Bendik Vada

Bendik Vada

Litterær og atypisk trønder med lite utviklet bart. Elsker kaffe, litteratur, musikk og natur. Student på skrivekunstlinja ved Nansenskolen.

I New York lever mennesker side om side uavhengig av hudfarge, religion, legning, sosial status og etnisitet. Foto: Bendik Sandnes Vada
I New York lever mennesker side om side uavhengig av hudfarge, religion, legning, sosial status og etnisitet. Foto: Bendik Sandnes Vada

I alle tider har mennesker hatt behov for å distansere seg fra andre mennesker ved bruk av retorikk. Stalins kanskje mest kjente sitat var:

One death is a tragedy, one million is a statistic

Man kan argumentere mot, og si at dette var under ekstreme forhold, men sannheten er at det er skremmende mange likheter mellom hvordan nazistene omtalte jøder under andre verdenskrig og hvordan enkelte hatgrupper omtaler muslimer i dag.

Stephen Fry viser dette enda bedre enn meg:

Vi ser i dag at flere uttaler seg hatsk mot andre grupper med mennesker, gjennom å fremmedgjøre dem. Men dette er ikke kun et problem blant de ekstreme. Vi ser flere og flere situasjoner hvor «hvermannsen»  generaliserer en folkemengde, og setter individene i bås. Uttrykk som «innvandrerne snylter på velferdsstaten» og «muslimene er mennesker med en voldelig ideologi» er ikke uvanlige uttrykk å høre på gata.

En typisk sak i media kan være: «gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse, og sitter nå i varetekt». Hvilken hensikt tjener opplysningen om at mannen var av utenlandsk opprinnelse? Det skaper kun grobunn for ekstremisme, og er med på å sette denne minoritetsgruppen i bås.

Vår alles kjære Hans Rotmo har en låt som sier at «innvandreran kryr som loppa og lus». Jeg tror disse skadedyrsammenligningene er mer enn kun en metafor…

Hvordan må vi tenke for å oppnå en hensiktsmessig debatt?

Det er et vanskelig spørsmål. Samtidig er det veldig enkelt. Skal debatten være hensiktsmessig må vi unngå å rasjonalisere de hatske ytringene. Statistikk kan snus og vendes på til det passer med din påstand. Derfor må vi legge visse premisser for debatten:

Mennesker skal omtales som mennesker. Den som voldtok var en mann, ikke en mann av somalisk opprinnelse, eller med islam som religion. Bare da kan vi få en debatt som kan tas på alvor.

I februar var jeg på ferie i New York. Kapitalismens og liberalismens vugge. New York er også en «smeltedigel», for å bruke en veldig oppbrukt metafor. Her bor det mennesker med forskjellig hudfarge, religion, legning, sosial status og etnisitet. De lever også side om side med hverandre, uavhengig av hudfarge, religion, legning, sosial status og etnisitet.

Man kan si hva man vil om USA og deres politikk, men de har klart dette bedre enn noe annet land. Og skal debatten være hensiktsmessig må den være som nettopp New York: uavhengig av hudfarge, religion, legning, sosial status og etnisitet.

Så mitt budskap til dere der ute som vil diskutere og debattere, uavhengig av ståsted: ta det nøytrale menneskesynet tilbake!

 

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Bendik Vada

Bendik Vada

Litterær og atypisk trønder med lite utviklet bart. Elsker kaffe, litteratur, musikk og natur. Student på skrivekunstlinja ved Nansenskolen.