Tema: Ytringsfrihet

Sidra Yousaf

Sidra Yousaf

18 år gammel oslojente, med et stort engasjementet og interesse for menneskerettighetene, rettferdighet og likestilling. Ellers går meste av fritiden ut på venner og prokrastinering av skolearbeid.

Hvorfor skal samarbeid og uenigheter mellom ulike land føre til at så mange barn blir hjemløse? Kilde:
Hvorfor skal samarbeid og uenigheter mellom ulike land føre til at så mange barn blir hjemløse? Kilde:

 USA har en sentral plass i verdenspolitikken, blant annet som ett av fem land i FNs sikkerhetsråd. President Barack Obama er en av verdens mektigste menn. Før Obama satt en annen fyr som den mektigste mannen i USA, og hans navn var George W Bush. I 2001 erklærte Bush The war on terror, som en respons på 9/11 angrepet fra Al-Qaida. Tall viser at det er blitt sendt over 600 droner til land som Pakistan, Yemen, Somalia og Afghanistan. I disse angrepene er det blitt drept cirka 1200 registrerte sivile personer. Navnet på krigen i seg selv er War on terror, men lite viste folk på den tiden at det skulle bli The war on civilians. 

Kristian Laxå

Kristian Laxå

Engasjert Haugesundar, som ikkje er heilt A4. Likar at ting rører på seg, og elskar å ha for mykje å gjere. Hardtslåande pønk er aldri feil og er glad i Twitter og den djupe samtalen, og hatar småprat. Interessert i historie og politikk, deriblant feminisme og miljø. Elskar språk, bøker og Europa, og du finn meg som regel med ein kopp med svartkaffi og ei ordbok.

Eit regnbogeflagg med fred på, frå ein anti-Pegida-demonstrasjon i Berlin. Foto: Zeitfixierer, ©  2015.
Eit regnbogeflagg med fred på, frå ein anti-Pegida-demonstrasjon i Berlin. Foto: Zeitfixierer, © 2015.

Ytringsfridom er viktig og det er ikkje berre viktig det er uvurderleg. Ytringsfridomen er din rett til å meine og seie kva du vil. Den fridomen er så viktig at den er skriven ned i FNs erklæring om menneskjerettane, og ja det er ein menneskjerett å ytre seg nett som ein vil sjølv. Men kva gjer ein når nokon vil bruke sin ytringsfridom til å spreie hat, framandfrykt og fordommar mot andre?

Marta Binelli

Marta Binelli

18 år gammel jente fra Italia. Har bodd i Norge i 16 av dem. I fjor var jeg på utveksling i USA. For tiden går jeg på Blindern VGS i Oslo. Er elev på International Baccalaureate noe jeg trives godt med. Blir det tid til overs etter skolearbeidet er jeg enten på jobb, trening, frivillig i AFS eller sammen med venner og familie.

Foto: Hendrik Wieduwilt Flickr
Foto: Hendrik Wieduwilt Flickr

Jeg mener det er viktig å finne en balanse. En balanse mellom rett og galt. En balanse mellom det som er snilt og det som er slemt. En balanse mellom ditt og mitt. En balanse mellom det vi mener og det som er sant.

Julie Sætre

Julie Sætre

19 år gammal, og bur og studerer i Bergen. Eg er svært glad i nynorsk, samt internasjonale spørsmål som omhandlar bekjemping av fattigdom, kamp for å styrke kvinner si stilling og utdanning til alle.

Demonstrantar framfor Stortinget, 28. januar 2015. FOTO: GGAADD
Demonstrantar foran Stortinget, 28. januar 2015. FOTO: GGAADD

Den 28. januar gjekk over ein og ein halv million arbeidarar i Noreg ut i streik mot regjeringas forslag om endring i arbeidsmiljølova. Kvifor skal regjeringa endre på ei lov som er så viktig for så mange i Noreg? Og kven er det eigentleg som vinn på dette?

Ellinor Strandheim

Nå har vinteren kommet og nordmenn over hele landet benker seg ned foran tv-en for å se sesongåpningen i alt fra langrenn til skihopp. Nordmenn er generelt entusiastisk til alle former for sport, men spesielt entusiastisk når det kommer til vintersport da det er noe vi faktisk er gode i (i motsetning til fotball…). Det at det nærmer seg vinter-OL med stormskritt gjør det hele enda mer spennende  og selv om jeg gleder jeg meg til å sette meg ned for å se verdenscupåpningen i skihopp er tanken på OL i Sotsji noe bittersøt.

