Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.

I dag 1. oktober er det FNs internasjonale dag for eldre. Antallet eldre i verden har aldri vokst raskere. At verdens befolkning blir gamle får betydning for mer enn pensjonsutbetalingene.

I alle verdensdeler – unntatt Afrika – kommer det om noen tiår til å være flere eldre enn det er barn.

Blir det et problem, en utfordring, eller kan det gå bra?

Innen 2060 vil hver femte innbygger i Norge være 70 år eller mer, sier en analyse gjort av SSB. Den økende andelen eldre i Norge er en konsekvens av at de store etterkrigskullene nå legger arbeidshanskene på hylla, samtidig som levealderen har økt. Det blir dermed enda flere eldre å ta vare på i fremtiden.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto: Anne Worner / Flickr / CC BY 2.0

I Norge er problematikken tosidig – på den ene siden: det blir flere gamle og dermed også flere syke som vil trenge tjenester. Samtidig vil flere eldre enn før være stadig friskere i høy alder.

Bør de som eventuelt er friske, tvinges til å arbeide lengre? Og eventuelt dele oppgaven med min generasjon om å ta vare på de gamle?

Norge trekker det lengste strået – igjen…

Selv om Norges befolkning blir eldre, vil ikke eldrebølgen i Norge bli like sterk som i resten av Europa og verden forøvrig. I Norge får vi mange nok barn til å holde balansen i regnskapet, samtidig som vi har hatt en ganske høy innvandring av yngre personer. Nok en gang slår utfordringer mer heldig ut for Norge enn resten av verden.

Nok en gang slår utfordringer mer heldig ut for Norge enn resten av verden.

På Global Age Watch Index 2013 er Norge rangert som det 2. beste landet å være gammel i. Indeksen er basert på helse, økonomisk trygghet, arbeid og utdanning og kollektivtransport.

I verden ser det litt annerledes ut

Økt levealder globalt er et tegn på økt levestandard. En suksess. EU-kommisjonen har likevel, om enn litt pessimistisk, spurt om ikke «Europa er et offer for egen suksess».

Europeere lever mye lengre enn før. Det er forventet at gjennomsnittsalderen i Europa skal stige til 48 år i 2060. I dag er Europa den verdensdelen med den høyeste gjennomsnittsalder; 41 år. Italia, Frankrike og Tyskland, sentrale EU-land, har den eldste befolkningen.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto: Darren Baldwin / Flickr / CC BY 2.0.

Det høye nivået på arbeidsledighet blant unge i Europa kan skape et enda mer alvorlig problem, da flere eldre betyr færre yrkesaktive. Hvis ikke økonomien får en oppsving og flere kommer i arbeid vil inntektene til statene fortsette å falle.

Produktiviteten vil gå ned, hvis ikke man skal rekruttere Europas ungdommer inn i eldreomsorgen alle som en? Europa er i ferd med å bli verdens gamlehjem.

Hvem vil betale for å hjelpe bestemor?

Det er positivt at vi lever lengre i dag. Det tyder på at utviklingen går framover, både med tanke på helse og økonomi. Likevel kan eldreboomen slår tilbake på oss som en boomerang.

Hvis vi som er unge i dag ønsker å gå av med pensjon tidlig, kanskje er vi utslitte av et hektisk liv, vil vi kanskje ikke ha råd til det? For å unngå at velferdsstaten går i underskudd med den kommende eldrebølgen, vil pensjonsalderen bli hevet samtidig som pensjonsutbetalingene må senkes.

Du og jeg vil med andre ord «betale» for eldrebølgen.

Du og jeg vil med andre ord «betale» for eldrebølgen.

Flere eldre på sykehjem betyr sannsynligvis også at flere av oss må studere oss inn helse -og omsorgssektoren. Flere analyser hevder at én av tre unge i framtiden vil måtte velge denne utdannelsen. Det er et urealistisk mål – vi trenger arbeidskraft i andre sektorer også.

Jeg synes det er et godt alternativ å la pensjonister med kompetanse og erfaring fra et langt arbeidsliv jobbe deltid eller frivillig i eldreomsorgen. Faktisk har langt flere eldre de siste årene valgt å stå i arbeidslivet etter nådd pensjonsalder. I 2001 sto 29 000 nordmenn over 67 år i arbeidslivet. I 2011 økte antallet til 72.934, viser tall fra SSB.

Kanskje burde den absolutte aldersgrensen på 70 år fjernes, slik at flere friske og motiverte eldre kan jobbe etter fylte 70? Og de som velger å stå lenge i jobb burde samtidig belønnes i form av høyere pensjonsutbetalinger.

En dag blir vi gamle og vi har alle et ønske om en verdig alderdom. Kanskje er det på tide å slutte å snakke om «de eldre» og «samfunnet», kanskje er det på tide å slutte å snakke om de eldre som én gruppe, som er ferdig med arbeidslivet og ikke har noe mer å bidra med til samfunnet.

Det er viktig å snakke både med og om de eldre – hvis ikke ignorer vi 20 prosent av verdens befolkning. De eldre er en ressurs vi ikke har råd til å ignorere. Kanskje de kan resirkuleres og bidra på en ny måte?

Vil du bidra i diskusjonen?


OM FORFATTEREN
Nora Eklo

Nora Eklo

Jeg er 18 år, og går studiespesialisering på Katta i Trondheim. Der tar jeg fagene samfunnsøkonomi, rettslære og engelsk litteratur. Jeg interesserer meg for politikk og samfunn, og er glad i å skrive. Først og fremst vil jeg fokusere på miljø og menneskerettigheter, det er de to temaene jeg brenner mest for. Andre ting jeg liker er bøker, kaffe, internett og konserter.