noe.

Ikke sant?

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Je suis raif

Sidan juni 2012 har Raif Badawi vore fengsla i Saudi-Arabia. Dømt til 1000 piskeslag. Eit liv i eit fengsel der den verste tortur ein kan tenkje seg, går føre seg. Kvifor? Fordi han hadde ein blogg, kalla Free Saudi Liberals, som akkurat den du les no.

Bendik Vada

Bendik Vada

Litterær og atypisk trønder med lite utviklet bart. Elsker kaffe, litteratur, musikk og natur. Student på skrivekunstlinja ved Nansenskolen.

Hvor vil du etterlate deg dine fotspor?
Foto: Nevit Dilmen
Hvor vil du etterlate deg dine fotspor? Foto: Nevit Dilmen

I stedet for å bruke en eller annen Arnulf Øverland-klisjé, prøver jeg å skape noe selv.

 

Faner høyt over bakken

Tett inntil én som ikke

er en

bort fra drakten

 

Bak veggen under jorda

Små håndtak av fingeravtrykk

støpes inn

som en avledningsmanøver

Oda Bjerkan

Oda Bjerkan

Snart 1/5 til 100. Takknemligheten for at jeg får uttrykke meg om det jeg vil er meget stor - og troverdige kilder har observert at jeg aller helst benytter meg av tastaturet når noe gjør meg ordentlig sur.

Hele Kenya er rammet av terrorangrepet på torsdag, men det virker de alene om å være. // Zoriah, Flickr.com
Hele Kenya er rammet av terrorangrepet på torsdag, men det virker de alene om å være. // Zoriah, Flickr.com

Mens regndråpene faller fra hustaket og hestehoven strekker seg opp gjennom asfalten sitter jeg med en tekopp i hånden og ser ut av vinduet. Jeg ser ikke på utsikten over vannet, fjellene eller synet av de flotte nabohusene denne gangen. Ikke på industrianlegget som kan skimtes i det fjerne, og heller ikke damene som tramper forbi i sine nye treningsdrakter for å få bort påskefettet. Denne gangen tenker jeg på hvordan landet jeg vokser opp i hadde sett ut, og hvordan menneskene hadde oppført seg, dersom ikke velferdspolitikken hadde gått som den gikk etter andre verdenskrig, eller dersom ikke Jens Evensen hadde lurt til seg gullkista med olje som EU vedtok i havrettstraktatet i 1982. Hvordan hadde vi levd da? Og hvem hadde vi vært? Og ikke minst, hva hadde vært våre verdier?