UN Photo/Eskinder Debebe

UN Photo/Eskinder Debebe

Det russiske parlamentet har i år vedtatt det som er blitt kjent som ”anti-propaganda-loven”. Denne loven forbyr bl.a. å spre propaganda om ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner på en positiv måte til personer under 18 år.  Kort sagt forbyr den positiv omtale av homofili og transseksuelle, men hva vil det egentlig si? Det lurer tydeligvis Russland også på for det er ikke klart definert noen steder. Loven ville ikke vært mindre diskriminerende om dette hadde vært klart definert i loven, men slik som det står i dag vil denne loven kunne brukes som unnskyldning til å diskriminere og angripe homofile og transseksuelle i Russland.

Det at representanter for den russiske regjeringen føler et konstant behov for å påpeke at loven på ingen måte er diskriminerende ovenfor homofile sier vel det motsatte. Det er litt som den demokratiske republikken Kongo som er så udemokratisk at de har valgt inkludere ordet demokratisk i navnet sitt.  Hvem tror de at de lurer? Motstandere av loven har foreslått boikott av OL og selv om det nok aldri ville skjedd er det en veldig fristende tanke. Norge er et lite land, men vi er nokså store i vinter-OL sammenheng og om vi hadde trukket våre utøvere fra OL ville det nok fått litt oppmerksomhet, men ville det faktisk hatt den ønskede langtidseffekten vi ønsker oss? Mest sannsynlig ikke.

UN Photo/Yutaka Nagata

UN Photo/Yutaka Nagata

OL i Kina i 2008 var også noe kontroversielt fordi Kina før dette hadde vært et svært ”lukket” land og det var mange som mente de ikke fortjente å arrangere OL pga. måten minoritetsgrupper i landet ble diskriminert og de mange andre menneskerettighetsbruddene landet sto bak. Likevel fikk de arrangere OL og det var viktig for kineserne å føle at de var en del av det internasjonale verdenssamfunnet.

Om man tar en kikk på hvor OL tidligere har blitt arrangert vil man kunne se at det stort sett er i den vestlige verden og selv om noen av disse lekene også har vært kontroversielle (se: Berlin 1936) så er det helt tydelig at OL egentlig ikke har vært spesielt inkluderende og det vil fortsette å være slik om vi ikke gjør noe med det. Det er jo nettopp å unngå diskriminering vi ønsker å oppnå!

Derfor må OL arrangeres i land som Russland selv om det er kontroversielt og dette vil ikke bare kunne være positivt for verdenssamfunnet, men også skape en mulighet til å bruke et såpass stort arrangement som OL til å sette fokus på eventuelle problemer i landet. Det er nettopp derfor man ikke bør boikotte OL i Sotsji og heller gjøre vårt beste for at homofile og transseksuelle i Russland blir hørt. Denne loven hadde jo sikkert ikke fått like mye oppmerksomhet om det ikke hadde vært for disse olympiske lekene og selv om det ikke er sikkert det blir gjort noe med denne loven med det første så kan vi i hvert fall kjempe.

Anita Skarpås

Er du en av dem som har ristet oppgitt på hodet etter å ha satt noen av forsidene til Norges største aviser denne sommeren? Da er du hvert fall ikke alene. Selv har jeg gjentatte ganger sett nyheter om været, sex og dietter pryde forsiden til noen av landets mest leste aviser, er dette fordi det er det eneste Ola Nordmann bryr seg om eller er dette noe folk ender opp med å bry seg om fordi det er det de blir servert.

