Det som har skjedd er fryktelig! Jeg trenger neppe å presisere hva jeg mener. Det er kvalmende å tenke på alle som har dødd, alle som er skadet og alle pårørende. Det er helt fryktelig å tenke på de andre ungdommene som var på Utøya og som klarte å flykte eller gjemme seg, fryktelig å tenke på hva de har opplevd. Det de har opplevd vil de huske hele deres liv. De vil nok ha mareritt og fæle bilder i hodet og horrible lyder i minnet i lang tid fremover. Men de vil ikke være ødelagte. De vil komme seg. Det virker ikke sånn nå, men dette varer ikke evig. Alle må være sterke. Alle vil være sterke! For seg selv og for de omkommende og pårørende. Vi holder sammen! Norge holder sammen! Det viser at vi er en sterk nasjon som ikke vil la seg slå av en enkel hatefull person. Vi skal ikke la han vinne, eller hans tankegang. Det er ikke riktig, og det vet vi.

Jeg står her nå og skriver og kjenner hatet og raseriet boble i meg. Jeg kjente det ikke sånn for to dager siden når dette skjedde. Jeg skjønte ikke hvor fælt dette var! Men jeg fikk nylig vite at en person jeg kjenner og bryr meg om var på Utøya og flyktet for livet mens en jævel skøyt etter ham. Han klarte å flykte, og har det heldig vis (så) bra (han kan ha det) nå. Men tanken på at han kunne ha dødd, eller blitt skadet, er der. Nå skjønner jeg hvor fælt dette egentlig er. Jeg føler med alle som har mistet noen og tenker på alle som var der og husker alle som har dødd. Men den ene tingen som gjør at jeg ikke roper ut, hyler og skriker ut alt hatet mitt og lar det gå ut over andre, er denne tanken:

“VI SKAL SLÅ TILBAKE, IKKE MED TERROR, MEN MED KJÆRLIGTET, KJÆRLIGHET OSS IMELLOM, KJÆRLIGGET TIL ALLE”

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN

admin

    Kommentar (1)

  1. andreas

    ()

    Vi står sammen. Vi er ”skuddsikre”.

    Jeg visste ikke 100% hva som hadde hendt den dagen da dette skjedde. Jeg var sjokkert over at noe så brutalt kunne skje i ”lille Norge”. Jeg blir kvalm bare av å tenke på det. Ingen kan tenke seg hvordan det var å være på Utøya i det det sa pang!
    Jeg ønsker jeg kunne gjort noe for å forhindre det som skjedde, men det er dessverre for seint.
    Da jeg besøkte Oslo, kunne jeg føle sorgen rundt meg. Alle de blomstene representerer alle de knuste hjertene og hvor godt et land Norge egentlig er. Vi står sammen. Vi står bare nærmere. Vi er ”skuddsikre”.
    Hører jeg en trist sang får det meg til å tenke på Utøya…….