Harald Seland Myhre

Harald Seland Myhre

Harald (17) fra Jessheim. Han er for tiden på utveksling i Uruguay, hvor han blant annet prøver å lære seg spansk. Harald er opptatt av menneskerettigheter, ytringsfrihet og miljø.

Foto: Marco Verch (CC BY 2.0)
Foto: Marco Verch (CC BY 2.0)

For noen dager siden ble jeg syk. Det gjorde vondt å drikke og spise, sov 20 timer i strekk og slet med å reise meg fra senga. Etter en tur til legen fikk jeg påvist streptokokker og ble sendt hjem med resept på antibiotika. Etter én dose følte jeg meg bedre, og etter tre dager var jeg tilbake til normalen. «Hva skulle vi ha gjort uten antibiotika?», spurte jeg etterpå. Dessverre kan dette om noen få år bli mer enn bare et retorisk spørsmål.

Antibiotika er medisin som blir brukt i behandlingen av bakteriesykdommer. Etter at Alexander Fleming ved et uhell oppdaget antibiotika i 1928 har sykdommer som tidligere tok millioner av liv, blitt til sykdommer man ved hjelp av en medisinkur raskere blir frisk av. Det er derfor faren for å utvikle antibiotikaresistens blir sett på som en av de største utfordringene i dagens medisin.

Antibiotikaresistens vil si at bakterier ikke lenger blir svekket eller utryddet når man behandler bakterieinfeksjoner med antibiotika. Dette skjer ved at bakteriene blir utsatt for en type antibiotika og over tid muteres til å bli resistente mot den typen. Hver gang en bakterie blir resistent må man utvikle nye medisiner som kan ta bukt med den bakterien. Utviklingen av nye antibiotikum er både tidkrevende og kostbart, og blir vanskeligere og vanskeligere jo mer resistente bakteriene blir. For å fortsatt kunne ha medisiner som fungerer er det dermed viktig å gjøre hva vi kan for å hindre at denne typen resistens utvikles.

Det beste tiltaket vi kan gjøre for å hindre det er å begrense bruken til det mest nødvendige. Det betyr at man kun skal bruke det når det er sykdommer hvor det er nødvendig, og kun bruke medisiner som spesifikt dreper den bestemte sykdomsbakterien. Bredspektrede antibiotikum blir brukt når det ikke er visst hvilke bakterier som forårsaker sykdommen, ved å bruke medisiner som angriper forskjellig type bakterier, som dermed vil påvirke hele bakteriefloraen. Dette kan ha som konsekvens at mange flere bakterier utvikler resistens enn om antibiotikumet ikke hadde vært bredspektret.

Antibiotika og andre bakteriedrepende stoffer blir ikke bare brukt til å behandle bakterielle sykdommer og infeksjoner. På markedet finnes det ulike hygieneprodukter, som såper og deodoranter, som inneholder bakteriedrepende stoffer som påstår å hindre lukt og vekst av bakterier. Man kan få kjøpt treningsklær og sokker tilsatt antibakterielt sølv, som markedsføres med at det hindrer lukt. I noen land er det tillatt å bruke antibiotika på dyr, ikke bare i bekjempelse av sykdommer, men også i fôret til friske dyr for hurtigere vekst og for å forebygge sykdommer.

Konsekvensene av antibiotikaresistens vil kunne være lengre sykdomsperioder, lengre sykehusopphold og i verste fall ha et dødelig utfall. Får du for eksempel en bakterieinfeksjon etter en flis i fingeren, og det ikke fins antibiotika for å behandle bakterien som har blitt resistent, kan det i verste fall få fatale følger. Noen forskere tror at flere vil dø av resistente bakterier enn av kreft i 2050 om utviklingen fortsetter.

Det er viktig at folk forstår at vi må bruke antibiotika med fornuft, siden det i det lange løp handler om deres egen helse. I 2014 boikottet store deler av det norske markedet kyllingfôret med antibiotikumet narasin, som til slutt førte til at produsenter sluttet å bruke antibiotikumet i produksjonen. Nå er så godt som all kylling som fås kjøpt i norske butikker narasinfri. Grunnen til boikotten var ikke nødvendigvis folkets frykt for utviklingen av antibiotikaresistens, men heller frykten for egen helse ved å få medisinrester inn i kroppen. Antibiotikaresistens vil være alvorlig for folks helse, derfor må folk få vite om farene og være med på å forebygge det.

Faren for antibiotikaresistens er et vår tids største medisinske problemer, og får dessverre ikke like mye oppmerksomhet som det burde få. Om bakteriene blir resistente kan sykdommer og infeksjoner som nå behandles med en antibiotikakur ta livet av deg. Om antibiotikabruken fortsetter slik den er nå, er det ikke umulig at en flis i fingeren en dag kan bli dødelig.

Vil du bidra i diskusjonen?

OM FORFATTEREN
Harald Seland Myhre

Harald Seland Myhre

Harald (17) fra Jessheim. Han er for tiden på utveksling i Uruguay, hvor han blant annet prøver å lære seg spansk. Harald er opptatt av menneskerettigheter, ytringsfrihet og miljø.