Ærlig talt, det er ikke noe galt i å ville vite hvordan været i sommerferien ser ut til å bli, men jeg trodde VG stod for «Verdens gang» ikke «Værets gang». På samme måte som jeg trodde journalister ønsket å bli journalister for å gjøre samfunnet vårt bedre, være kritiske og gjøre en forskjell til det bedre. Selvfølgelig trenger ikke avisene å være fylt med dype artikler om krisen i Syria eller oppdateringer på tusenårsmålene hver dag, men det hadde vært fint og faktisk kunne kalle en avis en avis og ikke «Se & Hør» nummer to. Avisene har jo en klar rolle i samfunnet og sist jeg sjekket var ikke det å tilby en ny diett hver dag en av dem. «Orientere allmenheten» sier Institutt for Journalistikk at en avis skal gjøre, det betyr at det er opp til avisene selv å bestemme hva de ønsker å orientere oss om.  Etter min mening så er ikke Ola Nordmann bare interessert i disse håpløse artiklene om kjendisene, men om viktigere temaer både i Norge og utlands. Klart får alle en større interesse for det som de vet om og leser om. Det viser også stereotypen om den vanlige amerikaner, de vet ikke så mye om hva som skjer utenfor deres landegrenser, men skal vi skylde på amerikaneren eller de som velger å prioritere nyheter i hjemlandet over den store verden? Hvis norske aviser tilbyr en variasjon og utvalg av gode artikler vil det påvirke  og opplyse den norske befolkningen positivt.

Illustrerende bilde: kampanje.com)

Det er nok av viktige nyheter å ta fra, det er det ingen tvil om. Derfor, til alle Norges journalister, redaktører, fotografer og alle i pressen, husk at makten dere har er uvurderlig og den bør brukes på riktig måte. Dere blir ikke kalt den fjerde statsmakt uten grunn. Leger uten grenser prøvde blant annet å sette fokus på dette gjennom sin» glemte kriser kampanje», den viser at oppmerksomhet fra media kan redde liv. Spørsmålet er da, skal dere sløse bort denne verdifulle spalteplassen som kan redde liv til at Rihanna gikk på shopping i badedrakt?

 

 

Mehmet Inan

Den 20. april holdt Amnesty International Norge et seminar om netthets og digital aktivisme. Seminaret holdt sted i Rockefeller, Oslo. Seminaret var fra klokken 9 til 16.

 

Amnesty International Norge la ut et arrangement på sine nettsider om et seminar kalt «Anonyme feiginger». På dette arrangementet kunne alle organisasjoner og privatpersoner melde seg på. Flere forskjellige aktører var representert som Kors På Halsen, Barneombudet, Mobbing Dreper etc.

Amnesty har tatt initiativet ved å ta opp et viktig tema som angår veldig mange mennesker. Vårt sosiale liv foregår jo på nettet. De forskjellige aktørene som var representert hadde et foredrag om erfaringer og kort om hvordan man kan løse slike problemer.

 

Yousef Assidiq var en av de som holdt et foredrag om personlige erfaringer. Han startet ved å debattere om ekstremisme, islam og romfolket. Han ble mobbet av anonyme feiginger som kommenterte under hans innlegg og kronikker. Han mente at han rett og slett bare ble kastet ut i medielivet. I dag får han et stort antall med trusler, samt får også mange av hans nære trusler.

 

Etter hvert foredrag så hadde vi korte pauser hvor vi hadde tilgang til frukt og drikke. Neste foredragsholder er Elisabeth Staksrud.

 

Elisabeth er førsteamanuensis for Medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Elisabeth har hatt lang erfaring med å jobbe med barn og unges nettbruk. I lang tid har hun prøvd å få nettet til å være tryggest mulig. Hun har vært med på flere forskjellige konferanser ang. temaet om trygg nettbruk.

Elisabeth har tidligere skrevet en doktorgradsoppgave om nettsamfunnet goSupermodel. goSupermodel er et spill som tilhører watAgame. Dette spillet går ganske enkelt ut på at du kan lage en modell og style den. Du kan kjøpe klær og sminke til modellen din med virtuelle penger. Uansett om dette spillet er gratis å spille, bruker norske barn over 650.000 kroner for å kjøpe virtuelle penger slik at de kan style modellen sin. Problemet med dette er at dersom det kommer ny kolleksjon med klær på spillet, så vil de gamle klærne dine forsvinne.

 

Når Elisabeth brukte makt og krefter for å få orden i dette spillet så fikk hun et stort antall med trusler. «Du skal dø!» stod det i en SMS. Anonyme feiginger. Elisabeth hevder at hun ikke hadde vært redd dersom det samlet seg en gjeng med 6-åringer foran huset hennes en kveld.

 

En annen ting som vekket min oppmerksomhet under seminaret var en jente kalt Juliane Asdal. Juliane startet en anti-mobbekampanje som ble en suksess for veldig mange. På en alder av 15 engasjerer hun seg om mobbing. Anti-mobbekampanjen hennes heter «Stop it!»

