Harald Seland Myhre

Harald Seland Myhre

Harald (17) fra Jessheim. Han er for tiden på utveksling i Uruguay, hvor han blant annet prøver å lære seg spansk. Harald er opptatt av menneskerettigheter, ytringsfrihet og miljø.

Forelesning ved Universität Innsbruck (CC BY-NC 2.0)
Forelesning ved Universität Innsbruck (CC BY-NC 2.0)

Karakterer, poeng og fremtidsplaner opptar oss elever i siste året på videregående skole. Vi ser da at det på noen studier gis ekstrapoeng på grunn av kjønn, og dette føles urettferdig for de som blir forbigått. For meg handler likestilling om at alle skal ha like muligheter, og det viktigste når man skal søke høyere utdannelse bør være de faglige kvalifikasjonene, uavhengig om man har y-kromosom eller ikke.

Dersom du er mann, får du i dag to kjønnspoeng hvis du søker deg inn på blant annet veterinærstudiet ved NMBU og sykepleiestudiet ved Universitetet i Agder. Tilsvarende får du som kvinne like mange kjønnspoeng om du søker deg inn på noen masterstudier på NTNU, blant annet i kommunikasjonsteknologi og i fysikk og matematikk.

NTNU har praktisert kjønnskvotering på enkelte studier siden likestillingsloven kom i 1978. Etter 40 år med denne praksisen er spørsmålet da om det egentlig har fungert? Hvor mange flere jenter er det som har søkt på disse studiene på grunn av dette? Eventuelt, hvor mange flere tiår planlegger man å fortsette med denne praksisen? Er kjønnspoengene ment å være en katalysator for å få en samfunnsendring, eller er den her for å bli?

Intensjonen bak kjønnskvotering er å få jevnere kjønnsfordeling i forskjellige yrker, siden det har blitt sett på som viktig og verdifullt at begge kjønn er godt representert innenfor forskjellige yrkesområder i samfunnet. Men det er en stor selvmotsigelse å skulle forskjellsbehandle for å oppnå likestilling.

Poenget med likestilling er, eller bør i hvert fall være, at alle skal ha de samme mulighetene og at de skal stilles likt uavhengig av kjønn. At man får fordeler fordi man tilhører et visst kjønn er per definisjon forskjellsbehandling.

Vi bor i et land som har både kvinnelig statsminister og stortingspresident, og hvor alle de tre regjeringspartiene har kvinnelige ledere. Nesten 60 % av alle studenter ved høyere utdanning var kvinner i 2017. Da likestillingsloven kom i 1978 var en av intensjonene å få flere kvinner i høyere utdanning. Man kan ikke si at det er nødvendig å hjelpe kvinner med dette i dag.

Kjønnspoengene er noe som henger igjen fra en tid hvor mennene skulle være familienes forsørgere og kvinnene omsorgspersonene. Kanskje grunnen til at jeg er for å fjerne kjønnspoengene er at jeg er ung, og at det for de fleste av mine jevnaldrende aldri har vært noe tvil om at vi kan bli det vi vil bli, uansett kjønn?

Det største problemet med kjønnspoeng er ikke intensjonen bak, men paradokset det skaper. Hvordan er det mulig å oppnå full likestilling ved å gjøre forskjell på folk?

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Harald Seland Myhre

Harald Seland Myhre

Harald (17) fra Jessheim. Han er for tiden på utveksling i Uruguay, hvor han blant annet prøver å lære seg spansk. Harald er opptatt av menneskerettigheter, ytringsfrihet og miljø.