Sophia Adampour

Sophia Adampour

Oslojente født samme år som Google ble stiftet i en garasje. Kjærligheten til realfagene er betydelig, men minst like stor er interessen for samfunnsrelaterte spørsmål, spesielt kvinner og barns rettigheter.

Sult kan anses som en farlig syklus som passerer fra en generasjon til den neste.
Sult kan anses som en farlig syklus som passerer fra en generasjon til den neste.

Sult er mer enn mangel på et måltid. Det er en global krise som har nærmere én milliard mennesker i sitt grep.

Ifølge WFP, Verdens matvareprogram, dør rundt 3.1 millioner barn av sult årlig. Sittende med slik informasjon er man kun et lite mattestykke unna svaret på hvorvidt momentet om at et barn dør hvert 10. sekund av sultrelaterte årsaker stemmer.

Etter et par tastetrykk på kalkulatoren med et lite håp om å få det laveste desimaltallet mulig, dukker tallet 10 opp, og det samme gjør en bitter smak i munnen og en følelse av et vondt spark i magen – det stemmer.

Men er dette nødvendig, for er det hold i påstanden om at det er nok mat for alle i verden?

FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, estimerer at verdens matprodusenter kaster i gjennomsnitt en tredjedel av all mat som produseres. Det samme gjelder opp mot 40% av all frukt som dyrkes.

Historien har flere ganger vist at vi har stilt for få spørsmål. Det er ikke logisk at 8500 barn dør hver bidige dag av sult, samtidig som 40 % av all mat kastes, og logikken utfordres enda en gang da det ikke er opprettet en infrastruktur for å forhindre slikt massivt tap av mat. Hva med å legge ut varer som går ut, enten en melkekartong eller bakst fra bakeren, til andre og hente?

Dårlige transportmuligheter er ikke en god nok unnskyldning lenger for å frakte maten lengre bort. Vi har utviklet oss på så mange arenaer, men når det kommer til kritisk tenkning står vi fortsatt bakerst i køen.

Noe av det mest fortvilende med innlegg som peker på elementære feil i et samfunn, er at de for ofte skrives uten noen løsningsforslag eller noen tips til hva enkeltmennesket kan gjøre. Mine topp tre «mat»-tips for enhver som vil bidra til en bedre verden med små skritt er:

1. Kast mindre mat, enten ved å spise opp gårsdagens eller ved å kjøpe inn mindre.

2. Konsumer mer av såkalte utgåtte datovarer. Hust at «Best før» ikke er det samme som «Utgått»! Nesten alle butikker i Oslo har en haug med Best-før-datovarer bak på lageret som bare venter på å bli kastet. Ta et standpunkt, og spør om å få med disse varene hjem, eventuelt kjøp dem.

3.  Reiser du til København, Paris, Stuttgart, Hannover eller Berlin i nær fremtid? Last ned denne appen som er beskrevet i Dagbladet, og bidra med støtte til entrepenører som skaper moderne, billige og smarte «mat»-løsninger! 

En siste ting som er viktig å dra frem er at matavfall ikke bare har en økonomisk virkning, men også miljømessig. Mye av maten jeg har fått i meg i løpet av de to siste årene har vært såkalte Best-før-varer som ordinært ville blitt kastet. Jeg kan anbefale dette på det sterkeste, og et stort pluss er at det ikke bare støtter opp om en god og bærekraftig matpolitikk, det er også miljømessig positivt for kloden vår. Ikke minst fører matavfall til unødvendig bruk av kjemikalier som kunstgjødsel og plantevernmidler; mer brensel til transport; og mer råtnende mat, skaper mer metan – en av de mest skadelige klimagassene som bidrar til klimaendringer. Metan er 23 ganger mer potent enn CO2 som klimagass. Den enorme mengden av mat havner på søppelfyllinger gir et betydelig bidrag til global oppvarming.

Avslutningsvis vil måtehold når det kommer til matinntak, og ved å selektere mer av det som er nær utgått, kunne være med på å skape en solidaritet med verdens fattigste som ikke er like heldige som oss i Norge. Hvis bare en fjerdedel av maten i dag  som mistes eller kastet bort globalt kan reddes, ville det være nok til å mate 870 millioner sultne mennesker i verden.

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Sophia Adampour

Sophia Adampour

Oslojente født samme år som Google ble stiftet i en garasje. Kjærligheten til realfagene er betydelig, men minst like stor er interessen for samfunnsrelaterte spørsmål, spesielt kvinner og barns rettigheter.