Media skriver heller om «Justin Bieber» enn viktige samfunnsproblemer hevder Sandra Borch, leder for Senterungdommen. Sandra Borch er en av foredragsholderne som holdt et foredrag om hennes erfaring med mobbing. Hun har ofte blitt mobbet pga. hennes størrelse. «Toppbloggerne i Norge har et ansvar med å ha det forbildeanvaret» sier Sandra.

 

Det ble holdt veldig mange foredrag og en som også vekket min interresse var Heidi Nordby Lunde. Hun er i dag Høyre-politiker og tidligere blogger med navnet «VamPus». Navnet «VamPus» var hennes anonyme navn på bloggen sin. Anonymitet er en bra ting, så lenge det ikke misbrukes. Et sitat som jeg synes var veldig tankevekkende fra VamPus var; «Hvis det eneste de kommer med er om at jeg er stygg, feit og dum; så har jeg rett.»

 

I løpet av dette seminaret så lærte jeg veldig masse; takket være de fantastiske foredragsholderne.

 

Tusen takk til Amnesty International Norge for et vidunderlig lærerikt seminar.

 

(Bilder tatt av Mehmet Kaan Inan)

Sophia Moruwat

Eksplosjonene i Boston har etterlatt seg 3 døde og over 100 skadet. Samtidig etterlot det store jordskjelvet på grensen mellom Iran og Pakistan 84 døde og flere hundre skadet.

Spørsmålet er da, er alle muslimer terrorister?

Da en eksplosjon tok sted i Boston –Maratonløpet mandag 15. april, ble flere med bakgrunn fra Midtøsten og Sør-Asia tatt som mistenkt. Deriblant Abdulrahman Ali Alharbi, en 22 år gammel student fra Saudi Arabia, Salah Barhoum, en 17 år gammel Marokko-Amerikansk midt-maratonløper og Abdullah Faruque (30) fra Bangladesh som ble overfalt for å være ”en f*cking araber”. Ei palestinsk dame nær Boston fikk også hatefulle kommentarer for å være en muslim og overfalt.

Det de alle har i felles er at de er uskyldige når det gjelder bombingen, og de er heller ikke hvite.

Det er synd ALLE muslimer blir tatt for å være terrorister når slike handlinger tar sted, og blir angrepet. Da 9/11 skjedde i 2001, ble i tillegg til muslimer flere sikher tatt som muslimer pga. turbanen de bærer og slått ned.

Det er viktig å huske at andre, langt mer dødelige nylige hendelser, inkludert de massehenrettelsene i Aurora, Colorado og skolen massakren på Sandy Hook, Connecticut ikke har blitt kalt «terrorisme», og heller ikke  gjerningsmennene merket «terrorist» av regjeringen. Hvorfor? De mistenkte bak Boston eksplosjonene er identifisert som etniske tsjetsjenere og muslimer, selv om det ikke er noen bevis for at de handlet enten i forhold til hendelser i sitt hjemland eller var motivert av en islamistisk ideologi.

Ifølge FBIs database var det flere jødiske terrorhandlinger i USA enn islamske (7% vs 6% mellom 1980-2005). Disse radikale jødene har begått terrorhandlinger i navnet til deres religion akkurat som Al-Qaida. På samme måte som Breivik, Hitler og disse radikale jødene ikke sto for alle jøder og kristne, så står ikke et par muslimske ekstremister for hele 2 milliarder muslimer.

Heller står ikke noen amerikanske soldater som har gjort og fortsatt gjør ugjerninger i land som Afghanistan, der de dreper sivile, voldtar jenter og gjør narr av religionen til befolkningen, for alle amerikanere i verden. Forskjellen her igjen er at slikt får ikke så stor oppmerksomhet i media, sivile liv som blir tapt i Jemen, Afghanistan, Iraq, Palestina og Syria får ikke like stor oppmerksomhet som f.eks. eksplosjonene i Boston og /eller World Trade Centers angrep i 2001.

Er det fordi muslimske liv er verdt mindre? Selv har jeg merket diskusjoner på sosiale medier som Facebook, Twitter og Tumblr der ikke-muslimer viser sin overlegenhet overfor muslimer. Der uskyldige muslimer blir beskyldt for terrorhandlinger.

Det er  Tsarnaev (19) fra Tsjetsjenia som nå har blitt tatt som mistenkt for å ha hatt hånd bak eksplosjonene, men vi har ikke fått noen troverdige bevis på ham.

Fox News bidragsyter Erik Rush, oppfordrer folk til rasisme
Skjermdump av Sahar Rahimi.

Har 19-åringen virkelig planlagt og gjennomført disse eksplosjonene, eller var det de nasjonale styrkene? Det er alltid noe vondt som skjer her i verden, og vi må lære oss å støtte hverandre i all det vonde og gode. Om vi beskylder noen uskyldige  for slike uhyrlige handlinger for å få mindre selvfølelse så sårer vi bare motparten.
Det som skjedde i Boston, er noe de muslimske landene opplever i sin hverdag.

Alle er verdt like mye, og mine tanker er hos de som er berørt både i Boston-eksplosjonene, Afghanistan, Iraq, Jemen og Pakistan.

*Lots of condolences to Boston, Iraq, Afghanistan, Syria with love from Norway * 

Sophia Moruwat


Filmen Zero Dark Thirty har skapt uenighet rundt om på kloden. En stor andel som har sett filmen mener den er konfliktskapende, mens flere andre ungdommer har blitt påvirket av filmens handling.

Hovedpoenget i filmen er at tortur er en grei metode å bruke.

Hva produsentene av denne filmen vil fram til blir diskutert. Andre produsenter har tidligere med filmen Innocence of Muslims startet voldelige demonstrasjoner der både muslimer og ikke-muslimer har blitt drept.

Fra Twitter, 17. januar 2013. Skjermdump av Mehreen Kasana.

Zero Dark Thirty er en film om torturen CIA bruker for å få ”terrorister” til å tilstå forbrytelser og avsløre ledere. Filmen er basert på behandlingen av fanger i de hemmelige fangehullene som finnes i land som Afghanistan, Pakistan, Romania, Polen og Egypt.

På uakseptabelt vis heroiserer filmen tortur og mener tortur er helt normalt på samme måte som CIAs hemmelige fangehull og deres andre metoder. Hovedpersonen, eller helten for å si det på den måten, er ei rødhåret kvinne ved navn Maya, som rett og slett er hjerteløs.

Filmen viser en fange, Ammar, som blir fysisk, psykisk, seksuelt, religiøst og kulturelt ydmyket og torturert. Han blir slått, skreket til, nektet søvn, mat, vann og lys, satt i smertefulle stillinger over lengre tid, plassert i lukkede rom, waterboarded, utsettes for musikktortur i lange perioder av gangen, tvunget til å være naken (foran ei kvinne), og blir sett på som en hund der han blir satt på hundebånd og ”går” rundt.

Ammars karakter i filmen er hovedsakelig basert på Guantanamo Bay-varetektsfangen Mohammad Al-Qahtani, som ble anklaget for å vær den 20. 9-11-flykapreren. Al-Qahtani gjennomgikk en grusom, 49-dagers prosedyre godkjent av den amerikanske regjeringen som gikk ut på fysisk, psykisk, seksuell, kulturell og religiøs tortur og ydmykelser utført av den amerikanske militære og CIA i et forsøk på å få ham til å ”tilstå”.

Tortur spiller en overdimensjonert del av Mayas liv.  Ammar er blant de første hun avhører. Han er den som blir torturert på groveste i starten av filmen, rett etter at vi hører stemmene til World Trade Centers ofre. I utgangspunktet gir han ikke opp, han får heller ikke noen slags pålitelig informasjon, men han blir senere lurt til å tro at han har vært samarbeidsvillig, på samme måte som Al-Qahtani.

20 timer hver dag, i 49 påfølgende dager, ble Al-Qahtani gjentatte ganger fysisk angrepet, seksuelt misbrukt av en kvinne, strippet for ”kontrollformål”, tvunget til å bære kvinnelige undertøy, tvunget til å være naken, tvunget til å danse med sin mannlige forhørsleder, nektet søvn, mat og vann, utsatt for sterkt lys, hypotermisk torturert, tvunget til å se på en forhørsleder huke over Koranen (som om han avførte på den), tvunget til å spise i løpet av Ramadan, plassert i trange begrensninger for lange perioder av gangen, tatt med til et alter til Bin Laden og fortalt at Bin Laden er hans gud, og han kunne bare be til ham, tvunget til å se på pornografisk innhold, tvunget til å se dukketeater av seg selv ha sex med menn, hadde hans skjegg og hår barbert mot hans vilje, og ble truet med ytterligere tortur.

Filmen Zero Dark Thirty har blitt kritisert for å være ukritiskt til bruk av droner. Dette er en skjermdump fra filmens offisielle Twitter-konto, 17. januar 2013. Skjermdump av Mehreen Kasana.

Ildprøven førte ham til livsfarlige problemer, og til slutt gikk vekta hans ned fra 72kg til 45 kg.

Zero Dark Thirty viser at den normale og beste metoden er bruken av tortur. Al-Qahtani og Moazzam Begg er blant de fangene som ble fanget uten noe pålitelig bevis og torturert. Begg har pakistansk bakgrunn, ble tatt til fangenskap og torturert på samme måte. Han ble mistenkt for samarbeid med Al-Qaeda da han var på besøk i Afghanistan.

CIA mener filmen ikke er basert på sannhet, og at de ikke fant Bin Landen gjennom torturmetoder. Men de innrømmer de bruker tortur på det groveste. Fanger som absolutt blir utslitt kan komme med falsk informasjon for å bli sluppet løs.

Mennesker er født frie og har selv rett til å bestemme hvilken trosretning, gruppe og/eller nasjonalitet de vil tilhøre. Menneskerettighetene går ut på rettigheter og ytringsfriheten vi har som mennesker. Selv terrorister er mennesker og har lov til å ta visse valg, men som alt annet har også ytringsfriheten sine grenser.

Terrorister blir hjernevasket av både ledere og medier i miljøet der de vokser opp. Aviser og andre nyhetskilder sprer nyheter som kan være usanne, for å skaffe oppmerksomhet og samtidig tjene penger.

Det er ingen som har rett til å ta noens liv, jeg antar det er derfor vi har laget oss visse leveregler – for å få det bedre sammen. Verden må nok en gang begynne å tenke logisk og prøve selv å finne seg fram til sannheten enn å tro på alt som blir delt gjennom nyheter og alle løgner som CIA og NATO deler.

Filmen mener også at afghanske liv ikke er verdt noe, eller er verdt kun en pengesum, og at kvinner i Lahore, Pakistan blir tvungen til å gå med kun svarte burkaer og at de snakker arabisk.

Vi kan ikke skjære alle over samme kam, vi har både dårlige og gode mennesker innenfor de forskjellige nasjonalitetene og livssynene.

Filmen som skildrer jakten på Osama bin Laden, viser feilaktig at tortur var en stygg men nyttig taktikk i kampen mot terrorisme. Det er også feil at informasjon innhentet gjennom tortur var kritisk for å finne bin Laden. Som filmskaperne har notert er det en fiktiv film og ikke en dokumentar. Bruk av tortur bryter amerikansk lov og landets folkerettslige forpliktelser – selv når den er «autorisert» av den amerikanske regjeringen.

Tortur er ikke produktivt i kampen mot terrorisme.

Menneskerettighetene blir brutt av de som er med på å holde rettighetene oppegående og blir ignorert av de som har skrevet under på erklæringen om menneskerettighetene.

Bin Laden ble plutselig funnet og drept på stedet, hvorfor ikke fange ham og få mer informasjon om terrorgruppa hans?  Filmen har også 2-3 ganger promotert dronekrigføring på Twitter, og de har notert gjentatte ganger at filmen ikke er en dokumentar.

En del unge som har sett filmen har fått inntrykk av at CIAs bruk av tortur er en god løsning. Gjennom Twitter-profilene sine har flere delt sine tanker om filmen og vist sitt hat overfor arabere og muslimer.

Skjermdump fra Twitter, 17. januar 2013. Av Mehreen Kasana.

Kilder:

http://www.washingtonpost.com/opinions/bin-ladens-death-and-the-debate-over-torture/2011/05/11/AFd1mdsG_story.html

http://www.nytimes.com/2009/04/23/opinion/23soufan.html?_r=1&

http://www.politico.com/story/2013/01/zero-dark-thirty-torture-cloud-follows-film-premiere-85939.html#ixzz2HVv2RVT6

http://www.time.com/time/2006/log/log.pdf